Quantcast
Channel: NBU – Norske barne- og ungdomsbokforfattere
Viewing all 2898 articles
Browse latest View live

Og NBU-prisen går til … Sommerles!

$
0
0

NBU-prisen går til en person eller institusjon som har utført et prisverdig arbeid for barne- og ungdomslitteraturen i Norge. I år går prisen til lesekampanjen Sommerles. Vi gratulerer!

Sommerles er en digital lesekampanje for 1.7. klasse som varer fra 1. juni til 1. september hvert år. Den ble startet av Vestfoldbibliotekene i 2012 som en analog lesekampanje.

Allerede to år senere ble den digitalisert, inspirert av gamification, bruken av spillelementer i en annen kontekst. I dag sprer lesekampanjen leseglede til tusener av barn over hele landet. Bare i år registrerte over 160 000 barn nærmere to millioner bøker på sommerles.no.

Pernilla Hjermann (t.h.) og Tale Bergan ved Vestfold og Telemark fylkesbibliotek mottok prisen på NBUs medlemsmøte i Oslo lørdag 30. oktober. Prisen er et verk av billedkunstner og forfatter Eli Hovdenak, og ble delt ut av NBU-leder Alexander Løken. Nåværende Sommerles-prosjektleder Siri Haga Torgersen hadde dessverre ikke anledning til å delta på utdelingen. Foto: NBU

– For Sommerles er målet å fremme leselyst og å få så mange barn som mulig å lese så mye som mulig i løpet av sommeren, sier nylig avtroppet Sommerles-prosjektleder Pernilla Hjermann. – Kampanjen skapes hvert år av mange dyktige folk fra både bibliotek og fylkesbibliotek i samarbeid med firmaet Snuti AS – som alle brenner for leselyst og for å fremme god barnelitteratur. Å få denne anerkjennelsen fra NBU og dermed fra alle de fantastiske barne-og ungdomsbokforfatterne i landet vårt som vi setter så høyt, er derfor utrolig stort. Uten dere, ingen Sommerles! Så tusen tusen takk!

Her er begrunnelsen for tildelingen:

I det norske litteraturmiljøet snakkes det mye om å skape lesere. Vi snakker om at dagens barnelesere er morgendagens voksenlesere – vi snakker om å knekke lesekoden, og vi snakker ikke minst om lystlesing.

Vi barne- og ungdomsbokforfattere, vi er godt kjent med disse begrepene. Det er mye dette vi driver med – vi skriver, og vi turnerer, for å skape lesere og vekke leselyst. I skolen er litteraturen i større grad et verktøy, en ressurs for mengdetrening, for språkforståelse. Og selv om vi er glade for bruken av litteratur i skolen – og vi kan gjerne være et verktøy iblant – så tror jeg alle her er enige om at verdien av glede i møte med litteraturen er det aller viktigste.

Litteraturen er, som vi vet, i hard konkurranse med andre medier om folks tid. Så hvordan hevder vi oss i denne kampen? Lesing og litteratur må være lystbetont. Mengdetrening knekker kanskje lesekoden, men det er lystlesing som skaper lesere.

Årets vinner av NBU-prisen har lystlesing som aller største fokus. Vinneren har som mål å få så mange barn som mulig til å oppleve glede og mestring i møte med litteraturen – gjennom hele sommerferien.

Vinneren startet sitt arbeid smått – i 2012 var det kun for barn i Vestfold – men siden 2018 har vinneren jobbet nasjonalt med å spre leseglede til over hundre tusen barn over hele landet. Vinneren bruker konseptet gamification for å gjøre lesing spennende; barna får XP for å lese og kan hente premier på biblioteket når de går opp i level. Deltakerne kan lese hva de vil, og de får også poeng for å bli lest høyt for eller for å lytte til lydbøker.

Hvert år fra 1. juni til 1. september kan 1.-7.-klassinger over hele Norge gå inn på sommerles.no, registrere seg gratis og få poeng for å lese bøker. På slutten av kampanjen får de komme på avslutningsfest, og mange NBU-ere har vært gjester på disse festene. Det er heller ikke tvil om at vinneren har brakt mange nye lesere til norske barnebokforfatterne. På toppen av det hele viser forskning at kampanjer som denne i stor grad er med på å hindre at barns lesing svekkes gjennom sommerferien – tvert imot sier mange lærere at barna som deltar, kommer tilbake på høsten og leser bedre enn de gjorde før sommeren. Og kampanjens statistikk lover godt for lesingen framover: I 2021 registrerte over 160 000 barn nærmere to millioner bøker på kampanjens nettsider.

Det gleder meg å meddele at NBU-prisen 2021 går til lesekampanjen Sommerles!

Les mer om Sommerles her.

Les også: Når 100 000 barn bruker sommeren på å lese

 

Innlegget Og NBU-prisen går til … Sommerles! dukket først opp på NBU.


Nordisk råds litteraturpris til Sverige

$
0
0

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021 går til den svenske ungdomsboka De afghanska sönerna av Elin PerssonNBU gratulerer!

Elin Persson. Foto: Caroline Andersson Renaud

Norges nominerte var ungdomsboka Aleksander den store  av Peter F. Strassegger (Samlaget, 2020) og barneboka Min venn, Piraten av Ole Kristian Løyning og Ronny Haugeland (ill.) (Vigmostad & Bjørke, 2020). I tillegg var norske Laila Labba nominert for illustrasjonene til Jođašeaddji Násti (Davvi Girji, 2019) fra det samiske språkområdet.

Prisen ble delt ut i København av H.K.H. Kronprinsesse Mary av Danmark.

Se de øvrige nominerte her.

Juryens begrunnelse
«Med ett brännande aktuellt ämne imponerar årets pristagare på bedömningskommittén. Genom sitt skönlitterära berättande ger pristagaren en dokumentär känsla och bygger skickligt upp bilden av en verklighet där ingen är ond eller god. Skildringen av de människor läsaren möter blir aldrig svartvit eller förenklad. Årets pristagare beskriver med sinnlig detaljskärpa den tillvaro huvudpersonen möter vid ett flyktingboende, vilket skapar stark identifikation med bokens karaktärer och gör det omöjligt att värja sig mot bilden av en situation där alla är vanmäktiga fångar och, i någon mån, förlorare. Berättelsen ger inga förklaringar, lösningar eller slutsatser utan växer till en rasande anklagelse som sträcker sig långt utanför bokens pärmar, mot ett system som krossar dem som är gjorda av glas. Årets pristagare är Elin Persson, De afghanska sönerna

Om prisen
Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris ble delt ut for første gang i 2013 og skal bidra til å styrke og løfte barne- og ungdomslitteraturen i Norden. Det er en nordisk komité, bestående av minst to medlemmer fra hvert nordiske land, som både nominerer og kårer vinneren av prisen. De norske medlemmene er forfatterne Synne Sun Løes, Hans Petter Laberg og Tor Arve Røssland.

To ganger har prisen gått til en norsk forfatter og/eller illustratør. I 2014 fikk Håkon Øvreås og Øyvind Torseter prisen for Brune. Og i 2019 mottok Kristin Roskifte den for bildeboka Alle sammen teller.

Innlegget Nordisk råds litteraturpris til Sverige dukket først opp på NBU.

Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris til Nora Dåsnes

$
0
0

Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris går i år til Ubesvart anrop, en grafisk roman med tekst og illustrasjoner av Nora Dåsnes. NBU gratulerer!

I tegneserieform forteller Dåsnes om følgene av 22. juli-terroren for ungdomsgenerasjonen etter 2011 og hvordan den kollektive sorgen påvirker oppveksten.

– Det er store tanker og store spørsmål, i små snakkebobler. Det visuelle og det språklige komplementerer hverandre fullkomment i Nora Dåsnes’ sterke og originale fortelling om de dyptgripende følgene av terroren, sier juryleder og tidligere NBU-leder Taran L. Bjørnstad.

Det er blitt mange priser på Nora Dåsnes i år. I mars mottok hun Kulturdepartementets tegneseriepris for debutboka Ti kniver i hjertet, mai ble hun tildelt Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend, og senest i oktober fikk hun diplom under Årets vakreste Bøker-utdelingen, også den for Ti kniver i hjertet.

Riksmålsforbundets litteraturpris går til Lars Vik for hans biografi om moren, forfatteren Bjørg Vik. Begge prisene vil bli utdelt under Kimen litteraturfestival på Sandefjord bibliotek 13. november.

Innlegget Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris til Nora Dåsnes dukket først opp på NBU.

NBU deltok i høring på Stortinget

NRK-arkivet står på spill 

$
0
0

For å øke sjansen for å lande en ny rettighetsavtale mellom NRK og Norwaco har 31 av Norwacos medlemsorganisasjoner, deriblant NBU, stilt seg bak et opprop der vi ber NRK om å betale rimelig vederlag for å tilgjengeliggjøre hele NRK-arkivet. Les hele oppropet her eller på kampanjens nettside, ikketilgjengelig.no.

NRKs arkiv med egenproduserte TV- og radioprogrammer er en del av vår felles kulturarv og tilhører oss alle. Dessverre er bare deler av arkivet tilgjengelig, fordi statskringkasteren vil presse ned betalingen til de som har vært med å lage innholdet. Avtalen som åpner for å dele innholdet, løper ut ved årsskiftet. Det er gjennomført flere forhandlingsmøter, men avstanden mellom partene er stor.

Kvitt eller dobbelt, Hallo i uken, Berlinerpoplene og Himmelblå. Dette er bare noen av en enorm rikdom NRK-produksjoner, som gjennom snart 100 år, har gitt nordmenn gode TV- og radioopplevelser. NRKs arkiv er en uunnværlig del av vår felles hukommelse som moderne nasjon. Innholdet er betalt av oss alle gjennom NRK-lisensen og senere digitalisert gjennom en særskilt offentlig bevilgning.  

Et halvert tilbud
Det er ingen tekniske hindre for å dele hele NRKs arkiv med offentligheten. Likevel er ingen av produksjonene nevnt over mulig å se i NRKs digitale kanaler. Årsaken er at NRK ikke vil gi skikkelig betalt til de som har vært med å skape innholdet.

Å tilby arkivet på nye, digitale plattformer er mulig gjennom en avtale med organisasjonen Norwaco, som representerer et bredt utvalg kunstnere og innholdsprodusenter i NRK-produksjoner. Men nåværende avtale er svært begrenset. Bare 8 000 timer TV-innhold er tilgjengelig – en brøkdel av det som kunne ha ligget ute.

Faktisk er tilbudet mer enn halvert siden 2019, da omtrent 17 000 timer TV-innhold fra NRK-arkivet var tilgjengelig for publikum. Og potensialet er enda større, for nesten ingen av NRKs produksjoner fra 1997 til 2015 er å finne i arkivet. Det kunne de vært dersom de ble tatt inn i avtalen som gjør det mulig å dele arkivproduksjonene.

Rullering av tilbud
For å holde seg innenfor dagens begrensede arkivavtale rullerer NRK på innholdet. Dermed vet du aldri helt hva du finner i arkivet. I tillegg til å utelukke gjensyn med folkekjære favoritter, svekker det arkivets verdi som kilde for journalister, medievitere og forskere. Det som i går virket uviktig, kan være aktuelt i dag. Selv om NRK rullerer på innholdet, skal det godt gjøres å tilpasse det tilgjengelige innholdet til det som til enhver tid er aktuelt for hele publikumsgruppen.

Et kulturelt ansvar
I tråd med allmennkringkastingsoppdraget skal NRK formidle kulturarven i Norge. Å dele arkivet er åpenbart en del av dette, og dette er også presisert av Stortinget i NRK-plakaten. Så lenge NRK ikke gjør hele arkivet tilgjengelig, kan man spørre seg om NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget.

Eksterne frilansere
TV- og radioproduksjoner lages med bidrag fra eksterne frilansere – yrkesgrupper og rettighetshavere som får betalt når innholdet vises: Manusforfattere, regissører, filmkomponister, skuespillere, dansere, musikere med flere. I konkurransen med internasjonale strømmetjenester og medieselskaper, er arkivet en av NRKs unike styrker. Men når innholdet skal utnyttes i nye digitale kanaler, i et helt annet omfang enn opprinnelig avtalt, må også de som har bidratt få betalt for dette.

Betalingsevne eller betalingsvilje
I perioden 2015 til 2019 betalte NRK snaut 20 millioner kroner i året til de som har bidratt til arkivet. Siden 2020 har NRK betalt halvparten for et begrenset arkiv. For et offentlig finansiert selskap med mer enn seks milliarder kroner i budsjett for 2021, er det vanskelig å se at NRKs motvilje mot å tilby hele arkivet, handler om betalingsevne.

Heldigvis er det fortsatt litt tid igjen. I beste fall kan det tilgjengelige NRK-arkivet utvides til å omfatte både nyere og flere produksjoner enn noensinne. Det forutsetter at NRK er villig til å betale et rimelig vederlag til de som har vært med å skape innholdet. Det fortjener kunstnerne, men ikke minst de som har betalt for både produksjonene og de tekniske løsningene som nå kan gjøre nasjonalskatten tilgjengelig for oss alle: nemlig publikum.

BONO
Creo
Den norske Forfatterforening
FONO
Forbundet frie fotografer
GramArt
IFPI Norge
Musikkforleggerne
NAViO
NOPA
NORA
Norsk Artistforbund
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk Filmforbund
Norsk Journalistlag
Norsk Komponistforening
Norsk kritikerlag
Norsk Oversetterforening
Norsk Revyforfatterforening
Norsk Sceneinstruktørforening
Norsk Skuespillerforbund
Norsk Tonekunstnersamfund
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Norske Billedkunstnere
Norske Dansekunstnere
Norske Dramatikeres Forbund
Norske Filmregissører
Norske Kunsthåndverkere
nyMusikks Komponistgruppe
TONO
Virke Produsentforeningen

Les mer:

«Vil du se disse klassikerne? Det får du ikke nå. NRK-arkivets fremtid står på spill.»
Aftenposten, 11.11.21

«NRK-programmer kan forsvinne fra nett grunnet uenighet om betaling»
DN, 12.11.21

«Vil du se disse klassikerne? Det får du ikke nå. NRK-arkivets fremtid står på spill»  Stavanger Aftenblad, 12.11.21

«Programmer kan forsvinne fra nett»
NRK, 12.11.11

«NRK-programmer kan forsvinne fra nett grunnet uenighet om betaling»
VG, 12.11.11

«Uenige om betaling: Programmer kan forsvinne fra nett»
Dagbladet, 12.11.1

Innlegget NRK-arkivet står på spill  dukket først opp på NBU.

Alle gode ting er … sju!

$
0
0

 Arne Svingen mottok i dag ARKs barnebokpris for Snitch. NBU gratulerer!

– Jeg har nå vært nominert til ARKs barnebokpris hele sju ganger, og det er en stor glede å ENDELIG få den, sier den glade prisvinneren. – Med Snitch har jeg nemlig opplevd noe helt unikt: En historie og et tema som får ungene til å kaste seg over en bok med en energisk og altoppslukende interesse.

Arne Svingen mottok prisen av tidligere kulturminister Abid Raja. Programleder var Stian Barsnes Simonsen. Foto: ARK

Og dette sier barna selv:

Vi syntes den tok for seg veldig relevante temaer for vår aldersgruppe. Gjengdynamikk, mobbing, vold og trusler er dessverre en stor del av hverdagen for mange barn og unge. Denne boka løfter fram dette, men viser også at det kan være en vei ut og en vei til hjelp hvis og når man vil.

Fengende fra første stund, relevant tema, spennende hele veien og et språk barna synes utfordrer litt.

Den var spennende og veldig gøy. Boka var litt skummel, og litt merkelig. Vi lærte at vi ikke skal dømme noen på forhånd.

ARKs barnebokpris er en pris norske barnebokforfattere synes det er gjevt å vinne. Juryen består nemlig av 10 000 femte-, sjette- og sjuendeklassinger fra flere hundre skoler over hele landet. Elevene leser de nominerte bøkene og er gjennom ulike aktiviteter før de stemmer klassevis.

Disse bøkene var også nominert i år:

  • Dina Norland: Snøkattprinsen (Egmont)
  • Kristine Rui Slettebakken: Sommer med Jo (Gyldendal)
  • Ingeborg Arvola: Buffy By er eventyrlysten (Cappelen Damm)
  • Bobbie Peers: Marvin Mellom og fred på jorden  (Aschehoug)

 

Tidligere vinnere inkluderer bl.a. Gudrun Skretting, Malin Falch, Bjørn Sortland, Bobbie Peers, A. Audhild Solberg, Klaus Hagerup og Sigbjørn Mostue.

Innlegget Alle gode ting er … sju! dukket først opp på NBU.

Teskjekjerringprisen til Runa Bergsmo

$
0
0

Musiker, komponist og barnebokforfatter Runa Bergsmo ble i kveld hedret med Teskjekjerringprisen. NBU gratulerer!

Runa Bergsmo. Foto: Trym Ivar Bergsmo

De tre Prøysenprisene – Prøysenprisen, Teskjekjerringprisen og Alf Prøysens Ærespris – er blitt delt ut i over 20 år. Teskjekjerringprisen gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst og diktning i sjangre som forbindes med Alf Prøysen. Prisen vektlegger spesielt virksomhet rettet mot barn, og siden 2018 har NBU samarbeidet med Norsk Viseforum, NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) og Prøysenhuset om juryeringen.

Svært mange barne- og ungdomsbokforfattere har mottatt prisen, senest i 2019, da prisen gikk til Anna Fiske. Også årets prismottaker har gitt ut en barnebok, men er mest kjent som musiker, komponist og tekstforfatter.

Her er juryens begrunnelse:

Årets vinner av Teskjekjerringprisen hylles i dag for sitt kunstneriske arbeid for barn i alle aldre. Som musiker, komponist og tekstforfatter har hun siden 2001 gledet utallige barn med nære, varme, morsomme og spennende konserter og forestillinger.

Prøysen er ikke redd for de store følelsene. Det er ikke årets prisvinner heller. I sine tekster er hun opptatt av finne balansen i det å ha det vondt og godt. Det gjelder å lete etter ord og tanker som gjør en forskjell. En sang kan gjøre en forskjell. Den kan gå under huden og gjøre deg glad eller gi trøst. Den kan få deg til å smile, selv når du er trist. Noen later som de er glade hele tida. Det trenger vi ikke. Det gjelder å vite at det er greit å være sint og trøtt. Det er hva man gjør med det, som er viktig. Og litt humor skader aldri.

Årets prisvinner er en erfaren cellist og studerte cello i Oslo og i Maastricht i Nederland. Hun arbeider med ulike utrykk og musikksjangre og spiller alt fra barokk via klassisk musikk til samtidsmusikk og sjangeroverskridende musikk.

Prisvinneren viser stor bredde i produksjonen sin. Hennes arbeid strekker seg fra musikkverksteder for fireåringer, barnehagekonserter, forestillinger for hele familier og turneer i skolen.  I 2017 ga Spell Musikk ut CD-en Du store mamelukk. I oktober 2020 kom albumet Kræsj i mamelukken på plateselskapet Euridice Turn Left. Samtidig ga hun ut boka Kræsj i mamelukken, med sangtekster og historien Saras blå verden.

Årets Teskjekjerringpris tildeles Runa Bergsmo.

Prøysenprisen gikk til Bare Egil Band alias Egil Hegerberg. Æresprisen gikk til Finn Kalvik.

Innlegget Teskjekjerringprisen til Runa Bergsmo dukket først opp på NBU.

Vann Brageprisen

$
0
0

I går mottok Erlend Skjetne og Mariangela Di Fiore Brageprisen i kategoriane barne- og ungdomslitteratur og sakprosa for barn og unge (open klasse). NBU gratulerer!

Fem glade prisvinnarar. F.v. Jon Fosse (skjønnlitteratur), Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie (open klasse), Lena Lindgren (sakprosa) og Erlend Skjetne (barne- og ungdomslitteratur). Liv Køltzow mottok Heidersprisen. Foto: Samlaget

Barne- og ungdomslitteratur
Erlend Skjetne mottok prisen for ungdomsromanen Eit anna blikk (Flamme forlag). Romanen finn stad på eit flyktningmottak i Nord-Noreg, der atten afghanske gutar, mellom anna Anwar, bur. Les intervju med Skjetne her.

Øvrige nominerte:
Tiger Garté: Dette dreper oss (Vigmostad & Bjørke)
Kjersti Skomsvold, illustrert av Mari Kanstad Johnsen: Dyrene sover (Aschehoug)
Kristine Rui Slettebakken: Sommer med Jo (Gyldendal)

Open klasse
Open klasse var i år sakprosa for barn og unge, og her gjekk Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lies Søstre. Min historie etter Utøya (Vigmostad & Bjørke) av med seieren. Boka er ført i pennen av Di Fiore og handlar om Cathrine Trønnes Lies liv etter at ho blei skoten og mista veslesystera si på Utøya i 2011.

– At vi står her i dag og tar imot denne prisen, er helt fantastisk. Søstre er så mye mer enn en bok, det er også historien om Cathrine sitt liv, og også mitt liv, sa Mariangela Di Fiore i takketala.

Øvrige nominerte:
Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl: Gutteboka. Din guide til puberteten (Aschehoug)
Anna Fiske: Hvordan er det å være voksen? (Cappelen Damm)
Line Halsnes: Tøffe maskiner (Cappelen Damm)

Brageprisen består av 75 000 kr og ein Brage-statuett laga av kunstnaren Børre Larsen.

Alle norske forlag kan melde på bøker til Brageprisen. Fire juryar nominerer fire bøker kvar, som så blir vurderte av eit såkalla elektorat, som består av 27 elektorar frå heile landet, ni i kvar kategori (tre bokhandlarar, tre bibliotekarar og tre kritikarar). Elektorane stemmer, uavhengig av kvarandre, på dei fire nominerte bøkene i sin kategori. Boka med flest stemmer vinn. I open klasse er det juryen som avgjer vinnaren.

Innlegget Vann Brageprisen dukket først opp på NBU.


Takk for sist!

$
0
0

Av Alexander Løken, leder i NBU

Lørdag 30. oktober fikk NBU avholdt sitt første medlemsmøte på to år, og det var tydelig på alle de blide og forventningsfulle ansiktene at dette var etterlengtet. Om pandemien har lært oss noe – eller minnet oss på det – er det at også forfattere trenger sosialt og faglig påfyll.

Glimt fra NBUs medlemsmøte. Foto: Svein Nyhus

Vi i administrasjonen har satt oss mål om å ha flere medlemsaktiviteter i tiden som kommer, og vi starter allerede 13. desember. Da inviterer vi på Lang julelunsj her på huset (egen invitasjon kommer). Vi serverer julegrøt med mandel, og vi vil dessuten ha en samtale om tegneserier, som har fått et oppsving blant de yngre leserne de siste årene.

På nyåret har vi også spennende planer som involverer medlemmer på alle kanter av landet. Vi gleder oss til å dele disse med dere!

Politisk arbeid
I forrige lederbrev kommenterte jeg den avtroppende regjeringens statsbudsjett, som tilsynelatende var støvsugd for alt som kunne minne om litteratur. NBU sendte inn innspill til kulturbudsjettet, og torsdag 4. november var vi invitert til høring hos kulturkomiteen på Stortinget.

I mitt muntlige innlegg vektla jeg hvor viktig det er med en nasjonal leselyststrategi og tiltak for å styrke barne- og ungdomsbokforfatteres økonomiske vilkår:

Vi ønsker oss alle barn og ungdom som leser, og for å få til det må vi kunne tilby dem variert, mangfoldig, på alle måter god litteratur.

Det er her dere kommer inn i bildet, kjære BU-forfattere!

Tirsdag 16. november var NBU tilbake på Stortinget, denne gangen med de øvrige forfatter- og oversetterforeningene, Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.

F.v. midt imot: Vibeke Røgler (Foreningen !les), Monika Helvig (Leser søker bok), Alexander, Ingvild Herzog (Norsk Forfattersentrum) og Birgitte Eek (Norsk barnebokinstitutt).

Vårt publikum var igjen kulturkomiteen, nå for å gi en innføring i det litterære kretsløpet: Hvordan blir en bok til, fra idé til ferdig verk som når ut til leserne? Hvilke kulturpolitiske virkemidler og verktøy bidrar til at vi kan ha en bred og allsidig litteratur?

NBU fokuserte i våre tilmålte to minutter på formidlingsdelen av forfattervirket. For at leserne skal få et nært forhold til litteraturen, er det viktig å kunne møte forfatterne som skaper den – særlig for den oppvoksende generasjonen.

Bokloven
Arbeidet med boklov er godt i gang. Fredag 19. november ble det avholdt et oppstartsarrangement på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka, der nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fyrte av startskuddet, med taler og innlegg fra forfattere, bokhandlere, strømmeaktører, forlag og lesere.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. Foto: NBU

Statssekretær Odin A. A. Bohmann. Foto: NBU

Statssekretær Odin A. A. Bohmann – som representerte kulturministeren – nevnte i sin åpningstale «de viktigste bøkene for de viktigste leserne», en lett omskriving av NBUs motto. Det gikk ikke upåaktet hen hos tilstedeværende bokfolk, og vi får ta det som et godt tegn på at barne- og ungdomslitteraturen vil være i fokus i det litteraturpolitiske arbeidet framover. Hvis ikke skal NBU sørge for å sette den på agendaen!

Allerede uka etter møtte NBU Aslak Sira Myhre i Kulturdepartementets kontorer, der vi utvekslet tanker og muligheter rundt en boklov. Digitaliseringen av litteraturen ble diskutert, og viste tydelig hvor viktig det det er med en boklov som er fremtidsrettet.

Det nærmer seg jul, men det er fremdeles travle og spennende tider for foreningen. Denne uka er NBU blant annet invitert til et møte med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen – nok en anledning til å fronte barne- og ungdomslitteraturen.

Men noe må vi tross alt spare til neste lederbrev!

 

Innlegget Takk for sist! dukket først opp på NBU.

Møtte kulturministeren

$
0
0

Det var et samstemt lag fra forfatter- og oversetterfeltet som møtte kulturministeren i går.

NBU-leder Alexander Løken flankert av f.v. Eystein Hanssen, styreleder i Forfatterforbundet; Hilde Lyng, foreningsleder i Norsk Oversetterforening; Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO; Ingvild Herzog, daglig leder i Norsk forfattersentrum; Geir Meum Olsen, styrenestleder i Dramatikerforbundet og Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening. Foto: Alexander Løken

Tirsdag 30. november var skribentorganisasjonene invitert til møte med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i Kulturdepartementet. På en knapp halvtime ga hver av foreningene innføringer i viktige saker for forfatter- og oversetterstanden, før kulturministeren fulgte opp med en spørsmålsrunde.

– Dette var det første møtet i et forhåpentligvis fruktbart samarbeid, sier NBU-leder Alexander Løken. – Kulturministeren viste en oppriktig interesse for litteraturen, og spesielt for utfordringene rundt barn og lesing.

NBU la i sitt innlegg vekt på nettopp dette temaet, som var utfordrende å oppsummere på to minutter. Løken snakket om hvor viktig det er med skolebibliotek, en nasjonal leselyststrategi og hvordan vi voksne må gå foran som gode leseforbilder. l tillegg understreket han at man ikke må se på teknologiutviklingen som et hinder, men et nyttig verktøy:

– Strømming av lydbøker har for lengst befestet seg hos de yngste, og selv om det ikke er lesing, så er det en vei inn i litteraturen. E-boken må heller ikke avskrives. Ved hjelp av såkalt gamefication, e-bøker med grafikk, verktøy og lesemål, kan litteraturen finne veien til ungdom som er vant til mobilspill og treningsapper.

Kulturministeren kvitterte med å fortelle at et arbeid med en nasjonal leselyststrategi sto på trappene når det viktige arbeidet med en boklov forhåpentligvis går inn for landing til våren. De teknologiske utfordringene – og mulighetene – vil være et tema i begge satsningene, og NBU vil naturligvis stille seg til disposisjon i et nærmere samarbeid.

Innlegget Møtte kulturministeren dukket først opp på NBU.

Leseorganisasjoner vurderer sammenslåing

$
0
0

Foreningen !les og Leser søker bok har innledet samtaler om hvorvidt det er grunnlag for å slå de to organisasjonene sammen.

Vibeke Røgler, konstituert daglig leder i Foreningen !les, og Monica Helvig, daglig leder i Leser søker bok. Foto: Kristin Strøm og Elisabeth Wathne, Moment studio

Initiativet for å fusjonere leseorganisasjonene kom tidligere i høst i forbindelse med lederskifte i Foreningen !les og ny regjering med en mer offensiv bok- og lesepolitikk. Styrene i begge organisasjonene har vedtatt å sette i gang en prosess som skal diskutere nærmere om en sammenslåing er mulig eller ikke.

– Vi er i gang med noen konstruktive samtaler mellom Foreningen !les og Leser søker bok, men resultatet av samtalene er ikke gitt. Det er viktig for meg å understreke at en sammenslåing kun vil skje hvis vi ser at begge organisasjonenes formål og kjerneoppgaver kommer styrket ut av det, sier Espen Ophaug, styreleder i Foreningen !les.

– Vi er i dialog, sier styreleder i Leser søker bok, Lena Jensen, og legger til:  – En sammenslåing kan forsterke arbeidet med å skape leselyst og leseglede for alle, og spesielt for de som leser i motvind.

En arbeidsgruppe med representanter fra Foreningen !les og Leser søker bok har nå startet sonderinger. Det er årsmøtene i foreningene som skal fatte endelig vedtak.

Innlegget Leseorganisasjoner vurderer sammenslåing dukket først opp på NBU.

Rådets hjørne: Fra syndefloden til Cli-Fi

$
0
0

NBUs litterære råd består av seks forfattere og illustratører og er foreningens sakkyndige i alle spørsmål av litterær karakter. I sin siste spalte før jul tar de for seg barne- og ungdomsbøker om klimaforandringer.

Noen av våre aller eldste tekster forteller om apokalypse og klimakatastrofe. Er de dermed også eldgamle forløpere for den ganske unge sjangeren definert som klimafiksjon?  

I 2011, i forbindelse med pressearbeidet til boken Polar City Red  av Jim Laughter, brukte skribenten Dan Bloom begrepet for første gang: Climate-Fiction (Cli-Fi). Han har siden skrevet mye om Cli-Fi. For ham er ikke Cli-Fi en sjanger som forklarer og lærer oss om verden slik den er; han beskriver sjangeren som tekster som får oss til å se verden slik vi må se den. Altså, at vi ser en verden på randen av sammenbrudd. Bloom definerer ganske enkelt Cli-Fi som tekster eller filmer med klimaforandringer som hovedtema.

Imidlertid er det flere som har ønsket å nyansere bildet, og som hevder at tekstene må omhandle menneskeskapte, eller fornektingen av menneskeskapte, klimaforandringer for å kunne være Cli-Fi. En sånn definisjon vil gjøre kravet for å kunne kalles Cli-Fi mye strengere og utelukke den nevnte syndefloden, da den – selv om den indirekte er menneskeskapt – like fullt er iverksatt av en dømmende Gud. Det er ikke klimaet som forandres av menneskene; klimaet blir forandret på grunn av menneskene, som straff, av en ekstern makt.

Norsk Cli-Fi
Blant årets barne-og ungdomsbøker er det flere som skriver Cli-Fi. Noen skriver seg helt inn til selve kjernen av definisjonen, når den er brukt på sitt strengeste, som Espen Dekko i Pyrocumulus og Synne Mathiassen i Øya synker sakte. Her foregår handlingen i henholdsvis en vindmøllepark og på en, muligens, synkende øy.

Så er det noen tekster som i litt videre forstand kan sies å omhandle klimaforandringer, som Milla redder Amazonas  av Selma Lønning Aarø og Den store fuglejakten av Nora Brech.

Enda lenger vekk fra den strengeste definisjonen finner vi to bøker som nok ikke kan kalles Cli-Fi, men som med sin apokalyptiske tematikk likevel må nevnes, da de berører og nærmer seg tematikken i større eller mindre grad, nemlig Øystein Stenes Drømmenes orden og Tiger Gartés Dette dreper oss, der trusselen mot menneskene ikke er klimaforandringer, men et virus.

Og så har vi Tilla og Vannvesenet av Flu Hartberg. Her er det menneskenes forsøpling av havene som skaper en plutselig oversvømmelse. Som i en blanding av den svenske tv-serien Daniel Duppsko og Bibelens syndeflod blir planeten oversvømt. Og, skal det vise seg, akkurat som i Bibelen er det også iTilla og Vannvesenet  en skjult kraft som besørger oversvømmelsen, som en straff for forsøplingen. Altså ikke Cli-Fi i sjangerens strengeste forstand, men godt innenfor Blooms opprinnelige definisjon.

Få bøker om klimaforandringer
Når man så ser årets utgivelser av barne- og ungdomslitteratur under ett, og tenker på hvor stor plass den offentlige samtalen om klimaforandringer tar, er det i grunnen overraskende få bøker med denne tematikken. Kanskje skyldes det at dette fortsatt må sies å være en ung sjanger, kanskje ønsker ikke barne- og ungdomsbokforfattere å gå for langt inn i det politiske, eller kanskje er dette bare begynnelsen?

Rådet har det sjeldne privilegium å kunne se inn i krystallkulen (stipendsøknadene), og der, i fremtiden, venter muligens en tsunami av Cli-Fi. Men foreløpig er det ingen grunn til å hevde at bokmarkedet er i ferd med å bli oversvømt …

God adventstid!

Rådet

Les også:
Rådets hjørne: Skeiv trend i barne- og ungdomsbøker (juni 2021)
Rådets hjørne: Slik var 2020 (februar 2021)
Rådets hjørne: Imponerande bokhaust (november 2020)
Rådets hjørne: Sommar på Zoom (september 2020)
Rådets hjørne: En spesiell tid (mars 2020)
Rådets hjørne: Evaluering og begeistring (januar 2020)
Rådets hjørne: Den søte ventetid (desember 2019)
Rådets hjørne: Lesehøsten (oktober 2019)

Innlegget Rådets hjørne: Fra syndefloden til Cli-Fi dukket først opp på NBU.

Første forfatter i advent: Annette Münch

$
0
0

Det nærmer seg jul, og som i fjor og året før byr NBU på en aldri så liten julekalender. I år er konseptet FIRE FORFATTERE I ADVENT. Hver uke fram mot jul vil fire medlemmer gi oss et innblikk i livet sitt – og anbefale gode bøker. Første forfatter i advent er Annette Münch.

Annette Münch (f. 1981) har skrevet flere ungdomsbøker, bl.a. Jenteloven (2009) og Badboy: Steroid (2014), som hun fikk Brageprisen for. Hun har også bakgrunn fra kampsport. Foto: Stine Friis Hals

– Hvordan har det siste året vært? 

– De første åtte månedene var jeg gravid, med tilhørende kvalme og lignende, samtidig som vi hadde en ettåring hjemme. I tillegg har jo året vært preget av pandemien. Så det har vært både krevende og utrolig fint! Alt i alt vil jeg konkludere med at året har vært veldig bra, med mye kvalitetstid med venner og familie.

Jeg savner naturligvis å ha tid til å sitte og skrive (mer enn fem-seks minutter av gangen), men vet at den tiden fort nok kommer tilbake. Jeg har riktignok rukket å skrive et par sider og videreutviklet en idé, men jeg er realistisk på at manuset ikke vil bli ferdig på et par år …

I tillegg har jeg vært på en treukers turné for DKS Viken nå i høst (mens jeg bodde hjemme), og det var utrolig flott å komme ut og møte elever igjen! Enda bedre enn jeg hadde trodd!

– Hva betyr jula for deg?

– I en tiårsperiode tok jeg «fri» fra julen og benyttet tiden til å reise rundt i verden. Det førte til masse fantastiske opplevelser, ikke minst møtte jeg så mange flotte mennesker! Det var herlig å sitte oppå en tempelruin i Kambodsja klokken 05.30 og se på soloppgangen, mens jeg visste at folk hjemme kjørte rundt i overfylte parkeringshus, grublet på hvilke julegaver de måtte kjøpe, og stresset for å rekke all slags juleavslutninger.

Å skulle feire jul igjen etter ti år var veldig rart. Nå vil jeg gi slipp på de små tradisjonene som egentlig ikke gir meg noe, og tilføre nye som jeg liker enda bedre! Norske PEN sin årlige postkortaksjon på Litteraturhuset, hvor forfattere, journalister og andre skribenter kan komme og skrive julekort til fengslede kollegaer, er eksempelvis en fin tradisjon. Jeg er også opptatt av at julen fremover skal handle om hyggelige opplevelser og tid sammen, og ikke bare økt forbruk …

Postkortaksjonen finner sted i 3. etasje på Litteraturhuset i Oslo lørdag 4. desember kl. 12–15. Ta med venner og familie, og skriv til en fengslet kollega. Gløgg og pepperkaker får du også. Foto: Norsk PEN

– Så var det litteraturen, da! Hva har du tenkt å lese i juleferien? 

– Haha, tid til å sette meg ned med en bok alene kan jeg bare drømme om akkurat nå! Det vil nok gå i bildebøker som passer for storesøster, som nettopp har fylt to. Akkurat nå er hun veldig glad i Nora-bøkene til Irene Marienborg. Vi fikk også Leo er en elefant, Leo er en hund og Leo er en panda av Arne Svingen, som foreløpig er lest sånn to hundre ganger hver … Jeg er veldig klar for litt variasjon, så hun ønsker seg nye bøker til jul!

Annette Münch med to favoritter i heimen: Æsj! sier Nora skrevet og illustrert av Irene Marienborg og Leo er en panda av Arne Svingen og Jenny Jordahl (ill.). Foto: Privat

– Til slutt: Hvilke bøker skal du gi bort til jul i år?

Julegavetips til tenåringer som vil opp og fram.

– Bøker er en av de beste gavene man kan gi, i tillegg til opplevelser og hjemmelagde produkter! Til min tenåringsniese har jeg vurdert å kjøpe Svartebok for deg som vil opp og fram, som blant annet er skrevet av NBU-medlem Ida Jackson. Og storesøster her hjemme får en av de ovennevnte Nora-bøkene. Ellers er de andre barna som jeg skal gi gaver til, danske. Så da fungerer det dessverre ikke så godt å kjøpe bøker her i Norge!

Takk for praten, Annette, og god adventstid!

Innlegget Første forfatter i advent: Annette Münch dukket først opp på NBU.

Ledige kontorplasser på Litteraturhuset

$
0
0

Litteraturhuset ligger i Wergelandsveien 29 i Oslo, rett ved Slottsparken. Foto: Litteraturhuset

Fram til 30. juni 2022 har NBU avtale med Litteraturhuset om leie av to kontorplasser for NBU-medlemmer. Du kan nå søke om plass i den siste perioden, fra 1. januar til 30. juni.

Å ha kontorplass på Skriveloftet (4. etasje) på Litteraturhuset koster kun kr 300 per måned. Du kan velge mellom et kontor eller et mindre avlukke med glassdør. Sjansene for å få plass er gode.

På Skriveloftet har du tilgang til trådløst Internett samt kopimaskin og printer i fellesområdet. Det er også et lite kjøkken der med vannkoker, kjøleskap og mikrobølgeovn – og andre skrivende du kan spise koronavennlig lunsj med.

Interesserte medlemmer kan sende en kortfattet søknad på e-post til administrasjonsleder i NBU: ellen.liland@nbuforfattere.no. Husk å føre opp om du ønsker kontor eller avlukke eller om begge deler er aktuelt.

Forfattere som blir tildelt kontorplass, får et eget nøkkelkort som gir adgang til Skriveloftet alle dager i uka.

Søknadsfristen er 17. desember.

Det er også mulig å sitte på Skriveloftet uten fast kontorplass. Da betaler du kr 450 per måned hvis du er medlem av NBU eller en annen kunstnerorganisasjon. Send søknad til Litteraturhuset her.

Les mer om Skriveloftet her.

Innlegget Ledige kontorplasser på Litteraturhuset dukket først opp på NBU.

Andre forfattar i advent: Asbjørn Rydland

$
0
0

Det nærmar seg jul, og som i fjor og året før byr NBU på ein aldri så liten julekalender. I år er konseptet FIRE FORFATTARAR I ADVENT. Kvar veke fram mot jul vil fire medlemmer gi oss eit innblikk i livet sitt – og anbefale gode bøker. Andre forfattar i advent er Asbjørn Rydland.

Asbjørn Rydland (f. 1976) er forfattaren bak fantasyseriane Drakeguten og Vegandi. Galderstjerna, fyrste bok i Vegandi-serien, blei lønt med Uprisen i 2017. Foto: Tove K. Breistein

– Korleis har det siste året vore? 

– 2021 har vore både ein opptur og ein motbakke. Dei to åra før det var ganske tunge av ulike grunnar. Eg sleit med skrivesperre og manglande produktivitet, og i tillegg blei far min alvorleg sjuk og døydde til slutt i fjor haust. Han var ein ivrig lesar, engasjert fagforeiningsmann og langvarig mållagsmedlem, og var alltid nysgjerrig på kva eg dreiv med og utolmodig på å lesa neste halvferdige bok. Vi syntest begge det var trist at han aldri kom til å få sjå slutten på Vegandi-bøkene.

Med eit slikt bakteppe skulle det kanskje ikkje så mykje til at 2021 blei eit betre år, men det var ikkje før litt utpå våren at det losna. Eg kom til slutt fram til at det einaste som kunne bryta skrivesperra, var eit heilt nytt prosjekt, så eg la bokserien eg jobba med til side, og bestemte meg for å ta fatt på noko kortare og meir sjølvstendig. Så langt i karrieren har eg hatt ein tendens til å skriva langt og mykje, og det å skriva ei historie på berre éi bok har vore ganske utenkjeleg. Så dette blei ei utfordring!

Å skifta fokus når ein står fast, er sikkert ein kjent teknikk for dei fleste, men eg har aldri prøvd det på dette nivået før. Hoppa over eit kapittel no og då, klart, men ei heil bok? Nei. Men det har fungert betre enn eg våga å håpa. I august bestemte eg meg for at eg faktisk kunne greia å ha førsteutkastet ferdig til desember, og sidan då har det gått slag i slag. Lange dagar og mykje grubling, men det har vore godt å kjenna flyten koma tilbake og sjå at historia veks dag for dag, veke for veke.

Målet er å ha ei ny bok ute til våren, så det blir mykje jobb dei neste månadane òg, men eg går iallfall inn i juletida med ein god følelse og gleder meg til redigering og finpussing.

– Kva skal du elles gjere i jula?

For meg handlar jula om familie. Vi har aldri vore spesielt religiøse, men vi er glade i tradisjonar og liker å samlast. Eg har budd i Oslo heilt sidan studietida, men annakvart år har eg tatt turen over fjellet og reist heim til Seim til jul. Sånn blir det i år òg.

Det blir juletrehenting, sjølv om det kanskje blir frå senteret og ikkje sjølvplukk i skogen som då eg var liten. Det blir julegraut med storfamilien, med mandel og marsipan og sikkert julesongar òg. Det blir julemiddag med dei næraste, men der er tradisjonen faktisk ganske laus, så akkurat kva det blir, veit eg ikkje enno. Kva som står på bordet, er uansett ikkje det viktigaste.

– Blir det noko lesing i juleferien, da?

– For min del blir det nok fort meir skriving og redigering enn lesing denne jula, men eg kjem nok til å bruka litt tid på å saumfara bokhyllene heime på jakt etter ein klassikar eller to. Eg veit bl.a at det er ein del bøker av Arto Paasilinna der som eg lenge har tenkt eg burde gjera meg kjent med. Og så veit ein jo aldri når det er jul. Sjansen for at det dukkar opp ei hard, flat og firkanta pakke under treet er større enn null, for å seia det forsiktig.

I jula kan Asbjørn Rydland òg godt finna på å lesa gamle favorittar på nytt, som Terry Pratchetts Hogfather.

– Heilt til slutt: Kva for bøker har du sjølv tenkt å gje bort?

– Eg har ikkje så mange ungdomar på julegåvelista, men eg har ein nevø som lever for fotball. Om det blir ei bok under treet for han i år, er eg ikkje sikker på enno, men i så fall er nok Kampfikseren eller ei av dei andre bøkene til Michael Stilson sterke kandidatar.

Elles synest eg både Jegeren av Tor Arve Røssland og Freaks av Jan Tore Nordeng høyrest spennande ut. Begge tar for seg problematisk og farleg gruppetilhøyrsel, noko eg trur blir eit stadig meir viktig og aktuelt tema framover.

Tre sterke kandidatar til unge lesarar.

– Takk for praten, Asbjørn, og god skrivejul!

Innlegget Andre forfattar i advent: Asbjørn Rydland dukket først opp på NBU.


Tredje forfatter i advent: Line Baugstø

$
0
0

I år har NBUs julekalender fått navnet «Fire forfattere i advent». Hver uke fram mot jul vil fire medlemmer gi oss et innblikk i livet sitt – og anbefale gode bøker. Tredje forfatter i advent er Line Baugstø.

Line Baugstø (f. 1961) debuterte som forfatter i 1986 og har skrevet flere barnebøker samt romaner, novellesamlinger, sakprosa og dramatikk for voksne. Foto: Pernille Marie Walvik

– Hvordan har det siste året vært? 

– Året startet med en bratt digital læringskurve. Litt senere enn resten av landet kjøpte jeg meg webkamera og lærte meg både Teams og Google Meet, og i januar dro jeg på digital skoleturné i Viken og Kristiansand. Det var overraskende morsomt å sitte på kontoret mitt hjemme og snakke med elevene på skjerm, i hvert fall mye bedre enn rene avlysninger.

I mars vant jeg Kulturdepartementets litteraturpris for Jeg er Leona, noe som må sies å ha vært et av årets høydepunkt. Dessverre måtte også det arrangeres digitalt. Jeg skulle gjerne opplevd det på ordentlig – stått der med en blomsterbukett i armene og tatt en svett selfie sammen med Abid Raja.

Året har på mange måter vært preget av korona, men det har også vært rom for flere fysiske turneer. Bøkene mine om Leona blir nå utgitt i flere land, noe som krever litt oppfølging, og i tillegg ga jeg ut en novellesamling for voksne i september. Det har altså vært ganske travelt på jobbfronten.

Line Baugstøs første bok om Leona, Vi skulle vært løver (2018), i henholdsvis svensk, dansk og italiensk utgave.

Privat fylte jeg 60 år i januar. Da hadde vi lov til å ha to nærkontakter i uka, så det ble en temmelig nedskalert feiring. Nå ser jeg frem mot 2022 og håper at verden snart åpner opp igjen – og denne gangen på ekte.

– Hva betyr jula for deg?

– Jeg er omgitt av flere julehatere og føler derfor ofte at det er opp til meg å sørge for julestemningen. Jul som voksen er jo mest av alt masse jobb, men jeg er glad i jula likevel. Jeg elsker lysene som henges opp i november (og syns ikke de burde tas ned før i slutten av februar), og har stor toleranse for julemusikk i desember. Jeg er glad i maten og liker å gi bort gaver, og i det hele tatt fortjener vi en midtvintersfest i dette kalde og mørke landet.

Én julekakesort får holde!

Men selvfølgelig er det lett å hate mange sider av jula. Utfordringen er å skru forventningene ned til et nivå der du ikke er garantert å bli skuffet. Holde litt igjen. Jeg baker én sort av de faste julekakene (krumkaker), og ville aldri finne på å pynte treet før lille julaften. Nå som barna er voksne, ser jeg heller ingen grunn til å pynte til trengsel dersom jula ikke feires hos meg. I år reiser jeg til søsteren min i Stavanger, og da blir det ikke noe juletre i stua mi. Jeg er altså en ganske pragmatisk juleelsker.

– Blir det noe lesing i juleferien, da? 

– Jeg ønsker meg alltid bøker til jul og håper at jeg skal kose meg med Bjørg Viks vei og Linn Ullmanns siste roman i romjula.

– Og hvilke bøker skal du selv gi bort til jul?

For øyeblikket er barna i familien enten voksne eller nyfødte, men også voksne har jo som kjent stor glede av å lese barnelitteratur. I år har jeg hatt noen fantastiske leseopplevelser som jeg gjerne deler med flere.

To sterke leseopplevelser forfattet av Kathrine Nedrejord og Endre Lund Eriksen.

Hvordan jeg tjente min første million av Endre Lund Eriksen er noe av det morsomste jeg har lest på lenge. Jeg lo og lo, og etterpå gjenfortalte jeg hele historien til alle som ville høre på meg. En fest!

I den andre enden av skalaen befinner Lappjævel! av Kathrine Nedrejord seg. Historien om lille Sammol er så vond, og så godt fortalt, at den ikke slipper taket. Og den smerten som Nedrejord formidler her, er nyttig bagasje når man for eksempel deltar i en debatt om samiske antrekk på karneval. Litteratur som dette kan helt klart bidra til større forståelse mennesker imellom.

Takk for praten, Line, og lykke til med krumkakene!

 

Les også:
Andre forfattar i advent: Asbjørn Rydland
Første forfatter i advent: Annette Münch

Innlegget Tredje forfatter i advent: Line Baugstø dukket først opp på NBU.

Ny medlem i NBU: Olla Rypdal

$
0
0

Olla Rypdal har alltid vore hekta på gode historier, og føretrekker å skrive dei på nynorsk. Så langt har det resultert i åtte bøker, fleire av dei med eit spennande mysterium i sentrum.  

Olla Rypdal (f. 1957) debuterte med barneboka Amulettmysteriet i 2017. Ho er busett i Brattvåg i Møre og Romsdal, der ho m.a. liker å gå tur med hundane sine. Foto: Privat

– Kva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Tilværet mitt var fylt med historier og bøker, då som no, mykje takka vere min morfar. Han introduserte meg for perlene i verdslitteraturen, og var sjølv ein habil forteljar. Å lukke verda ute og reise bort i ei bok var glede, spenning, terapi og vekst for meg.

– Var det kanskje derfor du ville bli forfattar?

– Eg har alltid vore «hekta» på historier. Av yrke er eg teaterpedagog og forteljar, og lagar både eigne produksjonar og samarbeider med andre aktørar innanfor ulike kunstuttrykk, som t.d. dans, animasjon, musikk, visuell kunst. Mange av desse produksjonane har vore og er på turné for Den kulturelle skolesekken. Forfattarverksemda blei slik ei naturleg utforsking av historieforteljing i litteraturmediet.

– Kvifor valde du å skrive for barn og unge?

– Eg er utdanna barnehagelærar i utgangspunktet, og har sidan tatt teaterutdanning retta mot barn og unge. Då eg alltid primært har formidla til denne aldersgruppa, kjenner eg meg framleis mest heime i den verda.

– Er det noko du er spesielt opptatt av som forfattar?

– Eg er sjølvsagt opptatt av at barn og unge skal få kvalitetslitteratur på nynorsk, og prøver så godt eg kan å gje mitt vesle bidrag. Å fortelje ei god historie er viktig for meg, noko eg trur det alltid vil vere plass for, uansett trendar i barnelitteraturen.

– Finst det ein raud tråd eller fellesnemnar i historiene dine?

– Då eg starta med bokskrivinga, var eg ikkje bevisst nokon raud tråd. Eg ønskte å skrive gode historier på nynorsk. Men det viser seg at alle bøkene har bindeleden mellom «før» og «no» som raud tråd og viktig element. T.d. kan eit gammalt brev eller eit fotografi vere utgangspunkt, eller myter og legender, eller uløyste mysterium frå tidlegare tider.

– Og elles, kva likar du å gjere når du ikkje skriv?

– Ut på tur i all slags vêr med hundane mine! Det får fart på tankeprosessane.

– Heilt til slutt: Kva forventningar har du til NBU?

– NBU gjer ein viktig jobb for å synleggjere god litteratur for barn og unge, og for å ivareta forfattarane. Det er ei glede å få vere med i dette fellesskapet.

 

Innlegget Ny medlem i NBU: Olla Rypdal dukket først opp på NBU.

Nytt medlem i NBU: Tiger Garté

$
0
0

Tiger Garté debuterte med Burnout i 2007, en roman som lå i grenselandet mellom ungdomsbok og voksenbok. Det er siden blitt fem bøker. Ett av målene er at de skal gjøre en forskjell for leseren.

Surnadalingen Tiger Garté (f. 1982) har bl.a. skrevet Mr. Mike (2009), Fuglehotellet (2012) og Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean (2014). Hans siste ungdomsroman, Dette dreper oss, var nylig nominert til Brageprisen. Foto: Nathan W. Lediard

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Jeg var ikke spesielt opptatt av bøker i barne- og ungdomstida. Jeg blei selvfølgelig lest for i barndomsåra, og likte veldig godt å dikte og skrive selv, men leste lite. Etter hvert fikk jeg mye skryt for tekstene mine i norskklassene oppgjennom, og skjønte at jeg måtte lese for å utvikle skrivinga mi.

Jeg leste selvfølgelig Beatles på ungdomsskolen, og skjønte da at å skrive bøker kunne være noe helt spesielt. Etter det økte interessen forholdsvis fort. Jeg skrev særemne om Kristiania-bohemen på videregående, og begynte for alvor å hamstre bøker og lese. Jeg var ganske altslukende. Da jeg begynte å studere, var et av høydepunktene hver uke å kjøpe en ny bok på Ark Brunhjørnet i Trondheim. Det gikk eldre kanon-litteratur, nye romaner og diverse litterære krimserier.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg kjenner meg egentlig veldig igjen i Billy Elliot, den engelske gruvearbeidersønnen som egentlig skal bli bokser, men som plutselig ender opp som ballettdanser. Jeg skulle egentlig bli fotballspiller, og var med på soneturneringer og kretslagssamlinger, som er steget før aldersbestemt landslag. Men så bare stoppa det opp – jeg hadde spilt og trent for mye og gikk lei. Det var mer spennende å utvikle fortellinger, både litterært og for film. Så kom Jens Lapidus og Ari Behn og gjorde knallsuksess, og lysten min til å debutere som forfatter økte sterkt.

Og så hadde jeg så mange fortellinger i meg. Som Billy Elliot selv sier i filmen da han blir spurt om hvorfor han vil danse ballett, når han kunne spilt fotball og ikke blitt plaga: «Jeg har bare denne dansen og rytmene i meg, og det må ut på en eller annen måte.» Slik var det med meg også – alle disse historiene jeg hadde i meg måtte bare få begynne å komme ut!

– Hvorfor valgte du å skrive for ungdom?

– Helt tilfeldig. Min debutbok Burnout lå helt i grenselandet mellom å være en ungdomsbok og en voksenbok, men ble til slutt solgt inn til bokhandlene som en voksenbok. Men jeg fikk veldig mange tilbakemeldinger fra ungdom som hadde lest den, og likt den rå rett-fram-tonen og språket som kjennetegnet boka. Det var ikke lagt noe  mellom, og det likte de unge leserne. Jeg reiste også rundt til veldig mange ungdomskoler og videregående skoler med den boka.

Min siste roman Dette dreper oss ligger også i grenselandet mellom ungdoms- og voksenbok. Men egentlig eksisterer ikke dette skillet for meg. Jeg skriver bøker, fortellinger. Og jeg skriver rett fram og slik jeg vil lese det, så får mottakeren selv kjenne på om historia passer hen eller ikke.

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Tja, de aller fleste bøkene mine er knytta til mindre tettsteder, som plassen jeg kommer fra, Surnadal. Og de er knytta delvis opp til reelle hendelser, eller aktuelle samfunnsspørsmål eller -utfordringer. Dette dreper oss tar for seg koronapandemien og prepperkulturen, og hvordan frykt og angst kan presse oss mennesker til å ta de mest drastiske og dramatiske valg og retninger i livene våre.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Absolutt! At alle bøkene mine skal ha en dypere mening og bety noe, og helst gjøre en forskjell for leseren. Språklig bedreviteri uten ei viktig fortelling er ikke noe for meg. Jeg har aldri tatt noe skriveutdanning eller gått noe kurs. Jeg har lagd mitt eget språk, og for meg er fortellinga det viktige, og liker ikke leseren måten jeg gjør det på, så får hun eller han finne på noe annet.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Jeg har to barn som jeg elsker å være sammen med. Det er livet mitt. Vi går på turer og finner på mye fint i fjellet og marka. Det er det jeg setter mest pris på i livet.

I tillegg har jeg en fantastisk fin jobb som redaktør for sakprosa i Egmont. Egmont er et av Skandinavias største mediekonsern og er i tillegg en stiftelse som gir 15 % av overskuddet til barn og ungdom i hele Skandinavia som sliter og har det vanskelig. Det synes jeg gir veldig mening, og en ekstra dimensjon ved jobben min og de mange gode kollegene mine.

I tillegg har jeg mange gode venner og en flott familie som jeg tilbringer så mye tid med som jeg kan. Men når alt kommer til alt, er naturen stedet hvor jeg trives best. Jeg drømmer om en måned eller to i Alaska, i kano og telt i villmarka.

– Hvilke forventninger har du til NBU?

– Jeg setter veldig pris på fellesskap, og har alltid tenkt at sammen står vi sterkere og backer opp hverandre. Å være forfatter er en jævla ensom jobb med mange og lange skrivekvelder og -netter, i alle fall for meg, og da trenger vi fellesskap.

Dessuten jobber jo foreningen med en av de virkelig viktigste kulturelle oppgavene og utfordringene i dagens samfunn: å få flere barn og ungdommer til å lese. Jeg ønsker å være med på å bidra til at andre i ung alder finner den lese- og skrivegleden som jeg selv fant, og der tror jeg NBU er et fint springbrett.

 

Innlegget Nytt medlem i NBU: Tiger Garté dukket først opp på NBU.

Søk om reisestipend til Norsk Litteraturfestival 2022

$
0
0

Forfatter og NBU-styremedlem Liv Gulbrandsen i aksjon under Pegasus-programmet til Litteraturfestivalen. Foto: Anne-Thea Haavind/Pegasus

NBU utlyser åtte reisestipend til Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2022.

Stipendet dekker:

– reise t/r Lillehammer
– overnatting på Mølla hotell fra 1. juni til 3. juni
– middag 2. juni sammen med medlemmer av NBUs styre

Får du reisestipend, er det obligatorisk oppmøte på NBUs seminar og NBUs barnebokbar torsdag 2. juni. Du må selv bestille tur på billigste måte. Hotellrom er reservert av sekretariatet.

Send en kortfattet søknad på e-post til: ellen.liland@nbuforfattere.no.

Søknadsfrist: mandag 10. januar  

 

Innlegget Søk om reisestipend til Norsk Litteraturfestival 2022 dukket først opp på NBU.

Søk om reisestipend til Se og les-konferansen 2022

$
0
0

NBU utlyser to reisestipend til Se og les barne- og ungdomslitteraturkonferanse i Bergen 14.–16. februar 2022.

Stipendet dekker:

– konferanseavgift
– reise t/r Bergen
– to netter på hotell

Send en kortfattet søknad på e-post til: ellen.liland@nbuforfattere.no.

Søknadsfrist: mandag 10. januar  

NB: Det er ikke avklart om konferansen kan arrangeres fysisk, men vi tar utgangspunkt i at den blir det. Hvis den ikke arrangeres fysisk, regner vi med at det er avklart før vi tildeler stipendene.

 

Innlegget Søk om reisestipend til Se og les-konferansen 2022 dukket først opp på NBU.

Viewing all 2898 articles
Browse latest View live