Av Bjørn F. Rørvik

I et jubileumsår er det lov å se seg tilbake, og hvorfor ikke ta en liten titt på teskjekjerringa?

Bjørn F. Rørvik, Alf Prøysen og teskjekjerringa i skjønn forening.

Denne sommeren har Bok365.no hatt en uhøytidelig kåring av tidenes norske barnebokfigur. En av kandidatene var nettopp teskjekjerringa.

Hun nådde ikke opp i avstemningen, og det er jo ikke så rart, lita som hun er. Men ideen til teskjekjerringa er god. Veldig god.

Ei helt vanlig landsens kone som i de mest upassende øyeblikk blir så lita som ei teskje, og samtidig får evnen til å snakke med dyr, fugler og annet. Og som blir stor igjen i akkurat rette øyeblikk, slik at historien kommer brillefint i mål.

Hvorfor valgte Prøysen ei driftig bygdekjerring som barnebokhelt? Det må jo ha vært fordi han hadde sansen for disse damene med bein i nesa. Husmødre som sjelden ble sett, men som holdt hverdagen i gang og kunne ordne opp med det meste. Naturlig på parti med unger og dyr.

Da teskjekjerringa først hadde dukket opp på arket, var hun ikke mulig å stoppe.

Alf Prøysen skrev den første historien om teskjekjerringa til en manuskonkurranse arrangert av det svenske forlaget Rabén & Sjögren vinteren 1954/55. Manuset hans fikk ikke noe premie, ikke så mye som en oppmuntringspris engang, og Prøysen la det litt fornærmet bort i en skuff.

Men teskjekjerringa fortsatte å surre rundt i tankene hans. Hun lot ham rett og slett ikke i fred, så etter en liten stund tok han manuset fram igjen. Og skrev et par historier til.

Første gang ei teskjekjerring-fortelling sto på trykk, var i Kooperatøren i septembernummeret 1955.This triggers the tooltip «Kjerringa ble så lita som ei teskje» var tittelen.

Seinere samme år kom ytterligere to fortellinger i dette bladet, som var samvirkelagenes medlemsblad: «Kjerringa og makaronisuppa» (oktober) og en historie uten tittel i julenummeret. I Kooperatøren hadde Prøysen fritt spillerom i sin egen faste spalte, Klimpreklonken. Veldig mye av det som seinere kom i barnebøker eller på radio, hadde vært innom denne Klimpreklonk-spalten i en eller annen form først.

Ad omvei og ved hjelp av gode pådrivere i form av et svensk oversetterektepar skulle teskjekjerringa likevel komme til å debutere i bokform i Sverige året etter. Da var det blitt fem teskjekjerring-historier. Sju andre korte eventyrfortellinger fra Prøysens hånd fikk også være med i boka: Gumman som blev liten som en tesked (Rabén & Sjögren, 1956). Det var i grunnen en fin miks. Året etter kom utgivelsen på norsk i en litt annen utgave, Kjerringa som ble så lita som ei teskje (Tiden Norsk Forlag, 1957).This triggers the tooltip

Bonus!

Mens jeg uten hell lette i gamle aviser etter annonsen for den svenske manuskonkurransen som vakte Prøysens interesse, fant jeg denne reklamen for en flott nyvinning fra Adelsten:

Faksimile fra Arbeiderbladet 25. februar 1955.

Innlegget Gubbendarius! sa teskjekjerringa dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bedt våre medlemmer fortelle om et lesermøte som har gjort inntrykk på dem.

Ingeborg Arvola (f. 1974) har skrevet en rekke bøker for både barn og voksne. De siste årene har hun gjort seg bemerket med barnebøkene om Buffy By. Foto: Anna Julia Granberg © Blunderbuss

Det er en stund siden, skjønner jeg, når jeg tenker tilbake på det. Brevet jeg en dag fikk i posten fra en leser som hadde lest Ingen dager uten regn (2008).

Hun hadde tegnet et alternativt omslag til boka og skrevet et brev hvor hun fortalte at hun elsket boka mi og hadde lest den tre ganger etter hverandre.

Hun hadde nettopp flyttet til et tettsted i nærheten av Lillehammer fra et helt annet sted i landet, og en ting hun kunne tenke seg å gjøre, var å illustrere en av bøkene mine.

Jeg skrev tilbake, og fikk svar, og jeg skrev igjen, og fikk svar, og jeg tror både boka og brevene var viktig for henne, men hennes leseropplevelse var også veldig flott og viktig for meg.

Jeg går rundt med tegningen hennes i sekken, som en god hjelper.

Innlegget Mitt lesermøte: Ingeborg Arvola dukket først opp på NBU.

Både medlemsmøtet og jubileumsfesten finner sted 24. september.

Bindende påmelding innen torsdag 14. september.

Du finner påmeldingsskjema nederst på denne siden.

MEDLEMSMØTE

Tid: Lørdag 24. september kl. 11:00-15:15
Sted: Ingeniørenes Hus møtesenter, Kronprinsens gate 17, Oslo (kart)

11:00   Dørene åpnes

11:30   Møtestart

11:30-11:45    NBUs leder Alexander Løken ønsker velkommen

11:45-12:15    Lov om kollektiv forvaltning og CRM-direktivet v/ Alexander Løken

12:15-13:15    Lunsj

13:15-13:25    Like gammel som NBU. Hva leste Marianne Viermyr (75) i oppveksten?

13:25-13:45  Hvordan nå ut med bøkene våre i sosiale medier? Instabok-forfatter Alexander Kielland Krag i samtale med Sanne Mathiassen

13:45-14:00   Pause

14:00-15:00    Er papirboka i ferd med å dø? Foredrag v/ Tove Stjern Frønes, leseforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Deretter åpen spørsmålsrunde ledet av Arne Svingen

15:00-15:15    Utdeling av NBU-prisen

JUBILEUMSFEST

Tid: Lørdag 24. september kl. 18:00
Sted: Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo (kart)

18:00   Velkomst og jubileumsforestilling

20:00   Middag

Reiseutgifter
NBU dekker reiseutgifter til møtet for hovedtransport på billigste måte t/r hjemsted/Oslo med inntil kr 3500. Du bestiller reisen selv og legger kvittering ved reiseregningsskjema. Utgifter til lokaltransport på hjemsted eller i Oslo refunderes ikke, men flytog/buss refunderes.

For reiseutgifter over kr 3500 må du ta kontakt med NBUs administrasjon i forkant for godkjenning.

NB: Utgifter til kjøring i egen bil blir bare refundert dersom det er avtalt med NBUs administrasjon på forhånd.

Overnatting
For medlemmer som er fast bosatt utenfor Oslo-området og ikke kommer seg hjem med offentlig kommunikasjon etter midnatt, dekker NBU overnatting fra lørdag 24. til søndag 25. september. Hotell bestiller du selv, og du får refundert inntil kr 1000. Kvittering legges ved reiseregningsskjema.

Cochs pensjonat er et godt alternativ, siden det ligger i nærheten av både Litteraturhuset og Ingeniørenes Hus.

NB: For å få dekket reise- og oppholdsutgifter må du delta på medlemsmøtet.

(Foto forside: NBUs medlemsmøte 2021  Foto: Svein Nyhus)

Innlegget Meld deg på NBUs medlemsmøte og jubileumsfest dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bedt våre medlemmer fortelle om et lesermøte som har gjort inntrykk på dem.

Forfatter og skuespiller Andrea Bræin Hovig (f. 1973) har skrevet flere bøker for barn og unge, bl.a. ungdomsromanen Vanessa Svartmo (2015). Foto: Nationaltheatret

Med ungdomsromanen Vanessa Svartmo besøkte jeg Gulskogen skole i 2016. Der møtte jeg en helt utrolig jentegjeng som hadde lest, dramatisert og diskutert boka mi.

Den entusiastiske bibliotekaren Marit Gautneb hadde åpenbart klart å skape leseglede rundt seg, og disse jentene kalte seg «Les det».

Dette var mitt første skolebesøk, og opplevelsen er et av de aller fineste lesermøtene jeg har hatt.

Jentene i «Les det» på bytur. Foto: Skjermdump fra Instagram

Innlegget Mitt lesermøte: Andrea Bræin Hovig dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bedt våre medlemmer fortelle om et lesermøte som har gjort inntrykk på dem.

Forfatter Janne Aasebø Johnsen (f. 1967) har skrevet 55 bøker for barn og unge. Hun jobber for tiden som prosjektleder på Senter for Livslang Læring og har holdt flere kurs om bl.a. selvmordsforebygging. Foto: Universitetsforlaget

Jeg har i mange år vært opptatt av at vi må forebygge psykiske plager og lidelser hos barn og unge, så da jeg fikk lov til å skrive en serie på tolv bøker med ulike livsmestringstema, følte jeg meg veldig privilegert.

En av bøkene skulle handle om selvmord, og før boka var trykket, fikk jeg lov til å lese fra den på et møte i LEVE – Landsforeningen for etterlatte etter selvmord.

På slutten av møtet kom en kvinne bort til meg og fortalte at det var første gangen etter sønnens selvmord at hun hadde hørt noen snakke om og forstå situasjonen fra barn og unge sin side. På det tidspunktet hadde det gått et halvt år siden sønnen hennes døde, og hun var ikke bare opptatt av sin egen uendelige sorg, men også av at noen skulle se sønnens venner. En stund etter ringte hun meg og spurte om jeg kunne lese fra boka i minnestunden til sønnen ett år etter dødsfallet.

Jeg er utrolig takknemlig for at ordene jeg har skrevet kan brukes til å trøste og til å åpne dørene inn til ungdommenes språk om det aller vanskeligste.

Men at denne kvinnen turte å komme bort og gi meg en tilbakemelding, er noe jeg tenker på hver eneste dag, og det hun sa er til inspirasjon i min skriving.

Den røde ryggsekken (2018) inngår i serien Livsmestring, som består av tolv skjønnlitterære fortellinger for elever på ungdomsskolen.

Innlegget Mitt lesermøte: Janne Aasebø Johnsen dukket først opp på NBU.

Denne kronikken sto på trykk på Bok365 1. september 2022, som svar på en artikkel samme sted dagen før.

Av Alexander Løken, leder i NBU

På Bok365 31. august kunne vi lese at strømmetjenestenes inntjening lider under av at enkelte storlyttere lytter til over gjennomsnittet mange lydbøker hver måned. For den uinnvidde kan ordet «storlytter» høres ut som noe positivt – en «storleser», en boksluker, en litteraturelsker. Men i denne saken er det tydeligvis ikke tilfellet.

For strømmetjenestene for lyd er finurlig rigget til, med en inntjeningsmodell som tilsier at de i realiteten ønsker at brukerne skal benytte seg minst mulig av tjenestene. Deres fortjeneste baserer seg på antall abonnenter, ikke hvor mye som faktisk strømmes.

For forfattere og forlag er det en annen historie, selv om sistnevnte ofte har eierandeler i tjenestene, noe som gjør at de kan forsyne seg av kakestykker fra flere sider av bordet. Forfatterne er avhengig av at bøkene deres er tilgjengelige, synlige – og faktisk lyttes til.

De korteste bøkene
I 2021 fremforhandlet NBU en normalavtale for bøker i strømming og sørget med den for at forfatterne beholdt en honorarmodell basert på stykkpris. Det vil si at hver lytting til en bok (begrenset til én lytting per abonnement per måned) utløser et honorar til forfatteren.

NBU sto hardt på at alt annet enn en stykkprismodell ville være katastrofalt for forfattere av kortere barnebøker, og vi hamret inn budskapet om at «bøker ikke er metervare». Likevel måtte vi gå med på at de korteste bøkene, de på under tjue minutter, ble honorert med 8,75 kroner per lytting – mot 11 kroner for lengre bøker. Dette var et kompromiss for å ivareta en bærekraftig strømmeøkonomi.

Når det nå murres fra strømmetjenestenes side om et strømmetak (maks antall tid en abonnent kan benytte tjenesten i måneden), og det trues med å fjerne de korteste bøkene fra utvalget, er det som vanlig de to viktigste leddene i næringskjeden det går utover: lytterne og forfatterne. Rettere sagt de yngste lytterne og barnebokforfatterne.

Like godt utvalg til alle
Mange husstander abonnerer presumptivt på Storytel, Fabel eller andre strømmetjenester for at hele familien skal ha gode lytteopplevelser lett tilgjengelig. At de yngste barna, som er i ferd med å oppdage gleden av litteratur, skal bli avskrevet med et dårligere utvalg enn eldre lyttere, er ingenting annet enn kynisme.

Hvis de yngste lytterne i familien mister interessen etter å ha pløyd seg gjennom et magert utvalg, er det ikke sikkert at foreldrene, som betaler regningen, ser på et strømmeabonnement som en viktig utgift. Det er i så fall et tap for alle, både lytterne og bransjen.

Og hva med et strømmetak? Det er åpenbart et tiltak som er myntet på de yngste og ivrigste lytterne, selv om ingen vil si det høyt. Men også dette vil i siste instans gå ut over hele familien. Se for deg en mor som må be sjuåringen lytte til færre Karsten og Petra-bøker så hun selv kan kose seg med Knausgård på vei til jobb. Det er nok en fremmed tanke for de fleste.

Barn er glad i lydbøker. Det er bra. At noen barn til og med lytter svært mye, bør belønnes og heies fram av hele litteraturfeltet. Strømmetjenestene må ta sitt ansvar på alvor og tilby de yngste «storlytterne» – med positivt fortegn – den kvaliteten, bredden og variasjonen de fortjener!

(Foto forside: Moment studio)

Innlegget Strømmetak og korte barnebøker dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bede medlemmene våre om å fortelje om eit lesarmøte som har gjort inntrykk på dei.

Terje Torkildsen (f. 1971) er forfattar, skodespelar og komikar. Han har skrive fleire romanar for ungdom og har mottatt Uprisen to gonger. Foto: Marius Vervik

Det finaste med å vera ungdomsbokforfattar er dei mange møta med lesarane. Eg er ofte på skulebesøk og bruker alltid ungdomar som konsulentar på bøkene mine.

Det var slik eg møtte Øyvind. Eg trefte han første gong i 2016. Han gjekk då i niande klasse på Myre skole i Vesterålen, og eg var på skuleturné i Nordland. Året etterpå deltok klassen hans på ein Forfattar-Skype, der me blei einige om at dei som ville, kunne lesa og gje respons på den nye romanen min, Isla Bonita.

Dette var altså frivillig, men alle som svarte, skulle få tilsend ei bok med helsing frå meg når ho kom ut. Øyvind hadde ikkje lese så mange bøker før, likevel var han ein av dei som las og gav respons. Eg hugsar tilbakemeldinga hans spesielt godt fordi han gjorde meg merksam på ein veikskap i teksten, som eg seinare fekk retta opp i.

Isla Bonita kom ut våren 2019. Då hadde Øyvind gjort seg ferdig med ungdomsskulen og mønstra på skuleskipet Gann, som har heimehamn i Stavanger. Like før påske kom han innom meg på kontoret og henta boka si. Han tok også med seg bøker til dei tidlegare klassekameratane sine. Kunne levera dei når han skulle heim i ferien, meinte han.

Me var begge einige om at me hadde hatt eit fruktbart samarbeid. Eg hadde fått nyttige tilbakemeldingar på teksten min, og Øyvind hadde begynt å lika å lesa. Det var han takksam for. Det kan bli lange dagar når ein er til sjøs, og det er mykje godt selskap i ei god bok.

Innlegget Mitt lesarmøte: Terje Torkildsen dukket først opp på NBU.

Av Alexander Løken, leder i NBU

Kjære forfattere, jeg håper dere alle har hatt en lang og god sommer. Mens noen har brukt ferien til å koble av og la tankene vandre, har andre fått etterlengtet skrivetid. Begge deler blir det bøker av! I disse dager er ferske utgivelser på vei til unge lesere, og mange pakker kofferten for å dra på høstens første skoleturné.

Noen av dere skal også på besøk til et utvalg skolebibliotek som en del av NBUs 75-årsmarkering: Atten skoler og skolebibliotek fra nord til sør vil få besøk av like mange forfattere. En stor takk til alle som stiller opp. Høsten er en fin tid å være forfatter på!

Realisasjon

I starten av august tok NBU opp igjen diskusjonen om bruken av realisasjonsroyalty ved nedsettelsessalg med Den norske forleggerforening. Målet med samtalene er å enes om en tydelig definisjon av hva realisasjon er, og når det kan brukes.

Denne diskusjonen har pågått i flere år og blusset opp i fjor høst da et samlet forfatterfelt ba Forleggerforeningen om en avklaring. Det har vært en lang vei å gå, men vi håper å komme til enighet i nærmeste framtid. Mer om dette etter hvert.

Nasjonal leselyststrategi

I midten av august var NBU til stede på Arendalsuka, der vi var medarrangør for Kick-off: Leselyst, en panelsamtale med kulturminister Anette Trettebergstuen og kunnskapsminister Tonje Brenna. Temaet var hva vi kan forvente av den nye nasjonale leselyststrategien.

Liv Gulbrandsen ledet samtalen med Trettebergstuen og Brenna. NBUs medarrangører var Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Forleggerforeningen, Bibliotekforeningen, Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk Forfattersentrum. Foto: NBU

Allerede i fjor høst kom det løfter fra kulturministeren om at arbeidet med leselyststrategien skulle påbegynnes etter at bokloven var lagt ut på høring, og i Arendal påpekte Trettebergstuen at arbeidet var avhengig av «kloke hoder» i litteraturfeltet.

NBU og andre foreninger har derfor tatt initiativ til et leselystutvalg, og vi har allerede hatt et innledende idémyldringsmøte. Vi ønsker å skape en robust og varig leselyststrategi, og har høye ambisjoner om at det er mulig å løfte leselysten i årene som kommer.

Boklov

18. august, mens Arendalsuka var i full gang, ble utkastet til den nye bokloven lagt ut på høring. NBU har ved flere anledninger kommet med innspill til arbeidet – og vi er blitt hørt.

Lovforslaget inkluderer blant annet:

• Rullerende fastpris på 12 eller 18 måneder
• Skribentorganisasjonene får lovfestet forhandlingsrett (om normalkontrakter osv.).
• Sluttkunderabatten på 12,5 % i fastprisperioden fjernes.
• Illustratører, tegneserieskapere og designere får mulighet til å inngå normalkontrakter.
• Strømmetjenestene plikter å tilby eksemplarsalg av alle lydbøker som utgis.

5. september arrangerte litteraturfeltet et møte der både kulturminister Anette Trettebergstuen og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre var til stede for å presentere lovforslaget. Arbeidet som er lagt ned, er godt og omfattende, og NBU vil bruke høsten til å skrive innspill. Fristen er 18. november.

Strømming av lydbøker

Boklovforslagets punkt om at strømmetjenestene plikter å tilby alle lydbøker, er særlig interessant. Forslaget går ut på at alle lydbøker skal være tilgjengelige i alle strømmetjenester, men da i form av eksemplarsalg. Forslaget går ikke nærmere inn på hva som vil skje med nedlastbare lydbøker etter fastprisperioden, og om de da kan strømmes eller forsvinner ut av strømmetjenestene igjen.

Strømming av lydbøker utgjør en stor del av bokmarkedet og er en viktig inntektskilde for mange forfattere. Samtidig er dette et marked det er vanskelig for skribentforeningene å få innsyn i. Det skaper usikkerhet. Før sommeren mottok NBU bekymringsmeldinger fra forfattere som følte seg utelatt fra visse strømmetjenester. Den siste tiden har det også versert rykter om at enkelte tjenester vil innføre et strømmetak (en månedlig tidsbegrensning på lytting), slik BookBeat har gjort i Sverige.

En tilbakevendende bekymring er dessuten at strømmetjenestene ønsker å begrense utvalget av korte barnebøker. Det er en uheldig utvikling som vil ramme både unge lyttere og barnebokforfattere, noe jeg advarte mot i en kronikk på Bok365.no tidligere denne måneden. Om det fremdeles skulle være noen tvil: Det er det digitale markedet som vil være gjenstand for de store diskusjonene og forhandlingene – men også mulighetene – i årene som kommer.

Snart fest!

Høsten har fått en frisk start – og mer moro skal det bli. Lørdag 24. september er det medlemsmøte med et spennende faglig innhold samt utdeling av NBU-prisen. Om kvelden samles vi til jubileumsfest på Litteraturhuset i Oslo. Mange av dere er allerede påmeldt, men vi håper enda flere vil ta turen. Meld dere på her innen 14. september.

Vi gleder oss stort!

Innlegget Endelig høst! dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bedt våre medlemmer fortelle om et lesermøte som har gjort inntrykk på dem.

Linda Trast Lillevik (f. 1964) er utdannet bibliotekar og har skrevet flere bøker for barn. Hun er opptatt av å skrive om temaer som barn i kystnære strøk kan kjenne seg igjen i. Foto: Privat

En mail jeg mottok for et par år siden, fikk fram tårene ved tastaturet. Kanskje kan man kalle det et møte med en leser? Spørsmålet gjaldt min første barnebok, Lofotjenta Julie, utgitt i 1995. 

Så mange minner. All research om lofotfisket, finne den riktige jentungen til oppdraget som hovedperson, få tak i en egnet sjark med tilhørende fisker, håpet om oppholdsvær, kanskje endatil blå himmel og sol; dette var en bok med fotografier. Alt måtte stemme. Tidspunktet på året også. Skreien anløper ikke på signal. 

Skoler og barnehager brukte boka flittig, og den var å finne i mange hjem. Inntil denne utgivelsen kom, fantes det ikke bøker rettet mot barn om verdens største torskefiske. Boka ble ønsket varmt velkommen. Om den kunne skaffes nå? var spørsmålet i mailen fra den voksne kvinnen. 

Det hadde seg nemlig sånn at da hun var barn, pleide faren hennes å lese den for henne hver kveld. Nå, om ikke lenge, skulle faren feire sine 50 år, og hun ville gjerne gi boka i gave, som et minne de hadde sammen fra hennes barndom.

Det lille innblikket i hennes liv rørte meg. Jeg kunne ikke, men skulle så gjerne ha oppfylt hennes ønske om en spesiell gave til en kjær, lesende pappa. 

Innlegget Mitt lesermøte: Linda Trast Lillevik dukket først opp på NBU.

Innlegget Styrk skolebibliotekene! dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bedt våre medlemmer fortelle om et lesermøte som har gjort inntrykk på dem.

Forfatter Mari Kjetun (f. 1966) har skrevet en rekke barnebøker. Hun satt i NBUs styre fra 2020 til 2022. Foto: Haakon Thue Lie

Jeg treffer mange barn når jeg er på skolebesøk. Det er leende jenter som løper meg i møte, fire i flokken, og de vil ha klemmer og autografer og får meg til å tro at jeg er spesiell. Like etter finner jeg en av autografene liggende på bakken. Jentene har oppdaget fire russ og hyler russekort!

De beskjedne kommer opp til meg, lenge etter at de andre har gått, en jente forteller hviskende at hun også har lyst til å bli forfatter og dyrlege og at til helgen skal hun være barnevakt for farens nye baby.

Og så er det gutten med de fiolblå øynene.  Han står nede ved porten da jeg parkerer. Etter å ha stresset for å finne frem legger jeg først ikke merke til ham. Han går liksom i ett med terrenget. Skuldrene henger som grana med børen av våt snø. Treningsjakken er åpen og for tynn, for stor, jeg tenker: At du ikke fryser.

– Er du forfatteren, sier han plutselig, og jeg skvetter, i tankene er jeg i gang med å koble til pc-en, stille ut bøker, finne frem det rolige smilet som forteller at alt er under kontroll.

– Ja, svarer jeg.

– Du skal til klassen vår i morgen, forteller han opprømt. – Jeg ville bare hilse på deg nå. Si hva jeg heter. Så husker du meg kanskje i morgen. Han tilbyr seg å bære posen min.

I pausen mellom øktene kommer han tilbake. Om jeg har det bra? Har det gått greit? Han kan vise meg lærerværelset hvis jeg vil hvile meg?

Jeg takker ja, og glemmer paraplyen, det er sludd, og de blir kalde og lange, de tre hundre meterne. Jeg spør om han vil bli med inn, han sier det er ikke lov.

Jeg får kaffe og varmen tilbake, da det ringer, setter jeg på sprang over skolegården. Jeg løper nesten på ham, han har ventet utenfor.

– Du er jo klissvåt, utbryter jeg. Han trekker på skuldrene.

– Det tørker, sier han. Og så blir jeg fulgt bort. Jeg roser ham, sier han er en gentleman. Buksen hans har fått flere flekker, håret, fuktig nå, er litt for langt, det glir ned i øynene, han stryker det ikke vekk.

Han står i porten dagen etter også. Samme jakke, samme bukse, skoene med for lange lisser.

– Hei, sier jeg og husker navnet. Han lyser opp. Stolt blir jeg geleidet til hans klasserom. Jeg har sett frem til å trekke ham inn i det jeg forteller, la ham få snakke, men han glir vekk i timen, deltar ikke, er fjern. I pausen forteller han om en onkel som er syk og ligger på sykehuset. Han skal kanskje arve katten hans. Hvis onkelen dør.

– Åh, svarer jeg, uviss om jeg skal mene at det er gode eller dårlige nyheter.

Tredje dagen jeg er på skolen, er vi som gamle venner. Jeg blir hentet, fulgt, passet på. Jeg spør hva han skal i helgen. Han drar i frynsene på treningsjakken, sier han kanskje skal besøke onkelen.

– Og katten, sier jeg. – Du skal kanskje hjem dit og mate den?

Jeg får ikke noe svar.

Jeg tar ikke kontakt med barna jeg møter, selv om jeg får mobilnumrene på avrevne ark og post-it-lapper. Men jeg glemmer ikke. Glemmer ikke fiolblå øyne med voksent alvor.

– Husker du meg?

En privat melding på Instagram.

Om jeg husker!

– Går det bra, spør jeg. – Hva driver du med om dagen?

Det er som om svarene hans er lette, nye joggesko og en vårpusset sykkel. – Akkurat nå er jeg med venner. Jeg har det bra. Kan du ikke skrive om meg i en av bøkene dine?

Dette var i 2016.

Vi har fremdeles kontakt.

Innlegget Mitt lesermøte: Mari Kjetun dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bedt våre medlemmer fortelle om et lesermøte som har gjort inntrykk på dem.

Forfatter, illustratør og tegneserieskaper Hans Jørgen Sandnes (f. 1979) står bak Krypto-serien. Han har også illustrert over 50 barnebøker. Foto: Eigil Rasmussen-Korsager

Jeg signerte Krypto-serien i en bokhandel en dag da en jente kom bort.

«Du, jeg liker egentlig ikke bøker», sa hun, «men jeg elsker disse!»

Så dersom bøkene mine er døråpner for noen ferske lesere der ute, er jeg veldig, veldig fornøyd.

Innlegget Mitt lesermøte: Hans Jørgen Sandnes dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bedt våre medlemmer fortelle om et lesermøte som har gjort inntrykk på dem.

Forfatter Anneli Klepp (f. 1966) har skrevet en rekke barnebøker, flere av dem for ferske lesere. Foto: Gyldendal

Jeg har hatt mange fine lesermøter verdt å huske.

Som damen som kom bort til meg og sa at den barneboka om å være liten, men uslåelig, skulle hun kjøpe til seg selv, for i dag hadde hun fått beskjed om at hun endelig var kreftfri etter tre års kamp og usikkerhet.

Og så er det niåringen som rakte opp hånda før jeg begynte forestillingen, og erklærte at hun skulle bli forfatter. Og straks forestillingen var over, kom hun bort til meg og sa: «Hyggelig å treffe deg, og bare vent, vi ses igjen!»

Så var det åtteåringen som kom og tok hånden min og kikket opp på meg og sa: «Anneli Klepp, jeg vil være med deg hjem, så kan vi to bo i huset ditt og finne på historier og skrive bøker hele dagen.»

Og på Jæren rakte en fjerdeklassing opp hånda og sa: «Eg skal bli inseminør.»

«Sa du ingeniør?» spurte jeg.

«Nei, inseminør,» fastholdt gutten, som sa at han bodde på en gård, og dermed begynte han glad og fornøyd og full av selvtillit å beskrive den befruktende jobben i detalj.

Mens jeg, som så mange ganger ute på turné, igjen tenkte: Fy søren, så mange herlige barn og voksne jeg får møte!

Innlegget Mitt lesermøte: Anneli Klepp dukket først opp på NBU.

På Alf Prøysens dødsdag 23. november deles de tre Prøysenprisene ut, deriblant Teskjekjerringprisen. I tillegg vil et knippe norske artister tolke Prøysens viser og verk. 

Alf Prøysen tolket av Lisa Aisato, som mottok Teskjekjerringprisen i 2016 sammen med sin søster Haddy Njie.

Teskjekjerringprisen, Prøysenprisen og Alf Prøysens Ærespris ble opprettet i 1974 og gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst og diktning i sjangre som forbindes med Prøysen.

Teskjekjerringprisen vektlegger spesielt virksomhet rettet mot barn, og har de siste årene svært ofte gått til barne- og ungdomsbokforfattere. Siden 2018 har NBU samarbeidet med Norsk forening for komponister og tekstforfattere og Norsk Viseforum om juryeringen.

I fjor var det Runa Bergsmo som ble hedret med prisen. Tidligere har bl.a. Anna Fiske, Hilde Hagerup og Bjørn F. Rørvik mottatt den. Spent på hvem som vinner i år? Møt opp og se!

Arrangementet går under navnet «Prøysen tel by’n» og finner sted i Kulturkirken Jabob i Oslo 23. november 2022 kl. 19:00.

I år er det bare kvinnelige artister som står på scenen, og disse er May Britt Andersen, Ingrid Bjørnov, Kari Svendsen, Elin Prøysen og Daniela Reyes. Komp ved Stian Carstensen.

Kjøp billetter her.

Innlegget Utdeling av Teskjekjerringprisen 2023 dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år, og det skal markeres. Denne uken får flere hundre elever over hele landet forfatterbesøk!

29. september 1947 møttes 15 forfattere hjemme hos Evi Bøgenæs Lødrup og stiftet Ungdomslitteraturens Forfatterlag. 75 år senere heter foreningen Norske Barne- og Ungdomsforfattere, men formålet er det samme: å ivareta norske barne- og ungdomsbokforfatteres interesser og verne om og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur.

NBU har gjennom 75 år også arbeidet for barn og ungdoms rettigheter som lesere. Barn og unge må ha lett tilgang på relevant og mangfoldig litteratur, og de må få oppleve leselyst.

I anledning jubileet ønsker NBU derfor å gi en gave til en av våre fremste allierte i arbeidet med å fremme nettopp leselyst: skolebibliotekene.

Denne uken får atten skoler og skolebibliotek besøk av like mange barne- og ungdomsbokforfattere. Sigbjørn Mostue, Linn T. Sunne, Jørn Lier Horst, Nina Elisabeth Grøntvedt, Michael Stilson, Mariangela Di Fiore, Maiken Nylund, Tor Arve Røssland, Lene Elisabeth Westerås, Kristin Rui Slettebakken, Ayse Koca, Elin Hansson, John S. Jamtli, Åse Ombustvedt, Sissel Horndal, Camilla Sandmo, Ingunn Røyset og Sylvi Jane Huseby vil i dagene som kommer møte hundrevis av elever fra nord til sør. Med seg har de bokpakker donert av norske forlag.

NBU har fått støtte til jubileumsgaven fra Norsk Kulturråd, Fritt Ord og Kopinors Formidlingsfond. 

Skolebiblioteket på Spangereid skole, som fikk NBU-prisen i 2019. Foto: Line Hansen Hjellup/Rolf Steinar Bergli

Innlegget Jubileumsgave til skolebibliotek dukket først opp på NBU.

Nå er tiden inne for å søke om kunstnerstipend for neste år. Du kan søke om både arbeidsstipend og diversestipend fra både NBUs fonds stipend og Statens kunstnerstipend.

Under finner du informasjon om stipendene du kan søke om, lenker til søknadsskjemaene og hva du må huske på når du søker om stipend. Du trenger ikke være medlem av NBU for å søke.

Informasjon om kunstnerstipendene

Arbeidsstipend
Et arbeidsstipend skal gi kunstnere anledning til å arbeide med personlige prosjekter eller fordypningsoppgaver for å videreutvikle sitt kunstneriske virke. Arbeidsstipend tildeles fra ett til fem år. Stipendet innberettes som næringsinntekt. I 2022 utgjorde stipendet brutto kr 290 000.

Diversestipend
Et diversestipend skal være et bidrag til den enkelte søkers kunstneriske virksomhet. Det kan gis støtte til bl.a. prosjekt, etablering, kurs, reise, utstyr, vikar. Søkeren må selv definere det konkrete formålet han/hun søker om støtte til, og hva det personlige kunstneriske utbyttet vil bli. Det kan søkes om flere formål på samme skjema. I 2022 ble det tildelt diversestipend fra kr 15 000 til 150 000.

Stipendene du kan søke om

1. NBUs fonds stipend (arbeidsstipend og diversestipend)

For å bli vurdert til NBUs fonds stipend kreves det at du har gitt ut minst én skjønnlitterær barne- eller ungdomsbok. Søknadsfristen er 18. oktober 2022 kl. 13:00.

Søk elektronisk her

(Vil du ha søknadsskjemaet på papir, kan du henvende deg til NBU:
E-post: ellen.liland@nbuforfattere.no / telefon: 22 47 85 70 / 959 46 662)

2. Statens kunstnerstipend (arbeidsstipend og diversestipend)

For å bli vurdert til Statens kunstnerstipend kreves det at du har gitt ut minst én skjønnlitterær barne- eller ungdomsbok. Søknadsfristen er 18. oktober 2022 kl. 13:00.

Les mer og søk elektronisk her

Les mer om NBUs fonds stipend og Statens kunstnerstipend her.

Dette må du huske når du søker om kunstnerstipend

Det er NBUs litterære råd som fordeler stipendene fra både Staten og NBU. Her finner du nyttige tips fra to tidligere rådsledere. 

Du kan også søke om disse stipendene:

3. Den norske Forfatterforenings (DnF) stipend av vederlagsfondets penger, DnFs stipendfond og Den norske Forleggerforenings legat

Se DnFs hjemmesider for mer informasjon

Du kan også ringe DnF på tlf. 23 35 76 20.

 4. Nordiske forfatterstipend

Med forbehold om Stortingets bevilgning utlyses fire reisestipend (i 2022 à kr 20 000) for studiereiser til Danmark, Finland, Island og Sverige. Færøyene og Grønland hører inn under Danmark.

Stipendene er ment å skulle dekke reise og opphold i ca. 1 måned. Skriv hvilke(t) land du ønsker å reise til, og hvorfor. Begrunnet søknad sendes i brevs form til:

Den norske Forfatterforening
Postboks 1779 Vika
0122 Oslo

(Illustrasjon: Jill Moursund)

Innlegget Søk om kunstnerstipend for 2023 dukket først opp på NBU.

Av Tor Arve Røssland og Ingelin Røssland, tidlegare leiarar av NBU sitt litterære råd

NBU sitt litterære råd fordeler stipenda frå både Staten og NBU. Og du må søkje på desse to separat. NBU nyttar sine eigne heimesider for stipendsøknader, og hos Staten må du innom Kulturrådet sine nettsider for å søkje.

Litteraturen
Bøkene du skriv, er sjølvsagt det viktigaste grunnlaget for ei stipendtildeling. Er du ein aktiv forfattar som skriv bøker som det til ei kvar tid sitjande rådet vurderer som kunstnarisk gode? Då stiller du sterkt! Er det for lang tid sidan førre bok, vil kanskje rådet at du skriv i alle fall éi bok til før stipend blir gitt. Kva som er «for lang tid», varierer frå forfattar til forfattar, men er det over fem år sidan sist du gav ut noko, då stiller du svakare enn dei som er meir aktive.

Rådet ser også på ambisjonsnivået i søknaden, dei ser på kor vidt dette berre er ein kopi av fjorårets søknad, kor vidt du har realisert tidlegare prosjekt som det har blitt søkt for, og om planane verkar interessante å gje stønad til.

Dei som sit i rådet, er forfattarar, dei også, og dei skjønar at planar kan endrast i eit kreativt liv. Dersom du får ein flunkande ny idé etter du har fått stipend basert på ein annan idé, så ikkje fortvil. Så lenge du produserer gode bøker, er det ikkje så farleg om du viker frå det du søkte om. Det er ingen som inndrar stipend av den grunn.

Arbeidsstipend
Dei mest attraktive stipenda er sjølvsagt arbeidsstipenda. Summen her aukar som regel litt år for år, og ein kan trygt seie at eit arbeidsstipend kan endre liv.

Det finst ulike typar arbeidsstipend frå Staten:

Arbeidsstipend, frå 1 til 5 år
Arbeidsstipend for yngre / nyetablerte, frå 1 til 3 år
Arbeidsstipend for etablerte, 10 år
Seniorstipend, kan berre søkjast av kunstnarar over 57 år, og varer til ein blir pensjonist

Du treng berre fylle ut eitt enkelt søknadsskjema når du søkjer på Statens kunstnarstipend. Uansett kor mange stipendordningar du søkjer på. Men du må sjølvsagt fylle ut NBUs stipendsøknad i tillegg.

For å motta Statens stipend kan du ikkje arbeide meir enn 50 % ved sida av, og Staten krev at du sender inn årleg rapport om bruken av stipendet.

NBU har sine eigne arbeidsstipend, og her er det ingen krav til rapportering eller kor mykje jobb du har utanom. Men rådet følger med på kva bøker du gir ut.

Diversestipend
Diversestipend kan du søkje for å ta permisjon frå jobben nokre månader viss du treng å konsentrera deg om eit bokprosjekt, treng ny datamaskin, programvare og/eller skrivar eller må dra på researchtur eller liknande.

Staten deler ut diversestipend inntil kroner 80 000,-. NBU har inga øvre grense på diversestipend.

Vanlege ”feil”
Ein vanleg ”feil” er at ein berre søkjer på dei statlege stipenda eller berre NBU sine stipend, eller berre arbeidsstipend eller berre diversestipend.

Ein annan ”feil” er at ein ikkje kryssar av på alt.

Du kan stort sett skrive det same i alle søknadane. Klipp og lim, altså.

Har du kryssa av på alt? (Illustrasjon: pixabay)

SØK PÅ ALT DU ER KVALIFISERT TIL

Rådet sin jobb er å setje saman puslespelet om kven som får kva. Og det er mykje lettare når alle har søkt på alt. Kvart einaste år er det forfattarar som går glipp av store summar på grunn av latskap i søknadsprosessen. Tenk om det var deg i fjor!

Og så noko viktig: Er du i etableringsfasen, dvs. at du kanskje berre har gitt ut ei, to eller tre bøker, så kan du søkje stipend for yngre nyetablerte kunstnarar også viss du er over 35 år. Men det er då viktig at du argumenterar spesielt på kvifor du søkjer dette stipendet.

Faktorar som IKKJE er relevante for rådet
Sjukdomshistorie, oppussing, ferieturar, samlivsbrot, pc-krasj, oppveksttrøbbel, innbrot og liknande. Dette kan høyrast brutalt og kjenslelaust ut, men faktum er at rådet berre skal sjå på den kunstnariske aktiviteten og ambisjonen i søknaden din. Desse andre tinga vil vi heller at du eventuelt skriv om i bøkene dine.

Har du sett kryss på alt no?
Då er det tid for grunngjeving. Det er ikkje nok å skrive at du vil ha arbeidsstipend eller diversestipend «for å skrive». Du må nok greie litt ut om kva du har tenkt å gjere. Det er til dømes så godt som umogleg å tildele eit statleg stipend til ein søknad som har for tynn grunngjeving. Men det treng ikkje vere lange analysar av eigne tekstar; ei kort og konsis grunngjeving er det beste.

Døme arbeidsstipend:
Eg søkjer arbeidsstipend for å jobba med fleire bøker:

1. Ei bok som skal handle om eit spøkelseshus. Boka skal ha to hovudpersonar: jenta Solveig bur i huset under andre verdskrigen, medan guten Jon besøker huset i vår tid. Altså same huset, men med mange år mellom dei to tenåringane. Dei skal likevel møtast gjennom eit overnaturleg fenomen.

Boka skal ta opp tematikk som skilsmisse, overgrep, fiendebilete og det å føle seg utanfor. Den er tenkt som ei spenningsbok som glir over i grøss innimellom. Eg meiner nemlig at grøssarsjangeren er spesielt god til å ta opp slike kjenslevare tema. Hovudkarakterane er begge sårbare, og med å utsetje dei for grøssande hendingar kjem dette endå tydelegare fram.

Boka er tenkt for ungdom mellom 10 og 16, og eg kjem til å skrive den på eit lettfatteleg nynorsk.

2. Ei bok som handlar om … (fyll inn det som passar)
3. (Osv. osv.)

Eg søkjer femårig arbeidsstipend for å fullføre desse bøkene.

Døme diversestipend 1:
Eg søkjer diversestipend for å kunna bytte ut ein sørgeleg gammal pc med ei ny og fin maskin som eg kan skrive framtidige meisterverk på. Vil gjerne ha ei bærbar maskin, sidan eg er mykje på reise.

Søkjer om 15 000 kroner, sidan eg også treng programvare, eit eksternt tastatur og ekstern skjerm.

Døme diversestipend 2:
Eg søkjer diversestipend for å kunna ta permisjon frå jobben min tre månader for å jobbe med bokprosjekt (fyll inn det som passar) som handlar om (fyll inn det boka skal handla om, og kvifor du vil jobbe med dette prosjektet).

Summen eg søkjer om, er 80 000 kroner.

Døme diversestipend 3:
Eg jobbar med eit bokprosjekt som handlar om (fyll inn det som passar), og sidan mykje av handlinga føregår på Island, så treng eg å dra ein tur dit for å ri på islandshest, bade i varme kjelder og lære meg litt islandsk sidan hovudpersonen min drar på ei sånn reise.

Eg vil trenga ca. 50 000 kroner til reisa.

Språkkurset eg gjerne vil delta på, kostar 25 000 kroner, og i tillegg kjem reise, kost og losji.

Som du no sikkert har skjøna, så kan du søkje om diversestipend for det meste, og sjølv om du kanskje helst vil ha arbeidsstipend, så er det vel ganske greitt å kunna få støtte til å jobba tre månader med bokprosjektet også?

NB: Du kan ikkje søka om diversestipend for å dekke utdanning.

Viktig å sjekkeheilt til slutt
Har du kryssa av på alt? Søkt på alle stipend?

Har du skrive korte grunngjevingar?

Har du sjekka at du kvalifiserer til dei stipenda du søkjer?

Har du hugsa å sende søknaden innan fristen?

Viss du kan svare ja på alt dette, så er det berre éin ting for rådet å seie:
Lykke til, vi gler oss til å handsama søknaden din.

Her finn du søknadsskjema for å søkje stipend frå NBU.

Her finn du søknadsskjema og informasjon om Statens kunstnerstipend.

Innlegget Kunsten å søke om stipend dukket først opp på NBU.

Kulturrådet vil halde eit digitalt informasjonsmøte om dei ulike stipendordningane 29. september kl. 13.00.

Her vil dei fortelje om Statens kunstnarstipend og dei ordinære stipendordningane samt informere om søknadsutfylling, val av kunstnargruppe og vedlegg til søknaden.

Meld deg på her

Innlegget Digitalt infomøte om Statens kunstnarstipend dukket først opp på NBU.

Norge blir gjesteland på verdens viktigste barnebokmesse i 2026. Norske barne- og ungdomsbokforfattere og -illustratører vil spille en sentral rolle.

I snart 60 år har bokmessen i Bologna i Italia vært det ledende arrangementet i forlagsbransjen for barne- og ungdomslitteratur. Hvert år inviteres et land til å vise frem sin kultur og litteratur for barn og unge. I 2026 er det altså Norges tur.

– Det er en stor ære å få være gjesteland i Bologna, og en viktig bekreftelse på at barne- og ungdomslitteratur fra Norge er i verdensklasse. Vi gleder oss til å løfte fram forfatterne og illustratørene vi er så stolte av – også i tiden fram mot festivalen, sier NBUs leder Alexander Løken.

Det er NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet som vil organisere og gjennomføre gjestelandsprosjektet. De hadde også ansvaret da Norge var gjesteland under bokmessen i Frankfurt i 2019.

– Vi gleder oss stort til å ha med hele barnebokbransjen i Norge til Italia og verden for å synliggjøre det høye nivået og bredden i barne- og ungdomslitteraturen vår, sier Margit Walsø, direktør i NORLA. – Barn og unge – fremtidens lesere – har mye å glede seg til. Foto: Eivind Røhne

Norske barne- og ungdomsbokforfattere og -illustratører vil stå i sentrum både i forberedelsene til og i selve gjestelandsåret 2026. Det vil bli program både på messeområdet og i Bologna by samt en utstilling med originalverk av norske illustratører.

Innlegget Norge blir gjesteland i Bologna! dukket først opp på NBU.

NBU-prisen går til en person eller institusjon som har utført et prisverdig arbeid for barne- og ungdomslitteraturen i Norge. I år går prisen til litteraturfestivalen Appelsinia i Skien. Vi gratulerer!

— Det er med stor glede jeg kan meddele at styret i NBU har besluttet at NBU-prisen for 2022 blir tildelt Appelsinia litteraturfestival for barn og unge, forteller NBUs leder Alexander Løken. — Appelsinia litteraturfestival har raskt etablert seg som en sterk og viktig arena for barne- og ungdomslitteratur, og vi ønsker å hedre det gode arbeidet Appelsinia gjør med å synliggjøre forfattere og formidle bøker til unge lesere.

Anja Daae Jonassen og festivalsjef Stian Johansen fra Appelsinia fikk overrakt prisen av NBU-leder Alexander Løken på medlemsmøtet 24. september. Prisen er et trykk laget av billedkunstner, illustratør og forfatter Øyvind Torseter. Foto: NBU

Appelsinia litteraturfestival ble etablert i 2013 og driftes av Skien bibliotek. Festivalen, som i år arrangeres for tiende året på rad, starter i morgen 25. september og varer til og med 29. september. Rundt 3000 barn, unge og voksne er ventet til de 90 arrangementene under festivalen.

— Dette er fantastisk gledelig for alle oss i Appelsinia. En bedre tiårsgave kunne vi ikke fått, sier festivalsjef Stian Johansen. — Å motta NBU-prisen er en stor motivasjon for oss til å jobbe videre med å lage enda bedre litterære møter mellom Norges fremste forfattere og barna i byen vår.

Arbeidsgruppa til Appelsinia litteraturfestival – her med fersk Norli Junior-pokal. Foto: Appelsinia

Her er juryens begrunnelse:

Vi får ofte høre at det å skrive er et ensomt yrke. At forfattere er ensomme ulver som i dunkelt stearinlys skribler ned sine velvalgte ord, før de mysende kommer ut av skrivehula si med en bunke tettskrevne sider. Vi som skriver for barn og ungdom, vet at det ikke nødvendigvis stemmer.

For vi har mange arenaer der vi kan treffe våre favorittpersoner i hele verden, de vi trenger mer enn noen andre, nemlig leserne. Vi som skriver for barn og ungdom, er de heldigste av alle forfattere, for vi har definitivt det beste publikummet når vi er ute og formidler bøkene våre.

Barn og ungdom er også det mest ærlige og nådeløse publikummet, og det publikummet som ennå ikke har lært å kamuflere sin åpenbare kjedsomhet — eller begeistring. For når man virkelig treffer dem, når man har klart å skrive noe som de kan relatere seg til, finnes det ikke et publikum som viser mer livsglede, lærevilje, nysgjerrighet og begeistring enn de unge.

Årets vinner av NBU-prisen har gjort en særdeles stor innsats for å skape disse verdifulle møtene mellom nettopp barne- og ungdomsbokforfattere og leserne. For som vinneren selv skriver på sine nettsider, er deres hovedmål å skape leselyst blant barn og ungdom. Et prisverdig arbeid, særlig i disse dager der vi får høre at lystlesing blant de yngste er i en nedadgående kurve.

Vinneren av NBU-prisen etablerte seg i 2013 på et passende sted: Skien – Henrik Ibsens fødeby – og er dermed, i likhet med NBU, jubilant i år. Allerede i morgen, 25. september, går startskuddet for tiende gang, for en av Norges viktigste litteraturfestivaler for barn- og ungdom. En litteraturfestival som har markert seg som en synlig, profesjonell aktør, drevet av lokale ildsjeler fra Skien bibliotek og kommune. Vi ønsker dem lykke til på denne og framtidige festivaler.

NBU-prisen 2022 går til litteraturfestivalen Appelsinia!

Les mer om Appelsinia litteraturfestival her.

Innlegget NBU-prisen til Appelsinia litteraturfestival! dukket først opp på NBU.