Quantcast
Channel: NBU – Norske barne- og ungdomsbokforfattere
Viewing all 2898 articles
Browse latest View live

Nytt opptak til nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge

$
0
0

Nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge tek opp studentar. Studieoppstart er 29. august 2022.

Samtidslitteratur for barn og unge er ei nettbasert vidareutdanning for lærarar, bibliotekarar og andre litteraturformidlarar, og kan gjennomførast ved sidan av full jobb. Studentane lærer om dei sentrale tendensane innan eit breitt mangfald av litteraturformer, alt frå nye teikneserieromanar til berekraftstematikk i litteraturen. Studentane får tett rettleiing, forutan dialogiske og fleksible arbeidsformer. Studiet kan justerast etter den einskilde sine behov for fagleg fordjuping. Studiet har eit gjennomgåande formidlingsperspektiv.

Søknadsfrist er 1. mai 2022

Les meir og søk her.

Innlegget Nytt opptak til nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge dukket først opp på NBU.


Rådets hjørne: Stipend før og nå

$
0
0

NBUs litterære råd er foreningens sakkyndige i alle spørsmål av litterær karakter. De utgjør også foreningens stipendkomité. I årets første spalte skriver de om stipendordningen.

Hvem skal få stipend? Skal mange få litt, skal noen få ekstra mye?

Norske forfattere kunne søke Staten om kunstnerlønn og stipend allerede i 1863. Søknadene ble behandlet i Stortinget og diskutert i pressen. «Den som har skrevet dette verket fortjener stokkepryl, ikke reisestipend», mente politiker og journalist Ludvig Kristensen Daa om en av de første søkerne. Verket han siktet til, var Kjærlighedens komedie, forfattet av en ung teatermann som het Henrik Ibsen.

I dag blir søknadene til Statens kunstnerstipend fagfellevurdert i egne stipendkomiteer, og Stortinget har vedtatt forskrifter for behandlingen. I punkt 5 heter det for eksempel: «Ved tildeling av stipend skal det bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, eller religiøs eller politisk oppfatning.»

Årlig er det rundt 180 stipendsøkere i kategorien barne- og ungdomslitterære forfattere. De fleste søker om både Statens kunstnerstipend og NBUs vederlagsstipend, men nesten en fjerdedel søker kun om stipend fra NBU. Staten og NBU har hver sin begrensede pott, og vi anbefaler å søke fra begge.

Saksbehandlingsprosessen for søknader til Statens kunstnerstipend. NBUs litterære råd er stipendkomité for både Statens kunstnerstipend og NBUs vederlagsstipend. Illustrasjon: Kulturrådet

Stipendkomiteens oppgave er å prioritere. Både utgitte bøker og planene i søknaden blir først vurdert av hvert enkelt komitémedlem. Det fins ikke noe fasitsvar på hva som er litterær kvalitet. Likevel er det hvert år noen få bøker og søknader som utmerker seg og kommer høyt på flere komitémedlemmers prioriteringsliste. I januar møtes NBUs litterære råd over to dager for å avgjøre hvem som får mye, hvem som får litt, og hvem som ikke nådde opp denne gangen. Vanligvis samles vi fysisk, men år som i fjor ble møtet digitalt.

Et stipend, enten det er stort eller lite, er en anerkjennelse og en investering i et forfatterskap. Et stipend er et middel for å oppnå et mål. For forfatteren er målet oftest mer tid til å skrive. For samfunnet er målet at barn og ungdom skal få tilgang til nyskrevet litteratur som er komisk og tragisk, trygg og skummel, fantastisk og realistisk, kompleks og lettfattelig, faktabasert og fantasivekkende – kort sagt: mangfoldig og variert.

Som vi nylig skrev her i Rådets hjørne, har det kommet en del bøker som tar for seg natur, klima og miljø. Søknadene tyder på at det kommer flere i årene framover. En annen tendens er et større mangfold innen kjønn og seksualitet enn det var for få år siden. Det er en økning i søkere som vil lage tegneserier, gjerne flere bind. Internett, gaming og sosiale medier er så integrert i livet og kunsten at det  ikke kan kalles et eget tema lenger, og da er det kanskje ingen overraskelse at det kommer bøker hvor grensene mellom menneske og maskin ikke alltid er klare.

Mange spennende prosjekter er altså underveis. Det er ikke penger nok til alle, heller ikke Ibsen fikk stipend hver gang han søkte. Tross motstand ga han seg ikke, og noen ganger lyktes han rett så godt både monetært og litterært.

Rådet

Les også:
Rådets hjørne: Fra syndefloden til Cli-Fi (desember 2021)
Rådets hjørne: Skeiv trend i barne- og ungdomsbøker (juni 2021)
Rådets hjørne: Slik var 2020 (februar 2021)
Rådets hjørne: Imponerande bokhaust (november 2020)
Rådets hjørne: Sommar på Zoom (september 2020)
Rådets hjørne: En spesiell tid (mars 2020)
Rådets hjørne: Evaluering og begeistring (januar 2020)
Rådets hjørne: Den søte ventetid (desember 2019)
Rådets hjørne: Lesehøsten (oktober 2019)

(Forsideillustrasjon: Jill Moursund)

Innlegget Rådets hjørne: Stipend før og nå dukket først opp på NBU.

Disse kan vinne Trollkrittet

$
0
0

Nominert til Trollkrittet: Øverst f.v. med klokka: Lars Henrik Eriksen, Sunniva Sunde Krogseth, Christoffer Lamøy og Kine Jeanette Solberg. Foto: Privat, Johanne Nyborg, privat, Agnete Brun

Trollkrittet er NBUs debutantpris og går til en lovende barne- eller ungdomsbokdebutant. Prisen ble delt ut første gang i 2011.

I år er følgende debutbøker fra 2021 nominert:

Prisen består av et diplom og 25 000 kroner og blir delt ut i forbindelse med NBUs årsmøte lørdag 2. april. Juryen for prisen er NBUs litterære råd.

Juryens begrunnelser
Lars Henrik Eriksen: Oppfinneren: Jakten på evighetsmaskinen 

Kobolt Kogg bor i den lille landsbyen Matamata sammen med moren sin. Han drømmer om å bli oppfinner som sin bestefar. Handlingen er lagt til en fjern framtid, og beboerne på øya lever i en naturalhusholdning og driver jordbruk med store skilpadder som muskelkraft. Vi får et inntrykk av at utviklingen har gått bakover. Teknologien er forsvunnet, men Kobolts bestefar er full av ideer som han tester ut.

En dag lurer Kobolt og venninna Linnea seg inn i garasjen til bestefar. Der mister de kontrollen på en av maskinene. Den eksploderer, og i ulykken mister Linnea et øye, og Kobolt havner i rullestol. Bestefaren blir drevet ut av landsbyen av sinte beboere som mener at ideene hans utgjør en trussel mot sikkerheten. Men Kobolt er fortsatt bestemt på å bli oppfinner. Han drar ut på en reise for å finne sin bortkomne bestefar.

Til tross for at Lars Henrik Eriksen er debutant, er han en moden forteller som har full kontroll på virkemidlene, og en uvanlig stilsikker tegner. Tegnestilen er sterkt inspirert av japansk manga, men Eriksen setter likevel sitt eget preg på fortellingen med all dens detaljrikdom. Det er mulig det er Eriksens ingeniørstudier som kommer til rette i skildringene av oppfinnelsene til Kobolt og bestefar. Fortellingen har en fin flyt, og det er både lett og spennende å følge handlingen. Denne debuten er imponerende og en fryd å lese. Det er bare én ting å si: Vi gleder oss til fortsettelsen.

Lars Henrik Eriksen (f. 1995) kommer fra Sandefjord. Han er utdannet byggingeniør og holder på med en mastergrad i konstruksjonsteknikk. Eriksen deltok i Egmonts tegneseriekonkurranse i 2018 og fikk umiddelbart bokkontrakt. Dette inspirerte ham til å fortsette med tegneserien Oppfinneren: Jakten på evighetsmaskinen.

Kine Jeanette Solberg: Ikke lov å le 

«Da jeg var liten, hadde jeg så lange øyevipper at jeg fikk is av folk jeg aldri hadde møtt før. Når jeg spør fremmede om is nå, blir ting bare rart, så det gjør jeg nesten aldri.“ Det er sjeldent man leser en så sitatvennlig bok som denne.

Kaja har nettopp flyttet til et nytt sted sammen med moren. Noe gikk galt på det forrige stedet. Det ble litt slåssing, men det var aldri meningen. Selv om Kaja har et sterkt ønske om å passe inn, mestrer hun ikke så godt det sosiale spillet. Og kanskje mangler Kaja noen antenner, men slett ikke pågangsmot og gode intensjoner. Men alt blir ikke nødvendigvis rett bare man prøver hardt nok.

Vi følger tankene til Kaja gjennom hele boken, og vi er med henne når hun tar de ulike avgjørelsene. Derfor forstår vi dem på et vis, selv om leseren gjerne tolker situasjonene annerledes enn Kaja. Mye av humoren ligger i Kajas livsbetraktninger. Det kvikke språket får leseren til å smile, selv om undertonen er sår. Forfatteren behandler hovedpersonen sin med dyp respekt. Derfor ler vi av aldri av henne, bare med. Klimakset boken bygger opp til, er Kajas bursdagsfeiring, som hun selv ikke ønsker. For som Kaja sier om bursdager: “Det er som å leke gjemsel med blinkende drakt og en kjempestor hatt. Man blir funnet uansett.”

Ikke lov å le er en vilter fortelling om vennskap, følelser og om å gå for drømmene sine.

Kine Jeanette Solberg (f. 1984) kommer fra Kirkenær og bor i Oslo. Hun er utdannet illustratør og jobber som produsent og manusforfatter for tv og radio. Solberg debuterte med romanen Fortell om deg selv med hell (Cappelen Damm) i 2019. Ikke lov å le er hennes første utgivelse for barn.

Sunniva Sunde Krogseth: Nattsvermerne 

Noor elsker månen. Storesøstrene hennes skal overnatte i skogen, og utfordrer Noor til å bli med. De påstår at hun ikke tør fordi hun er redd for å få insekter i soveposen. Pappa redder situasjonen ved å foreslå at Noor kan sove ute i hagen i stedet. Det tør Noor. Denne natten skjer det mye rart. Er det bare en drøm, eller opplever Noor alle de fantastiske tingene? Hun blir en nattsvermerlarve som må lære å fly. På veien møter Noor mange forvirrede insekter, og hun må overvinne egen frykt for å hjelpe dem. Sammenligningen med insekter er mange. Soveposen til Noor ligner på en larve: “Er det noen småkryp som vil ha godteri?” roper pappa fra vinduet. “Ja, det er det, faktisk! En kjempesulten larve!” roper Noor tilbake.

Nattsvermerne oppleves som en svært helhetlig bildebok som er strippet for unødvendigheter. Teksten er rik på dialog og følelser og gjentar ikke det som skjer i bildene. Kun unntaksvis, og for å understreke et poeng, beskriver teksten det vi ser i bildene, som da nattsvermerne slutter å fly da de hører Noor snakke. Hun blir lagt merke til og opplever at hennes evner er av betydning.

Selv om fargepaletten jevnt over er mørk med innslag av sterke farger, oppleves den likevel som frisk og “ny”. Illustrasjonene har varierte komposisjoner med spennende utsnitt og vinkler. Forfatterens miljøengasjement er tydelig til stede, men uten å bli påtrengende eller moraliserende. Mangfold er noe som også gjør seg gjeldende; forsatsen og baksatsen forteller nærmest en egen historie. Nattsvermerne tar miljøutfordringene til et nivå som er interessant og relevant for målgruppen. Boken kan være et godt utgangspunkt for en spennende samtale med de minste.

Sunniva Sunde Krogseth (f. 1987) er illustratør og forfatter og bor i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo (BA) og Konstfack i Stockholm (MFA). Hun har mottatt flere priser for illustrasjonene sine. Hun debuterte i 2020 med Naturinstruksjoner, en poetisk bildebok for voksne. Naturen er et gjennomgående tema i hennes arbeid. Nattsvermerne er hennes første barnebok.

Christoffer Lamøy: Hjemsøkt  

Christoffer Lamøy har uttalt at han ønsker å skremme vettet av leserne. Med debutboken Hjemsøkt skremmer han ikke bare unge lesere, også voksne som har lest og sett sin andel av skrekk og horror, vil kjenne nakkehårene reise seg når de leser denne velkomponerte grøsseren.

13-årige Henrik flytter fra Oslo til farens hjemsted Båtsvik i Nord-Norge, til et svært hvitt hus, til Naustveien 37. Her skal familien på fire – mor, far, Henrik og lillebroren Gard – begynne et nytt liv. Huset gir Henrik frysninger, men han er glad for å være ferdig med Oslo, glad for en ny start, spent på det nye livet i dette store hvite huset, for det må da bli bra her, det må da det …

Ganske snart begynner underlige og skremmende ting å skje med den lille familien i det store huset. Lamøy kjenner åpenbart sjangeren han skriver i, han kjenner verktøykassen og plukker og mikser og skrur sammen en historie som til tross for en rekke gjenkjennelige grep – katten som forsvinner og ikke vil være inne i huset, broren som endrer seg, moren som finner en kjole og tar den på – likevel oppleves som frisk og helstøpt.

Referansene er tydelige, fortellergrepene det samme, men snarere enn mangel på originalitet viser dette Lamøys fingerspissfølelse. Lamøy forsøker ikke å finne opp hjulet på nytt, i stedet rendyrker han sjangeren og holder et usedvanlig høyt nivå gjennom hele fortellingen. Fra første til siste side er det aldri tvil om at vi har å gjøre med en forfatter som vet å fortelle en god historie, som vet hvordan man konstruerer en spenningskurve, og som gjennom bokens drøye to hundre sider strammer og strammer og strammer denne kurven til vi utslitt lukker boken etter endt lesning. Men som i enhver veldreid skrekkfortelling er det ikke slutt. Ondskapen i Naustveien 37 er ikke overvunnet, og vi grugleder oss til å lese mer fra denne uhyggelig stødige forfatteren.

Christoffer Lamøy (f. 1991) kommer fra Harstad og bor i Oslo. Han har en mastergrad i farmasi fra Universitetet i Oslo og jobber som apoteker. I 2016 vant han LIV forlags krimnovellekonkurranse. Hjemsøkt er hans første barnebok.

 

Innlegget Disse kan vinne Trollkrittet dukket først opp på NBU.

Skriveopphold i Italia eller Østerrike?

$
0
0

På jakt etter et sted å skrive i ro og fred?  Kanskje til og med et helt år? Disse to stedene har søknadsfrist snart.

Leiligheten i Graz ligger på høyden midt i bildet. Foto: Wolfgang Weiß/Graz kommune

Byskribent i Graz
Byen Graz sørøst i Østerrike lyser hvert år ut stillingen som «byskribent». Utenlandske forfattere kan søke, og blir du valgt, får du bo der gratis i i et helt år. Du får også utbetalt et månedlig stipend. Søkere må beherske tysk.

Søknadsfrist er 31. mars. Oppholdsperioden er 1. september 2022 – 31. august 2023.

Les mer og søk her.

Takterrassen til Circolo Scandinavo. Foto: Circolo Scandinavo

Skriveopphold i Roma
Circolo Scandinavo i Roma tilbyr opphold (residency) til nordiske kunstnere. Kunstnere fra alle kunstfelt kan søke. Programmet kan omfatte en kulturell begivenhet (litterære arrangement, konserter osv.), dvs. alt som er åpent for allmennheten for å fremme nordiske kunstnere i Italia.

Søknadsfristen er 1. april. Oppholdsperioden er oktober 2022 – september 2023 (helst minimum 2 måneders opphold).

Les mer og søk her.

Innlegget Skriveopphold i Italia eller Østerrike? dukket først opp på NBU.

Her er bokbransjens nye varslingsrutiner ved seksuell trakassering, diskriminering og maktmisbruk

$
0
0

Bokbransjen ønsker et litteraturfelt fritt for seksuell trakassering, diskriminering og maktmisbruk. Nå har ti foreninger og organisasjoner, deriblant NBU, gått sammen og laget konkrete varslingsrutiner.

I fjor ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller overgrep i bokbransjen. 4 % svarte at de var blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep i jobbsammenheng i løpet av de siste to årene. Over halvparten av respondentene (53 %) oppga at de var selvstendig næringsdrivende eller frilansere.

For mange som jobber frilans og som selvstendig næringsdrivende, kan det være vanskelig å varsle om uønsket atferd i frykt for å ødelegge fremtidige karrieremuligheter. I mange situasjoner kan det dessuten være vanskelig å vite hvem du kan henvende deg til, og hva de kan gjøre.

Er du blitt utsatt for seksuell trakassering, diskriminering og maktmisbruk, eller blitt gjort oppmerksom på at andre er blitt det, skal det være trygt å varsle – uansett. Derfor har NBU og ni andre bransjeforeninger og -organisasjoner utarbeidet følgende fire dokumenter. De to siste er tilpasset NBU:

1. Retningslinjer for å bekjempe seksuell trakassering, diskriminering og maktmisbruk i litteraturbransjen

2. Hva gjør jeg når jeg opplever seksuell trakassering, diskriminering, maktmisbruk eller annen uønsket atferd? Veiledning for selvstendig næringsdrivende og frilansere i litteraturbransjen

3. NBUs rutiner for varsling av kritikkverdige forhold

4. NBUs rutiner for håndtering av varsler

Her vil du bl.a. finne informasjon om hva du kan varsle om, hvem du kan varsle mot, hvordan du varsler, og hvem du kan varsle til. Du vil også finne hypotetiske eksempler på trakassering, der det blir opplyst om hvem som har ansvaret i de ulike situasjonene.

Du finner alle de fire dokumentene under fanen «For forfattere» i toppmenyen på nettsiden.

Hvem kan du varsle til?
I NBU er både leder, nestleder og administrasjonsleder varslingskontakter:
Styreleder Alexander Løken, leder@nbuforfattere.no, 995 94 700
Administrasjonsleder Ellen Liland, ellen.liland@nbuforfattere.no, 959 46 662
Nestleder Mari Moen Holsve, nestleder@nbuforfattere.no, 917 55 368

Bokbransjen har også inngått et samarbeid med Balansekunst. Balansekunst er et samarbeid mellom over 100 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Er du usikker på hva du har opplevd, eller hvordan du kan gå videre med en sak, kan du få rådgivning gjennom Balansekunsts rådgivningstelefon på tlf. 400 38 800.

 

Innlegget Her er bokbransjens nye varslingsrutiner ved seksuell trakassering, diskriminering og maktmisbruk dukket først opp på NBU.

De nominerte til Kulturdepartementets priser

$
0
0

For bokåret 2021 er til sammen 26 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor følgende sju priskategorier: Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Debutantprisen, Tegneserieprisen, Illustrasjonsprisen og Oversetterprisen.

Fotocollage: Norsk barnebokinstitutt

Se alle de nominerte og les juryens begrunnelser her.

NBU gratulerer alle sammen!

Det er Norsk barnebokinstitutt som administrerer juryen og prisutdelingen. Prisene deles ut fredag 11. mars kl. 13 på Nasjonalbiblioteket i Oslo av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

 

Innlegget De nominerte til Kulturdepartementets priser dukket først opp på NBU.

Meld deg på NBUs årsmøte 2022

$
0
0

NBUs årsmøte finner sted helgen 2. og 3. april 2022 på Quality Hotel Leangkollen i Asker. Møtestart er lørdag kl. 11.00.

Du finner påmeldingsskjema nederst på denne siden.
Bindende påmelding innen tirsdag 15. mars.


PROGRAM

Lørdag 2. april: Årsmøte og middag

  1. Velkomstord v/ leder
  2. Konstituering av årsmøtet
  3. Årsmelding for NBU 2021
  4. Årsmelding for Norsk Forfatter- og Oversetterfond 2021
  5. Regnskap 2021
  6. Innkomne forslag
  7. Strategi og handlingsplan 2022
  8. Forslag til budsjett for 2022
  9. Valg

Kl. 19.30: Middag og utdeling av NBUs debutantpris Trollkrittet

Søndag 3. april: Fagdag

HVEM SKRIVER VI FOR?
Forfattere diskuterer hvem leserne våre egentlig er, og hvem
de bør være


Overnatting
Alle som ønsker det, kan overnatte på Quality Hotel Leangkollen fra lørdag til søndag. Husk å krysse av for overnatting i påmeldingsskjemaet.

Reise
Vil reiseutgiftene dine bli på over kr 4000, må du ta kontakt med NBUs administrasjon i forkant for godkjenning. Det er felles busstransport fra Oslo S kl. 10.15 på lørdag, retur fra Leangkollen kl. 14.00 søndag. Husk å krysse av for buss t/r i påmeldingsskjemaet. NB: Utgifter til drosje eller kjøring i egen bil blir kun refundert dersom det er avtalt med NBU på forhånd. 

Avgift
Årsmøteavgift er kr 500.  Du får tilsendt faktura etter at vi har mottatt påmelding.


Innlegget Meld deg på NBUs årsmøte 2022 dukket først opp på NBU.

Nytt medlem i NBU: Nora Dåsnes

$
0
0

Nora Dåsnes fikk Kulturdepartementets tegneseriepris for debutboka Ti kniver i hjertet (2020) og Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for andreboka Ubesvart anrop (2021). Hun har dessuten mottatt både Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend og Aschehougs barnebokpris. Nå er den suksessrike forfatteren og illustratøren blitt medlem av NBU.

Nora Dåsnes (f. 1995) er oppvokst og bosatt i Oslo. I tillegg til de to tegneserieromanene nevnt over har hun utgitt romanserien Gjenklang (for voksne) (2020-2021) og småbarnsserien Vesle vil også (2021-) sammen med Hannah Mileman. Foto: Oda Berby

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Jeg elsket bøker og lesing. Det var mye høytlesing, og jeg elsket å høre bøkene til Astrid Lindgren, Tove Jansson og Roald Dahl. I tillegg hadde jeg lydbøker, først på kasett og siden på CD. Et perfekt barndomsminne er å sitte i stua i ettermiddagssol fra vinduet, lage smykker fra en boks med perler fra Panduro og høre Tordivelen flyr i skumringen på lydbok for hundrede gang.

Jeg begynte også å lese selv, og slukte etter hvert alle spenningsbøkene på skolebiblioteket. Fantasy ble hovedgreia mi, jeg bodde i Harry Potter-universet. I tillegg leste jeg enormt mye Donald. Slukalderen var virkelig aggressiv for meg, jeg leste mens jeg gikk, mens jeg lagde mat, i timevis på rommet og gjerne hele dagen på ferie.

I tenårene begynte jeg å lese bredere, Jeg tror jeg leste Twilight og Store forventinger omtrent samtidig, og elsket begge to. Ble hodestups forelsket i Ringenes herre-universet, skjønte hvor mye romaner kan gjøre av Kafka på stranden, og hva tegneserier kan gjøre av Maus.

– Var det derfor du ville bli forfatter?

– Ja, jeg elsker bøker, og hva de kan gjøre for folk. Og så likte jeg hele den romantiske ideen om å være kunstner, å styre dagen selv, at du får skape noe konkret, at du kan kle seg så eksentrisk (eller kjedelig) som du vil, og dra på fester med spennende folk. Og nå er det kanskje meningen at jeg skal si at jobben i virkeligheten ikke er så romantisk, men jeg synes egentlig den lever opp til forventningene.

– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?

– Det var litt tilfeldig. Jeg er utdannet illustratør, og barnebøker har mye mer illustrasjon enn voksenbøker (kjedelig nok for de voksne). Så jeg gikk dit de morsomme jobbene var. Og så viste det seg at å skrive for barn og ungdom er kjempegøy og utrolig givende. Jeg liker at man kan være mer direkte, og at du møter lesere som er midt i å finne ut hvem de er. Og at man gjennom arbeidet sitt kan få dem til å føle seg litt mindre rare og alene.

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Jeg er først og fremst veldig nysgjerrig på mennesker. Hvorfor vi gjør som vi gjør, hvordan vi snakker sammen, og hvordan vi endrer oss. Så jeg håper det kommer fram i alle bøkene. Det blir dessuten ofte en variant av «coming-of-age»-temaet, for å si det på godt norsk.

– Er det noe annet du er spesielt opptatt av som forfatter?

– I tillegg til å prøve å skjønne hvordan vi mennesker fungerer, er jeg opptatt av hvordan verden kan bli litt bedre og litt snillere. Og så er jeg opptatt av at litteratur skal være tilgjengelig for alle. Det vil si at barn får bøker som møter dem der de er, og at de kan kjenne igjen seg selv og vennene sine. Sist, men ikke minst, er jeg opptatt av at litteratur som er gøy og friminutt og virkelighetsflukt, er vel så viktig som «viktige» historier. Bøkene jeg liker aller best, er som regel en kombinasjon av de to tingene.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Da prøver jeg å være mer sosial enn jeg er på jobb. Jeg er veldig glad i å henge med venner, om vi lager middag sammen, stikker på kafé eller på karaoke. Elsker musikk og har lyst til å begynne i kor igjen snart. Strikker, går mye tur og prøver å få trent, så jeg ikke blir krokrygget av all tegningen før jeg blir 30.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Jeg er utrolig takknemlig for å jobbe i et land med så trygge rammer for forfattere, og har sett i flere instanser hvor viktig det er at fagforeningene forhandler kontrakter og vilkår. Ikke minst at vi står sammen og er på ballen når trender og teknologier endrer seg, for eksempel nå med strømming av lydbøker og en enorm vekst innen tegneseriefeltet. Eller når det kommer en global pandemi og banker på døra. I tillegg har alle barnebokfolka jeg har møtt så langt vært utrolig hyggelige mennesker, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med flere!

 

Innlegget Nytt medlem i NBU: Nora Dåsnes dukket først opp på NBU.


Kom på KOMMA

$
0
0

30. og 31. mai arrangeres KOMMA – visningsarena for litteratur på Lillehammer. KOMMA er rettet mot produsenter, litteraturansvarlige, forfattere og utøvere i Den kulturelle skolesekken (DKS), og det vil blant annet bli vist utdrag fra litteraturproduksjoner som er på turné eller under utvikling.

Forfatter og illustratør Camilla Kuhn viser utdrag fra en produksjon under KOMMA i 2018. Foto: KOMMA/Kulturtanken

I år kan du oppleve utdrag eller fullvisning av 17 ulike produksjoner på KOMMA. Det blir tre runder med semikolon med temaene å formidle historie, bærekraft og elevmedvirkning. Dessuten gir Anna Fiske, Anne Gunn Halvorsen, Bjørn Ingvaldsen og Alfred Fidjestøl deg svar på spørsmåle­ne du selv ikke tør å stille, i Ikke spør om D(et)KS.

Se hele programmet her

Dagspass koster kr 800, seminarpass kr 1400. Festivalhotell er Hammer hotell. Overnatting koster kr 1200 per natt.

Meld deg på her

KOMMA arrangeres samtidig med Pegasus under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Se festivalprogrammet her

«Har litteraturen det best i bok?». Paneldebatt under KOMMA i 2018. Med NBU-leder Taran Bjørnstad, Liv Gulbrandsen, Bjørn Ingvaldsen og styreleder i Norsk Forfattersentrum, Mikkel Bugge. Foto: KOMMA/Kulturtanken

Innlegget Kom på KOMMA dukket først opp på NBU.

Gratis skriveopphald i Hallingdal

$
0
0

Treng du ro til å skrive neste år? På Leveld Kunstnartun i Ål i Hallingdal kan du bu og arbeide gratis. 

Tunet består av to bustadhus: Lærarbustaden og Astridtugu, loftet (stabburet) til Jens Bjørneboe, ein skåle som fungerer som arbeidsrom, og eit nytt fleirbruksbygg med store atelier/arbeidsrom og forsamlingslokale. Foto: Leveld Kunstnartun

Frå 1. mars tar kunstnartunet imot søknader frå profesjonelle kunstnarar frå ei rekke felt: forfattarar, biletkunstnarar, musikarar, kuratorar, filmskaparar, dansarar, scenekunstnarar, komponistar, skodespelarar, arkitektar og kunstnarar innanfor nye medium. Det er til eikvar tid tre kunstnarar på tunet. Utvalet er basert på kunstnarisk aktivitet og kvalitet.

Fristen for å søke om opphald i 2023/2024 er 1. april 2022 kl. 23:59.

Les meir om Leveld Kunstnartun og finn søknadsskjema her.

Innlegget Gratis skriveopphald i Hallingdal dukket først opp på NBU.

Vil du skrive dramatikk for barn og unge?

$
0
0

Norsk Dramatikkfestival søker tekster til festivalen i 2023. Tekstene kan være rettet mot alle aldersgrupper. Frist for innsending er 1. juni 2022.

Norsk Dramatikkfestival har en åpen tilnærming til hvordan en teatertekst ser ut, så lenge den inviterer til en iscenesettelse. Teksten kan være en kort enakter eller av lengre format. Den kan ikke ha vært oppført tidligere.

Festivalen juryerer alle innsendte tekster anonymt. Under festivalen i juni 2023 framføres de utvalgte tekstene av profesjonelle skuespillere. Dramatikerne bak de valgte bidragene vil bli honorert.

En av de utvalgte tekstene under forrige festival var Dette er morsmålet mitt av forfatter Rune F. Hjemås, som skriver for både barn og voksne. Stykket ble oppført ved Trøndelag Teater i juni 2021 med Carl Martin Eggesbø i hovedrollen. Foto: Norsk Dramatikkfestival

Send teksten din som en pdf-fil til manus@dramatikkfestivalen.no senest 1. juni 2022. Husk at den skal vurderes anonymt. Skriv derfor ikke forfatternavnet i pdf-en, kun i e-posten,  ellers vil ikke teksten bli vurdert.

Les mer om festivalen her.

Innlegget Vil du skrive dramatikk for barn og unge? dukket først opp på NBU.

Kritikarprisen til Hilde Hodnefjeld

$
0
0

Årets vinnar av Kritikarprisen for beste barne- og ungdomsbok utgitt i 2021 er bildeboka Uppsa av Hilde Hodnefjeld. NBU gratulerer!

Prisen blei delt ut på Litteraturhuset i Oslo 3. mars. Juryen har bestått av litteraturkritikarane Ingvild Bræin, Kristine Isaksen og Egon Låstad. Les tala deira her.

Hilde Hodnefjeld står bak både tekst og illlustrasjonar i Uppsa. Boka er også nominert til Kulturdepartementets bildebokpris.

Dei andre nominerte til Kritikarprisen var En venn for lite av Linde Hagerup, Ikke lov å le av Kine Jeanette Solberg og Eit anna blikk av Erlend Skjetne.

Innlegget Kritikarprisen til Hilde Hodnefjeld dukket først opp på NBU.

Støtte til Ukraina

$
0
0

NBU stiller seg solidarisk med våre forfatterkollegaer i Ukraina, og donerer i første omgang 25 000 kroner til Norsk PENs krisefond.

Krigen i Ukraina preger oss alle. En samlet bokbransje ønsker å hjelpe, og i samarbeid med NORLA og andre organisasjoner ser vi på måter vi kan bistå de som har flyktet og kommet hit til Norge, de som er på vei, og, ikke minst, de som er blitt igjen.

Det er lett å tenke at våre bidrag kan føles små i det store bildet, men forfattere og oversettere, alle som jobber med bøker og litteratur, representerer det frie ordet, som er desto viktigere når friheten og demokratiet står for fall.

I disse dager sender Norsk PEN krisefondstøtte til forfattere, kunstnere og journalister i Ukraina. Mange er på flukt og trenger nødhjelp til tak over hodet, varme klær, mat og medisiner. Det gjelder også våre belarusiske kollegaer. Etter valget i Belarus i 2020 flyktet flere tusen frie ytrere til Ukraina; der var det trygt. De trenger også vår bistand nå.

NBU ønsker å vise solidaritet med våre forfatter- og oversetterkollegaer i Ukraina. Som en umiddelbar respons vil vi derfor donere 25 000 kroner til Norsk PENs krisefond. Vi vil dessuten fortsette å jobbe med konkrete støttetiltak i en krig som kan strekke seg ut i måneder, kanskje år. Dette er et pågående arbeid.

Ønsker du å gi ytterligere hjelp?
Norsk PENs krisefond tar imot donasjoner via Vipps: 589048. Norsk PEN sender penger via Western Union, som har kontorer over hele Ukraina. Alle pengene går uavkortet til krisehjelp.

 

Innlegget Støtte til Ukraina dukket først opp på NBU.

Her er vinnerne av Kultur­departementets priser

$
0
0

Her er vinnerne av Kultur­departementets priser for barne- og ungdoms­litteratur utgitt i 2021. 

Årets vinnere! F.v. Kristine Rui Slettebakken, Hilde Hodnefjeld, Line Halsnes, Nora Dåsnes, Christoffer Lamøy, Kari Stai, Hedda Vormeland og kulturminister Anette Trettebergstuen. Foto: NBU

LITTERATURPRISEN
Kristine Rui Slettebakken: Sommer med Jo (Gyldendal)

BILDEBOKPRISEN
Hilde Hodnefjeld: Uppsa (Gyldendal)

FAGBOKPRISEN
Line Halsnes: Tøffe maskiner (Cappelen Damm)

DEBUTANTPRISEN
Christoffe Lamøy: Hjemsøkt (Gyldendal)

TEGNESERIEPRISEN
Nora Dåsnes: Ubesvart anrop (Aschehoug)

ILLUSTRASJONSPRISEN
Kari Stai for egne illustrasjoner til Passe happy  (Samlaget)

OVERSETTERPRISEN
Hedda Vormeland for oversettelsen fra nederlandsk av Annet Schaaps Lampe – et sjøsalt eventyr (Omnipax)

NBU gratulerer!

Les juryens begrunnelser her.

Prisene ble delt ut av kultur- og like­stillings­minister Anette Trettebergstuen på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

(Foto forside: Kari Svanberg, Jan Alsaker, Trond Bredesen, privat, Julie Pike, Oda Berby)

Innlegget Her er vinnerne av Kultur­departementets priser dukket først opp på NBU.

Nytt medlem i NBU: Rebecca Wexelsen

$
0
0

Rebecca Wexelsen forfatterdebuterte i 2017 med en diktsamling for voksne. Tre år senere utga hun billedboken Ulf er uvel (illustrert av Camilla Kuhn), som ble belønnet med Kulturdepartementets bildebokpris og nominasjoner til Kritikerprisen og Trollkrittet. I fjor kom billedboken Mormor til salgs (illustrert av Ella K. Okstad). Nå er hun nyslått medlem i NBU.

Forfatter Rebecca Viola Wexelsen (f. 1986) er oppvokst og bosatt i Oslo. Hun har skrevet to bøker for voksne og to for barn. Foto: Nicki Twang

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Bøker har alltid hatt en stor plass i hjertet, og kjærligheten til litteraturen fikk jeg gjennom mamma. Hun var veldig glad i å lese høyt for meg da jeg var barn, og noen av de fineste minnene fra barndommen handler om å ligge med hodet i mammas fang mens hun pløyet seg gjennom eventyrbøker, Mummitrollet, Brødrene Løvehjerte osv. Etter hvert ble jeg naturlig nok glad i å lese selv. Maria Gripes «skyggebøker» var antakelig den første leseopplevelsen der jeg erfarte i hvor stor grad det var mulig å la seg suge inn i et litterært univers på egenhånd, ved å lese inni seg.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Drømmen om å bli forfatter startet ganske tidlig, som en naturlig konsekvens av at jeg alltid har vært veldig glad i å lese og skrive. At jeg skulle begynne å skrive for barn, var imidlertid ikke en del av planen.

– Hva fikk deg til å gjøre det?

– Da jeg gikk på Aschehougs forfatterskole, fikk vi i oppgave å forsøke oss på barnelitteratur. Alle fikk stryk, og jeg tenkte at dette var en gren jeg ikke var skodd for. Etter at jeg hadde gitt ut min andre voksenbok, ble jeg kontaktet av et forlag som lurte på om jeg ville prøve å skrive noe for barn, og jeg gjorde et forsøk. Det resulterte ikke noen utgivelse hos det forlaget, men jeg satt igjen med en tekst jeg selv fikk troen på, og klarte ikke å slippe tanken om at det var en god idé. Det gjaldt bare å finne en redaktør som skjønte greia. Det gjorde jeg (heldigvis), og siden har jeg fått stadig større apetitt på den delen av forfatterskapet. Å skrive for barn gir meg en helt egen, eiendommelig følelse av frihet og lek.

– Ser du noen rød tråd i de to barnebøkene dine?

– Jeg trekkes gjerne mot det galgenhumoristiske og absurde når jeg skriver. Når det er sagt, håper jeg å utvikle et  mangefasettert forfatterskap fri for røde tråder og fellesnevnere.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Jeg er opptatt av at barnelitteraturen ikke skal være moraliserende eller pedagogisk. Da Tove Jansson kom med sine mummibøker, fikk hun blant annet kritikk for at Mummipappa røkte pipe. Det er klart at det finnes en voksendreining i mummibøkene, og at de ble til i en annen tid, men grunnholdningen jeg finner hos Jansson, er helt etter min pipe (pun intended); det opprørske, rebelske og lekne. Det etterstreber jeg også, fordi jeg mener barn tåler mer og skjønner mer enn voksne tror.

Dessuten er jeg opptatt av at barna er de viktigste leserne. Den litteraturen de blir eksponert for, legger grunnlaget for lesegleden. Det går selvsagt an å finne frem til litteraturen i voksen alder, men det er noe eget med å sluses inn i bøkenes verden mens man er barn, og oppdage hvor magisk den kan være.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Jeg bruker så mye tid jeg kan i stallen, all den tid hester er min andre store lidenskap. Og som mamma til barnehagebarn og to tenåringer har jeg ikke akkurat fritidsproblemer.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Som forfatter er man jo ofte en ensom ulv, og det er føles fint å ha en organisasjon å kunne støtte seg til. Jeg gleder meg også til å bli bedre kjent med det hyggelige barnebokmiljøet!

Innlegget Nytt medlem i NBU: Rebecca Wexelsen dukket først opp på NBU.


Bli med på solidaritetsmarkering for Ukraina

$
0
0

Russlands invasjon av Ukraina er et angrep på en uavhengig demokratisk stat, og et grovt brudd på folkeretten. Millioner av mennesker er på flukt.

Torsdag 17. mars mellom kl. 15 og 16 viser en rekke organisasjoner og virksomheter innen kulturfeltet solidaritet med det ukrainske folk utenfor Russlands ambassade i Drammensveien 74 i Oslo.

Alle som kan, oppfordres til å stille med plakater og bannere. Krigen må stanses nå. Vi krever at Russland trekker alle sine styrker ut av Ukraina.

Følgende virksomheter og organisasjoner stiller seg bak markeringen:
Norsk Skuespillerforbund, Litteraturhuset i Oslo, Forleggerforeningen, Tekstallianse, Norsk PEN, NORLA, Aschehoug, Balansekunst, Kritikerlaget, Oversetterforeningen, Music Norway, Leser søker bok, Danse- og Teatersentrum, Den Norske Forfatterforening, Norske Konsertarrangører, NFFO, Det Norske Teatret, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Bokhandlerforeningen, Grafill, Norsk filminstitutt, Forfatterforbundet, Nationaltheatret

Innlegget Bli med på solidaritetsmarkering for Ukraina dukket først opp på NBU.

Nytt medlem i NBU: Kristine Rui Slettebakken

$
0
0

Debutboka hennes, Jo har skjedd (2020), ble nominert til Trollkrittet. Oppfølgeren Sommer med Jo (2021) ble nominert til både Brageprisen og ARKs barnebokpris, og forrige uke stakk den av med Kulturdepartementets litteraturpris. Nå er Kristine Rui Slettebakken blitt medlem av NBU.

Kristine Rui Slettebakken (f. 1977) er fra Kragerø og bosatt i Oslo. I tillegg til å være barnebokforfatter jobber hun som skuespiller og lydbokinnleser. Foto: Julie Pike

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Bøker var en stor og viktig del av oppveksten. Vi hadde mye bøker hjemme, og begge foreldrene mine leste ofte høyt for oss. Jeg husker også at mamma pleide å låne bildebøker fra biblioteket og lage utstilling av dem i trappa. Juleutstilling, for eksempel. Jeg leste for øvrig mye høyt for meg selv også, gjerne med et innbilt publikum. Da jeg var student ved Norsk barnebokinstitutt, skjønte jeg hvor mange klassikere vi hadde vært innom i heimen, og at jeg aldri hadde tenkt noe særlig over det, før jeg oppdaga det der.

Det var søstera mi som var den store lesehesten, hun leste alt hun kom over fra ganske tidlig. Jeg var litt treigere. Men da jeg oppdaga Astrid Lindgren, var det ingen vei tilbake. Bøkene til Astrid Lindgren var med å forme meg som menneske, tror jeg, og er fortsatt noen av de største leseopplevelsene jeg har hatt – også som voksen.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg har alltid vært glad i å skrive, og egentlig har jeg nok også lenge hatt lyst til å være forfatter. Men jeg har tenkt at det er for vanskelig. Jeg har aldri seriøst trodd at det er noe jeg kan bli. Det var først da jeg begynte på forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt i 2017, at det endra seg.

Jeg har jobba mest som skuespiller tidligere, og grunnen til at jeg ville bli det, handler om det samme som er grunnen til at jeg skriver: Jeg finner på, og forestiller meg at jeg er noen andre enn meg selv. Jeg tenker nok litt som skuespiller når jeg skriver, både når jeg lager scener, utvikler karakterer og skriver dialoger. Det er muligens også derfor jeg skriver med førsteperson-forteller.

– Hvorfor valgte du å skrive for barn?

– Jeg har alltid vært opptatt av og nysgjerrig på å ta andres perspektiv. Når jeg har skrevet om Frida, har det morsomste og mest interessante vært å «gå inn i» 11-åringen, og utforske stemme, språk, tankegang og «reflekser» hos karakteren. Jeg er egentlig ikke så opptatt av målgruppe sånn helt i starten av et prosjekt, men å bygge en karakter – om det er et barn, en ungdom eller en voksen – som jeg kan tro på, som kan få sitt eget liv.

Når det er sagt, synes jeg det er veldig meningsfullt å skrive for barn. Jeg ser på dem som de aller viktigste leserne, og har troa på at litteraturen i oppveksten kan være avgjørende for hvordan livet blir. Det er store ord, men det tror jeg virkelig. For noen barn er dessuten fiksjonen det eneste trygge stedet de har.

– Ser du noen rød tråd i barnebøkene dine?

– Utover at begge bøkene jeg har skrevet handler om Frida og Jo, og dermed henger naturlig sammen, er jeg opptatt av å kombinere humor og alvor. Det er kanskje en fellesnevner så langt. Ellers tror jeg på det gode i mennesket, at det skal vinne. Jeg vil gjerne at det skal ligge håp mellom linjene, hvis du skjønner.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Jeg jobber mye med å lese inn lydbøker, og selv om jeg nok alltid har tenkt på dette, har jeg gjennom innleserjobben blitt enda mer bevisst på at teksten skal være god å lese høyt. Jeg er ganske opptatt av «musikalitet» i språket og leser mye høyt underveis når jeg skriver.

Når det gjelder hva jeg skriver om, henger det sammen med det jeg nevnte over. Jeg tror det må være et visst alvor i det tematiske for at jeg virkelig skal engasjere meg. Det må i hvert fall bety noe, «brenne» litt. Og selv om jeg aldri har et uttalt pedagogisk prosjekt, vil jeg at skrivinga mi skal løfte på et eller annet vis. Det der håpet …

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Skulle ønske jeg kunne svare at jeg driver med ballspill sånn cirka tre ganger i uka, suser og spretter rundt på banen. Men, det blir mye lesing, da. Alltid en lydbok å forberede. Og så liker jeg å gå, gjerne med musikk i ørene. Og bade i sjøen. Men jeg skal få pumpa opp basketballen snart, skal det.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Det er godt å ha et fellesskap og en gjeng å kunne spørre. Jeg ser fram til å benytte meg av NBU, både faglig og sosialt. Inntrykket av alle barne- og ungdomsforfatterne jeg har møtt så langt, er veldig bra, så jeg gleder meg!

Innlegget Nytt medlem i NBU: Kristine Rui Slettebakken dukket først opp på NBU.

Urolige tider

$
0
0

Av Alexander Løken, leder i NBU

Engasjementet er stort for å hjelpe folk i Ukraina. Også i bokbransjen jobbes det med flere tiltak, både for ukrainerne som har flyktet, og for dem som har blitt igjen. Vi vil gjøre en innsats for at flyktningene som kommer til Norge, særlig de unge, skal ha tilgang til bøker på morsmålet sitt. Vi ønsker også å bistå våre forfatter- og oversetterkollegaer i Ukraina. Jeg vil komme tilbake med informasjon om planer og tiltak når de foreligger.

NBU og flere andre foreninger har gitt et bidrag til Norsk PENs krisefond, som gir støtte til forfattere og journalister som er forfulgt eller på flukt. Ønsker du å bidra ytterligere til Norsk PENs arbeid, kan du gjøre det her:

– Kontonummer: 1254.62.25060
– Vipps: 589048

I dag, torsdag 17. mars, kl. 15–16 vil dessuten et samlet kulturfelt holde en markering utenfor den russiske ambassaden i Oslo, under fanen «Solidaritet med Ukraina». Les mer her.

Representanter fra NBUs styre vil være til stede, og vi håper flere forfattere vil møte opp og markere sin motstand mot krigen og støtte til det ukrainske folk.

Bokdebatt

De siste ukene har det vært en debatt om ungdom og lesing og digitalisert litteratur vs. tradisjonelle papirbøker. Det er oppløftende at dette er problemstillinger som vekker engasjement.

Den teknologiske utviklingen går raskt – også i bokbransjen, i det minste der det er vilje til det. Kanskje bør vi ikke se på teknologien som et hinder for lesingen, men som et hjelpemiddel. Vi trenger gode strømmetjenester for e-bøker, som ved hjelp av grafikk og leseverktøy kan finne veien til ungdom som er vant til mobilspill og treningsapper.

Men det betyr ikke at vi bør avskrive den tradisjonelle papirboka. Den kan være et etterlengtet avbrekk fra skjermen, også for de unge. Debattinnleggene kan leses på Periskop.no.

Gi opp ungdommen?

Nylig uttrykte også enkelte forfattere i en Dagbladet-sak at de hadde gitt opp å skrive for ungdom. Dagens ungdom, ble det hevdet, er uinteressert i litteratur.

For mange av oss barne- og ungdomsbokforfattere er ungdomsbøker et evig dilemma. Tenårene er en brytningstid der man skal lære seg selv å kjenne, der man er i opposisjon til vedtatte sannheter, der følelser brenner sterkere – med andre ord en tid som er som skapt for god litteratur! Samtidig: Hvem vil skrive for et nærmest ikke-eksisterende publikum? Da er det fristende heller å henvende seg til yngre lesere. Både utlåns- og salgstall vitner om at barnehagebarna og slukleserne på barneskolen er et mer takknemlig publikum.

Likevel må vi ikke gi opp ungdomsboka. Vi trenger litteratur for alle aldersgrupper. Det skrives fortsatt mye god ungdomslitteratur, av forfattere i alle aldre – og bra er det! Samtidig gror det fram nye generasjoner av forfattere som har vokst opp i den digitale tidsalderen, og som kommuniserer og skriver på nye, uvante og tankevekkende måter. Det blir spennende å se om det er de unge selv som vil lede flere lesere til ungdomsboka. 

Realisasjonssaken

I forrige uke publiserte Forleggerforeningen et notat der de redegjorde for sitt syn på realisasjonsbestemmelsen i normalavtalen. NBU, Forfatterforeningen og Forfatterforbundet har lenge etterspurt en avklaring rundt dette, men ikke fått tilfredsstillende svar.

Redegjørelsen fra Forleggerforeningen var nedslående lesing. At normalavtalen på visse punkter trenger justeringer, er vi enige i, men det gir ikke grunnlag for å gå bort fra eksisterende avtaleverk. De skriver:

Der den (normalavtalen, red. anm.) er uklar, foreldet eller mangelfull, gjør forlagene avtaler med forfattere for å være sikre på at forfatteren har forstått og aksepterer vilkårene for salg.

Her ser det ut til at Forleggerforeningen har misforstått poenget med en normalavtale: at den skal være lik for alle, og at forfattere skal slippe å måtte forholde seg til en rekke individuelle avtaler og vilkår. At Forleggerforeningen hevder at forlagene står fritt til å justere avtalen etter behov, er urovekkende:

Blant forlagene er det forskjellige oppfatninger om hva som kan regnes som realisasjon, og ikke alle setter ned royaltysatsen ved vanlig kampanjesalg. NBU oppfordrer disse forlagene til å fortsette sin praksis. Foreningene på forfattersiden har krevd at uenigheten bringes til et tvisteutvalg. Dette kravet ligger fortsatt på bordet, men vi vil også åpne for samtaler med Forleggerforeningen for å finne en raskere og mindre ressurskrevende løsning. Siste ord er ikke sagt, og NBU vil fortsette å jobbe for at avtaleverket opprettholdes og respekteres.

Det er urolig tider, både i verden og i vårt lille fagfelt. Da er det godt å føle tilhørighet til en forening med gode venner og kollegaer. Jeg håper å se mange av dere på NBUs årsmøte på Leangkollen hotell 2. april!

 

Innlegget Urolige tider dukket først opp på NBU.

Nytt medlem i NBU: Nora Dåsnes

$
0
0

Nora Dåsnes fikk Kulturdepartementets tegneseriepris for debutboka Ti kniver i hjertet (2020) og Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for andreboka Ubesvart anrop (2021). Hun har dessuten mottatt både Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend og Aschehougs barnebokpris. Nå er den suksessrike forfatteren og illustratøren blitt medlem av NBU.

Nora Dåsnes (f. 1995) er oppvokst og bosatt i Oslo. I tillegg til de to tegneserieromanene nevnt over har hun utgitt romanserien Gjenklang (for voksne) (2020-2021) og småbarnsserien Vesle vil også (2021-) sammen med Hannah Mileman. Foto: Oda Berby

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Jeg elsket bøker og lesing. Det var mye høytlesing, og jeg elsket å høre bøkene til Astrid Lindgren, Tove Jansson og Roald Dahl. I tillegg hadde jeg lydbøker, først på kasett og siden på CD. Et perfekt barndomsminne er å sitte i stua i ettermiddagssol fra vinduet, lage smykker fra en boks med perler fra Panduro og høre Tordivelen flyr i skumringen på lydbok for hundrede gang.

Jeg begynte også å lese selv, og slukte etter hvert alle spenningsbøkene på skolebiblioteket. Fantasy ble hovedgreia mi, jeg bodde i Harry Potter-universet. I tillegg leste jeg enormt mye Donald. Slukalderen var virkelig aggressiv for meg, jeg leste mens jeg gikk, mens jeg lagde mat, i timevis på rommet og gjerne hele dagen på ferie.

I tenårene begynte jeg å lese bredere, Jeg tror jeg leste Twilight og Store forventinger omtrent samtidig, og elsket begge to. Ble hodestups forelsket i Ringenes herre-universet, skjønte hvor mye romaner kan gjøre av Kafka på stranden, og hva tegneserier kan gjøre av Maus.

– Var det derfor du ville bli forfatter?

– Ja, jeg elsker bøker, og hva de kan gjøre for folk. Og så likte jeg hele den romantiske ideen om å være kunstner, å styre dagen selv, at du får skape noe konkret, at du kan kle seg så eksentrisk (eller kjedelig) som du vil, og dra på fester med spennende folk. Og nå er det kanskje meningen at jeg skal si at jobben i virkeligheten ikke er så romantisk, men jeg synes egentlig den lever opp til forventningene.

– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?

– Det var litt tilfeldig. Jeg er utdannet illustratør, og barnebøker har mye mer illustrasjon enn voksenbøker (kjedelig nok for de voksne). Så jeg gikk dit de morsomme jobbene var. Og så viste det seg at å skrive for barn og ungdom er kjempegøy og utrolig givende. Jeg liker at man kan være mer direkte, og at du møter lesere som er midt i å finne ut hvem de er. Og at man gjennom arbeidet sitt kan få dem til å føle seg litt mindre rare og alene.

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Jeg er først og fremst veldig nysgjerrig på mennesker. Hvorfor vi gjør som vi gjør, hvordan vi snakker sammen, og hvordan vi endrer oss. Så jeg håper det kommer fram i alle bøkene. Det blir dessuten ofte en variant av «coming-of-age»-temaet, for å si det på godt norsk.

– Er det noe annet du er spesielt opptatt av som forfatter?

– I tillegg til å prøve å skjønne hvordan vi mennesker fungerer, er jeg opptatt av hvordan verden kan bli litt bedre og litt snillere. Og så er jeg opptatt av at litteratur skal være tilgjengelig for alle. Det vil si at barn får bøker som møter dem der de er, og at de kan kjenne igjen seg selv og vennene sine. Sist, men ikke minst, er jeg opptatt av at litteratur som er gøy og friminutt og virkelighetsflukt, er vel så viktig som «viktige» historier. Bøkene jeg liker aller best, er som regel en kombinasjon av de to tingene.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Da prøver jeg å være mer sosial enn jeg er på jobb. Jeg er veldig glad i å henge med venner, om vi lager middag sammen, stikker på kafé eller på karaoke. Elsker musikk og har lyst til å begynne i kor igjen snart. Strikker, går mye tur og prøver å få trent, så jeg ikke blir krokrygget av all tegningen før jeg blir 30.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Jeg er utrolig takknemlig for å jobbe i et land med så trygge rammer for forfattere, og har sett i flere instanser hvor viktig det er at fagforeningene forhandler kontrakter og vilkår. Ikke minst at vi står sammen og er på ballen når trender og teknologier endrer seg, for eksempel nå med strømming av lydbøker og en enorm vekst innen tegneseriefeltet. Eller når det kommer en global pandemi og banker på døra. I tillegg har alle barnebokfolka jeg har møtt så langt vært utrolig hyggelige mennesker, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med flere!

 

Innlegget Nytt medlem i NBU: Nora Dåsnes dukket først opp på NBU.

Hvem synes du fortjener Teskjekjerringprisen i år?

$
0
0

Alf Prøysen tolket av Lisa Aisato, som mottok Teskjekjerringprisen i 2016 sammen med sin søster Haddy Njie.

De tre Prøysenprisene – Prøysenprisen, Teskjekjerringprisen og Alf Prøysens Ærespris – er blitt delt ut i over 20 år. Nå har du mulighet til å sende juryen forslag til kandidater. 

Prøysenprisen gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst eller diktning i sjangre som forbindes med Alf Prøysen. Teskjekjerringprisen tildeles etter de samme kriteriene, men med spesiell vektlegging på tekst og formidling rettet mot barn og unge. Juryen kan også beslutte å utdele Alf Prøysens Ærespris for langt og fortjenstfullt virke.

Svært mange barne- og ungdomsbokforfattere har mottatt Teskjekjerringprisen, og siden 2018 har NBU samarbeidet med Norsk Viseforum, NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) og Prøysenhuset om juryeringen.

Ønsker du å sende juryen forslag til kandidater som fortjener Teskjekjerringprisen eller en av de to andre prisene? Send inn ditt forslag med en kort begrunnelse innen onsdag 13. april. Her finner du skjema og mer info.

Disse nålevende barne- og ungdomsbokforfatterne har allerede mottatt Teskjekjerringprisen:

Mette Newth og Philip Newth
Bjørn Rønningen
Gro Dahle
Gudny Hagen
Grete Haagenrud
Rune Belsvik
Marit Nicolaysen
Arnt Birkedal
Maria Parr
Kjersti Scheen
Iben Sandemose
Endre Lund Eriksen
Svein og Egil Nyhus
Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig
Lisa Aisato og Haddy Njie
Hilde Hagerup
Anna Fiske

Innlegget Hvem synes du fortjener Teskjekjerringprisen i år? dukket først opp på NBU.

Viewing all 2898 articles
Browse latest View live