Utgir du di fyrste skjønnlitterære barne- eller ungdomsbok i år? Eller kom boka i fjor? Da er du hjarteleg velkommen til NBUs debutanttreff torsdag 23. september kl. 18.00 – 21.00.

Kvart år inviterer NBU alle barne-/ungdomsbokdebutantar til debutanttreff. I fjor blei treffet avlyst på grunn av koronapandemien. I år inviterer vi derfor både årets forfattardebutantar og dei som debuterte i 2020.

Program: 

• Alexander Løken, leiar i NBU, informerer om foreininga og gir nyttige tips for ferske forfattarar.
• Johan B. Mjønes, medlem i NBUs litterære råd, informerer om rådet og kunsten å søke om stipend.
• Camilla Kuhn, forfattar og illustratør, fortel om bøkene sine og forfattaryrket.

Etterpå blir det enkel servering.

Debutanttreffet finn stad på Litteraturhuset i Oslo.

Velkommen!

Er du debutant og har ikkje fått invitasjon på e-post? Ta kontakt med NBUs sekretariat: sekretariat@nbuforfattere.no.

NBU  har dessverre ikkje høve til å dekke eventuelle utgifter til reise og opphald.

(Bildet på framsida er av debutantane på treffet i 2018. F.v.: Hanne Fossaa Eriksen, Monia Nilsen, Pia Tveterås, Kristin Bortolotti og Irene Ahnéll. Foto: Mette S. Tønseth)

Det er seks måneder siden Alexander Løken ble valgt til ny styreleder i NBU. Mye har skjedd i løpet av dette halvåret. En voldgiftsdom, en strømmeavtale, et kunstneropprop. NBUs nettredaktør har tatt en prat med Alexander for å høre hvordan halvåret har vært – og hvordan han ser for seg veien videre.

– «Jeg pleier å ta de utfordringene jeg får», sa du da ble innstilt som ny leder i mars. Hva tenker du nå? Har det vært et utfordrende halvår?

– Absolutt! Jeg vil si det har vært «forventet overveldende». Da jeg var styremedlem, fikk jeg et innblikk i hva det vil si å være leder i NBU, men helt forberedt er det vanskelig å være. Det er en svært variert hverdag, der jeg gjør alt fra å jobbe med kontraktsforhandlinger og politiske høringer til å hjelpe medlemmer med smått og stort.

«Intenst, interessant og lærerikt» – det er Alexanders oppsummering av det første halvåret i lederstolen. Den oppmerksomme leser vil ane at NBUs leder også har en viss interesse for Star Wars. Foto: NBU

– NBU var gjennom en voldgiftssak tidligere i vår. Hvordan var det å hoppe inn i ledervervet midt i en turbulent periode?

– Jeg satt i styret i tre år før jeg gikk inn som leder, så jeg kjente saken godt. På den annen side kunne jeg som fersk leder ha en viss distanse til konflikten som lå bak. Det var en viktig seier at vi fikk medhold i voldgiftsretten, og det knesatte prinsipper om at det er NBU som representer kunstnergruppen barne- og ungdomsbokforfattere. Disse prinsippene vil være viktige i framtidige forhandlinger.

– NBU landet jo også en strømmeavtale i sommer. Endelig, vil kanskje noen si?

– At vi fikk en strømmeavtale, var på overtid, men så tok det også litt tid før NBU ble invitert til forhandlingsbordet. Det viktigste for NBU var at vi klarte å unngå en tidsbasert honoreringsmodell, som ville vært katastrofal for forfatterne av de korteste barnebøkene. Selv om vi kom i gang senere, klarte vi å lande forhandlingene våre samtidig med foreningene for voksenskjønn, og det var nyttig at vi var samkjørt i innspurten. Jeg tror vi alle erfarte at vi står sterkere sammen.

I juli ble NBU, Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet enige med Forleggerforeningen om normalkontrakter for utgivelse av lydbok i strømmetjenester. Her møter Alexander Forfatterforbundets Eystein Hanssen og Forleggerforeningens Heidi Austlid i ballbingen i forbindelse med et intervju med Klassekampen. Foto: Tom Henning Bratlie

– Kunstneroppropet som flere foreninger signerte, skapte mye rabalder i pressen i sommer. Hvordan opplevde du det?

– Det er klart det var utfordrende da det stormet som verst i media. Da var det godt å ha et stødig og klokt styre i ryggen. Både styret og jeg tar jo ofte valg på vegne av foreningen – det ligger i prinsippet om å være tillitsvalgt. I noen tilfeller må vi fatte vanskelige beslutninger, vel vitende om at en del av medlemsmassen vil kunne reagere negativt. Andre ganger vil det å ikke fatte en beslutning også bli sett på som et standpunkt og skape tilsvarende reaksjoner.

Samtidig vil man jo unngå å mene for mye om saker som kan virke splittende på medlemsmassen. Det er en balansegang. Oppropet kunne nok ha vært formulert tydeligere, men jeg håper NBUs medlemmer ser at det er nyanser, at det ikke alltid er svart eller hvitt, som debatten har gitt inntrykk av. Jeg håper likevel at denne debatten har løftet noen interessante problemstillinger fram i lyset.

Alexander i godt lag med styremedlem Håkon Øvreås og rådsleder Lene Ask under NBUs styre- og rådsseminar før sommeren. Foto: NBU

– Høsten er godt i gang. Hva står på agendaen?

– Dette kommer til å bli en høst i samarbeidets ånd. I midten av august representerte jeg NBU på Arendalsuka der vi var med og arrangerte debatten «Hvem er det beste lesepartiet i landet?». Kulturpolitikere fra både regjering og opposisjon ga viktige løfter om blant annet en nasjonal leselyststrategi og at innkjøpsordningen for skolebibliotek skal gjøres permanent. NBU skal være årvåkne framover, og passe på at løftene innfris!

NBU har lenge kjempet for skolebiblioteket gjennom Aksjon skolebibliotek, som er et samarbeid mellom fjorten organisasjoner. Her deltar NBUs nestleder Mari Moen Holsve i en digital høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité. Foto: skjermdump

Debatten var en forlengelse av #leseløft-oppropet som 16 litteratur- og språkorganisasjoner samarbeidet om i våres, og jeg tror samarbeidet ga mersmak for mange av foreningene. Ikke minst ser vi at skribentorganisasjonene har flere felles utfordringer når vi går inn i høsten, og at vi er tjent med å samarbeide, som vi erfarte på tampen av strømmeforhandlingene.

– Hva blir de største utfordringene det neste halvåret, tror du?

– Jeg tror det blir mye å ta tak i i forbindelse med den nye loven om kollektiv forvaltning, som kan føre til endringer for kunstnerforeningene, og fordelingen av midlene vi får fra Norwaco og Kopinor. Og nå som strømmeforhandlingene er i boks, kommer vi til å jobbe med å oppdatere den eksisterende normalkontrakten og få på plass en avtale for digitale skolebibliotek- og læreverk. I tillegg er det gode muligheter for at innspill til en boklov vil kreve litt oppmerksomhet.

– La oss ikke glemme det kanskje viktigste: bokhøsten!

– Ja! NBUs postkasse fylles stadig opp av spennende, morsomme og ikke minst velskrevne bøker, og det er ekstra spennende å se hvilke nye stemmer høsten byr på. Torsdag 23. september arrangerer NBU debutanttreff på Litteraturhuset i Oslo, denne gangen for to debutantkull siden koronaen satte en stopper for fjorårets arrangement. Det blir stor stas!

30. oktober blir det dessuten ekstraordinært årsmøte i Oslo for å behandle saker som er blitt skjøvet på på grunn av digitale årsmøter. (NB! Årsmøtet er flyttet fra 16. oktober pga. høstferie i enkelte fylker.)  Det blir fint med faglig og sosialt påfyll. Jeg har et ønske og et mål om at vi kan få til flere møtearenaer for NBU-ere framover, både i små og store grupper.

Alle medlemmene i NBU skal ha fått tilsendt lenke til kunstnerundersøkelsen på e-post. Ta kontakt med NBU om du ikke har fått e-posten.

Jeg vil også benytte anledningen til å minne medlemmene på at de bør delta i kunstnerundersøkelsen som nylig er sendt ut. Vi har gått gjennom noen krevende år som yrkesgruppe, ikke minst på grunn av pandemien, og det er viktig å få kartlagt hvordan dette har påvirket forfatterøkonomien.

– Før du ble leder, hadde du et lønnlig håp om å få skrevet litt i grålysninga før jobb. Hvordan har det gått? Rekker du å skrive noe ved siden av ledervervet?

– Vel, ikke skrive, kanskje, men muligens redigere litt. Jeg har førsteutkastet til et par prosjekter liggende, og prøver å flikke på dem i ledige stunder – grytidlig om morgenen eller i helgene. Det går sakte, men jeg syns det er viktig å ha noen bokideer å pønske på. Det er en fin påminnelse om at jeg først og fremst er forfatter, og at det var derfor jeg ønsket å engasjere meg i foreningsarbeidet.

– Takk for praten, Alexander – og lykke til videre i den viktige kampen for bedre vilkår for barne- og ungdomsbokforfattere!

Nå er tiden inne for å søke om kunstnerstipend for neste år. Husk at du kan søke om både NBUs fonds stipend og Statens kunstnerstipend, og både arbeidsstipend og diversestipend. Du trenger ikke være medlem av NBU for å søke.

Arbeidsstipend
Et arbeidsstipend skal gi kunstnere anledning til å arbeide med personlige prosjekter eller fordypningsoppgaver for å videreutvikle sitt kunstneriske virke. Arbeidsstipend tildeles fra ett til fem år. Stipendet innberettes som næringsinntekt. I 2021 utgjorde stipendet brutto kr 283 000.

Diversestipend
Et diversestipend skal være et bidrag til den enkelte søkers kunstneriske virksomhet. Det kan gis støtte til bl.a. prosjekt, etablering, kurs, reise, utstyr, vikar. Søkeren må selv definere det konkrete formålet han/hun søker støtte til, og hva det personlige kunstneriske utbyttet vil bli. Det kan søkes om flere formål på samme skjema. I 2021 ble det tildelt fra kr 20 000 til 150 000.

Dette må du huske når du søker om stipend

1. NBUs fonds stipend (arbeidsstipend og diversestipend)

For å bli vurdert til NBUs fonds stipend kreves det at du har gitt ut minst én skjønnlitterær barne- eller ungdomsbok.

Søknadsfristen er 15. oktober 2021 kl. 13:00

Søk elektronisk

(Vil du ha søknadsskjemaet på papir, kan du henvende deg til NBU:
E-post: ellen.liland@nbuforfattere.no / telefon: 22 47 85 70)

2. Statens kunstnerstipend (arbeidsstipend og diversestipend)

For å bli vurdert til Statens kunstnerstipend kreves det at du har gitt ut minst én skjønnlitterær barne- eller ungdomsbok.

Søknadsfristen er 15. oktober 2021 kl. 13:00

Les mer og søk elektronisk

Les mer om NBUs fonds stipend og Statens kunstnerstipend her.

Du kan også søke om disse stipendene:

3. Den norske Forfatterforenings (DnF) stipend av vederlagsfondets penger, DnFs stipendfond og Den norske Forleggerforenings legat

Se DnFs hjemmesider for mer informasjon

Du kan også ringe DnF på tlf. 23 35 76 20.

 4. Nordiske forfatterstipend

Med forbehold om Stortingets bevilgning utlyses fire reisestipend (i 2020 à kr 20 000) for studiereiser til Danmark, Finland, Island og Sverige. Færøyene og Grønland hører inn under Danmark.

Stipendene er ment å skulle dekke reise og opphold i ca. 1 måned. Skriv hvilke(t) land du ønsker å reise til, og hvorfor. Begrunnet søknad sendes i brevs form til:

Den norske Forfatterforening
Postboks 1779 Vika
0122 Oslo

(Illustrasjon: Jill Moursund)

Av Tor Arve Røssland og Ingelin Røssland, tidlegare leiarar av NBU sitt litterære råd

NBU sitt litterære råd fordeler stipenda frå både Staten og NBU. Og du må søkje på desse to separat. NBU nyttar sine eigne heimesider for stipendsøknader, og hos Staten må du innom Kulturrådet sine nettsider for å søkje.

Litteraturen
Bøkene du skriv, er sjølvsagt det viktigaste grunnlaget for ei stipendtildeling. Er du ein aktiv forfattar som skriv bøker som det til ei kvar tid sitjande rådet vurderer som kunstnarisk gode? Då stiller du sterkt! Er det for lang tid sidan førre bok, vil kanskje rådet at du skriv i alle fall éi bok til før stipend blir gitt. Kva som er «for lang tid», varierer frå forfattar til forfattar, men er det over fem år sidan sist du gav ut noko, då stiller du svakare enn dei som er meir aktive.

Rådet ser også på ambisjonsnivået i søknaden, dei ser på kor vidt dette berre er ein kopi av fjorårets søknad, kor vidt du har realisert tidlegare prosjekt som det har blitt søkt for, og om planane verkar interessante å gje stønad til.

Dei som sit i rådet, er forfattarar, dei også, og dei skjønar at planar kan endrast i eit kreativt liv. Dersom du får ein flunkande ny idé etter du har fått stipend basert på ein annan idé, så ikkje fortvil. Så lenge du produserer gode bøker, er det ikkje så farleg om du viker frå det du søkte om. Det er ingen som inndrar stipend av den grunn.

Arbeidsstipend
Dei mest attraktive stipenda er sjølvsagt arbeidsstipenda. Summen her aukar som regel litt år for år, og ein kan trygt seie at eit arbeidsstipend kan endre liv.

Det finst ulike typar arbeidsstipend frå Staten:

Arbeidsstipend, frå 1 til 5 år
Arbeidsstipend for yngre / nyetablerte, frå 1 til 3 år
Arbeidsstipend for etablerte, 10 år
Seniorstipend, kan berre søkjast av kunstnarar over 57 år, og varer til ein blir pensjonist

Du treng berre fylle ut eitt enkelt søknadsskjema når du søkjer på Statens kunstnarstipend. Uansett kor mange stipendordningar du søkjer på. Men du må sjølvsagt fylle ut NBUs stipendsøknad i tillegg.

For å motta Statens stipend kan du ikkje arbeide meir enn 50 % ved sida av, og Staten krev at du sender inn årleg rapport om bruken av stipendet.

NBU har sine eigne arbeidsstipend, og her er det ingen krav til rapportering eller kor mykje jobb du har utanom. Men rådet følger med på kva bøker du gir ut.

Diversestipend
Diversestipend kan du søkje for å ta permisjon frå jobben nokre månader viss du treng å konsentrera deg om eit bokprosjekt, treng ny datamaskin, programvare og/eller skrivar eller må dra på researchtur eller liknande.

Staten deler ut diversestipend inntil kroner 80 000,-. NBU har inga øvre grense på diversestipend.

Vanlege ”feil”
Ein vanleg ”feil” er at ein berre søkjer på dei statlege stipenda eller berre NBU sine stipend, eller berre arbeidsstipend eller berre diversestipend.

Ein annan ”feil” er at ein ikkje kryssar av på alt.

Du kan stort sett skrive det same i alle søknadane. Klipp og lim, altså.

Har du kryssa av på alt? (Illustrasjon: pixabay)

SØK PÅ ALT DU ER KVALIFISERT TIL

Rådet sin jobb er å setje saman puslespelet om kven som får kva. Og det er mykje lettare når alle har søkt på alt. Kvart einaste år er det forfattarar som går glipp av store summar på grunn av latskap i søknadsprosessen. Tenk om det var deg i fjor!

Og så noko viktig: Er du i etableringsfasen, dvs. at du kanskje berre har gitt ut ei, to eller tre bøker, så kan du søkje stipend for yngre nyetablerte kunstnarar også viss du er over 35 år. Men det er då viktig at du argumenterar spesielt på kvifor du søkjer dette stipendet.

Faktorar som IKKJE er relevante for rådet
Sjukdomshistorie, oppussing, ferieturar, samlivsbrot, pc-krasj, oppveksttrøbbel, innbrot og liknande. Dette kan høyrast brutalt og kjenslelaust ut, men faktum er at rådet berre skal sjå på den kunstnariske aktiviteten og ambisjonen i søknaden din. Desse andre tinga vil vi heller at du eventuelt skriv om i bøkene dine.

Har du sett kryss på alt no?
Då er det tid for grunngjeving. Det er ikkje nok å skrive at du vil ha arbeidsstipend eller diversestipend «for å skrive». Du må nok greie litt ut om kva du har tenkt å gjere. Det er til dømes så godt som umogleg å tildele eit statleg stipend til ein søknad som har for tynn grunngjeving. Men det treng ikkje vere lange analysar av eigne tekstar; ei kort og konsis grunngjeving er det beste.

Døme arbeidsstipend:
Eg søkjer arbeidsstipend for å jobba med fleire bøker:

1. Ei bok som skal handle om eit spøkelseshus. Boka skal ha to hovudpersonar: jenta Solveig bur i huset under andre verdskrigen, medan guten Jon besøker huset i vår tid. Altså same huset, men med mange år mellom dei to tenåringane. Dei skal likevel møtast gjennom eit overnaturleg fenomen.

Boka skal ta opp tematikk som skilsmisse, overgrep, fiendebilete og det å føle seg utanfor. Den er tenkt som ei spenningsbok som glir over i grøss innimellom. Eg meiner nemlig at grøssarsjangeren er spesielt god til å ta opp slike kjenslevare tema. Hovudkarakterane er begge sårbare, og med å utsetje dei for grøssande hendingar kjem dette endå tydelegare fram.

Boka er tenkt for ungdom mellom 10 og 16, og eg kjem til å skrive den på eit lettfatteleg nynorsk.

2. Ei bok som handlar om … (fyll inn det som passar)
3. (Osv. osv.)

Eg søkjer femårig arbeidsstipend for å fullføre desse bøkene.

Døme diversestipend 1:
Eg søkjer diversestipend for å kunna bytte ut ein sørgeleg gammal pc med ei ny og fin maskin som eg kan skrive framtidige meisterverk på. Vil gjerne ha ei bærbar maskin, sidan eg er mykje på reise.

Søkjer om 15 000 kroner, sidan eg også treng programvare, eit eksternt tastatur og ekstern skjerm.

Døme diversestipend 2:
Eg søkjer diversestipend for å kunna ta permisjon frå jobben min tre månader for å jobbe med bokprosjekt (fyll inn det som passar) som handlar om (fyll inn det boka skal handla om, og kvifor du vil jobbe med dette prosjektet).

Summen eg søkjer om, er 80 000 kroner.

Døme diversestipend 3:
Eg jobbar med eit bokprosjekt som handlar om (fyll inn det som passar), og sidan mykje av handlinga føregår på Island, så treng eg å dra ein tur dit for å ri på islandshest, bade i varme kjelder og lære meg litt islandsk sidan hovudpersonen min drar på ei sånn reise.

Eg vil trenga ca. 50 000 kroner til reisa.

Språkkurset eg gjerne vil delta på, kostar 25 000 kroner, og i tillegg kjem reise, kost og losji.

Som du no sikkert har skjøna, så kan du søkje om diversestipend for det meste, og sjølv om du kanskje helst vil ha arbeidsstipend, så er det vel ganske greitt å kunna få støtte til å jobba tre månader med bokprosjektet også?

NB: Du kan ikkje søka om diversestipend for å dekke utdanning.

Viktig å sjekkeheilt til slutt
Har du kryssa av på alt? Søkt på alle stipend?

Har du skrive korte grunngjevingar?

Har du sjekka at du kvalifiserer til dei stipenda du søkjer?

Har du hugsa å sende søknaden innan fristen?

Viss du kan svare ja på alt dette, så er det berre éin ting for rådet å seie:
Lykke til, vi gler oss til å handsama søknaden din.

Her finn du søknadsskjema for å søkje stipend frå NBU.

Her finn du søknadsskjema og informasjon om Statens kunstnerstipend.

På Alf Prøysens dødsdag 23. november deles de tre Prøysenprisene ut, deriblant Teskjekjerringprisen. I tillegg vil et knippe norske artister tolke Prøysens viser og verk. 

Alf Prøysen tolket av Lisa Aisato, som mottok Teskjekjerringprisen i 2016 sammen med sin søster Haddy Njie.

Teskjekjerringprisen, Prøysenprisen og Alf Prøysens Ærespris ble opprettet i 1974 og gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst og diktning i sjangre som forbindes med Prøysen.

Teskjekjerringprisen vektlegger spesielt virksomhet rettet mot barn, og har de siste årene svært ofte gått til barne- og ungdomsbokforfattere. Siden 2018 har NBU samarbeidet med Norsk forening for komponister og tekstforfattere og Norsk Viseforum om juryeringen.

I fjor var det Sykehusklovnene som ble hedret med prisen (prisen ble delt ut i februar i år). I 2019 var det Anna Fiske som mottok den. Spent på hvem som vinner i år? Møt opp og se!

Arrangementet går under navnet «Prøysen tel by’n» og finner sted i Kulturkirken Jabob i Oslo 23. november kl. 19:00.

Artistene som opptrer, er Bare Egil Band, Lars Martin Myhre og Terje Johannesen, Stian Carstensen, Lars Klevstrand, Jørgen Nordeng, Siri Malmedal Hauge og Kari Svendsen.

Kjøp billetter her.

Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 17. september 2021.

Nylig hadde Aftenposten en reportasje om krigere fra Taliban som hadde inntatt den norske ambassaden i Kabul. Reportasjen viste blant annet representanter fra Taliban som forsøkte å knekke en dvd med en film basert på en norsk barnebok i to.

For oss blir dette ekstra virkningsfullt fordi det er en bok vi kjenner. Men i Afghanistan er dette bare en bok i rekken av bøker Taliban har destruert. For eksempel ble 55 000 bøker og manuskripter tilhørende biblioteket Puli Khumri nord i landet ødelagt av Taliban. Forlag og bokhandlere flytter og skjuler bøker for at Taliban ikke skal ødelegge dem og straffe eierne, utgiverne og opphaverne. Hvilken som helst ytring, gjennom litteratur eller andre kunstuttrykk, som ikke er i samsvar med Talibans shariaversjon, er utsatt.  I 2001 – på ett år – ødela Taliban 2750 kulturgjenstander i nasjonalmuseet. Det er en kulturell verdensarv som forsvinner.

I tillegg kjemper forfattere og andre frie ytrere for å unngå å havne på radaren til Taliban. I sommer oppsøkte Taliban den anerkjente poeten Abdullah Atefi i sitt hjem, og skjøt ham på gaten.  Den unge poeten Mehran Popal ble arrestert av Taliban og ingen vet hvor han er. Det er flere slike eksempler. Forfattere og andre kjemper for å unngå å havne på radaren til Taliban, og de forsøker å komme seg ut, men nabolandenes grenser er stengte.

Regjeringen har uttalt at den primært vil beskytte afghanere som har en klar tilknytning til Norge. Siden forfattere og oversettere per definisjon har frie yrker, er ikke disse menneskene tilknyttet organisasjoner eller nettverk som tilfredsstiller et slikt krav. Men alle mennesker som har forsøkt å bidra til det afghanske samfunnets demokratiske utvikling, burde innfri til et beskyttelseskriterium.

Ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for demokrati og menneskerettigheter. Og som Kulturmeldingen (2019) også slo fast: Kunst og kultur er ytringer. Et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfriheten og et velfungerende demokrati. I Norge, som i Afghanistan. Forfatter- og oversetterorganisasjoner i Norge ber den norske regjering om å gjøre alt den kan for å sikre frie stemmer og frie ytrere, og ivareta vår felles kulturarv. Norge har et moralsk og politisk ansvar og må bidra til å beskytte kollegaer i Afghanistan og åpne dørene for flere av dem som nå er spesielt truet.

Vi vil også komme med en oppfordring til alle norske forlag om å oversette mer litteratur av afghanske forfattere. Gjennom å lese bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa, får vi større innsikt og forståelse for hverandre på tvers av landegrensene. Dessuten har Afghanistan en rik kultur det er av betydning at vi kjenner.

Den norske Forfatterforening v/Heidi Marie Kriznik

Forfatterforbundet v/Eystein Hanssen

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforeningv/Arne Vestbø

Norsk Oversetterforening v/Hilde Lyng

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere v/Alexander Løken

(Foto: Xinhua/NTB)

KOMMA er en nasjonal visningsarena der forfattere får mulighet til å vise litteraturproduksjonene sine for kulturarrangører og produsenter i Den kulturelle skolesekken (DKS). Målet er at forfattere skal nå nye målgrupper og få oppdrag i etterkant.

Neste KOMMA finner sted på Lillehammer i tilknytning til Norsk Litteraturfestival 30.-31. mai 2022. Programmet vil bestå av 45 min. lange visninger av produksjoner for barn og unge. Enkelte arrangementer vises foran et publikum med barn/ungdom, andre foran et voksent publikum.

Vil du vise litteraturproduksjonen din på KOMMA neste år?

Da kan du søke nå. Innmeldingen er åpen fram til 31. oktober 2021.

Meld inn litteraturproduksjonen din her.

Dersom du har sendt inn prosjektbeskrivelse via DKS-portalen, kan du sende en kopi av denne til Pegasus-ansvarlig Anne-Thea Haavind i stedet for å fylle inn skjemaet

Fra litteraturproduksjonen «Krokodilletyven» av Kvadratteatret basert på Taran Bjørnstads bok med samme navn. Foto: KOMMA/Norsk Litteraturfestival

Er norske barnebøker mangfaldige? Korleis kan vi snakke med barn om kjønnskreativitet? Korleis er det å skrive om transkjønn?

Dette er nokre av spørsmåla Norsk barnebokinstitutt (NBI) kjem til å diskutere i podkasten BARNEBOKPRAT, som nyleg gjekk på lufta.

BARNEBOKPRAT skal knyte kunnskap om barnelitteratur opp mot aktuelle tendensar i samtida, fortel NBI. Både forfattarar, formidlarar og forskarar på det barnelitterære feltet vil delta, og dei fire fyrste episodane er allereie spelt inn.

Episode 1 (26.08.) og 2 (09.09.) handlar om mangfald i barnelitteraturen. Her diskuterer skodespelar, forfattar og dramatikar Camara Lundestad Joof, forfattar Neha Naveen og Ruth Seierstad Stokke, førstelektor ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium ved OsloMet, om norsk barnelitteratur er mangfaldig.

I episode 3 (23.09.) snakkar NBI med lektor og rådgivar ved Pro-senteret, Luca Dalen Espseth, om kjønnsmangfald og kjønnskreativitet. I episode 4 (07.10.) vil forfattar Line Baugstø og forfattar og regissør Jan Elisabeth Lindvik samtale om kvifor dei valde å skrive om transkjønn i eit barne- og ungdomsperspektiv.

Programleiar for podkasten er Ingeborg Sivertsen Landfald, som jobbar som forskningsformidlar på NBI. Episodane blir sleppt annankvar torsdag framover.

Høyr første episode her:

Å utgi sin første barne- eller ungdomsbok kan by på både skrekk og fryd. Vil barna like den? Hva med kritikerne? Er det i det hele tatt noen som vil oppdage at boka finnes …?

Hvert år inviterer NBU årets barne- og ungdomsbokdebutanter på debutanttreff. Her får de vite mer om foreningen og forfatteryrket. Og de får ikke minst anledning til å bli kjent med hverandre og dele erfaringer om hvordan det er å debutere som forfatter.

I fjor ble treffet avlyst på grunn av koronapandemien, så i år var både årets og fjorårets debutanter invitert. Og de stilte opp! Hele 21 barne- og ungdomsbokdebutanter var samlet på Litteraturhuset i Oslo 23. september.

NBU-leder Alexander Løken (midt i bildet) omgitt av noen av debutantene. Bakerste rad (rad 4), f.v.: Dorte Walstad, Erlend Skjetne, Ann Helen Kolås Ingebrigtsen. Rad 3: Anne Gunn Halvorsen, Tone E. Solheim, Ida Therese Klungland, Marianne Bergsmark, Johan Kaos. Rad 2: Morten Solheim, Alexander, Hannah Mileman, Eili Harboe, Mari Grydeland. Rad 1: Kristine Rui Slettebakken, Nora Dåsnes. Foto: NBU

Etter at NBU-leder Alexander Løken hadde fortalt om NBUs arbeid, gikk rådsmedlem Johan B. Mjønes på talerstolen for å informere om NBUs litterære råd og hvordan man søker om stipend:

NBUs motto «De beste bøkene til de viktigste leserne» kan ikke nevnes ofte nok. Foto: NBU

Til slutt fortalte forfatter og illustratør Camilla Kuhn om livet som forfatter og illustratør:

I forgrunnen: Morten Solheim. Bak f.v.: Ellen Liland, Maria Sand, Ellen Sofie Lauritzen. Foto: NBU

Det var som alltid en glede å treffe en ny generasjon barne- og ungdomsbokforfattere. NBU ser fram til å ønske alle velkommen som medlemmer når den tid kommer!

Dorte Walstad, Erlend Skjetne, Ida Therese Klungland og Tone E. Solheim i samtale. Foto: NBU

Tid: Lørdag 30. oktober 2021
Sted: Ingeniørenes Hus møtesenter, Kronprinsens gate 17, Oslo (kart)

Bindende påmelding innen fredag 22. oktober

Du finner påmeldingsskjema nederst på denne siden.

PROGRAM

10:30: Dørene åpnes, kaffe m.m.

11:00: Møtestart

11:00-13:00: Ekstraordinært årsmøte

Velkomstord v/ leder Alexander Løken

1. Konstituering av årsmøtet
2. Saker som ikke ble behandlet på digitalt årsmøte i mars
3. Innkomne forslag

Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være postlagt minst tre uker før møtet. Det er ikke anledning til å sende inn forslag til vedtektsendring. Vedtektsendringer behandles på ordinært årsmøte, og må være postlagt innen 15. desember året før.

13.00-14:00: Lunsj

14:00-17:00: Medlemsmøte

14:00-15:30: Sakprosa
Forfatter Bjørn Arild Ersland, nylig aktuell med «Bjørn Arild forfatterskole» hos NFFO,  forteller om mulighetene som ligger i å skrive sakprosa for barn og ungdom, og fordelen med å ha bakgrunn som skjønnlitterær forfatter.

Forfatter og illustratør Line Halsnes, som skriver både skjønnlitteratur og sakprosa for barn, forteller om idéarbeid, research og de forskjellige skriveprosessene.

15:30-15:50: Pause

15:50-16:10: «Boken jeg elsket som barn»

16:10-17:00: Lydbok i strømming
Framveksten av strømmetjenestene
Alexander Løken gir en grunnleggende innføring i strømmetjenestene, honoreringsmodellene, bøker som går rett på lyd, og andre muligheter og utfordringer som forfattere og forlag står overfor.

NBUs nye strømmeavtale: De viktigste punktene!
Forfatter Arne Svingen, som ledet NBUs forhandlinger, redegjør for hva man bør vite om de sentrale punktene i avtalen.

17:00-18:00: Pause

18:00: Middag og fest og utdeling av NBU-prisen

Reiseutgifter
NBU dekker reiseutgifter til møtet for hovedtransport på billigste måte t/r hjemsted/Oslo med inntil kr 3500. Du bestiller reisen selv og legger kvittering ved reiseregningsskjema. Utgifter til lokaltransport på hjemsted eller i Oslo refunderes ikke, men flytog/buss refunderes.

For reiseutgifter over kr 3500 må du ta kontakt med NBUs administrasjon i forkant for godkjenning.

NB: Utgifter til kjøring i egen bil blir bare refundert dersom det er avtalt med NBUs administrasjon på forhånd.

Overnatting
For medlemmer som er fast bosatt utenfor Oslo-området og ikke kommer seg hjem med offentlig kommunikasjon etter midnatt, dekker NBU overnatting fra lørdag 30. til søndag 31. oktober. Hotell bestiller du selv, og du får refundert inntil kr 1000. Kvittering legges ved reiseregningsskjema.

Cochs pensjonat, som ligger på andre siden av Slottsparken (ca. 10 min. å gå), er et godt alternativ.

Samlaget og Minotenk går saman om ny forfattarskule for skrivande med minoritetserfaring. Den nye forfattarskulen startar opp i januar 2022 med ti elevar.

Edmund Austigard, administrerande direktør i Samlaget, og Linda Noor, dagleg leiar i Minotenk.

– Målet vårt er å løfte gode litterære stemmer med minoritetserfaring og gjere den nynorske litteraturen meir mangfaldig og representativ for samtida vår, seier Linda Noor, dagleg leiar i Minotenk.

Forfattarskulen er samlingsbasert og skal gå over eitt år. Mellom samlingane får elevane oppfølging av etablerte forfattarar.

– For at litteraturen skal spegle at vi lever i eit mangfaldig samfunn, meiner vi det er naudsynt med eit strukturelt tiltak som Forfattarskulen, seier Edmund Austigard, administrerande direktør i Samlaget.

Utover hausten blir det jobba med rekruttering, med mål om å få søkarar frå heile landet og frå ulike minoritetsgrupper.

– Litteratur er eit grunnstoff i samfunnet vårt, alle skal kunne kjenne seg att, og samstundes bli rikare av andre sine blikk, seier Austigard.

Forfattarskulen vil vere eit gratis tilbod til elevane. Alle over atten år som har minoritetserfaring (f.eks. etnisk, kulturelt, funksjonsmessig), og som har eit ønske om å utvikle seg innan skrivekunst, kan søke. Arbeidsspråket ved skulen blir nynorsk.

– Det ligg ei sterk symbolsk og kulturell kraft i å foreine nynorsk og minoritetserfaringar, seier Linda Noor.

Sjå heile utlysinga her.

Sigmund Løvåsen. Foto: David Aasen/Samlaget

Det er forfattar Sigmund Løvåsen som er prosjektleiar for den nye forfattarskulen.

– Det finst mange skriveskular og skrivekurs allereie. Kvifor treng vi Forfattarskulen?

– Den blir oppretta ut frå eit ønske om at den nynorske litteraturen og den offentlege samtalen i større grad skal spegle det mangfaldige samfunnet vi er i 2021. Kven er det som fører samtidslitteraturen vår i pennen, kva for stemmer er det som sjeldan er til stades i eller bak bøkene? Det er spørsmål vi som arbeider med litteratur, heile tida må stille oss. Svaret på spørsmåla er denne gongen at vi treng eit tilbod spesielt retta mot enkelte grupper i befolkninga, seier Løvåsen.

– Kven kan søke?

– Alle over atten år som har minoritetserfaring, kan søke. Du må skrive eit brev der du fortel kven du er, kva bakgrunn du har, og kva som er motivasjonen for å søke. I tillegg må du sende mellom 5 og 10 sider skjønnlitterær tekst eller sakprosa på nynorsk. Og om du skulle vere nervøs for at nynorsken ikkje er perfekt: Det gjer ingen ting. Forfattarskulen skal vere open både for dei som har nynorsk som sitt skrivespråk i dag, og for dei som ønskjer å nytte nynorsk som sitt litterære språk frå no av. Ein inntakskomité vil vurdere søknadene og plukke ut ti elevar.

–  Korleis skjer undervisninga?

– Vi skal ha fem helgesamlingar i løpet av året, der vi hentar inn nokre av våre fremste forfattarar som lærarar. I tillegg vil elevane få tildelt ein såkalla mentor, ein etablert forfattar som kan følgje dei opp mellom samlingane. Og alt vil vere gratis for elevane. Vi dekkjer også reise og opphald for dei som treng det.

– Blir ein forfattar av å gå på Forfattarskulen?

– Forfattarskulen kan vere eit viktig steg mot bokutgiving. Vi har ikkje som mål at alle skal bli forfattarar, men at alle skal utvikle seg som skrivande og lesande menneske. Somme blir forfattarar, andre ikkje. Men vi ønskjer å gi alle elevane fagleg påfyll, verktøy og litterært mot til å kunne gå ut i det offentlege rommet med eigne tekstar, enten det blir i bok, tidsskrift, på scenen eller i andre kanalar.

– Kva vil du seie til dei som er usikre på om dei skal sende inn søknad, eller om dette er noko som kan passe for dei?

– Send meg ein e-post, så kan vi ta ein prat! Vi ønskjer så mange søknader som mogleg med eit breitt spekter av litterære uttrykk frå ei så mangfaldig søkargruppe som mogleg. Eg ser fram til å møte alle desse menneska gjennom søknadstekstar, og møte dei ti elevane siste helga i januar!

Spent på om du har penger utestående?

Registrer deg som forfatter her for å sjekke pengesummen din og aktivere utbetalingen. For å verifisere at du er forfatteren bak boken/bøkene som har mottatt royalty, må du identifisere deg ved hjelp av BankID. Når dette er i orden, blir du automatisk registrert med din egen forfatterprofil på Bookis og kan hente ut pengesummen.

Les mer om Bookis her.

Hvis forfattere skal nå leserne, må de røre og berøre dem. Men hva er det som rører andre? Er det mulig å sette opp en liste med fellesfaktorer? 

Illustrasjon: Pixabay

Seminaret tar utgangspunkt i skrivekunstgruppen ved Norsk barnebokinstitutt og sorterer under forskningsprosjektet Barnelitterære dannelsesprosesser (2020-2022). Seminaret henvender seg til forfattere, forfatterstudenter og alle som jobber med formidling av litteratur – eller bare er interessert i temaet.

Tid: 11. november
Sted: Norsk barnebokinstitutt, Observatoriegaten 1b i Oslo
Møterom 70, 1. etasje i Halvbroren (samme bygg)

Seminaret er gratis med begrenset antall plasser, så det lønner seg å være tidlig ute med å melde seg på. Påmeldingsfristen er 1. november.

Arrangementet vil bli strømmet. Lenke vil bli lagt ut i forkant.

Les mer og meld deg på her.

Program

Konferansier: Helene Uri, forfatter, språkviter, kunstnerisk forsker og professor ved Norsk barnebokinstitutt.

09.00 Kaffe i rom 70, kaffe rom 20

09.15–09.20 Åpning og velkomst ved Kristin Ørjasæter, direktør Norsk barnebokinstitutt.

09.20–09.25 Rørende tekst 1

09.25–09.40 Intro og bakgrunn. Foreløpige hypoteser. Invitasjon til deltagere til å levere inn eksempler på tekster som rører – og gjerne tanker om hvorfor de er rørende ved Helene Uri.

09.40–10.00 Å bli rørt. Sterke følelser. I livet og i litteraturen ved psykolog Peder Kjøs.

10.00–10.20 Følelser i litteraturen ved Ingrid Nielsen, professor ved Universitetet i Stavanger.

10.20–10.40 Kaffepause 

10.40–11.00 Hva er det i musikk som får oss til å grine? ved komponist Henrik Hellstenius.

11.00–11.50 Panelsamtale om å skrive frem følelser: Å røre andre. Litterære virkemidler for å røre ved Hilde Hagerup, forfatter og Ingvild Rishøi, forfatter. Innledning: Ingvild Rishøi.
Ordstyrer: Helene Uri.

11.50–11.55 Rørende tekst 2

12.00–12.40 Lunsj 

12.40–13.00 Å tegne frem følelser ved Lene Ask, illustratør og forfatter.

13.00–13.10 Rørende tekst 3

13.10–13.30 Litteratur som gjør inntrykk ved Thor Magnus Tangerås, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

13.30–14.00 Kaffepause

14.00–14.25 Uformell kåring av de ti mest rørende barne- og ungdomsbøkene ved Anne Kristin Lande og Sofie Arneberg, forskningsbibliotekarer ved Nasjonalbiblioteket.

14.25–15.00 Spørsmål fra salen. Oppsummering av dagen. Oppsummering av tekster som er kommet inn ved Helene Uri.

Innlegget Seminar: Hvordan røre og berøre leseren? dukket først opp på NBU.

NBU gratulerer Anette Trettebergstuen som ny kultur- og likestillingsminister. Trettebergstuen har vært en tydelig stemme for en styrking av litteratur- og språkfeltet i en årrekke, og en samlet kulturbransje har høye forventninger. For litteraturfeltet er det spesielt løftet om en ny boklov som skaper entusiasme.

Anette Trettebergstuen (Ap). Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

– NBU ser fram til å sette i gang med det viktige arbeidet med en boklov, sier leder i NBU Alexander Løken. – Det er også svært lovende at Trettebergstuen har et ønske om å fokusere på leselysttiltak og litteraturformidling. Det er oppløftende at den nye kulturministeren ser at det er viktig å nå ut til unge lesere, og jeg benytter anledningen til å minne henne på NBUs motto: De beste bøkene til de viktigste leserne.

Denne uka ble også Hurdalsplattformen fra den påtroppende regjeringen lagt fram, med flere tiltak for litteraturfeltet. Her er noen av de viktigste punktene:

• Legge fram en boklov som sikrer fastprissystemet.
• Gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent.
• Styrke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre retter og arbeidsmuligheter.
• Styrke Den kulturelle skolesekken og gjeninnføre Den kulturelle spaserstokken på statsbudsjettet.
• Styrke litteraturformidlingen, blant annet gjennom innkjøpsordningene og en ny leselyststrategi, og jobbe for flere meråpne bibliotek.
• Sikre at alle elever har tilgang til skolebibliotek.

Innlegget Ny kultur- og likestillingsminister dukket først opp på NBU.

Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA)  er verdens største pris for barne- og ungdomslitteratur. I dag ble nominasjonslista for 2022 offentliggjort, og på den finner vi 282 forfattere, illustratører, fortellere og organisasjoner fra 71 land.

Fra Norge er det hele tolv nominerte:

• Lisa Aisato, forfatter og illustratør
• Gro Dahle, forfatter
• Anna Fiske, forfatter og illustratør
• Foreningen !les, organisasjon
• Ante Mikkel Gaup, forteller
• Stian Hole, forfatter og illustratør
• Leser søker bok, organisasjon
• Gry Moursund, forfatter og illustratør
• Svein Nyhus, forfatter og illustratør
• Bjørn F. Rørvik, forfatter
• Øyvind Torseter, forfatter og illustratør
• Trøndelag fylkesbibliotek, organisasjon

NBU gratulerer!

Se hele nominasjonslista her.

I Norge er det NBU, Norsk barnebokinstitutt, IBBY Norge, Norsk bibliotekforening barn og unge og Norsk Litteraturfestival som har nominasjonsrett til ALMA-prisen. Prisen utdeles 22. mars 2022.

Innlegget Nominert til ALMA-prisen dukket først opp på NBU.

Marianne Kaurin er tildelt Deutscher Jugendliteraturpreis for barneboka Syden under bokmessa i Frankfurt. NBU gratulerer!

Deutscher Jugendliteraturpreis er en av verdens mest prestisjefylte priser for barne- og ungdomsbøker og ble delt ut første gang i 1956. Hensikten med prisen er bl.a. å sette fokus på litteratur for de yngste leserne, stimulere barn og unge til å lese og gi kvalitetsbøker tilgang til det tyske bokmarkedet.

Syden (Aschehoug, 2018) er beregnet på aldersgruppen 9-12 år og har fått svært god mottakelse i Tyskland. Marianne Kaurin deler prisen med sin tyske oversetter Franziska Hüther.

Marianne Kaurin (f. 1974) har utgitt tre bøker for barn og unge siden debuten i 2012. Hun har gått forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt og jobber som redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm. Hun har tidligere mottatt både Kulturdepartementets debutantpris, Uprisen og Aschehougs barnebokpris. Foto: Aschehoug

Sist en norsk forfatter fikk Deutscher Jugendliteraturpreis, var i 2018, da Øyvind Torseter mottok prisen for Mulegutten.

Innlegget Deutscher Jugendliteraturpreis til Marianne Kaurin dukket først opp på NBU.

Av Alexander Løken, leder i NBU

Et skrivetips som ofte gjentas, er at man aldri skal starte en bok med å snakke om været. Nå er jeg usikker på om dette også gjelder lederbrev, men jeg skal uansett styre unna beskrivelser av tørt løv og «uventet» snøfall og heller konkludere med at høsten er en fin tid.

Håpefulle debutanter
Det var fremdeles etterdønninger av sommer da NBU hadde sitt årlige debutanttreff den 23. september. Vi samlet over tjue debutanter fra 2020 og 2021 på Litteraturhuset i Oslo. Selv om vi fremdeles var et par dager unna full gjenåpning av samfunnet, hindret ikke det debutantene fra å skyve stolene litt nærmere hverandre og lytte til de mest erfarne blant dem, som allerede hadde rukket å bli toboksforfattere.

Etter et innslag fra undertegnede om NBUs virke og litteratur-Norges økosystem fortalte Johan B. Mjønes om NBUs litterære råd – og ikke minst om hvordan man søker om stipend. Til slutt underholdt Camilla Kuhn med fortellinger fra det tidvis uglamorøse livet som forfatter, før debutantene fikk rikelig med mingletid med forfatterkullene sine.

Foreningssamarbeid
Som tidligere nevnt ligger dette an til å bli en høst i samarbeidets ånd, og vi oppdager stadig saker der vi har sammenfallende interesser med de andre skribentorganisasjonene. Vi har hatt innledende møter i arbeidet med å få på plass en normalavtale om digitale læreverk og skolebibliotek. I første omgang har vi gjort et forsøk på å kartlegge et marked i voldsom vekst, der forlagskontraktene har vært tidvis forvirrende. I våres fikk vi mange henvendelser fra medlemmer om dette, men det ser ut til å ha roet seg nå. Uansett er det viktig å få plass et forutsigbart avtaleverk med rimelig vederlag.

Statsbudsjett
Et sikkert høsttegn er at regjeringen legger fram statsbudsjettet. Satsningen på litteratur og leselyst var dessverre skuffende, og NBU har sendt inn innspill til kulturbudsjettet i håp om å komme på høring i november.

Samtidig var det knyttet store forventninger til den nye regjeringens Hurdalsplattform – og ikke minst til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Kulturministeren har raskt satt i gang arbeidet med en ny, oppdatert boklov, og gitt nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre oppdraget med å lede utredningen. Vi trenger en lov som sikrer bredden i litteraturen gjennom fastprisordningen, og som samtidig er tilpasset dagens marked og den digitale utviklingen. NBU ser fram til å få legge fram våre synspunkter. Det er viktig at forfatterorganisasjonene blir hørt og er med i hele prosessen.

Endelig fysisk møte!
Høstens høydepunkt er selvsagt NBUs medlemsmøte, som i år kombineres med et ekstraordinært årsmøte. Gjennom pandemien har flere saker blitt skjøvet på, da det var utfordrende å sikre den gode diskusjonen digitalt. Fagdelen av årsmøtet vil være todelt og omhandle sakprosa for barn og ungdom samt strømmetjenestenes inntog i bransjen. Forhåpentligvis både relevant og interessant.

Jeg gleder meg til å se mange av dere den 30. oktober på Ingeniørenes Hus. Det er mange påmeldte, så det er tydelig at medlemmene har savnet sosialt samvær den siste tiden. Det har iallfall vi i administrasjonen gjort!

Alexander Løken på NBUs kontor i Ingeniørenes Hus i Oslo. Foto: NBU

Innlegget Høsthilsen dukket først opp på NBU.

Årets vakreste Bøker er den eneste konkurransen som løfter frem den visuelle siden av bøkene. I kveld ble en rekke illustratører og designere hedret med gull, sølv og diplom på Sentralen i Oslo.

Her er prismottakerne i kategoriene for barne- og ungdomslitteratur samt tegneserier:

Skjønnlitteratur – bildebok

I denne kategorien gikk gullet til Kaia Dahle Nyhus og Elisabeth Vold Bjone for Ollianna av Gro Dahle (Cappelen Damm). Øyvind Torseter fikk sølv for Så mørkt det ble av Constance Ørbeck-Nilssen (Ena). Også Sunniva Sunde Krogseth fikk sølv for sin egen bok Naturinstruksjoner (Blokk Forlag).

Illustratør Mari Kanstad Johnsen og Torill Stranger mottok diplom for Leggetid av Frode Grytten (Samlaget). Diplom ble det også på Åshild Kanstad Johnsen og Majlin Keilhau for førstnevntes Kubbe lager verdens beste jul  (Gyldendal).

Skjønnlitteratur – barn og ungdom

Her ble det ikke utdelt gull, men sølvet gikk til Rune Døli og Charlie Roberts for Bokstavene av Kristoffer Cezinando Karlsen (Aschehoug). Tiril Haug Johne fikk diplom for Tre meter med kniv av Eli Harboe (Samlaget). Det samme fikk Kristoffer Kjølberg og Majlin Keilhau for Verdens verste miljøsvin av Marius Molaug (Gyldendal).

Faktabok – barn og ungdom

Gullet gikk til Rune Markhus for Ti utrulege oppfinningar av Bår Stenvik (Samlaget), sølvet til Kristina Farstad Bjerkek for hennes egen bok Let og finn ABC (Cappelen Damm).

Marius Renberg fikk diplom for En engel i Brooklyn av Leif Bull (Spartacus). Også Line Renslebråten og Liselotte Dick fikk diplom for Blåhvalen, den utrolige historien om det største dyret som noen gang har levd av Andreas Tjernshaugen (Kagge).

Bokomslag – ungdom

I denne kategorien ble det kun utdelt diplomer – til Jørgen Brynhildsvoll for Dette blir mellom oss av Alexander Kielland Krag (Gyldendal) og Rune Markhus for Rundt jorda og tilbake av Inger Johanne Sæterbakk (Aschehoug),

Bokomslag – barn

Gullet gikk til Anette Saugestad Helland for hennes egen bok Hvordan temme en fetter?  (Gyldendal). Nora Brech fikk sølv for sin egen bok Den store fuglejakten (Aschehoug).

Tegneserier

Her gikk gullet til Anders N. Kvammens Jobb. Sølv gikk til Lars Fiskes Mitt liv som tegning og Kristian Krohg-Sørensens Gulosten – Gentlemansforbryteren, alle tre utgitt på No Comprendo Press. Nora Dåsnes fikk diplom for Ti kniver i hjertet (Aschehoug).

Årets best tilrettelagte bok

Sist, men ikke minst ble Anna Fiske hedret med prisen Årets best tilrettelagte bok for Alt som er nytt (Cappelen Damm). Dette er en bildebok for voksne.

NBU gratulerer alle sammen!

Se juryens begrunnelser og resten av prisvinnerne her.

Konkurransen Årets vakreste Bøker har eksistert siden 1933 og arrangeres av Grafill – norsk organisasjon for visuell kommunukasjon.

Innlegget Illustratørene ble satt pris på dukket først opp på NBU.

Tre av dei åtte barne- og ungdomsbøkene som er nominerte til Brageprisen i år.

I dag blei nominasjonane til Brageprisen offentleggjort. I år er det ekstra mange barne- og ungdomsbokforfattarar blant dei nominerte, sidan open klasse er sakprosa for barn og unge. 

Her er dei nominerte i desse to kategoriane:

Barne- og ungdomslitteratur

Tiger Garté: Dette dreper oss (Vigmostad & Bjørke)

Erlend Skjetne: Eit anna blikk (Flamme Forlag)

Kjersti Skomsvold, illustrert av Mari Kanstad Johnsen: Dyrene sover (Aschehoug)

Kristine Rui Slettebakken: Sommer med Jo (Gyldendal)

Open klasse: Sakprosa for barn og unge

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl: Gutteboka. Din guide til puberteten (Aschehoug)

Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie: Søstre. Min historie etter Utøya (Vigmostad & Bjørke)

Anna Fiske: Hvordan er det å være voksen? (Cappelen Damm)

Line Halsnes: Tøffe maskiner (Cappelen Damm)

NBU gratulerer!

Sjå alle dei nominerte og les juryens grunngjevingar her

Brageprisen 2020 blir delt ut på Dansens Hus i Oslo 25. november.

Innlegget Nominerte til Brageprisen dukket først opp på NBU.

Lørdag 30. oktober kunne NBUs medlemmer endelig samles igjen. Det ble en dag med engasjerende foredrag og sosialt samkvem.

Siden årsmøtene i fjor og i år var digitale, ble det avholdt et kort ekstraordinært årsmøte i forkant av medlemsmøtet. Deretter var det duket for en rekke spennende og opplysende foredrag og presentasjoner.

Forfatter og styremedlem Bjørn Arild Ersland fortalte om mulighetene som ligger i å skrive sakprosa for barn og ungdom. I tillegg til å vise hvordan han selv jobber, trakk han fram Supervulkaner og digre dinosaurer av Reidar Müller, Ekorn av Synnøve Borge samt bragepris-nominerte Søstre. Min historie etter Utøya av Mariangela di Fiore og Cathrine Trønnes Lie og Tøffe maskiner av Line Halsnes som eksempler på gode sakprosabøker for barn og unge.

Bjørn Arild Ersland har utgitt bøker om en rekke dyr, deriblant sin navnebror bjørnen. Foto: NBU

Etterpå fortalte forfatter og illustratør Line Halsnes om idéprosessen når hun skriver sakprosa. Publikum fikk blant annet høre om elgen Einar, som kickstartet sakprosaboka Skogens konge –alt du trenger å vite om elgen, og øve seg på å raute som en elg.

I den andre fagbolken ga NBU-leder Alexander Løken en kort innføring i framveksten av strømmetjenestene og hvilke muligheter og utfordringer forfattere og forlag står overfor. Deretter redegjorde forfatter Arne Svingen, som var NBUs forhandlingsleder under forhandlingene med Forleggerforeningen før sommeren, for de viktigste punktene i den nye avtalen for strømming av lydbøker.

Posten «Boka jeg elsket som barn» var det forfatter Elin Hansson, som ble medlem av NBU tidligere i år, som fylte. Hun hadde tatt med seg boka hun elsket da hun var ti år og stupforelska – nemlig Vigdis Hjorths klassiker Jørgen + Anne er sant.

Line Halsnes (t.v.), Arne Svingen og Elin Hansson i aksjon på scenen i Ingeniørenes Hus i Oslo. Foto: NBU

Også prisutdeling ble det tid til før middag. NBU-prisen ble delt ut for første gang i 1988 og går til en person eller institusjon som har utført et prisverdig arbeid for barne- og ungdomslitteraturen i Norge. I år gikk prisen til lesekampanjen Sommerles. Les mer her.

Aperitiff før maten må med. Foto: NBU

Siste tale før middag. Foto: Svein Nyhus

Hmm, hvor skal vi sitte? Anna Fiske, Eldrid Johansen og Rønnaug Kleiva sjekket bordkartet før middag. Foto: Svein Nyhus

Også Lise Männikkö og Magnhild Bruheim var interessert i å finne ut hvilket bord de skulle sitte ved. Foto: Svein Nyhus

Line Halsnes, Lene Ask, Anne Elvedal og Bjørn Arild Ersland på vei inn i restauranten. Foto: Svein Nyhus

Fire fine bjørner på medlemsmøte. F.v. Bjørn Arild Ersland, Bjørn Ousland, Bjørn Ingvaldsen og Bjørn F. Rørvik. Bjørn Sortland var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: NBU

NBU takker alle medlemmene som kom på medlemsmøtet for en flott dag. Vi gleder oss allerede til årsmøtet neste år. Det avholdes på gode, gamle Leangkollen hotell i Asker lørdag 2. april 2022. Det er bare å holde av datoen!

Innlegget Glimt fra årets medlemsmøte dukket først opp på NBU.