Av Bjørn F. Rørvik, forfatter

Etter at vi har etterlyst annonser for bøkene våre i dagspressen i årevis, flommer det nå plutselig over av helsides bokannonser i alle trykte medier. Hva i all verden har skjedd?

Samleannonse fra Cappelen, på trykk i Dagbladet i 2004. Legg merke til at en viss illustratør har fått feilstavet navnet sitt.

Rundt tusenårsskiftet var det vanlig at forlaget annonserte i avisen når en forfatter kom med ny bok. Selv en alminnelig barnebokdebutant fikk sin egen lille annonse i Dagbladet. Men tidene forandret seg. Sakte, men sikkert ble det mindre annonsering.

Forfatterne klaget og spurte: Hvordan skal folk da få vite at jeg har gitt ut ny bok? Boka mi er jo helt usynlig! Forlagene svarte at annonsering var veldig dyrt, og dessuten hadde ikke annonsene noen påviselig effekt på boksalget. Dessverre. Til nød fikk boka di være med i en enspalters samleannonse til jul, og da gjerne med den obligatoriske skrivefeilen i navn eller boktittel.

Etter en stund forsvant også samleannonsene. I all stillhet ble bøkene dine fraktet ut i butikk. Noen ble solgt, mange gikk på salg, og de siste ble makulert. Eller stuet bort i pappesker på forfatterloft. I en krok, ved siden av svigerfars gamle dress.

Bibliotekene fikk selvfølgelig sine kulturfondseksemplarer, men som forfatter satt man likevel der med det samme spørsmålet: Hvordan skal leserne få vite at jeg har kommet med en ny bok? Ja, si det. Hva med å prøve en ørliten annonse? Men, nei. Markedsavdelingen ristet på hodet. Annonser: Null effekt! Det er ingen som annonserer lenger, sa de.

I disse dager er det derfor naturlig å spørre seg hva som har skjedd. Er det akutt omtanke for dagspressen som gjør at forlagene nå sprøyter reklamekroner inn i landets største aviser?

Samleannonsene er tilbake. Denne er fra Klassekampen 18. desember i år.

Har forlagene fått nye verktøy for å måle salgseffekten av annonser? Kan det være slik at reklame faktisk virker? Har markedsavdelingen tatt feil i tjue år, slik vi forfattere hele tiden har hatt mistanke om?

Eller … er det ganske enkelt slik at det ene forlaget gjør slik det andre gjør? Når ett stort forlag trapper ned og slutter å annonsere, så gjør de andre det også. Og når noen etter en lang dvale plutselig slår på stortromma, følger de andre automatisk etter?

Ikke vet jeg. Vi kan bare juble så lenge det varer. Det drypper nemlig en samleannonse eller to på oss barnebokforfattere også.

Og når royaltyavegningen kommer utpå våren en gang, kan vi jo se om annonsene har virket. Eller kanskje ikke.

God jul og godt nytt år!

 

(Foto Bjørn F. Rørvik: Erik Brandsborg/Kulturtanken)

Innlegget Endelig annonser! dukket først opp på NBU.

I år har NBUs julekalender fått namnet «Fire forfattarar i advent». Dei siste tre vekene har tre medlemmer gitt oss eit innblikk i livet sitt og anbefalt gode bøker. Fjerde og siste forfattar i advent er Alf Kjetil Walgermo.

Alf Kjetil Walgermo (f. 1977) har skrive fleire kritikarroste barne- og ungdomsbøker, bl.a. Mitt bankande hjarte (2011) og Kjære søster (2015). Foto: Agnete Brun

– Korleis har det siste året vore?

– Dette året har vore tøft. Eg og kona mi opplevde for andre gong å miste eit barn seint i svangerskapet. Det har vore ein vond prosess å arbeide med denne typen sorg ein gong til. Samtidig har ikkje pandemien gjort ting enklare, med ulike typar restriksjonar og mindre sosial kontakt. Meir enn nokon gong kjenner eg behovet for å løfte fram det gode, glede meg over småting, vere raus mot meg sjølv og andre og finne meining i dei lommene av lys som pregar sjølv den gråaste kvardag. Samle på lysglimt, som dei formulerer det i barnehagen til son min.

Lysglimt har det også vore på forfattarsida. Etter å ha blitt avlyst rett før premieren i vår gjekk teaterstykket mitt Den minste engelen på Det Norske Teatret no i haust. Det var gøy, med sterke prestasjonar frå eit stort lag av framifrå kunstnarar – skodespelarar, regissør, dramaturg, scenograf og andre.

Og så har eg vore så heldig å få jobbe med ein fantastisk illustratør på eit nytt bokprosjekt. Meir om dette i 2022! Sjølv om vinteren først kan bli vanskeleg, har eg tru på at det nye året skal løfte seg til noko vakkert, varmt og vedunderleg.

– Kva betyr jula for deg?

– Jula betyr mange ting for meg. Vi har ei jente på sju år og ein gut på fire, så eg forstår betre enn før kor mykje av jula som ligg gøymt i den barnlege gleda over små og store under. Peparkakene. Pyntinga av juletreet. Juleepisoden av Peppa Gris (ja, eg veit, vi skal lure dei over på Tre nøtter til Askepott etter kvart).

Askepott og Prinsen – om nokre år å sjå  heime hjå Alf Kjetil Walgermo og co. også.

Men sjølv om vi også i år kjem til å ha mandel i grauten, vilter juletregang og gåvebonanza til langt over leggetid, er jula aller først ei forteljing om den største gåva – det vesle barnet som blei fødd, sveipt og lagt i ei krubbe, mens stjerna lyste opp betlehemsnatta. «Den fyste gong hu skinte / så laga hu ei bru / i milla seg og himmel’n / og ei krybbe og ei ku», som Alf Prøysen seier det så meisterleg i «Julekveldsvisa».

– Blir det tid til lesing også?

– Eg skal iallfall lese Alf Prøysens Snekker Andersen og julenissen endå ein gong. Truleg blir det også ein runde med Astrid Lindgrens juleforteljingar, ikkje minst Jo visst kan Lotta nesten allting! Om eg får litt tid for meg sjølv, har eg planar om å lese Bjørn H. Samsets 2070 og Anne Carsons Rød selvbiografi.

– Takk for gode boktips! Kva for bøker har du tenkt å gje i julegåve, da?

– Eg vil gjerne gi bort ei bok av min gode kollega frå forfattarlandslaget i fotball, Peter F. Strassegger. Peter er god til å takle, men endå betre til å skrive. Med Aleksander den store går han inn i brennbare og samfunnsaktuelle spørsmål som pregar kvardagen til mange norske ungdommar i dag. Boka var nyleg nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Om kattar og utanforskap til hhv. 9-12-åringen og tenåringen.

Om eg får gi bort ei bok til, må det bli Ellen Sofie Lauritzens Må. Ha. Katt!. I denne boka regjerer nemleg katten Alf, som aspirerer til å bli YouTube-stjerne! Katten klore! Her snakkar vi slukebok for alle som har boktittelens ordlyd som integrert del av sitt eige lengtande hjartedjup.

Ver så god! Og god jul!

– God jul til deg også ! Og godt nytt år!

Les også:
Tredje forfatter i advent: Line Baugstø
Andre forfattar i advent: Asbjørn Rydland
Første forfatter i advent: Annette Münch

Innlegget Fjerde forfattar i advent: Alf Kjetil Walgermo dukket først opp på NBU.

Av Alexander Løken, leder i NBU

Så var vi her igjen. Greske bokstaver, økte smittetall, mange innlagte og avlyste kulturarrangementer. Jeg kaller det annerledes, men kanskje vi snart kan begynne å si «same procedure as every year.» Det eneste vi vet sikkert, er at vi har vært gjennom dette før, og at vi skal komme oss gjennom det denne gangen også.

At kulturarrangementer er hardt rammet, er iallfall ikke noe nytt, og Forfattersentrum kan melde om at dette også gjelder litteraturfeltet. Heldigvis var høstens DKS-turneer i stor grad gått inn for landing da innskrenkingene kom, men mange andre arrangementer i førjulstida er avlyst. Forfattersentrum har laget en nyttig oversikt over hva man kan få dekket ved avlysninger – den finner du her.

At regjeringen har bevilget 1,7 milliarder til kompensasjonsordningen (1,1 milliard til kultur), er positivt, men vi må holde et årvåkent øye med nyåret, der restriksjoner kan kunne legge et lokk på kulturlivet i lang tid framover. At forfattere får kompensert for avlyste arrangementer, er vel og bra, men det er lite å hente hvis det i mindre grad blir planlagt nye litteraturarrangementer, eller at publikum i større grad holder seg hjemme.

Digitale utfordringer
Gjennom høsten har det pågått mye litteraturpolitisk arbeid i kjølvannet av regjeringsskiftet. I forrige lederbrev fortalte jeg om NBUs møte med nasjonalbibliotekar og boklovgeneral Aslak Sira Myhre, der vi la fram våre tanker om hva en boklov bør inneholde. NBU spilte blant annet inn at digitale nyvinninger må tas hensyn til, all den tid strømmetjenester og digitale skolebibliotek- og læreverk stadig kaprer større markedsandeler.

I forlengelsen av dette ser vi fremdeles at mye er uavklart rundt såkalte berikede bøker som tilbys i tjenester som Pickatale, Polylino og nykommeren Bookbites. Som NBU har gjort medlemmene oppmerksom på tidligere, opererer flere forlag med dårlige royaltyvilkår for digitalt gjenbruk, og vi ber derfor om at dere forfattere kontakter oss når dere blir tilbudt denne typen avtaler. Det er viktig at vi får se hva som rører seg i kontraktsmylderet hvis vi skal forsøke å løfte disse avtalene opp på et foreningsnivå i året som kommer. Rettferdige avtaler og vilkår for forfattere skal og bør være det viktigste vi jobber med i NBU.

Leselyststrategi
Før de siste koronarestriksjonene ble iverksatt, rakk NBU å få til et fysisk møte med kultur-og likestillingsminister Anette Trettebergstuen 30. november. Sammen med andre foreninger på feltet ga vi henne en lyninnføring i hva som står på agendaen for foreningene – fra boklov til opphavsrett, fra formidlingsinntekter til leseløft for barn og ungdom. Kulturministeren lovet at arbeidet med en nasjonal lesestrategi skulle lanseres på hælen av boklovsarbeidet på vårparten. For NBU og andre språk- og litteraturforeninger er dette en naturlig forlengelse av #leseløft-kampanjen vi lanserte før sommeren, og vi ser fram til å sette i gang med dette viktige arbeidet.

Jubileum!
I 2022 markerer vi også at NBU fyller 75 år! Det er snart 75 år siden forfattere av såkalte ungpikebøker forente seg i Evi Bøgenæs’ stue og stiftet ULF (Ungdomslitteraturens Forfatterlag), der Gunvor Fossum ble valgt som første formann. Dette må behørig markeres!

Vi har satt ned en jubileumskomité som allerede har hatt flere idérike og produktive møter, og om vi ikke har landet hele programmet ennå, har vi en visjon om en markering der vi også gir noe tilbake til leserne våre over hele landet. At lanseringen av en nasjonal leselyststrategi faller rundt den samme tiden som NBUs markering, er også et moment vi kan benytte oss av fram mot selve årsdagen. Men tross alt: Dette jubileet er medlemmenes dag, både gamle og nye. Og da vil det selvfølgelig bli fest!

Med den oppløftende tanken vil jeg på vegne av styret og administrasjonen ønske dere alle en god jul og et godt nytt år!

Foto øverst fra venstre:
I slutten av juni holdt NBU styre- og rådsseminar på Kringler gård. Les mer her. Foto: NBU

NBUs debutantpris Trollkrittet tildeles en lovende barne- eller ungdomsbokdebutant. I år gikk prisen til Alexander Kielland Krag for ungdomsromanen Dette blir mellom oss  (2020). Les mer her. Foto: NBU

30. november møtte NBUs leder Alexander Løken og lederne i de andre skribentorganisasjonene kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Stemningen var upåklagelig. Les mer her. Foto: Alexander Løken

Foto nederst fra venstre:
30. oktober var NBUs medlemmer endelig samlet til medlemsmøte i Oslo. Les mer her. Foto: Svein Nyhus

På NBUs årsmøte i mars gikk Taran Bjørnstad av som leder, og Bjørn Ousland og Jan Tore Noreng gikk ut av styret. 10. juni var NBUs styre samlet i hagen til Ellen Liland for å hedre dem. Les mer her. Foto: NBU

I juli framforhandlet NBU en normalkontrakt for utgivelse av lydbok i strømmetjenester med Den norske Forleggerforeningen. Her ses NBUs forhandlingsutvalg i et lystig øyeblikk på Teams. Les mer her. Foto: Alexander Løken

Innlegget Julebrev dukket først opp på NBU.

Linda Trast Lillevik vokste opp i Kirkenes og Svolvær og er bosatt i Kabelvåg. Hennes første barnebok var Lofotjenta Julie (1995), og hun har siden vært opptatt av å skrive om temaer som barn i kystnære strøk kan kjenne seg igjen i.

Linda Trast Lillevik (f. 1964) er utdannet bibliotekar og har skrevet flere bøker for barn, bl.a. Klart jeg kan! (1998), Skoleklart! (2002) og Fly med! Skarvene fra Utrøst (2014). Hennes siste bok er Nils på Njukčagáisá (2021), illustrert av Sissel Horndal. Foto: Privat

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Bøker hadde veldig stor betydning mye for meg, og jeg begynte tidlig å bruke biblioteket i Alta. Jeg husker fryden ved å tusle hjem fra biblioteket med en pose full av spennende bøker som jeg kunne lese – gratis! Jeg hadde også foreldre og slektninger som ga meg bøker i gave, og det er ingen tvil om at disse opplevelsene har vært med på å avgjøre mitt veivalg.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg er utdannet bibliotekar, og det har nok hatt sitt å si når det gjelder mitt ønske om å skrive. I tillegg jobbet jeg i en periode som journalist, og jeg ser en klar sammenheng mellom bibliotekar-, journalist- og forfatteryrket: informasjonsformidling og skriveglede.

– Hvorfor valgte du å skrive for barn?

– Når man nærmer seg 60, som jeg gjør, kan det jo være interessant å se tilbake på de valgene man har tatt; jeg skrev særoppgave om barnelitteratur på det som den gang het gymnaset, og på bibliotekhøyskolen valgte jeg retningen barnelitteratur. Slik sett er det kanskje ikke så rart at de aller fleste bøkene jeg har skrevet, har hatt barn som målgruppe.

Min første barnebok kom på et litt tilfeldig tidspunkt; en bibliotekarkollega opplevde at barnehageansatte og lærere etterlyste bøker for yngre lesere om verdens største torskefiske, og hun sa: «Linda, det finnes ingen barnebøker om lofotfisket! Kan du ikke skrive en?» Vel, så gjorde jeg det, og da var jeg i gang.

I tillegg til skjønnlitterære bøker har jeg også skrevet et par fagbøker for barn og ungdom, om adeliepingviner i Antarktis (Typisk pingvin!) og en biografi om billedkunstneren Kaare Espolin Johnson (Eventyrlige Espolin). Et par bøker for voksne lesere har det også blitt.

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

–Jeg ser at kystkulturen er sterk representert i utgivelsene mine, og det har for så vidt vært et bevisst valg fra min side: å belyse tematikk som barn i kystnære strøk kan kjenne seg igjen i. Jeg prøver å bruke humor i alle mine bøker, også i boka Kom farmor!, som handler om døden.

Min siste bok har samisk tematikk og er basert på barndomserindringer som skuespilleren Nils Utsi delte med meg kort tid før han døde. Jeg kommer nok til å gjøre en dreining i retning det samiske i mitt videre forfatterskap, uten at det betyr at jeg binder meg til å alltid legge handlingen til et samisk miljø.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Det er viktig at forfattere møter sitt publikum gjennom besøk i skoler og barnehager, slik mange forfattere, gjør året igjennom. Selv skulle jeg jobbet utadrettet i mye større grad, men jeg har et par fysiske diagnoser som setter meg på sidelinjen altfor ofte, slik at den nødvendige energien til klassebesøk og festivaldeltakelse ikke alltid er til stede.

Vi forfattere er jo ulike, som folk i andre yrkesgrupper også er, og vi har kanskje alle vår egen definisjon av forfatterrollen. Jeg liker tanken på at vi forfattere skal tørre å heve stemmen i samfunnsdebatten; historisk har det vært viktig, når vi ser tilbake og merker oss hvem som har tatt til motmæle når undertrykking og urett har funnet sted. Det er likevel ikke alle gitt å være i front, og hver og en må kjenne hva som er riktig for en selv.

En kuriositet: Jeg har, som alle andre, vært opptatt av å finne gode titler på mine bøker, og har alltid sjekket grundig om det finnes andre bøker med samme tittel. Det slo meg for få år siden at flere tv-programmer, fra ulike kanaler, hadde titler som lå nær opptil mine boktitler. Alle programmene kom etter mine bokutgivelser. Det har jeg hatt mye moro av, selv om jeg tenker at dette er helt tilfeldig. Jeg har i alle fall vært treffsikker kva titlene angår. (Klart eg kan, Typisk norsk, Eventyrlig oppussing, Fly med oss …)

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Jeg bruker mye tid på å lese, både fag- og skjønnlitteratur, men det er nok slik at lesingen som oftest er knyttet til et tema jeg jobber med i øyeblikket. Venner betyr mye, og det har man vel fått kjenne på i løpet av de siste to års tidvise isolasjon. Turer i lofotnaturen kunne det helt klart vært flere av … og når det skjer, er det sjøen og strendene som trekker. Jeg elsker å være på havet og fiske sommerstid.

Vi har ei voksen datter med utviklingshemming boende hjemme i påvente av at kommunen skal bygge nye boliger til henne og hennes vennekrets. Jeg liker godt at vi to finner på ting sammen; vi drar til biblioteket, vi perler eller tegner, eller vi fyller termosen med varm saft og drar til moloen i Kabelvåg for å sitte der og kikke på stjernene og månen.

Jeg er et utpreget hjemmemenneske, og det er veldig fint når vår voksne sønn kommer hjem på ferie og vi alle fire er under samme tak. Jeg må kanskje si alle fem; vi fikk hund for halvannet år siden, og den har virkelig sjarmert oss med sin livlighet og sitt gode humør. Nylig kjøpte vi et fritidshus i ei lita bygd ved Kanstadfjorden, og der koser vi oss stort.

– Hvilke forventninger har du til NBU?

– NBU sitt tilbud om hjelp vedrørende kontrakter og avtaler er veldig bra. Det blir også fint å få innblikk i kollegers aktiviteter og utgivelser. Jeg tror medlemskapet i NBU gjør det lettere å følge med på hva som rører seg i miljøet.

Innlegget Nytt medlem i NBU: Linda Trast Lillevik dukket først opp på NBU.

Innlegget Kalender: Dette skjer i 2022 dukket først opp på NBU.

Litteraturhuset ligger i Wergelandsveien 29 i Oslo, rett ved Slottsparken. Foto: Litteraturhuset

Fram til 30. juni 2022 har NBU avtale med Litteraturhuset om leie av to kontorplasser for NBU-medlemmer. Du kan nå søke om plass i den siste perioden, fra 1. januar til 30. juni.

Å ha kontorplass på Skriveloftet (4. etasje) på Litteraturhuset koster kun kr 300 per måned. Du kan velge mellom et kontor eller et mindre avlukke med glassdør. Sjansene for å få plass er gode.

På Skriveloftet har du tilgang til trådløst Internett samt kopimaskin og printer i fellesområdet. Det er også et lite kjøkken der med vannkoker, kjøleskap og mikrobølgeovn – og andre skrivende du kan spise koronavennlig lunsj med.

Interesserte medlemmer kan sende en kortfattet søknad på e-post til administrasjonsleder i NBU: ellen.liland@nbuforfattere.no. Husk å føre opp om du ønsker kontor eller avlukke eller om begge deler er aktuelt.

Forfattere som blir tildelt kontorplass, får et eget nøkkelkort som gir adgang til Skriveloftet alle dager i uka.

Søknadsfristen er 17. desember.

Det er også mulig å sitte på Skriveloftet uten fast kontorplass. Da betaler du kr 450 per måned hvis du er medlem av NBU eller en annen kunstnerorganisasjon. Send søknad til Litteraturhuset her.

Les mer om Skriveloftet her.

Innlegget Ledige kontorplasser på Litteraturhuset dukket først opp på NBU.

Det nærmar seg jul, og som i fjor og året før byr NBU på ein aldri så liten julekalender. I år er konseptet FIRE FORFATTARAR I ADVENT. Kvar veke fram mot jul vil fire medlemmer gi oss eit innblikk i livet sitt – og anbefale gode bøker. Andre forfattar i advent er Asbjørn Rydland.

Asbjørn Rydland (f. 1976) er forfattaren bak fantasyseriane Drakeguten og Vegandi. Galderstjerna, fyrste bok i Vegandi-serien, blei lønt med Uprisen i 2017. Foto: Tove K. Breistein

– 2021 har vore både ein opptur og ein motbakke. Dei to åra før det var ganske tunge av ulike grunnar. Eg sleit med skrivesperre og manglande produktivitet, og i tillegg blei far min alvorleg sjuk og døydde til slutt i fjor haust. Han var ein ivrig lesar, engasjert fagforeiningsmann og langvarig mållagsmedlem, og var alltid nysgjerrig på kva eg dreiv med og utolmodig på å lesa neste halvferdige bok. Vi syntest begge det var trist at han aldri kom til å få sjå slutten på Vegandi-bøkene.

Med eit slikt bakteppe skulle det kanskje ikkje så mykje til at 2021 blei eit betre år, men det var ikkje før litt utpå våren at det losna. Eg kom til slutt fram til at det einaste som kunne bryta skrivesperra, var eit heilt nytt prosjekt, så eg la bokserien eg jobba med til side, og bestemte meg for å ta fatt på noko kortare og meir sjølvstendig. Så langt i karrieren har eg hatt ein tendens til å skriva langt og mykje, og det å skriva ei historie på berre éi bok har vore ganske utenkjeleg. Så dette blei ei utfordring!

Å skifta fokus når ein står fast, er sikkert ein kjent teknikk for dei fleste, men eg har aldri prøvd det på dette nivået før. Hoppa over eit kapittel no og då, klart, men ei heil bok? Nei. Men det har fungert betre enn eg våga å håpa. I august bestemte eg meg for at eg faktisk kunne greia å ha førsteutkastet ferdig til desember, og sidan då har det gått slag i slag. Lange dagar og mykje grubling, men det har vore godt å kjenna flyten koma tilbake og sjå at historia veks dag for dag, veke for veke.

Målet er å ha ei ny bok ute til våren, så det blir mykje jobb dei neste månadane òg, men eg går iallfall inn i juletida med ein god følelse og gleder meg til redigering og finpussing.

– Kva skal du elles gjere i jula?

– For min del blir det nok fort meir skriving og redigering enn lesing denne jula, men eg kjem nok til å bruka litt tid på å saumfara bokhyllene heime på jakt etter ein klassikar eller to. Eg veit bl.a at det er ein del bøker av Arto Paasilinna der som eg lenge har tenkt eg burde gjera meg kjent med. Og så veit ein jo aldri når det er jul. Sjansen for at det dukkar opp ei hard, flat og firkanta pakke under treet er større enn null, for å seia det forsiktig.

I jula kan Asbjørn Rydland òg godt finna på å lesa gamle favorittar på nytt, som Terry Pratchetts Hogfather.

Tre sterke kandidatar til unge lesarar.

– Takk for praten, Asbjørn, og god skrivejul!

Les også:
Fjerde forfattar i advent: Alf Kjetil Walgermo
Tredje forfatter i advent: Line Baugstø
Første forfatter i advent: Annette Münch

Innlegget Andre forfattar i advent: Asbjørn Rydland dukket først opp på NBU.

Siri Pettersen står bak en av de største norske fantasysuksessene de siste årene. Nå oppretter hun en egen pris for fantasyentusiaster: Ravneringene-prisen.

Siri Pettersen. Foto: Julie Loen

Siri Pettersen debuterte som forfatter i 2013 med Odinsbarn, første bok i trilogien Ravneringene. Bok nummer to og tre, Råta og Evna, kom i 2014 og 2015. Samtlige bøker ble nominert til Bokhandlerprisen, en sjeldenhet for ungdomsbøker. Pettersens norrønt-inspirerte univers inkluderer også en egendesignet bokboks, for ikke å glemme en solid og trofast fanskare.

Ravneringene-bokboksen inneholder blant annet en samleutgave av alle bøkene, tre kart, bokmerker, samlekort og et Ulvetann-smykke, alt designet av forfatteren selv. Foto: Siri Pettersen/Gyldendal. 

Nå oppretter Siri Pettersen Ravneringene-prisen, som skal gå til en fantasyforfatter som imponerer med kvalitet og drivkraft.

– Lenge har jeg hatt denne sterke følelsen av at jeg vil gi noe tilbake, forteller Siri Pettersen til NTB. – Det hendte nok i starten at jeg kunne høre fra folk at det ikke var liv laga, dette å skrive fantasy. Men så gikk det utrolig bra for meg, og alt det fine som har skjedd kan jeg også takke mange fantastiske folk for, folk som har trodd på meg, og vært til uvurderlig hjelp på ulike vis i prosessen. Nå vil jeg være en sånn person for andre.

Prisen deles ut av Pettersen selv i samråd med bransjekolleger. Hun forplikter seg til å være en mentor for prisvinneren.

– Mange sier at min historie er så unik, med store opplag og utenlandssalg. Men trenger den å være det? Jeg tror ikke det og håper prisen kan være med på å åpne dører for prismottakeren. Det er så mye bra der ute som bare venter på å bli oppdaget av mange, mange flere.

Ravneringene-prisen er på 50 000 kroner og blir delt ut for første gang i vår. NBU følger spent med!

Innlegget Ny fantasypris fra Siri Pettersen dukket først opp på NBU.

Uprisen er ungdommens eiga kåring av fjorårets beste norske ungdomsbok. Her er dei fem nominerte.

Alexander Kielland Krag: Litt redd, bare  (Gyldendal)
Tone E. Solheim: Svarttrasta syng om natta (Samlaget)
Ida Kinden Jonassen: Abnormium (Kindex)
Anne Elvedal: Den sorte bruden (Cappelen Damm)
Camilla Sandmo: Jente (17) ikke savnet  (Vigmostad & Bjørke)

NBU gratulerer!

Det er Foreningen !les som står bak Uprisen, og kvart år deltar rundt 1000 ungdomsskuleelevar i kåringa, som går føre seg slik: Ungdomsskuleelevar registrerer seg på uprisen.no og melder årets ungdomsbøker. Når året er slutt, les ein ungdomsjury alle bokmeldingane og nominerer fem av bøkene til Uprisen. Valet er basert på bokmeldingane, ikkje bøkene.

Utover våren året etter, derimot, er det bøkene som blir vurderte. Dei fem nominerte bøkene blir nå sendt til juryklasser frå alle dei elleve regionane i landet, som les og diskuterer bøkene før dei kårar sin favoritt. Vinnaren blir avslørt 2. juni under Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Fjorårets prisvinnarar Randi Fuglehaug (t.v.) og Anne Gunn Halvorsen tar imot prisen på Lillehammer 27. mai 2021. Dei vann Uprisen for Arvingen, den første boka i serien Halve kongeriket. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les

Sjå lista over tidlegare vinnarar

Innlegget Nominerte til Uprisen dukket først opp på NBU.

– Et arbeid fra hennes hånd og hode er gjennomtenkt, gjennomarbeidet og gjennomillustrert. Vi anser henne som en av samtidens viktigste stemmer i barne- og ungdomslitteraturen, sa Aschehoug-sjef Mads Nygaard da han delte ut prisen.

Nora Dåsnes. Foto: Oda Berby

Det er blitt mange priser på Nora Dåsnes siden hun debuterte med tegneserieromanen Ti kniver i hjertet i 2020. I fjor mottok hun både Kulturdepartementets tegneseriepris og Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend. For sin andre roman, Ubesvart anrop (2021), har hun så langt mottatt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Dåsnes har også gitt ut tre småbarnsbøker om Vesle sammen med Hannah Mileman.

Aschehougs barnebokpris ble delt ut for første gang i 2019, og er en anerkjennelse av et lovende og kvalifisert forfatterskap. Den utdeles etter innstilling fra forlagets redaksjon og ledelse og består av en sjekk på kr 30 000. Prisen har tidligere gått til Bobbie Peers, Lars Joachim Grimstad og Marianne Kaurin.

Innlegget Aschehougs barnebokpris til Nora Dåsnes dukket først opp på NBU.

Vilkårene for avlysninger som følge av korona justeres. Kulturtanken åpner nå for utbetaling av fullt honorar til DKS-utøvere dersom hele eller deler av en turné må avlyses på grunn av korona og smittevernregler.

Kulturtanken legger derfor til rette for å dekke fullt honorar, og gir følgende nye føring for fylkeskommuner og kommuners bruk av de statlige midlene til DKS-ordningen:

Dersom hele eller deler av en DKS-turné må avlyses fordi en eller flere utøvere må i smittekarantene eller isolasjon som følge av egen eller andres sykdom og som konsekvens av smittevernregler, skal fullt honorar utbetales i henhold til avtale.

Dette betyr at frilansere med enkeltpersonsforetak som inngår kontrakt etter rammeavtalen, får utbetalt fullt honorar ved avlysninger som følge av korona. Praksisen er tilbakevirkende fra 1.1.2022 og inntil videre.

– Dette er en justering som er ønsket fra både kunstnerorganisasjoner, fylkeskommuner og kommuner, og jeg er glad for at vi gjennom DKS-ordningen kan bidra til mer forutsigbarhet i en krevende tid for alle utøverne som har sitt virke i DKS, sier Kulturtankens direktør Øystein Strand.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen tilføyer: – DKS er et viktig arbeidsmarked for mange kunstnere som har stått i en krevende og uforutsigbar situasjon i snart to år. En sikkerhet for utbetaling av honorar vil bidra til større forutsigbarhet og trygghet for de som formidler kunst og kultur til barn og unge.

Innlegget Fullt honorar til DKS-utøvere ved koronasmitte dukket først opp på NBU.

Innlegget Velkommen til Se og les 2022 dukket først opp på NBU.

Seanse – senter for kunstproduksjon i Volda tilbyr kunstneropphold for prosjekter innen alle kunstsjangre. Målet er å medvirke til kvalitetsproduksjoner for og med barn, unge og andre.

Seanse-senteret er tilknyttet Høgskolen i Volda. Foto: Seanse

Både enkeltkunstnere og grupper kan søke om kunstneropphold. Oppholdene arrangeres i juni (uke 24 og 25) og oktober (uke 42 og 43). Om lag 20–25 kunstprosjekter vil få innvilget opphold i 2022.

Alle søknader blir vurdert, men årets søkere oppfordres til å fokusere på deltakende kunst. Flere barne- og ungdomsforfattere har hatt kunstneropphold på Seanse for å jobbe med DKS-forestillinger for barn og unge.

Søknadsfristen er 1. mars 2022.

Seanse tilbyr:
• Gode arbeidsforhold i egne lokaler
• Veiledning av mentorer med kunstnerisk og barnefaglig kompetanse
• Deltakelse i et tverrkunstnerisk kunstnerkollegium
• Honorar, reise og opphold

Les mer og søk her

(For å søke må du ha gmail-epostkonto)

Seanse på Facebook
Seanse på Instagram

Har du spørsmål om søknadsprosessen, ta kontakt med produsent Kristian Glomnes: kristian.glomnes@hivolda.no

Innlegget Søk om kunstneropphold i Volda dukket først opp på NBU.

Det er bare to år siden Odin Helgheim debuterte med tegneserieromanen Ragnarok – Fenrisulven, som ble belønnet med ARKs barnebokpris. I fjor kom andre bok i Ragnarok-serien, Fimbulvinter, og en tredje er på vei.

Odin Helgheim (f. 1996) med de to første bøkene i Ragnarok-serien. Den tredje boken, Tordenguden, kommer til sommeren. Foto: Id H. Skrivarhaug

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Tegneserier var en viktig del av oppveksten min, ettersom jeg slet med å lese bøker med masse tekst. Tegneseriene var for meg en perfekt inngang til bokverdenen. Jeg leste masse manga og alle Spiderman-bladene jeg kom over. Jeg forelsket meg i samklangen mellom teksten og illustrasjonene, og ble raskt inspirert til å skape mine egne historier.  

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg elsker å puste liv i karakterer og historier og ta karakterene fra A til Å. Det er utrolig tilfredstillende å ta et konsept fra idéstadiet til et ferdig produkt og se karakterene sine leve, lære og utvikle seg gjennom historien. 

– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?

– Jeg husker selv hvor mye tegneserier – og historier generelt – betydde for meg da jeg var ung, og håper jeg kan gi den samme følelsen videre til den neste generasjonen lesere og skapere. 

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Den viktigste røde tråden i Ragnarok-serien er kulturarven, altså vikinger og norrøn mytologi. Det er en historie som handler om å måtte vokse opp fort i en brutal verden, og at valgene man tar er viktige for å komme seg gjennom vanskelige perioder.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Å få leserne mine til å tenke, bli underholdt og – ikke minst – motivert til å skape sine egne historier. 

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Når jeg ikke skriver eller tegner, så liker jeg å spille gitar og sjakk. Jeg følger også med på MMA. 

– Hvilke forventninger har du til NBU?

– NBU er en bærebjelke for forfattere over hele Norge og kan støtte og veilede medlemmene sine både faglig og juridisk. Og det synes jeg er ganske så stilig!

Innlegget Nytt medlem i NBU: Odin Helgheim dukket først opp på NBU.

Norsk barnebokinstitutt planlegger nytt opptak til Nordens eneste masterstudium i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling.

Masterstudentene vil få spisskompetanse i å skrive og formidle litteratur for barn og unge, og skal bidra til faglig utvikling på barne- og ungdomslitteraturfeltet. De vil få veiledning og oppfølging av etablerte forfattere og forskere. 

Studiet ledes av forfatter Hilde Hagerup, som er professor i barnelitterær skrivekunst. Hun har med seg forfatter og professor i skrivekunst Bjørn Sortland og forfatter, illustratør og førsteamanuensis i visuell og digital litteratur Alice Lima de Faria, med flere.

Les mer om studiet og søk her 

Søknadsfristen er 24. april 2022

Les intervju med de første studentene på masterstudiet høsten 2020

Det blir avholdt et digitalt infomøte for søkere 29. mars kl. 17-18.
Påmelding til: hanna.aanerud@barnebokinstituttet.no.

Innlegget Nytt opptak til masterstudiet i skrivekunst og formidling dukket først opp på NBU.

1. februar hadde lederne i NBU og Forfatterforeningen et debattinnlegg på trykk i VG i forbindelse med royalty-/realisasjonssaken. Foto: Moment Studio og Espen Tollefsen

Av Alexander Løken, leder i NBU, og Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening

Når forfatterens andel av bokkronen beregnes ut fra en salgspris på 99 kroner og forlaget endrer andelen til forfatter fra 20 til 7,5 prosent, sitter forfatter igjen med seks kroner per bok.

Normalkontrakten har i over 100 år sikret forfatterne et minstemål av betaling for bøkene deres. Avtaleverket som ble etablert mellom forleggerne og forfatterne skulle pålegge forlagene, med enkelte unntak, å betale forfatterne såkalt normalroyalty. Det finnes ingen hjemmel i normalkontrakten for at forlagsandelen skal vokse mens forfatterandelen skal synke når en bok legges ut til redusert pris.

Tvert imot – det var dette normalkontrakten skulle beskytte mot.

Den eneste gangen normalkontrakten åpner for at lavere royaltysats kan benyttes, er når boken skal realiseres. Altså når salgsmulighetene for boken anses å være mer eller mindre over, og restlageret skal tømmes uten sikte på å fremstille nye opplag.

Som VG har avdekket i det siste, har svært mange forlag de siste årene misbrukt muligheten for å benytte seg av den såkalte realisasjonssatsen. Forfattersiden erfarer at forlag har etablert en praksis hvor Mammut-salg og lignende kampanjer automatisk defineres som et salg hvor realisasjonsparagrafen og lav royaltysats skal komme til anvendelse. At noen forlag har tatt seg til rette over lang tid, gjør det ikke det spor bedre. Den praksisen som er etablert nå, har medført en betydelig forskyvning av bokkronen i favør forlag. Forlagene hevder at slikt salg skjer til det beste for begge parter. Virkeligheten er at det skjer i forlagenes favør og forfatterens disfavør.

Forlagets adgang til nedsettelse av royalty (reduksjon av royaltyprosent eller beregningsgrunnlag) er begrenset og uttrykkelig regulert i normalkontrakten, og må hjemles i en av normalkontraktens unntaksbestemmelser.

Forleggerforeningen har uttalt at realisasjonsbestemmelsene «etter sin ordlyd» ikke er dynamisk nok til å speile dagens bokmarked. Det står det de fritt til å mene, men skal innholdet i normalkontrakten endres, kreves det forhandlinger. Ingen av partene kan ensidig ta seg til rette og endre innholdet slik forlag har gjort nå.

Normalkontrakten refererer til veiledende utsalgspris, men Forleggerforeningen peker på at forlagene ikke lenger kan sette veiledende utsalgspris i friprisperioden. De mener det er ulovlig og viser til Konkurranseloven. Det har imidlertid ikke vært noen endringer i konkurranselovgivningen på dette punktet siden dagens normalavtale ble undertegnet i 2009. Det er da heller ikke slik at det å finne et beregningsgrunnlag for forfatterens royalty utgjør et prissamarbeid, ettersom det på ingen måte dikterer hva boken selges for i butikkene.

Forleggerforeningen har sagt at denne konflikten må løses i dialog mellom foreningene og ikke i mediene. Det har Forleggerforeningen rett i.

Allerede våren 2019 ba Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Forfatterforeningen om møter med Forleggerforeningen, etter at denne praksisen var avdekket.

I september i fjor ba forfatterforeningene om at Forleggerforeningen ryddet opp i disse misforståelsene og formidlet klart til sine medlemmer hva som skal være praksis i tråd med normalkontraktens bestemmelse om realisasjon.

Forfatterforeningene har også bedt om en juridisk redegjørelse dersom Forleggerforeningen er uenige med forfattersidens tolkning av normalkontrakten. Denne redegjørelsen har vi fremdeles ikke fått. Forfatterforeningene har i tillegg bedt om at et tvisteutvalg nedsettes, men heller ikke det ønsker Forleggerforeningen.

Forfatterforeningene setter pris på at Forleggerforeningen gjentar at døren er åpen. Normalkontrakten er det viktigste dokumentet en forfatter skriver under på. Vi møtes gjerne for å drøfte oppdateringer og modernisering av normalkontraktverket. En forutsetning for dette er imidlertid at vi først er enige om hva som står i gjeldende normalkontrakt.

Innlegget Et avtaleverk til det beste for begge parter dukket først opp på NBU.

Av Alexander Løken, leder i NBU

Året startet friskt, om enn fremdeles preget av virus. Fortsatt er litteraturarrangementer rammet av koronarestriksjoner, og det er vanskelig for blant annet mindre biblioteker å avholde forfattermøter. Dette har gjort at det blir planlagt færre litteraturarrangementer, som igjen gir mange forfattere usikre inntjeningsutsikter.

For forfattere som turnerer med Den kulturelle skolesekken (DKS), er det andre utfordringer som har preget hverdagen. Mange skoler, fulle klasserom og en enda mer smittsom virusvariant har skapt usikkerhet. Derfor var det gledelig at Kulturtanken i januar meldte at DKS-utøvere som havner i karantene grunnet egen eller andres sykdom, får fullt honorar for avlyste oppdrag. Norsk Forfattersentrum har også utarbeidet en oversikt over muligheter for sykepenger for forfattere.

Realisasjon og royaltykonflikt
Konflikten rundt realisasjonsbestemmelsen i normalkontrakten (pkt. 2.9) har igjen blusset opp. I fjor høst sendte NBU, Forfatterforeningen og Forfatterforbundet flere brev til Forleggerforeningen der vi ba dem tydeliggjøre overfor sine medlemsforlag hvordan realisasjonssalg, altså at royaltyprosenten kan reduseres helt ned til 7,5 %, skal praktiseres.

Vår formening er at det kun er i tilfeller av lagertømming at royaltyprosenten kan settes ned, men at det har oppstått en praksis der royaltyprosenten også reduseres på bestselgere og andre bøker som fremdeles lever i beste velgående på markedet. Forfatterforeningene har krevd at det blir satt ned et tvisteutvalg som skal avgjøre tolkningen av de gjeldende punktene i normalkontrakten. Saken har vekket oppsikt i media og blitt behørig dekket, blant annet i Klassekampen, VG, Dagbladet og på Dagsnytt 18. NBU og DnFs siste debattinnlegg i VG kan leses her.

Vi minner om at alle bør sjekke royaltyavregninger for de siste årene, og at dere er oppmerksom på tilfeller der royaltyen er satt ned fra den vanlige 15-20-prosentsatsen. Se spesielt etter det magiske 7,5-tallet og vær også obs på at all nedsettelse av royalty i forbindelse med realisasjonssalg skal varsles skriftlig i forkant.

Skuffende salgstall
Rett over nyttår kom Forleggerforeningens rapport over boksalget i 2021. Og selv om det generelt var en jevn vekst, hadde salget av norske barne- og ungdomsbøker gått ned med 4,4 %. At barn og spesielt ungdom leser mindre, er ikke noe nytt, all den tid bøkene konkurrerer med digitale underholdningskilder som spill, film og serier. Disse tallene kan også tyde på at foreldre i mindre grad prioriterer kjøp av litteratur til barna.

Men dette også en mangefasettert utfordring. Oversatt barne- og ungdomslitteratur gikk opp 6,6 %; kan det ha utlignet nedgangen til de norske bøkene? Kanskje var det færre megabestselgere i fjor, noe som påvirket salgstallene? Eller er det strømmemarkedet som spiser seg inn i det fysiske markedet (forlagenes strømmeinntekter økte med 50 millioner bare i de tre første kvartalene i fjor)?

En kombinasjon er nok den mest sannsynlige forklaringen. Vi forfattere må uansett fortsette å skrive den gode litteraturen, og forlagene må tørre å satse på bredde og mangfold, så alle lesere kan finne en bok som treffer akkurat dem.

Retningslinjer for trakassering i bokbransjen
Det nærmer seg lansering av retningslinjene for trakassering i bokbransjen, som ble iverksatt etter en nedslående rapport i 2020. Vi jobber i en bransje der det er mange selvstendig næringsdrivende, og der det kan være vanskelig å avklare hvem som er rette mottaker av trakasseringsvarsler.

De nye retningslinjene er utformet av et utvalg bestående av blant andre NBUs nestleder Mari Moen Holsve, og skal være et verktøy både innad i foreningene og for alle frilansere og ansatte som opplever trakassering i jobbsituasjoner. Det er viktig at medlemmene våre vet hvem de skal henvende seg til, og at foreningene har kompetanse og kunnskap til å behandle varsler på en forsvarlig måte.

Nytt medlemstilbud: skrivehelg
Siden i fjor har styret i NBU jobbet med et prøveprosjekt vi har kalt skrivehelg – en kombinasjon av skriveopphold og skriveworkshop der deltakerne både skal få tid til å skrive og diskutere hverandres tekster.

Den første skrivehelgen vil bli holdt på Breiva Gjestegaard og Glamping i naturskjønne omgivelser i Bø i Telemark 20.–22. mai. NBU dekker reise, opphold og alle måltider. Det er begrenset med plasser, men hvis dette viser seg å være et populært tiltak, håper vi å kunne arrangere det årlig eller oftere, så flere medlemmer får muligheten.

Ansvarlig for skriveworkshopen er styremedlem A. Audhild Solberg, som har bakgrunn som forlagsredaktør. Reiseleder er Ellen Liland. Begge er for øvrig lokalkjent i Bø. Utlysning vil bli sendt ut snart, så grip sjansen og meld dere på!

NBUs årsmøte vil bli avholdt på Leangkollen hotell i Asker 2.–3. april, så lenge smittevernstiltakene tillater det. Vi håper å se mange av dere der!

Innlegget Kjære medlem dukket først opp på NBU.

Ida Tufte Michelsen debuterte i 2020 med Alma Freng og solfangerne, en fantasybok for mellomtrinnsbarna som ble sammenlignet med både Harry Potter og Ingenlund. I fjor kom oppfølgeren Alma Freng og en flyvende fars hemmelighet, og nå er Michelsen nyslått medlem i NBU.

Ida Tufte Michelsen (f. 1987) kommer fra Oslo og kaller seg en urban friluftsentusiast. Foto: Eline Kjøl Berg

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Bøker betydde veldig mye for meg i oppveksten. Jeg kunne glede meg til ferier fordi jeg da fikk muligheten til å forsvinne uforstyrret inn i bøkenes univers. Jeg kan ta meg selv i å savne å lese som jeg leste da jeg var barn. Det var altoppslukende og ukritisk, bare moro.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg har alltid funnet på historier og skrevet mye, så forfatter har vært en helt selvsagt drøm for meg. Men det var ikke noe jeg anså som en realistisk karrierevei. Jeg trodde forfatteryrket var forbeholdt andre enn meg. Det kan jeg tidvis fortsatt føle. Jeg måtte bli voksen før jeg turte å virkelig prøve. Skriving er også min soleklare favorittsyssel. Den gir meg enormt med glede. Hvis ikke jeg sitter og skriver, så tenker jeg på det jeg skriver om. Kjæresten min finner ofte gulosten i brødboksen og nøklene mine i kjøleskapet.

– Hvorfor valgte du å skrive for barn?

– Det skjedde av seg selv. Jeg har mange uferdige alvorlige voksenbøker i skuffen. Men det var da ideen om Alma kom til meg, og skriving ble gøy, at jeg klarte å finne tiden til det oppi alt.

Når det er sagt, så har jeg en ambisjon om å skrive for barnas voksne også. Høytlesing var en viktig del av min litterære barndom, og det var når historiene også fenget foreldrene mine og de ble sittende og lese enda et kapittel og enda et, at de stundene var på sitt beste. Da vi leste Danny og den store fasanjakten, var plutselig begge foreldrene mine på sengekanten, og jeg kan fortsatt huske at pappa lo seg skakk av Klaus Hagerup sine bøker om Markus. Sånne øyeblikk er det en drøm for meg å være med og skape.

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Nå er jo bøkene mine del av samme serie, så det er klart det er fellesnevnere. Jeg syns det er gøy å bruke fantasysjangeren, et sted der de gode ofte står opp mot de onde, på å utforske hvem som er «de gode» og hvem som er «de onde». I den virkelige verden styres den definisjonen ofte av hvilken side av konflikten du selv hører til. Jeg håper at barn som har lest bøkene om Alma ikke bare skal se på hva andre mennesker gjør, men spørre seg selv hvorfor de gjør det.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Tempo. Å vekke leselyst er viktig for meg når jeg skriver for barn. Da må tempoet være på plass. Sidene skal helst fyke forbi uten at historien føles forhastet.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Jeg er en urban friluftsentusiast. Jeg elsker frisk luft med asfalt under føttene. Gjerne på en sykkel med badetøy i sekken. Jeg er også småbarnsmor, og etter et år der de har vært mye hjemme med sykdom, er det lov å si sove?

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Det kjennes trygt å ha en organisasjon i ryggen når jeg er en fersking i denne bransjen på alle mulige måter. Jeg gleder meg også til å snakke med og lære av andre skrivende mennesker.

Innlegget Nytt medlem i NBU: Ida Tufte Michelsen dukket først opp på NBU.

Nominasjonane til Kritikarprisen for beste skjønnlitterære barne- og ungdomsbok utgitt i 2021 er offentleggjort. 

Og dei nominerte er:

– Linde Hagerup: En venn for lite, Cappelen Damm

– Hilde Hodnefjeld: Uppsa, Gyldendal

– Kine Jeanette Solberg: Ikke lov å le, Aschehoug

– Erlend Skjetne: Eit anna blikk, Flamme

NBU gratulerer!

Prisen blir delt ut 3. mars.

Her er grunngjevingane til juryen, som har bestått av litteraturkritikarane Ingvild Bræin, Kristine Isaksen og Egon Låstad:

Linde Hagerup: En venn for lite, Cappelen Damm
Sara og Helene er bestevenninner – unntatt når de krangler. Når Saras foreldre informerer om at hele familien snart må bo i Bergen, bestemmer barna seg for å stikke kjepper i hjulene for flyttingen. 

Linde Hagerups roman har et lite og oversiktlig univers, med skolen og de to venninnenes hjem som hovedarenaer for handlingen. I dette universet skjer det imponerende mye. Det store spørsmålet boken reiser er: Hvor stor rett har foreldre til å ta avgjørelser på vegne av barna, når disse avgjørelsene er livsinngripende for dem? 

Med enkle grep og stor presisjon tegner forfatteren opp persongalleriet og samhandlingsdynamikken deres. Replikkene er troverdige, enten de er saftige, syrlige, illsinte, følsomme eller forsonende. Særlig er dialogene mellom far og Sara en fryd å lese. De forskjellige personlighetene kommer til uttrykk gjennom ordene de bruker, og det er interessant å observere hvor lett situasjoner krasjer på grunn av misforståelser og feiltolkninger. Boken er temperaturrik, og følelsen av at noe står på spill ledsager handlingen. En venn for lite bærer i seg en god dose menneskekunnskap og viser hvor mye dramatikk tilsynelatende enkle hverdager kan inneholde. 

Hilde Hodnefjeld: Uppsa, Gyldendal
Et barn og en far på øyferie er utgangspunktet for bildeboken Uppsa av Hilde Hodnefjeld. Tittelen spiller på uhellene som skjer rundt barnet – og kjeften de utløser hos den voksne. Det vanskelige og usagte mellom de to tar form av en illevarslende kråke – en ulykkesfugl, eller urokråke, om du vil. 

«Sånne fugler må man leve med», forklarer en fisker som gradvis hjelper dem med å bryte det destruktive mønsteret som består av klumsing og kjeft. Det er først når far og barn klarer å forsone seg med livets små og store uhell, at det vanskelige løser seg opp. Hodnefjelds skjøre strek understreker budskapet i boken. Det handler om å akseptere og verdsette det ikke-perfekte og sårbare. 

I boken tegner forfatteren et raust og presist bilde av barnlig utforskertrang, hvor ulykkesfuglen etter hvert blir den som gir barnet vinger. Med et mangefasettert budskap i bunn og med en sinnrik bruk av virkemidler har Hilde Hodnefjeld laget en bildebok man blir både klok og glad av å lese. 

Kine Jeanette Solberg: Ikke lov å le, Aschehoug
Kaja og moren har nettopp flyttet til et nytt sted, etter noen «episoder» Kaja har stelt i stand på den forrige skolen. Heller ikke nå synes hun det er lett å oppføre seg etter forventningene. Hun sier de rareste ting til folk («Gråter du fordi du er bitte litt tjukk?»), har et rufsete temperament, og hører hjemme i de introvertes rekker. På den andre siden er hun flink til å løpe og sykle fort og søke opp artige fun facts på Internett. Hun er snartenkt, observant og slagferdig, og hun kommer godt overens med nabodamen Grete, som er like sosialt skrudd som henne selv. 

Kine Jeanette Solberg har skrevet en morsom, snerten og klok roman der det å passe inn ikke er det viktigste. Løsningen er å finne sin plass i et sosialt rom, med sin egen originalitet og lydhørhet for andre. Boken er særdeles velskrevet. Det vrimler av formuleringer det er verdt å stanse ved og lese høyt. Bilder og metaforer er ikke forslitte, og forfatterens sans for timing og dramaturgi er eksemplarisk. 

Erlend Skjetne: Eit anna blikk, Flamme
Ungdomsromanen Eit anna blikk handler om mindreårige afghanske flyktninger på et mottak i en liten bygd i Nord-Norge. Tenåringen Anwar bruker tiden på å lære norsk mens han avventer myndighetenes avgjørelse om opphold. Stilene og dagboksnotatene hans er fulle av språklige krumspring, og har en humor som fint balanserer de ellers så alvorlige temaene. Eit anna blikk er litterært smart i struktur og språk. Boken inneholder mye livsdrama, men er dempet og observerende i stilen. Leseren må selv pusle brikkene sammen for å forstå hva som foregår rundt hovedpersonen. Slutten kaster nytt lys over handlingen, og gjør at man umiddelbart får lyst til å lese boken på nytt. 

Det er lett å se hvor ensom Anwar er sammenlignet med romkameraten Walid, som både er sjarmerende og dyktig i fotball. Men også Walid er sårbar og alene når det butter. Denne livserfaringen er så troverdig og rørende beskrevet, at den sitter i leseren lenge. Tittelen er sjeldent god fordi boka gir oss nettopp det den lover: et annet blikk på norsk kultur og norske ungdommer. Det kjennes viktig at ungdomstiden på flyktningmottak også finnes i litteraturen vår. Eit anna blikk er en litterært helstøpt roman og full av perspektiver vi trenger. 

Innlegget Kritikarane sine favorittar dukket først opp på NBU.

NBU ønsker å teste ut et nytt medlemstilbud. 20.–22. mai arrangerer vi en skrivehelg i naturskjønne omgivelser i Bø i Telemark.

Breiva Gjestegaard og Glamping ligger ved Lifjell i Telemark. Foto: Breiva

I løpet av helgen vil det bli holdt en uformell skriveworkshop. Det er også satt av god tid til skriving og sosialt samvær.

Det er forventet at deltakerne sender inn et kort manusutdrag (10–15 sider) i forkant. Utdragene danner utgangspunkt for samtaler og diskusjoner i skriveworkshopen. Ansvarlig for workshopen er styremedlem A. Audhild Solberg, som har bakgrunn som forlagsredaktør. Med hele helgen er også administrasjonsleder Ellen Liland.

Skrivehelgen vil bli holdt på Breiva Gjestegaard og Glamping. NBU dekker reise, opphold og alle måltider. Det er begrenset med plasser, men hvis dette viser seg å være et populært tiltak, håper vi å kunne arrangere det årlig eller oftere.

På Breiva kan du bo både i velutstyrte glampingtelt og på hovedhuset på gården. Alle deltakerne får eget rom eller telt. Foto: Breiva

Send en søknad til ellen.liland@nbuforfattere.no innen 1. mars der du kort beskriver manuset du jobber med, og hvorfor du ønsker å delta på NBUs skrivehelg. Du trenger ikke sende inn et manusutdrag i denne runden.

I hovedhuset er det både møterom og steder hvor man kan trekke seg tilbake og skrive. Det er også skrivebord på rommene og i teltene. Foto: Breiva

Innlegget Skrivehelg for medlemmer dukket først opp på NBU.