Quantcast
Channel: NBU – Norske barne- og ungdomsbokforfattere
Viewing all 2898 articles
Browse latest View live

Stipendtildelingar i 2022

$
0
0

Nå er det avgjort kven som får arbeidsstipend og diversestipend i år. 

Skjønnlitterære barne- og ungdomsbokforfattarar kan søke om både NBUs stipend og Statens kunstnarstipend. NBUs litterære råd er stipendkomité for begge ordningane og fordeler stipenda mellom søkarane.

Desse har fått Statens kunstnarstipend:
Arbeidsstipend
Arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnarar
Diversestipend

Desse har fått stipend frå NBUs vederlagsfond:

Arbeidsstipend År
Jenny Jordahl 2
Magnus Buen Halvorsen 1
Ragnar Aalbu 1
Sissel Chipman 1
Nina Borge 1
Linde Hagerup 1
Camilla Sandmo 1
Annette Helland 1
John S. Jamtli 1
Aleksander Kirkwood Brown 1
Diversestipend Sum
Odin Helgheim 125 000
Gudrun Skretting 125 000
Geir Egil Eiksund 125 000
Torkil Torsvik 125 000
Johanne Scheen Jahnsen 125 000
Sigbjørn Lilleeng 125 000
Charlotte C. Sandmæl 125 000
Randi Fuglehaug 125 000
Anne Gunn Halvorsen 125 000
Ida Therese Klungland 125 000
Rønnaug Kleiva 125 000
Monika Steinholm 125 000
Ingeborg Arvola 125 000
Jon Ewo 125 000
Constance Ørbeck-Nilssen 125 000
Sigmund Løvåsen 60 000
Elisabeth Moseng 60 000
Hege Østmo-Sæter Olsnes 60 000
Åse Ombustvedt 60 000
Michelle Tolo 60 000
Anneli Klepp 40 000
Atle Hansen 40 000
Terje Torkildsen 40 000
Ingrid M. Hafredal 40 000
Inger Lise Belsvik 40 000
Line Dybedal Vederhus 40 000
Johanne Emilie Andersen 30 000
Marte Mittet 30 000
Elin Hansson 30 000
June Sommer Strask 30 000
Kari Sverdrup 30 000
Ingeborg Eliassen 25 000

Alle som har søkt stipend frå NBUs vederlagsfond, vil få skriftleg svar på søknaden.

(Illustrasjon: Jill Moursund)

Innlegget Stipendtildelingar i 2022 dukket først opp på NBU.


Kom på KOMMA

$
0
0

30. og 31. mai arrangeres KOMMA – visningsarena for litteratur på Lillehammer. KOMMA er rettet mot produsenter, litteraturansvarlige, forfattere og utøvere i Den kulturelle skolesekken (DKS), og det vil blant annet bli vist utdrag fra litteraturproduksjoner som er på turné eller under utvikling.

Forfatter og illustratør Camilla Kuhn viser utdrag fra en produksjon under KOMMA i 2018. Foto: KOMMA/Kulturtanken

I år kan du oppleve utdrag eller fullvisning av 17 ulike produksjoner på KOMMA. Det blir tre runder med semikolon med temaene å formidle historie, bærekraft og elevmedvirkning. Dessuten gir Anna Fiske, Anne Gunn Halvorsen, Bjørn Ingvaldsen og Alfred Fidjestøl deg svar på spørsmåle­ne du selv ikke tør å stille, i Ikke spør om D(et)KS.

Se hele programmet her

Dagspass koster kr 800, seminarpass kr 1400. Festivalhotell er Hammer hotell. Overnatting koster kr 1200 per natt.

Meld deg på her

KOMMA arrangeres samtidig med Pegasus under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Se festivalprogrammet her

«Har litteraturen det best i bok?». Paneldebatt under KOMMA i 2018. Med NBU-leder Taran Bjørnstad, Liv Gulbrandsen, Bjørn Ingvaldsen og styreleder i Norsk Forfattersentrum, Mikkel Bugge. Foto: KOMMA/Kulturtanken

Innlegget Kom på KOMMA dukket først opp på NBU.

Trollkrittet til Sunniva Sunde Krogseth

$
0
0

Trollkrittet er NBUs debutantpris og tildeles en lovende barne- eller ungdomsbokdebutant. I år går prisen til Sunniva Sunde Krogseth for bildeboka Nattsvermerne (2021). NBU gratulerer!

Sunniva Sunde Krogseth fikk prisen av NBUs leder Alexander Løken på NBUs årsmøte 2. april. Prisen består av 25 000 kroner og et diplom laget av illustratør og forfatter Stian Hole. Foto: NBU

Sunniva Sunde Krogseth (f. 1987) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Konstfack i Stockholm. Hun har mottatt flere priser for illustrasjonene sine. Nattsvermerne (Gyldendal, 2021) er hennes første barnebok.

Dette sier juryen:

Noor elsker månen. Storesøstrene hennes skal overnatte i skogen, og utfordrer Noor til å bli med. De påstår at hun ikke tør fordi hun er redd for å få insekter i soveposen. Pappa redder situasjonen ved å foreslå at Noor kan sove ute i hagen i stedet. Det tør Noor. Denne natten skjer det mye rart. Er det bare en drøm, eller opplever Noor alle de fantastiske tingene? Hun blir en nattsvermerlarve som må lære å fly. På veien møter Noor mange forvirrede insekter, og hun må overvinne egen frykt for å hjelpe dem. Sammenligningen med insekter er mange. Soveposen til Noor ligner på en larve: “Er det noen småkryp som vil ha godteri?” roper pappa fra vinduet. “Ja, det er det, faktisk! En kjempesulten larve!” roper Noor tilbake.

Nattsvermerne oppleves som en svært helhetlig bildebok som er strippet for unødvendigheter. Teksten er rik på dialog og følelser og gjentar ikke det som skjer i bildene. Kun unntaksvis, og for å understreke et poeng, beskriver teksten det vi ser i bildene, som da nattsvermerne slutter å fly da de hører Noor snakke. Hun blir lagt merke til og opplever at hennes evner er av betydning.

Selv om fargepaletten jevnt over er mørk med innslag av sterke farger, oppleves den likevel som frisk og “ny”. Illustrasjonene har varierte komposisjoner med spennende utsnitt og vinkler. Forfatterens miljøengasjement er tydelig til stede, men uten å bli påtrengende eller moraliserende. Mangfold er noe som også gjør seg gjeldende; forsatsen og baksatsen forteller nærmest en egen historie. Nattsvermerne tar miljøutfordringene til et nivå som er interessant og relevant for målgruppen. Boken kan være et godt utgangspunkt for en spennende samtale med de minste.

De andre nominerte til årets pris var Kine Jeanette Solberg, Lars Henrik Eriksen og Christoffer Lamøy.

Innlegget Trollkrittet til Sunniva Sunde Krogseth dukket først opp på NBU.

Takk for innsatsen!

$
0
0

Årets årsmøte på Leangkollen er avsluttet, og valgkomiteens kandidater er valgt inn i styre og råd. De nye tillitsvalgte tar over stafettpinnen fra fire medlemmer som har lagt ned et solid arbeid for foreningen.

Tusen takk til Mari Kjetun, Arnfinn Kolerud og Ingunn Røyset for innsatsen for NBU og norsk barne- og ungdomslitteratur de siste årene!

En ekstra stor takk går til Mari Moen Holsve, som har gjort en utrettelig innsats som nestleder i til sammen seks år under hele tre styreledere: Bjørn Ingvaldsen, Taran Bjørnstad og Alexander Løken.

Mari Moen Holsve (nestleder 2016–2021)

Arnfinn Kolerud

 

Takk også til avtroppende varamedlem i rådet, Veronica Salinas, og til Anneli Klepp, som gikk ut av valgkomiteen.

Se det nye styret her.

Se det nye rådet her.

(Foto Holsve og Kolerud: NBU. Foto Kjetun: Privat. Foto Røyset: Ingunn Røyset)

 

Innlegget Takk for innsatsen! dukket først opp på NBU.

Nye ansikter i styret og rådet

$
0
0

Alle valgkomiteens kandidater til tillitsverv i NBUs styre og litterære råd ble valgt av årsmøtet 2022.

I styret sitter nå følgende medlemmer:
Alexander Løken (leder), Sanne Mathiassen (ny nestleder), A. Audhild Solberg, Bjørn Arild Ersland, Håkon Øvreås, Liv Gulbrandsen og Arne Svingen (ny). Vara: Åse Ombustvedt.

I det litterære rådet sitter nå følgende medlemmer:
Lene Ask, Harald Nortun, Johan B. Mjønes, Line Halsnes, Alf Kjetil Walgermo (ny) og Linn T. Sunne (ny). Vara: Neda Alaei (ny). Rådet velger selv sin leder.

NBU ønsker de nye tillitsvalgte velkommen i styret og rådet!

 

(Foto Mathiassen: Eigil Korsager. Foto Svingen: Malene Miller Svingen. Foto Walgermo: Agnete Brun. Foto Sunne: NBU. Foto Alaei: Julie Pike)

Innlegget Nye ansikter i styret og rådet dukket først opp på NBU.

NBUs årsmøte 2022 – vedtak og valg

$
0
0

Takk til alle som deltok på NBUs årsmøte på Leangkollen 2. april! Her er resultatet av avstemningen.

Det var 82 medlemmer til stede. Fullstendig protokoll blir sendt medlemmene på e-post.

Sak 1. Forslag til dagsorden
Godkjent

Sak 2. Konstituering av årsmøtet
Godkjent

Sak 3. Årsmelding 2021
Godkjent

Sak 4. Regnskap 2021 
Vedtatt

Sak 5. Rådets hjørne

Sak 6. Innkomne forslag

6.1 Forslag til endring av kriterier om medlemskap
Vedtatt

6.2 Forslag til endring av statuttene for vederlagsfondet, pkt. 1, 5, 6, 7 og 8
Pkt. 1, 6, 7 og 8 ble vedtatt
Pkt. 5 fikk endret ordlyd som følge av sak 6.3 og ble deretter vedtatt

Vedtatt pkt. 5 (endringer er uthevet):
Grunnstipend tildeles nålevende norske forfattere uten tildelt arbeidsstipend for barne- og ungdomsbokforfattere (fra både NBU og Staten) på grunnlag av årlig innsendt søknad, som utfylles på tilsendt skjema innen oppsatt tidsfrist. Søker som ikke tidligere har mottatt grunnstipend, oppgir første år hvilke bøker det søkes grunnstipend for.

6.3 Forslag til endring av grunnstipendet
Styrets forslag ble revidert som følge av innspill fra årsmøtet og ble deretter vedtatt.

Vedtatt forslag til endring (endringer er uthevet):
Årsmøtet foreslår å endre grunnlaget for fordeling av grunnstipend, med følgende prinsipper:

  • Fordelingen av grunnstipend og søkbare stipend endres fra 50/50 til 60 % til søkbare stipender og 40 % til grunnstipend
  • Man kan motta grunnstipend for maks 20 bøker (tidligere 30)
  • De som får arbeidsstipend ett/flere år, får ikke grunnstipend det året/de årene.

Dette forutsetter også endring av statuttene for vederlagsfondet.

Endring av pkt. 3 og 10 i statuttene for vederlagsfondet som følge av endring av grunnlaget for fordeling av grunnstipend:

Endret pkt. 3 (endring er uthevet):
Fra vederlagsfondet tildeler foreningens litterære råd varierte stipend, så som arbeidsstipend, reise- og studiestipend, prosjektstipend, vikarstipend og grunnstipend, i henhold til statutter for dette fond. Grunnstipendenes andel av vederlagsfondet er 40 %, og utregnes etter kriterier nevnt i punktene 6, 8, 9 og 10 i statutter for dette fond.

Endret pkt. 10 (endring er uthevet):
Grunnstipend beregnes til den enkelte forfatter for minimum 1, maksimum 20 bøker.

Sak 7. Strategi 2022
NBUs mål:
Det kom inn forslag til et nytt mål under pkt. 3:
«- NBU skal jobbe for gode pensjonsordninger for BU-forfattere.»
Forslaget ble vedtatt.

Det kom inn forslag om å revidere et mål under pkt. 4 (understreket):
«-
Skrive kronikker og artikler til offentlige medier, også for å styrke mangfoldet
Forslaget ble vedtatt.

NBUs aksjonspunkter:
Det kom inn forslag til to nye aksjonspunkt:
«- NBU skal aktivt jobbe med tiltak som kan styrke litteratur og litteraturformidling for ukrainske flyktningebarn i Norge og for ukrainske barne- og ungdomsbokforfattere.»
«- NBU skal jobbe for å styrke mangfoldet av norske forfatterstemmer.»
Forslagene ble vedtatt.

Sak 8: Forslag til budsjett 2022
Vedtatt

Sak 9: Årsmelding og regnskap fra NFOF
Tatt til etterretning

Sak 10. Valg 

10.1 Styremedlemmer
A. Audhild Solberg (gjenvalg): Valgt
Sanne Mathiassen (ny nestleder): Valgt
Arne Svingen (ny): Valgt

Se det nye styret her.

10.2 Rådsmedlemmer
Lene Ask (gjenvalg): Valgt
Harald Nortun (gjenvalg): Valgt
Alf Kjetil Walgermo (ny): Valgt
Linn T. Sunne (ny): Valgt
Vara: Neda Alaei (ny): Valgt

Se det nye litterære rådet her.

10.3 Valgkomité
Hilde Hodnefjeld (ny): Valgt
Vara: Lars Mæhle (gjenvalg): Valgt

Valgkomiteen består i tillegg av Eldrid Johansen og Endre Lund Eriksen, som ikke var på valg i år.

10.4 Revisor
BDO: Valgt

 

Innlegget NBUs årsmøte 2022 – vedtak og valg dukket først opp på NBU.

Solidarisk stemning på årsmøtet

$
0
0

Lørdag 2. april var det duket for årsmøte i NBU, og endelig kunne medlemmene samles på Leangkollen hotell igjen. Stemningen var preget av gode samtaler, dans og latter – og en solid dose solidaritet og raushet.

Salen var fullsatt under årets årsmøte. Her klappes det for Magnhild Bruheim (foran til venstre), som tradisjonen tro ble valgt til dirigent. Alle foto: NBU

NBUs leder Alexander Løken åpnet årsmøtet med å gi ordet til Marit Kaldhol, som leste diktet «Hugs alltid» av den ukrainske poeten Kateryna Babkina. Diktet er oversatt av Hilde Kvalvaag og Sivert Nesbø.

Ukraina var også tema i åpningstalen. «Vi hadde nok alle tenkt at når denne dagen kom, da vi kunne møtes igjen her på Leangkollen etter to år med en global pandemi, ville det være en lysere, mer håpefull framtid som lå foran oss», innledet Alexander Løken. «Det ble ikke helt sånn. Det er krig i Europa. Hver dag er vi vitne til ufattelige lidelser, langt unna, men nærmere enn vi er vant til.»

Et samlet bok-Norge ønsker å hjelpe, fortsatte han, og det jobbes med å trykke opp ukrainsk litteratur til flyktningene som kommer hit, særlig barna. NBU vil gjøre det vi kan for å hjelpe både de som har flyktet fra Ukraina, og de som er igjen, med det beste våpenet vi som forfattere har: det frie ordet.

Brytningstid

Ordet «brytningstid» gikk også igjen i Alexander Løkens åpningstale. Nye forfatterforeninger og nye forlag ønsker endringer i bransjen. Digitaliseringen er i ferd med å bli en dominerende kraft i bokøkonomien. Ikke minst er det kollektive avtaleverket under press fra flere hold.

Normalkontrakten er en av bærebjelkene i det litteraturpolitiske systemet vi er så stolte av her til lands, og som vi, ikke minste forleggerne, hevet som en fane under bokmessa i Frankfurt i 2019, da Norge var gjesteland.

«Når vi den siste uka har lest at samtlige av de største forlagene har hatt rekordomsetning i 2021, er det spesielt skuffende at enkelte av dem går til ytterligheter for å avkorte forfatternes andel av bokkrona», sa Alexander Løken fra talerstolen. «Men jeg tror, og håper, at vinden er ferd med snu, og jeg vet at flere forfattere på forlagene dette gjelder, i disse dager mobiliserer. Jeg er sikker på at når mange nok av oss reiser oss opp og sier at dette ikke er greit, så har de ikke annet valg enn å lytte. Uten forfattere, ingen forlag. Så enkelt er det. Og det er på tide at vi får den respekten og anerkjennelsen – og betalingen – vi fortjener.»

Endring av medlemskapskriteriene og grunnstipendet

Etter innsendt forslag fra et medlem vedtok årsmøtet at medlemskap i NBU nå også er åpent for forfattere som har skrevet minst to skjønnlitterære barne- eller ungdomsbøker i likeverdig samarbeid med en annen forfatter.

Så var det tid for grunnstipendsaken. I 2017 vedtok årsmøtet å fordele vederlagsmidlene 50/50 mellom varierte stipend og grunnstipend. Diskusjonen om grunnstipendet har imidlertid vedvart.

På den ene siden er det blitt argumentert for at grunnstipendet ikke fører til skaping av ny litteratur, og at forfattere mottar grunnstipend for bøker som ikke lenger er tilgjengelig på biblioteket. Stipendmidlene bør derfor gå til aktive forfattere i form av arbeidsstipend og diversestipend. På den andre siden er grunnstipendet blitt framstilt som et gode for forfattere som har bidratt til den litterære bredden i norske bibliotek, uavhengig om de fremdeles er aktive. Det solidariske aspektet er blitt framhevet.

Koronapandemien førte til at årsmøtet ikke fikk behandlet grunnstipendsaken i 2020 og 2021, men i år la styret fram et forslag til endring. Flere medlemmer gikk på talerstolen og delte sitt syn på forslaget; flere kom også med nye forslag og innspill. Tonen i salen var respektfull og solidarisk, det var ingen tilløp til munnhuggeri, og det hele endte med at styrets forslag ble revidert som følge av innspill fra årsmøtet, og deretter vedtatt.

Les mer om resultatet her.

Albert, Mari og Astrid

Det kulturelle innslaget under årsmøtet var det Anna Fiske som sto for. Hun formidlet Gunilla Bergströms bøker om 50-årsjubilanten Albert Åberg slik bare Anna Fiske kan: med barnlig entusiasme og stor varme.

Anna Fiske i rollen som Albert Åberg – eller Alfons Åberg, som han heter på svensk.

«Nestlederen over alle nestledere» – det var ordene Alexander Løken brukte om avtroppende nestleder Mari Moen Holsve, som ble takket av etter seks år i nestlederstolen. Hun fikk tradisjonen tro et portrett av seg selv signert forfatter og illustratør Ragnar Aalbu.

Også NBUs jurist i 20 % stilling, Astrid H. Storrusten, ble takket av under årsmøtet. Hun går inn i ny jobb som generalsekretær i Dramatikerforbundet etter å ha gjort en avgjørende innsats for NBU de to siste årene.

Middag og fest

Lørdag kveld var det som vanlig middag med taler og prisutdelinger. NBUs debutantpris Trollkrittet gikk i år til Sunniva Sunde Krogseth og hennes bildebok Nattsvermerne (Gyldendal, 2021). Line Halsnes i det litterære råd leste opp juryens begrunnelse, før Alexander Løken delte ut prisen til en glad prisvinner.

Alexander Løken, Sunniva Sunde Krogseth og Line Halsnes med diplomet, signert illustratør og forfatter Stian Hole.

Steffen Sørum holdt takk for maten-talen, og kunne avsløre en klar kobling mellom menyen og enkelte forlags oppførsel den siste tiden.

Etter å ha delt ut Trollkrittet takket Alexander Løken av styremedlem Mari Kjetun, som også var kveldens konferansier. Rådsmedlemmene Ingunn Røyset og Arnfinn Kolerud ble takket av av rådets nestleder Harald Nortun.

Nortun delte også ut de gjeve middagsprisene sammen med rådskollegaene Line Halsnes og Johan B. Mjønes. To av kveldens prisvinnere var Anna Folkestad, som stakk av med Doprisen for barneboka Fiskebolleboksraketten, og Elisabeth Moseng, som ble tildelt Idétørkeprisen for bildeboka Den dagen ingenting skjedde. I sistnevnte kategori var Bjørn F. Rørvik for øvrig dobbeltnominert med vitseboka Hi-hi! og oppfølgeren Ho-ho!.

Dans, dans, dans

Mange av NBUs medlemmer liker å danse, det så man tydelig da middagen var overstått og baren var inntatt. Dansegulvet var smekkfullt store deler av kvelden.

Endre Lund Eriksen i fint driv ute på dansegulvet.

Dansegulvet var ikke det eneste stedet man fant medlemmer lørdag kveld.

Tre vestlendinger og én innlending i resepsjonen: Helga Gunerius Eriksen, Bjørn Ingvaldsen, Aina Basso og Linn T. Sunne.

Radarparet Røssland & Røssland i baren.

Søndagens fagseminar

Årets fagseminar hadde temaet «Hvem skriver vi for?». Det åpenbare svaret er «barn og unge», men er det så enkelt? Skriver vi kanskje også for de voksne? Kritikerne, prisjuryene, redaktørene … oss selv?

Arrangementskomiteen, bestående av styremedlemmene Bjørn Arild Ersland, Håkon Øvreås og A. Audhild Solberg, hadde bedt Linde Hagerup, Marit Kaldhol og Terje Torkildsen om å besvare spørsmålet i hvert sitt innlegg, før de møttes til en samtale til slutt.

De tre forfatterne hadde alle gode og reflekterte innganger til svaret, og samtalen dem imellom ble en fin avslutning på årsmøtet.

Marit Kaldhol, Terje Torkildsen, Linde Hagerup og samtaleleder Øystein Espe Bae fra Norsk barnebokinstitutt.

Til slutt

Intet årsmøte uten vår kjære administrasjonsleder Ellen Liland. Hun var på plass på Leangkollen hotell sammen med styret og rådet allerede fredag. Lørdag kveld ofret hun seg og dro hjem fordi hotellet hadde dobbeltbooket to av hotellrommene bestilt av NBU (også avtroppende styremedlem Mari Kjetun tok en for laget). Men søndag morgen var Ellen tilbake på Leangkollen med sitt sedvanlige gode humør.

Blidest av alle! I bakgrunnen sees rådsmedlem Johan B. Mjønes og styremedlem A. Audhild Solberg, som ikke var i nærheten av å overgå Ellen.

Innlegget Solidarisk stemning på årsmøtet dukket først opp på NBU.

Reisebrev fra Bologna

$
0
0

Av Linn T. Sunne, tidligere styremedlem i NBU og nyvalgt rådsmedlem 

Etter en covid-pause ble den store barnebokmessa i Bologna igjen arrangert fysisk. Den tradisjonsrike italienske barnebokmessa foregikk fra 21. til 24. mars, med over 1070 utstillere fra 90 land. Jeg var så heldig å få være en av de 21 000 besøkende fordi jeg fikk reisestipend fra NBU.

Forfattersignering med munnbind. Alle foto: Linn T. Sunne

Jeg besøkte messa for første gang, og var mer enn spent da jeg satte meg på flyet til selveste utlandet, godt utrustet med munnbind og koronapass. Begge deler var flittig i bruk og påbudt på bokmessa.

Etter stille tider i Norge gjorde det inntrykk å gå gjennom de store messehallene. Kunne jeg finne noen berømte forfattere å ta selfie med? Var det noe gode ideer å rappe? Jeg ble ganske overveldet av å møte så mange mennesker igjen, og av å gå fra stand til stand med alle slags barnebøker en kan tenke seg. Stoltheten var stor da jeg fant min egen bok på forlagets stand, samtidig kan en bli ganske ydmyk av å være en forsvinnende liten del av et stort og internasjonalt maskineri. Det gjorde også stort inntrykk å se Ukrainas stand, som i år sto tom.

Ukranias stand.

Illustratører fra hele verden stiller ut illustrasjoner av høy kvalitet i Bologna. Blant disse var i år norske Mari Kanstad Johnsen og Øyvind Torseter. Også andre norske gjorde seg bemerket; Jenny Jordahls tegneserie Hva skjedde egentlig med deg? vant den italienske Orbil-prisen for årets beste tegneserie.

Bokmessa i Bologna er mer enn utstillinger, stands og møter med agenter. Det er også samtaler om å illustrere og å skrive, det er workshops og mesterklasser. Det er dessuten utdeling av priser, og utdelingen av den gjeve ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memorial Award) ble direkte strømmet fra Stockholm med et spent publikum i Bologna. Prisen gikk i år til den svenske illustratøren og forfatteren Eva Lindström.

Den italienske forfatterforeningen for barnebokforfattere, ICWA (Italian Children’s Writers Association), feirer ti år i år. NBU var invitert til bursdagsfest og panelsamtale, og jeg fikk lov til å delta i den italienske samtalen.

Panelet besto ellers av representanter for våre søsterforeninger i Italia, Frankrike og Slovenia. (Linn T. Sunne er nr. 3 fra venstre.)

Det viser seg at vi er opptatt av mange av de samme spørsmålene, som faglig og juridisk støtte, at forfattere skal få betalt for oppdrag, og at verden skal få vite om de fantastiske bøkene våre. Bursdagsfesten ble svært hyggelig til tross for språklige barrierer, og tettere bånd ble knyttet mellom søsterforeningene.

Bursdagsfest og god stemming før la torta.

Takk igjen til NBU, som ga meg et stipend som endelig førte meg til bokmessa i Bologna. Jeg møtte nesten Pingle-forfatteren og fikk en smak av italienske messehaller og vårsol. Søk NBU om reisestøtte, du også!

 

Innlegget Reisebrev fra Bologna dukket først opp på NBU.


Bokslukarprisen til Larsen & Lauritzen

$
0
0

I fjor haust stemte 125 000 elevar på mellomtrinnet fram fem superfinalistar til den gjeve Bokslukarprisen. Dei fem bøkene blei så lesne frå perm til perm av 15 juryklasser frå heile landet.

I dag kunne dei unge lesarane avsløre kva for bok dei likte best. Og det var Hetebølge av Frode Eie Larsen og Dag Otto Lauritzen, utgitt av Kagge i 2020.

NBU gratulerer!

To glade prisvinnarar på scena på Sentralen i Oslo saman med programleiar Kristine Magnesen. Foto: Skjermdump frå nettsendinga

Her er grunngjevinga til juryen:

Vi i juryklassane har dei siste månadene lest mykje meir enn normalt. Vi har imponert oss sjølve med gode refleksjonar, stort lesetempo og vi har blitt interessert i ulike sjangrar. Vi har opplevd leseglede og at bøker kan gjere oss heilt oppslukt. Det var vanskeleg å velje den aller beste boka, fordi bøkene var så ulike med ulike perspektiv og bodskap. Vi fant til slutt ein vinnar.

Vinnarboka var lett å lese. Det var lett å skjønna kor alt gjekk føre seg og kva personar som var i sentrum. Det var enkelt å følgje hovudpersonen. Vi synst at det var ein del fine miljø- og personskildringar i boka. Du som les lever deg inn i boka og lar fantasien flyge.

Juryklassane likte godt at det var mange spenningsmoment i boka. Ho byrjar rett på sak, og allereie i starten skjer det noko nervepirrande. Fleire av oss skriv at det er «ei av dei mest spennande bøkene vi har lese». Fleire peika på at det var vanskeleg å leggje frå seg boka når du først har byrja å lese, det er alltid noko rundt neste sving. Ein vil berre lese vidare og vidare heile tida. Ein kan lese i fleire timar og framleis tru at det berre har vore nokre minuttar.

Mykje av spenninga kjem av at folka i boka bryr seg om andre. Personane bekymrar seg for kvarandre, og difor er dei lette å like. Du vil heie på dei! Karakterane er levande skildra, slik at vi blir godt kjent med dei alle. Vi elskar spenninga som desse modige ungdommane gav oss gjennom heile boka!

Vinnarboka er gripande fordi ho er truverdig. Ho har ei god handling som er realistisk og gir meining. Det er positivt at boka ikkje har bilete, for då kan vi lage vår eiga verd medan vi les, og vi synst óg det er positivt at vi ikkje får svara på alt vi lurar på med ein gong. Det gjer oss nyfikne gjennom heile boka, heilt til ein får nokre forklaringar på slutten. Vi får ikkje svar på alt, og difor er vi spente på neste bok.

Vi tilrår boka til alle frå 9 til 100 år! Årets vinnar av Bokslukarprisen er Hetebølge av Dag Otto Lauritzen og Frode Eie Larsen!

Bokslukarprisen er ein nasjonal leselystpris i regi av Foreningen !les. Prisen består av eit diplom og 25 000 kroner.

Dei fire andre bøkene som kjempa om årets pris, var:
Hør’a dagbok! av Amina Sewali, Aschehoug 2020
Bare Victor av Victor Sotberg, Gyldendal 2020
Hva skjedde egentlig med deg? av Jenny Jordahl, Cappelen Damm 2020
Charlie Drømmevandrer. Fangene i Adnafjell av Svein Tindberg, J.M. Stenersen Forlag 2020

 

Innlegget Bokslukarprisen til Larsen & Lauritzen dukket først opp på NBU.

– Jeg er så takknemlig for å kunne kalle meg forfatter

$
0
0

For noen uker siden ble Sanne Mathiassen enstemmig valgt til ny nestleder i NBU. Hvem er hun, og hvilke forventninger har hun til det nye vervet?

Sanne Mathiassen (f. 1983) debuterte som forfatter for ti år siden med ungdomsromanen Dagene før mai  og har siden skrevet ytterligere tre bøker for ungdom. Hun er bosatt i Tranby utenfor Oslo. Foto: Rebekka Fjeldgaard Mæla

– Du har vært medlem av NBU siden 2014, men dette er ditt første tillitsverv i foreningen. Fortell litt om deg selv!

Jeg kommer fra Finnsnes i Nord-Norge og er vokst opp i Trollvika med utsikt mot Senja, Norges nest største øy. Jeg flyttet til Oslo da jeg var tjue år, og begynte på Norsk barnebokinstitutt da jeg var tjuefem. Da jeg debuterte som tjueåtteåringla jeg handlingen til Nord-Norge. Etter det ble alle bøkene mine lagt til det nordnorske miljøet, selv om jeg aldri ser for meg at jeg flytter hjem igjen. Den siste boken jeg kom med, Øya synker sakte (2021), handler om en øy i Nord-Norge som i nær fremtid holder på å gå under på grunn av klimakrisen.

– Hvorfor takket du ja til å bli nestleder i NBU?

– Jeg har lenge hatt lyst til å sitte i styret til NBU. Jeg synes NBU gjør mye viktig for barne-og ungdomslitteraturen, og jeg hadde veldig lyst til å komme inn med min stemme.

– Du er også styreleder i Nordnorsk forfatterlag. Hvilke erfaringer tar du med deg derfra?

 Der har jeg fått stor kjennskap til de nordnorske forfatterskapene, samtidig som jeg har fått erfaring med foreningsarbeid.

– Hvilke forventninger har du til nestledervervet i NBU?

 Jeg brenner for barne og ungdomsbokmiljøet. Dette er noe jeg virkelig gleder meg til å jobbe med, og jeg forventer at det blir både tøft og gøy!

– Hva tror du blir de største utfordringene for oss barne- og ungdomsbokforfattere de neste årene?

–  Digitalisering og selvpublisering blir nok de største sakene vi må stå i fremover. Vi merker jo allerede at vi har kommet over i en mer digital hverdag, og her må bokbransjen komme raskere etter. Jeg tror ikke vi skal glemme papirboka, den er vel så viktig, men vi må tenke på forfatteryrket som noe mer fremover, og vi må være med på digitaliseringen. Vi må i hvert fall aldri, uansett, gi opp ungdommen!

– Det høres ut som en kampsak? 

– Ja, jeg brenner for at vi skal ta vare på leseren, og ikke slutte å skrive litteratur fordi vi blir skremt av at barn og unge leser mindre.

– Da du ble medlem av NBU for åtte år siden, sa du i et intervju her på nettsiden at du «bare måtte bli forfatter». Tenker du fortsatt slik? 

–  Å skrive er fortsatt noe jeg bare MÅ! Jeg er så glad for at jeg får lov til å være forfatter, på mange flere måter enn det å skrive bøker. Det er et hardt og tøft yrke, men jeg er også så takknemlig for å kunne kalle meg forfatter. Så svaret er JA. Jeg må være forfatter!


Sanne Mathiassen tar over nestledervervet etter Mari Moen Holsve, som satt som nestleder i seks år. Nestledervervet tilsvarer en stilling på 40 %.

 

Innlegget – Jeg er så takknemlig for å kunne kalle meg forfatter dukket først opp på NBU.

Nytt medlem i NBU: Neda Alaei

$
0
0

– Dette er helt oppriktig min aller, aller største drøm, sa Neda Alaei da hun mottok Uprisen for debutromanen Dette er ikke oss for to år siden. Nå har hun skrevet enda en roman for ungdom og blitt medlem av NBU. Og ikke bare det: Hun er også nyvalgt varamedlem i NBUs litterære råd.

Neda Alaei (f. 1991) er oppvokst i Moss og bosatt i Oslo. Hun har skrevet to romaner for ungdom, Dette er ikke oss (2019) og Å fange luft (2021), begge utgitt på Gyldendal. Foto: Anja Regine Oddmarsdatter Schönhaug

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Alt! Er det lov å si? Det betydde faktisk alt. Jeg lærte meg tidlig å lese, og leste det jeg kom over – fra avisa som kom hver morgen, til voksenromanene som støvet ned i bokhyllene hjemme. Jeg var et kjent fjes på det lokale biblioteket, og rundet både barne- og ungdomshyllene ganske kjapt. Jeg hadde det ikke sånn kjempebra som verken barn eller ungdom, og bøker var min største virkelighetsflukt. Derfor betydde det faktisk alt.

– Hvorfor ville du selv bli forfatter?

– Som barn var jeg kreativ og eventyrlysten, og det ble allerede da produsert veldig mange dikt og eventyr og spøkelseshistorier. Som ungdom savnet jeg dog å lese bøkene som handlet om å ha det vanskelig. Jeg kan ikke huske å ha lest noen gode ungdomsbøker fra den tiden, bare oversatt litteratur fra USA om high school og overdramatiske hendelser verken jeg, eller noen andre jeg kjente, kunne kjenne seg igjen i. Jeg savnet å se meg selv i litteraturen: sår og følsom ungdom, med mye tanker og mange vonde opplevelser i bagasjen.

– Var det derfor du valgte å skrive for ungdom?

– Det var akkurat derfor jeg ønsket å skrive for ungdom, ja. Som ungdom syntes jeg alle voksne var teite, og jeg bestemte meg i 9. klasse for at jeg skulle bli ungdomsbokforfatter når jeg ble stor. Så ble jeg endelig voksen, utdannet meg til barnevernspedagog, og oppdaget at forfatterdrømmen var den samme som da jeg var ungdom selv.

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine så langt?

– Jeg har jo bare skrevet to bøker, men er ganske sikker på at de som har lest begge vil si at det er klare fellesnevnere i forfatterskapet mitt hittil. Bøkene handler begge om ungdommer som strever på ulike vis, fortrinnsvis med foreldrene sine (som igjen strever med sitt), og med oppvekst, identitet og løsrivelse. Det er også det jeg skriver om nå mens jeg holder på med min tredje roman. En del av meg tenker at jeg også ”må” skrive om noe ”annet” en dag. Samtidig tenker jeg at det er dette jeg er best på.

– Er det noe annet du er opptatt av som forfatter?

– Jeg er opptatt av at ungdomsleserne mine skal se seg selv i bøkene mine, selv om de ikke nødvendigvis har opplevd akkurat det samme som hovedpersonene i bøkene har gjort. Samtidig ønsker jeg at ungdommer skal kunne utvide sitt perspektiv på mennesker og menneskeliv, å lære om andre. Å oppdage at ingen er bare det du kan se.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Jeg leser, hører på musikk, går tur, ler og skravler med venner. Jeg ser en del serier også, selv om jeg egentlig ikke har tid til det. Dessuten er jeg er flaut glad i å spise ute. Forresten jobber jeg jo som miljøterapeut med ungdommer når jeg ikke skriver – det liker jeg også ganske godt.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Hva enn forventninger jeg hadde til NBU, ble innfridd allerede før jeg ble medlem. NBU er en fagforening jeg aldri ville vært foruten, og som jeg ikke ante ville være så trygg og stødig da jeg først ble forfatter. Ikke bare er det en faglig møteplass, men også sosial. Det er så mange bra folk i denne bransjen, og vårt felles engasjement og lidenskap for barne- og ungdomslitteratur skinner igjennom hos alle.

Innlegget Nytt medlem i NBU: Neda Alaei dukket først opp på NBU.

Kjære barne- og ungdomsbokforfattere

$
0
0

Av Alexander Løken, leder i NBU

Aller først vil jeg takke for et godt årsmøte 2.–3. april. At det var tre år siden sist, ble fort glemt i solveggen på Leangkollen hotell. Fra gjestene våre fra andre foreninger har det kommet mye skryt om at NBU-ere er en trivelig gjeng: meningssterke, men imøtekommende.

Årsmøtet var også en god påminnelse om at NBU ikke bare skal jobbe for et sterkt avtaleverk og nye stipendmidler, men også bidra til et trygt og sammensveiset kollegialt miljø. NBU skal være et sted for tilhørighet. Jeg håper både veteraner og nye medlemmer kan si seg enig i det.

Jeg vil benytte anledningen til igjen å takke avtroppende styre-, råds- og valgkomitémedlemmer for strålende innsats for foreningen. Et grundig referat fra årsmøtehelgen kan dere lese her.

Salen var fullsatt under årets årsmøte. Her klappes det for Magnhild Bruheim (foran til venstre), som tradisjonen tro ble valgt til dirigent. Foto: NBU

Nytt styre

Etter en etterlengtet påskeferie samlet NBUs styre seg til sitt første møte. Nytt styremedlem Arne Svingen og ny nestleder Sanne Mathiassen er på plass, med friske perspektiver og tanker. Og med en nylig vedtatt strategi- og handlingsplan i bagasjen er vi klare for årets styre- og rådsseminar i juni på vertshuset Vita Älgen noen kilometer over svenskegrensa. Vi ser fram til å sveise de tillitsvalgte enda tettere sammen og gi oss i kast med NBUs utfordringer i tiden som kommer.

Nestleder Sanne Mathiassen er på plass i NBUs lokaler og er allerede godt i gang med foreningsarbeidet. Her med NBU-leder Alexander Løken og administrasjonsleder Ellen Liland. Foto: NBU

Forfatterklubbene

På årsmøtet ble det informert om forlagenes forfatterklubber, med en oppfordring til alle om å engasjere seg i dem. Forfatterklubbene blir organisert av Den norske forfatterforening og er viktige fora for å dele erfaringer knyttet til forlaget man er på.

I den pågående royaltystriden har påtrykk fra Aschehoug-forfattere vært avgjørende for å få forlaget til å legge om sin praksis, og jeg vil gi disse forfatterne honnør for at de har tatt affære. Når mange nok av oss forfattere reiser oss opp og sier at dette ikke er greit, har ikke forlagene annet valg enn å lytte. Og det gir resultater.

Ta kontakt med NBUs administrasjon for å få informasjon om kontaktpersoner i de ulike forfatterklubbene.

Sluttstrek for pandemien?

Mandag 25. april lanserte Kulturrådet og Norsk filminstitutt sin sluttrapport «Sterkere tilbake» om koronapandemiens følger for kulturlivet. At litteraturfeltet også har vært rammet av nedstengningene, er det ingen tvil om. For, ja, mye hjemmetid gir kanskje mye skrivetid, men pandemien har også avslørt hvor skjør forfatterøkonomien faktisk er.

En bekymring vi deler med blant andre Norsk Forfattersentrum, er at færre tør å satse på det risikable forfatteryrket, noe som gjør at vi potensielt mister viktige stemmer. Mange forfattere har fått avlyst oppdrag, og noen har hatt en tommere kalender enn tidligere i perioder der samfunnet har vært mer åpent. Når det har vært mulig å gjennomføre forfattermøter, har oppdragsgivere kanskje prioritert trygge, kjente forfatternavn framfor de mindre profilerte. Rapporten peker også på at en indirekte effekt av avlysninger har vært at forfattere ikke har fått markedsført nye utgivelser, som igjen har påvirket salgstallene.

Det har vært to vanskelige år for forfattere og andre kunstnere, men det er grunn til å se optimistisk på framtiden: På Norsk Forfattersentrums årsmøte 22. april ble det meldt fra talerstolen at februar 2022 var den beste måneden for formidlingsinntekter noensinne!

En travel vår

Her i administrasjonen er det travelt som alltid. Fremdeles er krigen i Ukraina en prioritering. Helgen 6.–8. mai deltar NBU på Baltic Writers Councils årsmøte i Visby i Sverige sammen med ledere fra våre søsterforeninger. Det er viktigere enn noensinne å knytte tettere bånd mellom de nordiske og baltiske forfatterorganisasjonene, og vi har også nylig meldt oss inn igjen i EWC (European Writers’ Council), der vi ønsker å ta en mer aktiv rolle. Vi jobber dessuten med følgene av EUs lovverk, som loven om kollektiv forvaltning, som vi informerte om på årsmøtet.

Avtaleverket er et tilbakevendende tema, og NBU vil fortsette arbeidet med en avtale for digitale læremidler og – ikke minst – rydde opp i striden om normalkontrakten. Vi er urokkelige i vårt forsvar av det kollektive avtaleverket og av at forlag ikke skal ha som praksis å avtale individuelle, gjerne dårligere, vilkår med forfatterne. Det arbeides i kulissene, og vi håper å komme tilbake med mer informasjon snart.

20.–22. mai avholdes NBUs skrivehelg for noen heldige utvalgte på Breiva Gjestegaard og Glamping i Bø i Telemark. Vi ønsker at dette skal bli det første av mange skriveopphold i vår regi, og oppfordrer alle medlemmer til å søke ved neste anledning.

Om ikke lenge kan vi igjen møtes på et annet av sommerhalvårets høydepunkter: Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Vi håper å se mange av dere over et glass i parken, på foredrag og forfattersamtaler, og ikke minst på NBUs egne arrangementer 2. juni: barnebokbaren og seminaret om tegneserier.

Mye å se fram til, med andre ord!

 

Innlegget Kjære barne- og ungdomsbokforfattere dukket først opp på NBU.

Sakprosa for barn og unge blir Brage-kategori

$
0
0

Kategorien «open klasse» rullerer og blir kvart år bestemt av styret i Brageprisen. I fjor var det sakprosa for barn og unge som blei valt, og prisen gjekk til Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie si bok Søstre. Min historie etter Utøya (Vigmostad & Bjørke).

Nå har styret i Brageprisen bestemt at sakprosa for barn og unge skal vere open klasse-kategorien dei neste tre åra, i fyrste omgang som eit prøveprosjekt.

– Ein kan melde på bøker til vaksne i kategoriane skjønnlitteratur og sakprosa, så nå vil vi prøve det same for barn og unge, seier dagleg leiar i Brageprisen, Siri Ekestad Bauge til BOK365.

Brageprisen består av 75 000 kr og ein Brage-statuett laga av kunstnaren Børre Larsen. Alle norske forlag kan melde på bøker til prisen. Fire juryar nominerer fire bøker kvar, som så blir vurderte av eit såkalla elektorat, som består av 27 elektorar frå heile landet, ni i kvar kategori (tre bokhandlarar, tre bibliotekarar og tre kritikarar). Elektorane stemmer, uavhengig av kvarandre, på dei fire nominerte bøkene i sin kategori. Boka med flest stemmer vinn. I open klasse er det juryen som avgjer vinnaren.

Les meir om Brageprisen her.

Brage-vinnarane i 2021. F.v. Jon Fosse (skjønnlitteratur), Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie (open klasse: sakprosa for barn og unge), Lena Lindgren (sakprosa) og Erlend Skjetne (barne- og ungdomslitteratur). Foto: Samlaget

Innlegget Sakprosa for barn og unge blir Brage-kategori dukket først opp på NBU.

Rådets hjørne: Litterær trend?

$
0
0

NBUs litterære råd er foreningens sakkyndige i alle spørsmål av litterær karakter. De utgjør også foreningens stipendkomité. I årets andre spalte tar de for seg en voksende trend.

Rådet blir ofte spurt om litterære trender. Hvilke fellestrekk ser vi i bunken av bøker? Hva ser vi komme i bunken av søknader? Svaret varierer, det er alltid flere trender parallelt, og trender som går i bølger: fantasy, cli-fi, nordisk manga, humor og horror, osv.

Men så er det en trend som har vokst seg sterkere år for år, som nesten ikke er omtalt; det begynner å bli veldig mange småforlag i dette landet. Om det kan kalles en litterær trend, er usikkert, men en trend i norsk barne- og ungdomslitteratur, det er det.

Her finnes en stor og variert forsamling, fra idealistiske småforlag som kjemper for den smale kvalitetslitteraturen, til rene selvpubliseringskanaler som mot betaling sørger for å få et manuskript trykket.

Det er stor frihet i dette. Det blir mange bøker av dette. Og den norske litterære offentligheten blir på mange måter rikere. Men blir det bra bøker?

Både ja og nei.

Det er opplagt at det er noe som skjer når det er forfatteren selv som betaler for redaktørtjenester, når det er forfatteren selv som betaler for korrektur og markedsføring og trykking. Fortjenesten blir potensielt større, selvsagt, men greier man å beholde de samme kvalitetskravene som stilles av et forlag, hvis eneste potensial for inntjening er selve boken og ikke forfatteren?

I mylderet mellom ytterkantene er det en litterær yrkesgruppe som blir veldig synlig: redaktørene. Eller, enda mer presist: Det som blir synlig, er fraværet av redaktører.

Det er kanskje ikke rådets rolle å forsvare den tradisjonelle redaktøren i det etablerte forlaget. Og gudene skal vite at forlagene har mye å rydde opp i om dagen for å berge den tilliten som forlag og forfattere er gjensidig avhengig av.

Rådet er opptatt av litterær kvalitet. Og i forlengelsen av det hvilke forutsetninger og rammer forfatterne har, hvilke ressurser de har til rådighet, for å forløse litteraturen. Alle forfattere som har vært så heldige å jobbe med en dedikert redaktør, vet hvor vesentlig redaktørbidraget kan være. Men det forutsetter at redaktøren ikke har andre forpliktelser, andre bindinger, enn å skape en så god bok som mulig. Og er det mulig for en redaktør som betales av forfatteren, å holde seg forpliktet bare til boken og litteraturen og ikke forfatteren?

Rådet leser alle bøkene. Vi ser de bøkene der redaktørarbeidet er så godt at redaktøren er blitt usynlig og bare forfatter og verk får skinne. Og vi ser de bøkene hvor verken forfatter eller verk skinner og det blir veldig tydelig hvor viktig en god redaktør er.

De beste bøkene til de viktigste leserne er NBUs visjon. Og med det blir svaret på spørsmålet om litterære trender også et forsvar for den tradisjonelle redaktøren.

En påstand eller tanke helt til slutt, til alle de små, nye og spennende forlagene: Den som greier å tenke nytt om redaktørrollen, og sikrer dennes uavhengighet slik at den finansieres på en annen måte enn av forfatterens royalty, vil ha en kø av forfattere etter seg.

For det er mange i dette landet som vil skrive barne- og ungdomsbøker. Atskillig flere enn det de etablerte forlagene kan ta unna. Og det er en trend som kommer til å vedvare.

 

Les også:
Rådets hjørne: Stipend før og nå (februar 2022)
Rådets hjørne: Fra syndefloden til Cli-Fi (desember 2021)
Rådets hjørne: Skeiv trend i barne- og ungdomsbøker (juni 2021)
Rådets hjørne: Slik var 2020 (februar 2021)
Rådets hjørne: Imponerande bokhaust (november 2020)
Rådets hjørne: Sommar på Zoom (september 2020)
Rådets hjørne: En spesiell tid (mars 2020)
Rådets hjørne: Evaluering og begeistring (januar 2020)
Rådets hjørne: Den søte ventetid (desember 2019)
Rådets hjørne: Lesehøsten (oktober 2019)

(Forsidefoto: Designnn.co on Unsplash)

 

Innlegget Rådets hjørne: Litterær trend? dukket først opp på NBU.

Rapport fra Baltic Writers’ Councils årsmøte

$
0
0

Av Alexander Løken, leder i NBU

Baltic Writers’ Council (BWC) organiserer 21 baltiske og nordiske forfatter- og oversetterforeninger fra 12 land med over 17 000 medlemmer til sammen. Den 6. og 7. mai var representanter fra foreningene samlet til årsmøte på Gotland.

Det årlige møtet holdes i middelalderbyen Visby på Gotland, da øya er ideelt plassert geografisk i Østersjøen. I Visby ligger også hovedkvarteret til Baltic Centre for Writers and Translators (BCWT), som blant annet tilbyr skriveopphold, og som var vertskap for årsmøtet.

Representanter fra estiske, litauiske, latviske, belarusiske, polske, finske og svenske organisasjoner deltok på møtet. Norges delegasjon besto av Hilde Lyng (leder i Norsk Oversetterforening), Heidi Marie Kriznik (leder i Den norske forfatterforening) og undertegnede.

Deltakerne på årsmøtet. Alle foto: NBU

Fredag ettermiddag ble årsmøtet konstituert, og det ble avholdt valg av styre og diverse utvalg. Hilde Lyng fra Oversetterforeningen ble valgt inn i styret. Det viktigste temaet for dagen var imidlertid krigen i Ukraina. Det var tydelig at flere av landene som var representert på årsmøtet, har vært nødt til å innta en mer praktisk holdning til krigen, da de med egne øyne har sett strømmen av ukrainske flyktninger komme over grensene. Å skaffe til veie mat, klær og tak over hodet er den viktigste prioriteringen for forfatter- og oversetterforeningene i nabolandene til Ukraina, og flere av representantene har flyktninger boende hjemme hos seg.

Det ble påpekt at forfattere og oversettere har et eget ansvar som representanter for det frie ord, og at vi må bruke vår stemme til å protestere mot krigen. Flere av representantene har direkte kontakt med det ukrainske litteraturfeltet, og blant annet den litauiske forfatterforeningen var behjelpelig med å gi NBU kontaktinformasjon til ukrainske barnebokforfattere- og forleggere. BWCs årsmøte avgjorde også at den ukrainske oversetterforeningen skal bli innlemmet som medlemsorganisasjon.

Årsmøtet fant sted på BCWT sentralt i Visby.

Den første møtedagen ble avsluttet med middag i BCWTs lokaler og påfølgende diktopplesninger av ukrainsk poesi, oversatt både til engelsk og til representantenes morsmål. Det var en sterk opplevelse.

Lørdag fikk representantene anledning til å fortelle litt om sine respektive organisasjoner samt redegjøre for viktige litteraturpolitiske saker i hjemlandene. De norske foreningene fortalte blant annet om innkjøpsordningene, normalavtalene og avtalen om strømming av lydbøker som ble forhandlet fram i fjor (Norge er fremdeles det eneste landet der forfattere honoreres pr. lytting i Storytel).

Det norske systemet vakte oppsikt hos mange av de andre foreningene, og det ble både stilt spørsmål og notert flittig. Det var tydelig at vi er privilegerte som har et kollektivt avtaleverk og et velfungerende innkjøpssystem. Likevel var det imponerende å høre hva enkelte av de andre foreningene klarer å få til med forholdsvis begrensete ressurser.

Aller mest inntrykk gjorde innlegget til Barys Piatrovich, forfatter og styreleder i den belarusiske forfatterforeningen. Fengsling av forfattere er fremdeles dagligdags i Belarus, og forfatter- og oversetterforeninger er blitt stemplet som ulovlige og tvunget til å legge ned offisiell drift.

Etter lørdagens møte ble det tid til å vandre i Visbys middelaldergater og besøke ruiner av kirker, festningen og den berømte ringmuren.

Årsmøtet ble avsluttet med middag hos BCWT og samtaler ut i de sene kveldstimer.

NBU vil gjerne få takke Baltic Centre for Writers and Translators og BWCs styre og administrasjon for en hyggelig og lærerik helg, og for den verdifulle anledningen til å knytte tettere bånd med de baltiske og nordiske skribentorganisasjonene.

Innlegget Rapport fra Baltic Writers’ Councils årsmøte dukket først opp på NBU.


NBU oppnår Balansemerket

$
0
0

I fjor gjekk fleire av organisasjonane og foreiningane i litteraturfeltet saman om å kartlegge omfanget av seksuell trakassering i bransjen. Resultatet var nedslåande. I alt hadde 29 % av dei spurde opplevt uønskt åtferd på jobb  eller sosiale møteplassar i bransjen. Les meir om undersøkinga her.

Sidan det har fleire foreiningar, blant dei NBU, utvikla retningslinjer og varslingskanalar for å førebygge og handtere diskriminering og seksuell trakassering. NBU har også gjennomført kurs og tiltak.

Som følge av dette oppnår NBU Balansemerket. Balansemerket er ei merkeordning mot diskriminering og seksuell trakassering i kulturlivet. Merket blir administrert av Balansekunst, eit samarbeid mellom over 100 norske kunst- og kulturorganisasjonar som jobbar for eit likestilt og mangfaldig kulturliv, og blir delt ut for eitt år om gongen. Les meir om merkeordninga her.

– Vi er glade for at vi er komne i mål med retningslinjene og fått på plass gode varslingsrutiner for litteraturfeltet, seier NBU-leiar Alexander Løken. – Eg vil rose Balansekunst og dei andre organisasjonane på feltet for eit godt samarbeid i prosessen.

Også Dramatikerforbundet, Forfatterforeningen, NFFO, Oversetterforeningen, Tekstallianse, Forfattersentrum og Forleggerforeningen oppnår Balansemerket i år.

Representantar frå foreiningane som oppnår Balansemerket i år. Øvst f.v.: Amalie Kasin Lerstang, DnF; Arne Vestbø, NFFO (foto: Ilja C. Hendel); Alexander Løken, NBU (foto: Moment Studio). Midten f.v.: Inga Moen Danielsen, Tekstallianse (foto: Yilei Wang); Ingvild Herzog, Forfattersentrum (foto: Nina Ruud). Nedst f.v.: Astrid H. Storrusten, Dramatikerforbundet (foto: Kristine Helleisen); Heidi Austlid, Forleggerforeningen (foto: Kristin Hefte); Hilde Lyng, Oversetterforeningen. Fotocollage: Balansekunst

(Framsidefoto: Balansemerket)

Innlegget NBU oppnår Balansemerket dukket først opp på NBU.

Skremmande aktuelt

$
0
0

Av Helga Gunerius Eriksen

Då eg for over fem år sidan starta med å sy bilde til Vi bygger om, var det båtflyktningane på Middelhavet som var i media. No er det krigen i Ukraina som aktualiserer problemstillingane.

Eg sydde ei forteljing om ein katastrofe som rammar to figurar som vil opp i høgda for å sjå verda.

Eg sydde omslag og 14 oppslag som tekstilcollage av gjenbruksmateriale, knappar og lappar, skruar og spikar, ispinnar og plastbitar, skattar eg fann på loftet, rusk og rask eg fann på strender og i grøftekantar.

Eg sydde samanbrot og gjenoppbygging og skreiv ei forteljing på 28 fireliners strofer til høgtlesing, ei til kvar side. Musikar Anette Thorsheim komponerte musikk til boka; DKS-turneane våre tok slutt då pandemien kom.

Omslaget til Vi bygger om (2021), utgitt på Vandrebok forlag (www.vandrebok.no). Alle foto: Helga Gunerius Eriksen

Dette er teksten på femte oppslaget:

veggene ristar og taket rasar
trappene flammar og brenn                                                
kva er det som hender no?
vi snublar og ramlar og renn

kjem krigen i natt?
vi må springe ned fort
finn du meg att?
vi må vekk langt bort

Femte oppslaget i Vi bygger om.

Ein kritikar ville ha det til å handle om tvillingtårna som rasa etter flyåtaka i New York, og visuelt kan nok desse assosiasjonane vere nærliggande, men konsulenten min, Marit O. Kaldhol, tolka det litt vidare:

”Verda slik dei kjenner henne, rasar bokstaveleg talt saman; tårn fell, jorda skjelv, brann og forfall dominerer. Om det er krig, klimakrise eller andre årsaker til hendingane, får vere eit ope spørsmål.”

Dei to i boka vert flyktningar og i neste omgang gjenoppbyggarar – dei ryddar opp:

vi bygger eit lite hus
av ting vi grev fram
vi lempar bort rot og grus
og brukar det vi kan

Til mi eiga forundring viste det seg at det eg sydde fram, likna meir på ein båt enn på eit hus, og eg tok konsekvensen av det også i teksten:

kjem det nye, store smell
så kastar vi loss

Det kjem folk og dyr av alle slag inn i siste oppslaget – det kan minne om forsamlinga i Noas ark (den gongen flykta dei på grunn av ein flaumkatastrofe, eit frampeik om global oppvarming som straff for syndene våre?).

Siste verset i boka lyder slik:

vi ber fram koppar og kar
vi deler på det vi har
flyktar dei også frå hus i brann?
då må vi gjere så godt vi kan!

Siste oppslaget i Vi bygger om.

Når eg no har ei utstilling av originalane og ein samtale om vandrebøkene (det finst ei til – Sus og Dus byter om (2020) – som har tema fattig og rik) med to professorar på Høgskulen på Vestlandet, er det krigen i Ukraina som aktualiserer problemstillingane i boka på brutalt vis. Eg trur at også barn treng denne forteljinga, her framstilt med eit visst håp om at ruinar kan reparerast.

 

Innlegget Skremmande aktuelt dukket først opp på NBU.

Bildebokkonferanse for alle

$
0
0

Torsdag 29. september er det klart for den 18. bildebokkonferansen på Notodden. I år er fokuset på følelser.

Blant gjestene er Anna Fiske, Bjørn Arild Ersland, Magnhild Winsnes og Oscar K. Fullt program kommer senere.

Bildebokkonferansen arrangeres av Universitetet i Sørøst-Norge og finner sted på Notodden Bok- og Blueshus. Konferansen er åpen og gratis for alle og vil også streames.

Illustrasjon: Anna Fiske

 

Innlegget Bildebokkonferanse for alle dukket først opp på NBU.

Kurs i formidlingsteknikk

$
0
0

For mange forfattere kan det å stå på en scene, bli intervjuet og lese egne tekster være ubehagelig. 7. juni arrangerer Forfatterforbundet derfor et kurs i formidingsteknikk.

Kurset er åpent for alle forfattere, uansett foreningsmedlemskap. Kursleder er skuespiller og forfatter Sven Henriksen, som vil dele sine beste tips for å takle overgangen fra tastaturet til scenekanten.

Tid og sted: Tirsdag 7. juni kl. 18-21 på Kulturhuset i Oslo
Kursavgift: kr 200,00

Les mer og meld deg på her

(Forsidefoto: Lars Opstad)

Innlegget Kurs i formidlingsteknikk dukket først opp på NBU.

Skriveopphold på dansk øy i 2023?

$
0
0

Nå kan du søke om skriveopphold i Digterhjemmet, den avdøde danske kulturministeren Julius Bomholts feriebolig på øya Fanø utenfor Esbjerg. Søknadsfristen er 14. august.

Digterhjemmet ligger i landsbyen Sønderho på Fåno. Foto: Christer Holte, JydskeVestkysten

Dette skriver Digterhjemmets styre:

«Digterhjemmet er en smuk charmerende stråtækt bygning i den gamle skipperby Sønderho – kåret som Danmarks smukkeste landsby. Den afdøde danske kulturminister Julius Bomholts egen feriebolig er til rådighed som fribolig for en nordisk forfatter i 3 til 12 måneder. Du kan ansøge nu, hvis du er interesseret i et ophold i 2023.

Huset er gennemrestaureret og fuldt møbleret, og der hører en stor have til huset. Opholdet er gratis, men du betaler selv for el, varme og rengøring – dog er der brænde til fri benyttelse. Der er adgang til hurtigt internet. Bemærk at opholdet kan være helt eller delvis skattepligtigt.

Sønderho er en velfungerende landsby med butikker og restauranter og et bemærkelsesværdigt kulturliv. Om sommeren er byen særdeles levende med mange gæster – om vinteren er det især de fastboende som præger livet.

Alle nordiske forfattere kan søge om ophold i huset. Der findes ikke ansøgningsskema, men en bestyrelse vurderer ansøgninger individuelt og tildeler ophold. Der lægges bla. vægt på formålet med opholdet – herunder hvilke litterære arbejder ansøgeren søger fred og ro til.

Du kan søge om et ophold på 3 til 12 måneder, idet året er opdelt i perioder på 3 måneder. Søger du om et ophold over flere perioder skal disse være sammenhængende og skal omfatte mindst én vinterperiode.

For 2023 gælder følgende perioder:
Januar – marts
April – juni
Juli – september
Oktober – december

Indflytning primo måneden – udflytning ultimo måneden.

Du kan læse meget mere om Digterhjemmet her, og du er også velkommen til at kontakte sekretariatet på (+45) 7616 1907 eller på mail: biblio@esbjerg.dk.

Skriftlig ansøgning – med angivelse af den periode, du søger – sendes på mail eller per brev stilet til Bestyrelsen for Digterhjemmet – Julius Bomholts Hus senest den 14. august 2022.

Digterhjemmet
Hovedbiblioteket
Nørregade 19
DK-6701 Esbjerg
Danmark»

Innlegget Skriveopphold på dansk øy i 2023? dukket først opp på NBU.

Viewing all 2898 articles
Browse latest View live