Kulturrådets tilskuddsordning for litteraturprosjekter har fått oppdaterte retningslinjer. De gjelder fra og med søknadsfristen 2. juni kl. 13:00.

Endringene innebærer at det nå kan søkes tilskudd til prosjekter der siktemålet er rekruttering av litterære stemmer som vil bidra til å utvide mangfoldet i norsk litteratur.

Man kan for eksempel søke om at et manusutdrag skrevet av en minoritetsspråklig forfatter blir oversatt til norsk, slik at utdraget kan presenteres for forlag, tidsskrifter, nettsteder eller arrangører. Man kan også søke om kompetansehevende tiltak, for eksempel skrive- eller oversetterkurs som har til hensikt å rekruttere fra ulike minoritetsgrupper i Norge.

Det er dessuten mulig å søke støtte til litteratur på de nasjonale minoritetsspråkene (kvensk, romani, romanes).

For mer informasjon, se ordningens nettside.

Les mer om satsningen i denne nettsaken.

Innlegget Satser på litteratur fra minoritetsspråklige forfattere dukket først opp på NBU.

Denne uka går Norsk Litteraturfestival av stabelen på Lillehammer. NBU står bak to arrangementer for voksne som er nysgjerrige på barne- og ungdomsboklitteratur.  

TEGNESERIESEMINAR
Torsdag 2. juni  kl. 11:30-13:30 
Brenneriet, Elvegata 19

Del 1: Tegneserieromaner har de siste årene befestet seg som en viktig del av barns lesevaner. En ny generasjon serieskapere har omfavnet det digitale uttrykket, og penn og papir er fortidens verktøy. I dette seminaret får vi et innblikk i serieskaperes arbeidsmetoder og innsikt i det redaksjonelle arbeidet som ligger bak hver utgivelse. Vi møter tegneserieskaper og debutant Sara Hjardar i samtale med redaktør Tonje Tornes (Egmont).

Del 2: Panelsamtale: Tegneserier, hybrid- og seriebøker er i vinden som aldri før – og det er ikke bare de yngste leserne som lar seg fenge. Også eldre barn og ungdom foretrekker bøker med høy illustrasjonsgrad. At nye formater tiltrekker seg nye lesere er positivt, men når går leseferdighetene på bekostning av leselysten? Kan det bli for mye bilder og for lite tekst? Har forfatter (og forlag) et ansvar for å balansere dette, eller er forfatterens oppgave i all hovedsak å underholde og treffe flest mulig lesere?

I panelet:
Bjørn Sortland, forfatter og professor i skrivekunst ved NBI
Tonje Tornes, tegneserieredaktør og forfatter
Ole Ivar Burås Storø, prosjektleder i Foreningen !Les
Ordstyrer: Alexander Løken, forfatter og leder i NBU

BARNEBOKBAR
Torsdag 2. juni  kl. 19:00-20:30
Brenneriet, Elvegata 19

Seks forfattere presenterer barne- og ungdomsbøkene sine for nysgjerrige voksne! På en time møter du noe av det beste i nyere litteratur for neste generasjon. Med Hilde Hodnefjeld, Bjørn Ingvaldsen, Ragnar Aalbu, Anne Elvedal, Anneli Klepp og Kristine Rui Slettebakken. Vert: Magnhild Bruheim

(Fotocollage forside: Norsk Litteraturfestival)

Innlegget Barnebokbar og tegnserieseminar på Lillehammer dukket først opp på NBU.

I år går Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend til forfatter og illustratør Marianne Gretteberg Engedal. NBU gratulerer!

Marianne Gretteberg Engedal (f. 1986) kommer fra Hallingdal og er bl.a. utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Foto: Tove Bakke

Marianne Gretteberg Engedal debuterte med boka Pølsetjuven i 2019, som ble tildelt Nynorsk barnelitteraturpris og Kulturdepartementets bildebokpris. Boka forteller en klassisk historie om en gutt som ikke klarer å leve opp til familiens forventning og krav om at han skal bli som dem. Pølsetjuven er blitt oversatt til flere språk og satt opp som teater på Den Nationale Scene i Bergen.

To år etter debuten kom oppfølgeren Polititjuven (2021). I Polititjuven flytter det en politifamilie til bygda. Det sier seg selv at stemningen blir litt anspent i Kjells tjuvfamilie med en politifamilie vegg i vegg, men enda verre blir det da klassen reiser på overnattingstur og datteren i politifamilien, Perit, stjeler Kjells bestevenn Pølse-Per.

Polititjuven er en humoristisk og sår bildebok om vennskap, sjalusi og fordommer. Det er først og fremst bildene som driver handlingen fremover. Hvert oppslag bobler over av snodige typer og morsomme detaljer. Det er gøy å gå på oppdagelsesferd i Engedals univers, men forfatteren sørger også for at vi ikke går oss vill. Med stødig fortellerhånd tar hun oss gjennom historien. Hun veksler mellom hele oppslag og tegneserieruter på en elegant måte. Fargebruken virker svært gjennomtenkt, og vekslingen mellom lyse og mørke oppslag skaper god dynamikk. Det er likevel Engedals stilsikkerhet kombinert med hennes lekne strek og infame innfall som kjennetegner denne utgivelsen. Figurene er tegnet med humor, men også med stor ømhet.

Engedal har også markert seg som en illustratør for andres tekster. I 2020 illustrerte hun diktboka Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? av Åse Ombustvedt. Den ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2020.  I 2021 illustrerte hun Bak den svarte porten av Anders Bortne. Denne boka ble plukket ut som en av  Tegneforbundets utvalgte bildebøker i 2021.

Marianne Gretteberg Engedal  er en illustratør og forfatter vi har store forventninger til, og som vi gleder oss til å følge videre. Vi gratulerer henne med Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend for 2021!

Innlegget Marianne Gretteberg Engedal får Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend dukket først opp på NBU.

Har du fylt 65 år og er en publisert forfatter, kan du søke om seniorstipend fra NBU. Du trenger ikke å være medlem av NBU for å søke. I år deles det ut tre stipender à 75 000 kr.

Det er NBUs litterære råd som innstiller til stipendet. Søkeren må beskrive et konkret bokprosjekt for barn og/eller ungdom, og rådet vil vurdere søknaden etter rådets retningslinjer.

Kvaliteter som originalitet og muligheter for gjennomføring vektlegges. Stipendet tildeles kandidater basert på prosjektbeskrivelsen. Det skal ikke tas hensyn til om det er flere år siden søkeren sist ga ut en bok.

Søknadsfrist er onsdag 29. juni 2022.

Fyll inn skjemaet nedenfor eller kontakt Ellen Liland i NBUs sekretariat for å få tilsendt søknadsskjema.

Innlegget Søk om seniorstipend dukket først opp på NBU.

Av A. Audhild Solberg, styremedlem og nettredaktør i NBU

20.–22. mai var seks barne- og ungdomsbokforfattere samlet i Bø i Telemark til NBUs aller første skrivehelg. Det ble tre inspirerende og produktive dager.

NBU har lenge ønsket å teste ut et nytt medlemstilbud: en skrivehelg der medlemmer diskuterer hverandres tekster, utveksler erfaringer og får tid til å skrive. I februar ba vi interesserte sende oss en søknad, og vi valgte deretter ut seks medlemmer som fikk tilbud om å være med.

Fem av de seks deltakerne samt NBUs administrasjonsleder Ellen Liland forsøker (uten hell) å gli inn i rånemiljøet på Bø stasjon. F.v. Marit Reiersgård, Elin Viktoria Unstad, Ellen, Ingvild Bjerkeland, Ingelin Røssland og Johanne Emilie Andersen. Alle foto: NBU

Etter en kort taxitur fra Bø stasjon sjekket vi inn på Breiva Gjestegaard og Glamping rundt lunsjtider fredag. Stedet var ikke tilfeldig valgt; NBUs administrasjonsleder Ellen, selv fra Bø, hadde testet ut glampingteltene i privat regi i forkant. Ellen var for øvrig med på turen som kokk og generell humørspreder. I tillegg var undertegnede med som tilrettelegger i tekstdiskusjonene.

Breiva gård i vårsol. Låven er gjort om til kjøkken med spiseavdeling.

Det var satt av i alt seks timer til gruppediskusjoner, med én økt fredag og én økt lørdag. Her fikk hver deltaker anledning til å presentere sitt eget manusutdrag samt gi tilbakemeldinger på de andres. Alle var godt forberedt, og diskusjonene rundt bordet var både lærerike og ansporende.

Fredagen tok vi gruppediskusjonen utendørs i det fine været. Stemningen var gjennomgående god, også når det var tilløp til uenighet i gruppa. F.v. Johanne Emilie Andersen, Elin Viktoria Unstad, Ingelin Røssland og Marit Reiersgård.

Diskusjonen fortsatte lørdag, denne gangen innendørs. F.v. Elin Viktoria Unstad, Marit Reiersgård og Ingvild Bjerkeland.

Mat må man også ha! Ingelin Røssland serverer Ellens hjemmelagde fiskesuppe til de andre deltakerne. F.v. bak Ingelin: Marit Reiersgård, Linn T. Sunne, Ingvild Bjerkeland, Johanne Emilie Andersen og Elin Viktoria Unstad.

Det var satt av god tid til egen skriving, og deltakerne benyttet tiden godt. Alle hadde hvert sitt telt (eller rom i huset), og disse var i flittig bruk både før og etter gruppediskusjonene fredag og lørdag samt før avreise søndag.

Et av safariteltene på Breiva, med upåklagelig utsikt til telemarksk furuskog.

I noen av teltene følte man seg nærmest hensatt til Karen Blixens Afrika.

Breiva by night.

Da det var tid for avreise søndag, var alle deltakerne – samt Ellen og undertegnede – enige om at helgen hadde vært en aldri så liten vitamininnprøyting, både skrivemessig, idémessig og sosialt.

Sjansen er med andre ord stor for at NBU arrangerer en skrivehelg igjen!

Innlegget Inspirerende skrivehelg i Bø dukket først opp på NBU.

Unge lesere i ungdomsskolen har kåret Alexander Kielland Krags roman Litt redd, bare til vinner av Uprisen 2022. NBU gratulerer!

Alexander Kielland Krag mottok Uprisen i Maihaugsalen på Lillehammer i forbindelse med Norsk Litteraturfestival. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les

– Å skrive denne boka var som å gå inn i et brennende hus, sa en glad prisvinner på scenen. – Det tok tre måneder å skrive den, og nå står vi her. Jeg ble skikkelig overraska, for dette er en bok om de store følelsene og om en gutt som ikke har det så bra.

I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Mental helse er et tema som lenge har vært tabu. Når hovedpersonen i tillegg er en gutt, opplever vi boka som ekstra viktig og relevant. Hovedpersonen er ikke en person som står utenfor gjengen, han er en av gutta, og det normaliserer og gjør det lettere å forstå at hvem som helst kan ha angst.»

Årets nominerte til Uprisen var:
Abnormium av Ida Kinden Jonassen, Kindex 2021
Den sorte bruden av Anne Elvedal, Cappelen Damm 2021
Litt redd, bare av Alexander Kielland Krag, Gyldendal 2021
Svarttrasta syng om natta av Tone E. Solheim, Samlaget 2021
Jente (17) ikke savnet av Camilla Helene Sandmo, Vigmostad & Bjørke 2021

Innlegget Uprisen til Alexander Kielland Krag dukket først opp på NBU.

Skien kommune i Telemark har etablert satsingen «Kunstnerbyen Skien» for å tiltrekke seg miljøer og personer som kan bidra til å revitalisere Skien som en levende kulturby.

Som et ledd i satsingen utlyser de et kunstnerstipend på kr 165 000 samt to arbeidsstipend à kr 30 000.

Kunstnerstipendet består av et opphold i Skien med vederlagsfri bolig samt egnet verksted/atelier. Stipendiaten mottar kr 135 000, mens kr 30 000 øremerkes til prosjektmidler knyttet til formidling i forbindelse med stipendiatens opphold i Skien.

Oppholdet i Skien skal vare i minst 10 og maks 12 måneder. Stipendiaten forplikter seg til å gjøre nytte av bolig og verksted i perioden som stipendet gjelder.

De to arbeidsstipendene kan søkes av profesjonelle kunstnere (skapende og utøvende) med tilhørighet til Skien. For at en kunstner uten tilhørighet til Skien skal kunne søke om arbeidsstipendene, må prosjektet gjennomføres og formidles i Skien innenfor en gitt tidsramme.

Søknadsfristen for begge stipendordningene er 31. august 2022.

Les mer og søk elektronisk her.

(Forsidefoto: Kunstnerbyen Skien)

Innlegget Søk om kunstnerstipend fra Skien kommune dukket først opp på NBU.

Av A. Audhild Solberg, styremedlem og nettredaktør i NBU

Dei to siste åra har NBUs styre- og rådsseminar blitt halde i Noreg på grunn av pandemien. I år våga vi oss nokre mil over grensa til Sverige, til eit vertshus med lange aner. 

I Åmotfors, ein søvnig tettstad i Värmland, ligg vertshuset Vita Älgen. På 1700-talet låg det ein skysstasjon på same stad; her stoppa diligencen mellom St. Petersburg, Helsinki, Stockholm og Kristiania og bytta hestar, fortel vertshuseigar og journalist Anders Neraal i boka Värdshusets historia. Kanskje kvilte diktaren Carl Michael Bellman her også under flukta frå kreditorane i Stockholm i 1763?

Vertsthuset Vita Älgen. Legg merke til den kvite elgen på taket, her beundra av rådsmedlem og elgentusiast Line Halsnes nedst til høgre i bildet. Alle foto: NBU

Vertshuset slik det står i dag, blei oppført i 1884. Namnet Vita Älgen fekk det først på 1990-talet – etter dei sjeldne kvite elgane som held til i området. Desse har ikkje albinisme, slik mange trur, men leukisme, ein medfødd tilstand som gir elgen kvit pels.

Styret (S), rådet (R) og administrasjonsleiar Ellen Liland framfor vertshuset. F.v. Sanne Mathiassen (S), Alf-Kjetil Walgermo (R), Håkon Øvreås (S), Harald Nortun (R), Line Halsnes (R), Linn T. Sunne (R), Johan B. Mjønes (R), Lene Ask (R), Alexander Løken (S), A. Audhild Solberg (S), Arne Svingen (S) og Ellen Liland. Styremedlemmene Liv Gulbrandsen og Bjørn Arild Ersland kunne ikkje vere med på seminaret.

Årets styre- og rådsseminar gjekk over tre dagar, frå 7. til 9. juni. Den fyrste dagen jobba styret og rådet kvar for seg. Styret hadde ordinært styremøte på vertshuset. På den andre sida av jernbanelinja, inne på Åmotfors stasjon, sat det litterære rådet og diskuterte endringar og tendensar i norsk barne- og ungdomslitteratur.

Åmotfors stasjon sett frå vertshuset. Stasjonen er i full drift. Sjølve stasjonsbygget høyrer til vertshuset.

Den fyrste dagen blei avslutta med felles middag og påfølgande drøs i daglegstua. Sjølv om vertshuset kan huse opptil 50 gjester, hadde vi huset for oss sjølve. Trass i det – eller kanskje nettopp derfor – gjekk mykje av kvelden med til å fortelje spøkelseshistorier. (Underteikna konkluderte letta med at ho hadde valt rett da ho ved ankomst takka nei til å sove i «riddarrummet i källaren».)

God stemning i daglegstua på Vita Älgen.

Den andre dagen fordjupa styret seg i normalkontrakten. Rådet diskuterte humor og horror i norske barne- og ungdomsbøker. Etter lunsj samla alle seg på vertshuset for å gå nærmare inn på endringane og tendensane rådet hadde diskutert dagen før. Blir norske barne- og ungdomsbøker faktisk kortare? Er dei enklare skrivne? Kva satsar forlaga på? Dette var berre nokre av spørsmåla vi tok opp.

Den tredje og siste dagen sat styret og rådet igjen kvar for seg. Styret gjekk nøye gjennom vedtektene til NBU, mens rådet diskuterte grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur.

Rådsmedlem Johan B. Mjønes konsentrerer seg om å naile blinis med klippfisk og tomatchutney. I bakgrunnen forsøker Ellen Liland å halde motet oppe over bruschettaene med røykelaks.

Hovuddelen av styre- og rådsseminaret til NBU er sett av til diskusjonar og vedtak. Men den sosiale dimensjonen er også viktig. Det er ein stor fordel å vere trygge på kvarandre når ein skal ta viktige avgjersler som tillitsvald.

Den andre kvelden var ein gyllen anledning til nettopp å bli litt betre kjent. Da måtte vi nemleg samarbeide i par om å lage middagen: seks tapasrettar basert på skandinaviske råvarer. Vertshuseigar, kokk og kokebokforfattar Helena Neraal la fram ingrediensar og oppskrifter, og så var det berre å sette i gang.

Linn T. Sunne (t.h.) og underteikna stod for desserten, ein frisk rabarbraparfait med hyllebærgranité og mandelsmular.

Sjølv om nokre av oss hadde grua seg ein smule til dette opplegget, viste det seg å vere svært vellykka. Både nye og gamle tillitsvalde kasta seg ut i halsbrekkande stunts over komfyren. Nye vennskap blei danna, gamle blei konsolidert.

Og maten smakte ikkje minst nydeleg!

Innlegget Ack, Värmland, du sköna dukket først opp på NBU.

Av Alexander Løken, leder i NBU

Sommerferien nærmer seg raskt, og det føles som om tempoet er skrudd opp et hakk i 2022, også i foreningslivet. Det har iallfall vært nok å henge fingrene i siden NBUs årsmøte i april:

Dialog med Forleggerforeningen

Etter vårens høye konfliktnivå rundt realisasjonsbestemmelsen i normalavtalen har NBU og de andre skjønnlitterære forfatterforeningene vært i løpende dialog med Forleggerforeningen. Samtalene har vært konstruktive, og målet har vært å avklare uenighetene før en eventuell reforhandling av normalavtalen. Forleggerforeningen vedtok nylig en midlertidig anbefaling om ikke å redusere royaltysatsen ved kampanjesalg. Dette vil i praksis ha liten effekt, da flere forlag allerede i våres frøs denne praksisen. For ikke å glemme at flere store forlag har uttalt at de aldri setter ned royaltysatsen ved kampanjesalg.

NBU har hele tiden vært åpne for revideringer av normalavtalen, men vi ser på uenigheten rundt realisasjonsbestemmelsen som et hinder for å komme i gang med reelle forhandlinger. NBU og Forfatterforeningen vil derfor fortsette dialogen med Forleggerforeningen, og jobbe for en snarlig avklaring rundt tvisten om realisasjon.

Baltic Writers’ Council

Fra 6. til 7. mai ble Baltic Writers’ Councils (BWC) årsmøte avholdt i middelalderbyen Visby på Gotland. BWC organiserer 21 baltiske og nordiske forfatter- og oversetterforeninger fra 12 land. Den norske delegasjonen besto av undertegnede samt Hilde Lyng (leder i Norsk Oversetterforening) og Heidi Marie Kriznik (leder i Den norske forfatterforening).

Full rapport fra møtet finner du her.

Kunstnermeldingen

13. mai var NBU og andre kunstnerorganisasjoner invitert til kulturminister Anette Trettebergstuen for å gi innspill til Kunstnermeldingen om kunstneres vilkår. I løpet av NBUs tilmålte tre minutter fikk vi touchet innpå temaer som stipendmidler, litteraturformidling, ytringsfrihet og mangfold. I tillegg vil skriftlig innspill bli levert før sommeren. Vi er glade for at dette viktige arbeidet er gjenopptatt, og at det settes fokus på den skjøre kunstnerøkonomien og manglende sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende.

Samtale om mangfold

31. mai var NBU ved undertegnede representert i en panelsamtale om mangfold i barnelitteraturen. Samtalen ble arrangert av Nasjonalbiblioteket i forbindelse med Flerkulturelt biblioteksmøte og ble ledet av Ayse Koca, prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket ved Norsk barnebokinstitutt. Med i panelet var også Veronica Salinas, litteraturformidler ved Norsk barnebokinstitutt, og Brynjulf Jung Tjønn, redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Samlaget.

Vi snakket om hvordan mangfold handler om å se, lytte til og inkludere alle i samfunnet vi lever i. Det ble også diskutert om vi virkelig har et ekte mangfold i BU-litteraturen, og hvordan vi eventuelt kan bidra til å framheve dette mangfoldet. Om man kan skrive om mennesker med en annen bakgrunn enn seg selv, er stadig en aktuell problemstilling, som også ble diskutert. NBUs årsmøte vedtok at vi skal jobbe med å forsterke mangfoldet innad i foreningen, og generelt i barnebokfeltet, og samtalen på Nasjonalbiblioteket ga nyttige perspektiver til dette arbeidet.

Tegneserier på Lillehammer

I sin spede begynnelse hadde NBU et anstrengt forhold til tegneserier. I 1955 ble det til og med avholdt et seminar om temaet på Ringen kino i Oslo, og i en notis i Aftenposten, under tittelen «Gift og motgift i barnelitteraturen», kunne man lese:

På Ringen kino ble det det søndag holdt en meget vellykket matiné som et ledd i kampen for god barne- og ungdomslitteratur. Matinéen var planlagt av forfatterinnen fru Gunvor Fossum (NBUs første leder, red.anm.). (…) Lærer Erling Norum kåserte så om det han kalte «gift», som i dette tilfelle var tegneserier og magasiner med sinnsfordervende innhold. Efterpå kåserte fru Fossum om «motgift», nemlig barne- og ungdomsbøker som hjelper til å gi leseren en positiv livsholding.

Det var med et annet utgangspunkt at NBU igjen arrangerte tegneserieseminar, denne gangen på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer 2. juni. For både NBUs og den generelle holdningen til tegneserier har endret seg siden 1955. Tegneserier har blitt tatt inn i varmen som litteratur, det har oppstått en ny sjanger, «nordic manga», tegneserier topper bokhandlenes salgslister, og NBU har fått flere nye medlemmer som er tegneserieskapere.

Den første delen av seminaret var en samtale mellom tegneserieskaper Sara Hjardar og hennes redaktør Tonje Tornes, der vi fikk innsikt i hvordan dagens serieskapere jobber. Hjardar tilhører en generasjon av serieskapere som har omfavnet det digitale uttrykket, og der penn og papir til en viss grad er fortidens verktøy.

Seminarets andre del var en samtale med Tornes og Ole Ivar Burås Storø fra Foreningen !les, ledet av undertegnede. Kan lesing av tegneserier gå på bekostning av langlesingen og tilveksten av romaner for barn og ungdom, spurte vi. «Vi trenger begge deler», var paneldeltakernes unisone svar, og det ble konkludert med at tegneserier også kunne bidra til å gi leserne en «positiv livsholdning.»

NBUs dag på Lillehammer ble avsluttet med den tradisjonelle Barnebokbaren, der et knippe forfattere leste og fortalte fra scenen på Brenneriet. En fin seanse på tvers av målgrupper og sjangere.

Styre- og rådsseminar

Fra 7. til 9. juni var NBUs styre og litterære råd samlet til seminar på vertshuset Vita Älgen i Värmland. Mens styret fordypet seg i normalkontrakten og NBUs vedtekter, diskuterte rådet humor og horror i barne- og ungdomslitteraturen samt grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Vi hadde også en felles samtale om strømninger og trender i BU-litteraturen, etter en innledning ved rådet.

Ikke minst er den sosiale delen av disse seminarene viktige. For når vi blir bedre kjent, blir vi tryggere på hverandre og bedre rustet til å ta viktige og vanskelige avgjørelser, både i styret og rådet.

Her kan du lese et reisebrev fra seminaret.

Høsten står for tur

Ellers kan det nevnes at planleggingen av høstens aktiviteter er i full gang. Allerede 16. august er NBU (og andre foreninger) representert på Arendalsuka med arrangementet Kick-off: Leselyst, der kulturminister Anette Trettebergstuen og kunnskapsminister Tonje Brenna er huket inn til en samtale om hva vi kan forvente oss av en nasjonal leselyststrategi. Ordstyrer er vår egen, eminente Liv Gulbrandsen.

Og for dere som ikke allerede har notert det i kalenderen: 24. september blir det 75-årsfeiring av NBU på Litteraturhuset i Oslo. Det vil også bli avholdt medlemsmøte med faglig innhold på formiddagen, da i Kronprinsens gate 17. Vi gleder oss til det!

Her i administrasjonen er vi klare for en siste innspurt, men vi vil allerede nå ønske dere en riktig fin sommer!

NBUs administrasjon: leder Alexander Løken, nestleder Sanne Mathiassen og administrasjonsleder Ellen Liland. Foto: NBU

Innlegget Sommerhilsen dukket først opp på NBU.

De ti nominerte bøkene i Bokslukerprisen 2022/23 er nå klare. 125 000 elever på mellomtrinnet skal i høst skal lese utdrag fra bøkene og deretter stemme fram sine fem superfinalister.

Fotocollage: Foreningen !les

De ti bøkene er:

• På samme lag av Harald Rosenløw Eeg, Ada og Andrine Hegerberg. Illustrert av Hans Jørgen Sandnes, Bonnier Forlag 2022
• Skallen av Harald Nortun, Samlaget 2021
• Sommer med Jo av Kristine Rui Slettebakken, Gyldendal 2021
• Familien Brattbakk av Julia Kahrs, Gyldendal 2022
• Fimbulvinter. Ragnarok bok 2 av Odin Helgheim, Egmont 2021
• Vulkanen vaknar av Tor Arve Røssland. Illustrert av Nikolai Lockertsen, Samlaget 2022
• TIX. Den stygge andungen av Andreas Haukeland og OIav Brekke Mathisen. Illustrert av Odin Helgheim, Gyldendal 2021
• Det første oppdraget. Portalpilotene av Stian Gulli. Illustrert av Sigbjørn Lilleeng, Aschehoug 2021
• Kampen av Geir Egil Eiksund, Samlaget 2021
• Tankespinneren av Vibeke Koehler, Cappelen Damm 2021

43 leseklasser fra skoler rundt omkring i Norge har gitt innspill til bokutvalget.

Om Bokslukerprisen
Bokslukerprisen er en nasjonal leselystpris for elever på mellomtrinnet i regi av Foreningen !les. Prisen har til hensikt å fremme engasjement for lesing, og å løfte frem norsk litteratur som utgis for aldersgruppen 10-12 år.

Les mer om Bokslukerprisen

Innlegget Nominert til Bokslukerprisen dukket først opp på NBU.

Av Alexander Løken, leder i NBU

Bransjenettstedet Bok365 melder i en kommentar 21. juni at strømmetjeneste-bonanzaen vi har sett de siste årene, er i ferd med å dempe seg: «Mens vi i 2020 hadde en inntektsvekst i strømmemarkedet på 37 prosent, flatet vekstraten i fjor ned til 20 prosent (Forleggerforeningens bransjestatistikk).»

Storytel
Flere forlag uttrykker uro over at spesielt den norske avdelingen av Storytel virker lite interessert i å ta inn nye titler, skriver Bok365: «Uvilligheten skaper uro hos berørte forfattere, samt irritasjon hos forlagene som har lagt betydelige ressurser i produksjon av bøkene.»

Også NBU har mottatt henvendelser fra forfattere som er bekymret over at Storytel den siste tiden ser ut til å ha innført en slags inntaksstopp fra andre forlag enn eierforlaget Cappelen Damm, som kommentert av Bok365 i april. Det er naturlig at forfattere som ikke er på Cappelen Damm, også ønsker å ha lydbøkene sine tilgjengelig på Storytel, som sitter på en betydelig andel av strømmemarkedet.

«Fra enkelte forlagshold har det tidvis vært spekulert i om Cappelen Damm bruker sin eierandel til å gi egne lydbøker forkjørsrett i tjenesten», skriver Bok365, men: «Det er imidlertid lite som tyder på dette. Etter hva vi kjenner til har Cappelen Damm ikke vesentlig større markedsandeler hos Storytel enn hva forlaget har i andre segmenter av det norske bokmarkedet.»

I hvor stor grad denne analysen tar hensyn til barnebøker, nevnes ikke i kommentaren.

NBU erfarer at det pågår forhandlinger mellom flere forlag og Storytel, og vi følger situasjonen fortløpende.

Les hele saken her

(Forsidefoto: Depositphotos)

Innlegget Kjøligere strømmer dukket først opp på NBU.

Ønsker du å nå nye lesergrupper med bøkene dine? Da kan du søke Leser søker bok om  utviklingsstøtte.

Leser søker bok gir økonomisk støtte og faglig rådgiving til forfattere, illustratører og serieskapere som vil nå lesere som av ulike grunner trenger utgivelser med ekstra omtanke i komposisjon og utforming.

I år er utviklingsstøtten rettet mot sakprosa, skjønnlitteratur, bildebøker og tegneserier for både barn, ungdom og voksne. Søknadsfristen er 1. november.

Les mer og søk her.

(Forsidefoto: Nikolaj Blegvad)

Innlegget Søk om stipend fra Leser søker bok dukket først opp på NBU.

Alle som har gitt ut minst én skjønnlitterær barne- eller ungdomsbok, kan søke om grunnstipend fra NBU. Du trenger ikke være medlem av NBU.

Grunnstipend tildeles på grunnlag av antall utgitte bøker. Du får grunnstipend for minimum 1 og maksimum 30 titler. I 2022 utbetales det ca. kr 1500 per tittel. Det utbetales ikke grunnstipend for mer enn én tittel per utgivelsesår. Bøker utgitt i 2022 teller ikke før i 2023.

Alle skjønnlitterære bøker for barn og unge som er innkjøpt av Norsk kulturråd, kvalifiserer til grunnstipend. NBU registrerer og har oversikt over alle innkjøpte bøker. Du kan også søke om grunnstipend for bøker som ikke er innkjøpt av Norsk kulturråd. Disse vil bli vurdert enkeltvis av NBUs litterære råd.

NB: Endringene knyttet til grunnstipend som ble vedtatt på NBUs årsmøte i år, trer først i kraft neste år.

Slik søker du:

Har du søkt om grunnstipend fra NBU tidligere?
Fyll ut skjemaet nederst på denne siden. Trykk deretter på Send.

Er det første gang du søker om grunnstipend?
Send en e-post til administrasjonsleder Ellen Liland i NBUs sekretariat der du skriver at du vil søke om grunnstipend. Du må oppgi følgende informasjon om boka/bøkene du søker om stipend for: tittel, forlag og utgivelsesår.

Søker du om grunnstipend kun for bøker som ikke er innkjøpt av Norsk kulturråd?
Send en e-post til NBUs sekretariat, som beskrevet over.

Søker du om grunnstipend for både tidligere innkjøpte (og/eller rådsvurderte) bøker og bøker som ikke er innkjøpt av Norsk kulturråd?
Da må du både fylle ut skjemaet under og sende en e-post til NBUs sekretariat, som beskrevet over.

Søknadsfristen er 1. september 2022.
Stipendet blir utbetalt i slutten av september.

Søk om grunnstipend her

Er det noe du lurer på? Ta kontakt med NBUs sekretariat.

Les mer om grunnstipend her.

Innlegget Søk om grunnstipend dukket først opp på NBU.

Innlegget Styrkar skulebiblioteka dukket først opp på NBU.

Regjeringen har lovet en egen strategi om leselyst. Tirsdag 16. august får vi høre fra de to ansvarlige minstrene om hvordan arbeidet går. 

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og kunnskapsminister Tonje Brenna blir speeddata av NBUs egen Liv Gulbrandsen om den nye leselyststrategien som er lovet i Hurdalsplattformen. Bokbransjen er nysgjerrig på innhold og mål, og har også noen innspill til hvordan man kan få nordmenn til å lese mer.

Arrangementet er en del av Arendalsuka. Det blir også strømmet her.

Arrangør:
NBU
Norsk Bibliotekforening
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk Forfattersentrum
Den Norske Forleggerforening
Leser søker bok
Foreningen !les

Innlegget Debatt om leselyst dukket først opp på NBU.

Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Utfordringen er å bruke hvert medium til den lesingen de fungerer best til.

Tirsdag 16. august holder Anne Mangen, professor ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger, et foredrag om temaet under Arendalsuka. Foredraget blir også strømmet her.

Anne Mangen har ledet et fire år langt europeisk forskningsprosjekt om hvordan digitaliseringen påvirker måten vi leser på. Mer enn 200 forskere innen psykologi, nevrovitenskap, lesevitenskap, bokhistorie, litteratur- og medievitenskap deltok. Forskernes konklusjoner og anbefalinger er samlet i en oppsummering kalt Stavanger-deklarasjonen om lesingens fremtid.

Arrangør:
Foreningen !les
Leser søker bok

Innlegget Hva er best – lesing på skjerm eller papir? dukket først opp på NBU.

Torsdag 29. september er det klart for den 18. bildebokkonferansen på Notodden. I år er fokuset på følelser.

Blant gjestene er Anna Fiske, Bjørn Arild Ersland, Magnhild Winsnes og Oscar K. Les mer her.

Bildebokkonferansen arrangeres av Universitetet i Sørøst-Norge og finner sted på Notodden Bok- og Blueshus. Konferansen er åpen og gratis for alle og vil også streames.

Illustrasjon: Anna Fiske

Innlegget Bildebokkonferanse for alle dukket først opp på NBU.

Endelig er forslaget til bokloven her! sier NBUs leder Alexander Løken. Han ser fram til å lese lovforslaget og høringsnotatet grundig.

NBUs leder Alexander Løken. Foto: NBU

«Umiddelbart er jeg fornøyd med at vi ser ut til å få en fastpris som i praksis varer lenger enn den vi har i dag», forteller Alexander Løken. «Det vil gi en forutsigbarhet for forfatterne. Fastprisen forlenger levetiden til nye bøker i priskonkurranse med paller dekket av tilbudsbøker. Samtidig er lydbøker en viktig del av inntektsgrunnlaget til mange barnebokforfattere, som helst ikke vil vente for lenge på at boka skal gjøres tilgjengelig i strømmetjenestene.»

I forslaget foreslås sluttkunderabatten på 12,5 % fjernet, noe NBU tidligere har spilt inn. Flere aktører i bransjen har gitt uttrykk for at sluttkunderabatten kan oppleves forvirrende; fastpris er tross alt fastpris.

I lovforslaget nevnes også leveringsplikten for digitale lydbøker, og at strømmetjenestene må tilby eksemplarsalg av alle lydbøker. Lovforslaget bevarer prinsippet om at forfattere skal kunne tilgjengeliggjøre bøkene sine i flest mulig kanaler, og at de yngre leserne skal kunne ha et godt utvalg uten å abonnere på mange tjenester.

En gledelig nyhet for mange av NBUs medlemmer er at bokloven åpner for at også bokillustratører og tegneserieskapere nå får muligheten til å framforhandle kollektive avtaleverk og honorarsatser.

Lovforslaget skal nå ut på høring. NBU er en av høringsinstansene. Høringsfristen er satt til 18. november.

NBU kommer tilbake med mer. I mellomtiden kan både høringsnotatet og lovforslaget leses her:

Høringsnotat – Forslag til lov om omsetning av bøker (Bokloven).pdf

Lovforslaget – Forslag til lov om omsetning av bøker (Bokloven).pdf

Innlegget Endelig forslag til boklov dukket først opp på NBU.

Torsdag 8. september markerer Norge FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdigheter. 

Sett av en time fra kl. 19 og les – sammen med barna, familie, venner, naboer, kolleger eller alene. Del gjerne et bilde av din lesetime i sosiale medier med teksten «Lesetimen feirer lesing på ulike måter. Jeg/vi markerer Lesetimen 2022 med å lese denne boka!» Tagg innlegget med #lesetimen og #readhour.

Det er den finske organisasjonen Barn- och ungdomsstiftelsen som står bak Lesetimen (Read Hour). I 2019 oppmuntret de alle til å lese en time på FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdigheter 8. september. Tiltaket spredde seg til flere land, og i år markerer vi den også i Norge.

Innlegget Les en time! dukket først opp på NBU.

Per Knutsen (1951–2022). Foto: Paul S. Amundsen

Forfatter og dramatiker Per Knutsen (71) er død. Han gikk bort 19. august, etter å ha vært syk i lengre tid.

Per Knutsen debuterte i 1976 med barneboka Gutten og ørna. Han skrev bøker for både barn og voksne, men det var barne- og ungdomslitteraturen som tok størst plass. Ungdomsromanen Svømmersken (1994) ble nominert til Brageprisen. Året etter ble han tildelt Kulturdepartementets Litteraturpris for ungdomsromanen Rått parti (1995). To av ungdomsbøkene hans –Gutten som ikke kunne fly (1988) og Svart Cayal (1988) – ble dessuten filmatisert av regissørduoen Wam og Vennerød med titlene Lakki (1991) og Sebastian (1995).

I tillegg til å være en prisbelønnet forfatter som mange satte stor pris på, gjorde Per Knutsen en stor innsats for NBU. Han satt i NBUs litterære råd i to perioder, fra 1998 til 2003, de to siste årene som leder, og fra 2008 til 2010.

Vi lyser fred over Per Knutsens minne.

 

Innlegget Til minne om Per Knutsen dukket først opp på NBU.