Dette er talen NBUs leder Alexander Løken holdt på NBUs 75-årsjubileumsfest lørdag 24. september 2022.

Alexander Løken på scenen på Litteraturhuset i Oslo. Foto: Linn T. Sunne

Kjære venner, kollegaer, gjester – velkommen til NBUs 75-årsjubileum!

Kjære NBUere – gratulerer med dagen!

På forskudd riktignok, for det var den 29. september for 75 år siden at Ungdomslitteraturens Forfatterlag så dagens lys, i begynnelsen omtalt som Forfatterlaget, eller bare Laget, senere UF, deretter ULF, og til slutt, etter sterkt påtrykk fra daværende leder Øistein Hølleland, omdøpt til Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, NBU, i 1994. For enkelthetens skyld kommer jeg til å veksle litt mellom ULF og NBU.

Personlig har jeg vært medlem i NBU i ganske nøyaktig 10 % av foreningens eksistens, noe som forsterker ærefrykten av å være avsenderen av denne jubileumstalen. For det er med en viss ærbødighet og ydmykhet at jeg står foran dere her i dag. Men det er kanskje greit, egentlig, at det er en med såpass kort fartstid som meg som holder denne talen, siden jeg da kan skryte uhemmet av foreningen uten å risikere at jeg snikskryter av mine egne meritter.

Og heldigvis er det sånn at når man representer en forening av forfattere, så er det ikke mangel på skriftlige kilder og taleføre tidligere ledere, og jeg vil derfor til en viss grad la mine forgjengere føre ordet.

I den forbindelse har jeg gjort et dypdykk ned i tekster fra tidligere jubileer, blant annet festskriftet som ble skrevet da vi fylte 40, med den underfundige tittelen «Grotid for selvrespekt – festskrift for ULFs 40 års jubileum,» redigert av Jo Tenfjord. I tillegg til at jeg skal sitere fra den mer fantasifulle «Pegasus forteller – NBU 50 år» ført i pennen av forfatter Torill Thorstad Hauger.

ULF ble som sagt stiftet 29. september 1947 i stua til Evy Bøgenæs, der det ble servert hveteboller, som var langt fra dagligdags i etterkrigstiden. Og foreningen begynte tilværelsen med kun fjorten medlemmer, deriblant Gunvor Fossum, som ble valgt til første styreformann, noe som virker litt rart med et moderne blikk, da ti av de fjorten første medlemmene faktisk var kvinner, og forfattere av såkalte ungpikebøker.

Vi har dessverre ingen tidsvitner igjen fra dette stiftelsesmøtet, men da ULF fylte 25 år, var det daværende – fremdeles – formann Eva Ramm som fikk æren av å gratulere jubilanten, og hun innledet med følgende ord:

For 25 år siden hendte det seg at fjorten norske forfattere av barne- og ungdomsbøker satte hverandre stevne og fødte et barn sammen, Ungdomslitteraturens Forfatterlag. Stifterne var alle preget av entusiasme, innsatsvilje og tro på det de så målbevisst hadde satt til verden.

Det var et spinkelt barn, født i trange kår. Kapitalen i dåpskisten var 320 kroner. Men foreldrene hadde store mål med barnet. Det skulle bidra til å bedre barne- og ungdomsbokforfatternes kår og derved øke barnebokens standard, slik at den også kunne få en plass i solen og bli behørig vurdert og honorert.

Og her kommer den delen jeg liker best:

Om barnet var spinkelt, var ånden sterk og stemmen sterkere. Ungdomslitteraturens Forfatterlag begynte øyeblikkelig å skrike.

For ULF begynte ganske riktig å gi lyd fra seg tidlig i sin eksistens, og det er imponerende at de allerede på stiftelsesmøtet vedtok å kjempe for å bedre rettigheter og avtaler for barnebokforfatterne.

Men det var en lang vei å gå. Da Gunvor Fossum og Evy Bøgenæs troppet opp på Forleggerforeningens kontor i 1949 med krav om en normalkontrakt på lik linje med den for voksen skjønn, ble de møtt med en kald skulder av daværende direktør Harald Grieg.

Møtet ble referert på følgende måte:

Herr Grieg uttalte at forleggerne absolutt ikke ville gå med det av Ulfs oppsatte forslag om normalkontrakt. Forleggerne fant satsene altfor høye og mente at det var ødeleggende for dem.

Videre står det: «Møtet endte ikke i den beste stemning». Men:

Med verdigheten i behold, tross ødelagte forhåpninger, forlot de to utsendte direktørens kontor.

Selv om vi ikke fikk noen normalkontrakt da, og det skulle fremdeles ta noen år, oppfordret ULF medlemmene sine til å inngå likelydende avtaler og, jeg siterer, «ikke under noen omstendigheter godta mindre enn 10 % royalty.» Så da vet vi det!

Normalkontrakt ble det til slutt, under Mette Newths stødige ledelse. Den trådde i kraft i 1982, for 40 år siden, et viktig år for meg personlig, men også for de fleste som sitter her i rommet. Normalkontrakten, og ULFs innsats for den, er verdig et jubileum i seg selv.

Men det er andre som kjenner ULF og NBUs historie bedre enn meg, og som i større grad kan vektlegge viktigheten av norsk barne- og ungdomslitteratur, noe vi skal få gleden av å høre litt mer om etterpå. Så jeg ønsker heller å fokusere på noe annet: Nemlig fellesskap.

NBUs historie forteller oss hvor mye arbeid og innsatsvilje som har ligget bak hver eneste lille og store seier, drevet fram av et sterkt samhold og fellesskap, og en tanke om at alle vi som skriver for barn og ungdom befinner oss i samme båt.

For i bunn av dette fellesskapet ligger det en solidaritet, at vi ønsker det beste for hverandre. Det visste tidligere leder Inger Margrethe Gaarder, beskrevet som å besitte «gåtefull arbeidskapasitet» av sin sønn Jostein Gaarder da hun manet NBUs medlemmer til forfatterstreik i 1985.

Ja, for NBU er, og har vært, mye opp gjennom årene. Vi er kanskje en fagforening, en forhandlingspart, et laug og en kunstnerorganisasjon, men vi er også et fellesskap. Det er et samhold i NBU som jeg vil våge å påstå at er ganske unikt.

Også tidligere ledere påpekte viktigheten av det sosiale: Oskar Stein Bjørlykke, som var leder fra 1979 til -80, og som jeg var så heldig å få møte i går, uttalte i forbindelse med 50-årsjubileet:

Ein tendens til skal eg heller ikkje gløyme, og det er at ULF var og er ein hyggeleg organisasjon, og ein stad å møte kollegaer. Dette var, og er, ein del av ULFs eigenart, og er ein slett ikkje så liten del av organisasjonen.

Eller som Else Breen, formann fra 1973 til -77, sa så fint:

Aldri hygget vi oss bedre enn når vi flokket oss rundt det lange bordet hjemme hos Gerd Nyquist i Holmenveien 48, som ble som et slags fristed. Der fant vi oss selv i all hurlumheien, for Gerd greide å skape et miljø for norske barnebokforfattere i en tid da vi trengte det mest. Og det skal ikke glemmes.

Nei, Else, fru Breen mener jeg, vi skal ikke glemme det.

Og vi skal spesielt huske på det når enkelte tar til orde for å organisere alle forfattere i én megastor, altoppslukende fagforening. Samarbeid er viktig, og vår historie er like mye en historie om det fruktbare samarbeidet med våre søsterforeninger.

Men historien har også vist at vi trenger en egen forening som ivaretar barne- og ungdomslitteraturens særpreg og egenart, som sørger for at vi ikke alltid må sitte ved barnebordet, som min forgjenger Taran Bjørnstad pleier å si, og som skriker opp om våre rettigheter, som våre grunnleggere gjorde for 75 år siden.

I forbindelse med 40-årsjubileet uttalte tidligere formann Inger Margrethe Gaarder at hun hadde håp for framtiden. Hun sa, og jeg siterer «at barne- og ungdomslitteraturen nyter særlig respekt, regner vi som en selvfølge omkring år 2000».

Vel, år 2000 er allerede historie, og om vi er i mål med å gi barne- og ungdomslitteraturen den anerkjennelsen den fortjener, kan nok diskuteres, men vi kan ganske sikkert konkludere med at vi aldri hadde vært der vi er dag, og hatt de samme vilkårene og rettighetene, om det ikke var for den utrettelige innsatsen til de første ULF-lederne som fru Fossum og fru Sommerfeldt, for ikke glemme da vi senere ble døpt om til NBU, herr Hølleland, herr Kaldestad, herr Larsen, fru Sverdrup, herr Henmo, herr Ingvaldsen og fru Bjørnstad.

Og hvis vi klarer vi klarer å ivareta fellesskapet og solidariteten, og bestreber oss på en være en mangfoldig og inkluderende forening, er jeg sikker på at vi er her, også når vi runder 100 år.

Som tidligere formann Steinar Sørlle sa det:

Og det fine med foreningen? Det er omsorgen. Alle understreker det. Omsorgen for hverandre preget det første styret og de første medlemmene for 50 år siden, og slik er det fortsatt.

Ja, slik er det fortsatt. Og slik var det også da jeg selv ble medlem for 7,5 år siden, og slik håper jeg det oppleves for alle medlemmene våre, nye som gamle.

Jeg nærmer meg avslutningen, men jeg vil gjerne få oppsummere med et løfte:

NBU er kommet for å bli.
Vi skal fortsette å skrike.
Og vi kommer ikke til å finne oss i å sitte ved barnebordet igjen.

Gratulerer med dagen!

Innlegget Kjære NBUere – gratulerer med dagen! dukket først opp på NBU.

Lørdag 24. september var NBUs medlemmer samlet til medlemsmøte i Kronprinsens gate i Oslo. Lesing på papir vs. skjerm var et gjennomgangstema.

En rekke medlemmer hadde tatt turen til medlemsmøtet. De fleste av dem deltok også på jubileumsfesten senere på kvelden. Alle foto: NBU

Møtet ble åpnet av styremedlem Liv Gulbrandsen, som loste oss gjennom dagens program på sitt sedvanlige sprelske vis. Første programpost sto NBU-leder Alexander Løken for. Etter en kort oppsummering av hva styret NBU har jobbet med det siste året, bl.a. punktet om realisasjon i normalkontrakten (les mer i sist lederbrev), gikk han gjennom loven om kollektiv forvaltning.

«Leste som bare f»

Marianne Viermyr fortalte om barndommens leseopplevelser.

Etter en times lunsj inntok Marianne Viermyr podiet. Hun er født samme år som NBU ble stiftet, i 1947, og var invitert til å snakke om hva hun leste i oppveksten.

Viermyr vokste opp på Sagene i Oslo og var stamgjest på det flotte biblioteket som holdt til i Soria Moria-bygget på Torshov fram til 1977.

Hun «leste som bare f» da hun var barn, kunne hun fortelle. Noen av bøkene hun slukte, var Snorre Sel av Frithjof Sælen, Sølvfaks av Gabriel Scott, eventyrene til Asbjørnsen og Moe, Så rart av Inger Hagerup og bøkene om Milly-Molly-Mandy av engelske Joyce Lankester Brisley.

Ville nå ungdommen

Alexander Kielland Krag vant NBUs debutantpris Trollkrittet i 2020 med ungdomsromanen Det blir mellom oss, som ble publisert på Instagram samtidig som den forelå som fysisk bok. I år fikk han Uprisen for andreboka, Litt redd, bare.

Alexander Kielland Krag i samtale med Sanne Mathiassen.

Han skrev debutmanuset som en vanlig bok, fortalte han NBUs nestleder Sanne Mathiassen på scenen. Men det var viktig for ham å gjøre historien tilgjengelig i et annet format enn boka også. Ungdomsbøker selger jo ikke, tenkte han. Hvordan nå bredere ut?

Løsningen ble å legge ut boka på Instagram. Han la ut poster nesten hver dag, etter hvert også på Snapchat på initiativ fra forlaget, Gyldendal. Til slutt var han oppe i 100 000 lesere på Snapchat og 10 000 lesere på Instagram.

Push forlaget, var hans tips til andre forfattere som ønsker å nå unge. Man må dessuten tørre å slippe folk inn i den kreative prosessen.

Er papirboka i ferd med å dø?

Nei, mente Tove Stjern Frønes, leseforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun holdt et foredrag om hva som skjer med barn og unges lesing i en tid med økende digitalisering.

Selv om flere norske skoleelever enn før rapporterer at de ikke leser på fritida, viser forskning viser at papirboka fortsatt er det foretrukne formatet, fortalte Stjern Frønes. Både barn og voksne forstår og husker tekster på papir bedre. Man multitasker mindre når man leser en papirbok, dessuten liker mange det taktile ved ei bok, å holde i den, ta på den.

Etter Tove Stjern Frønes’ foredrag ledet styremedlem Arne Svingen en åpen spørsmålsrunde om temaet. Flere medlemmer – brorparten lærere – kom med spennende innspill og betraktninger.

Leseforsker Tove Stjern Frønes og Arne Svingen.

Temaet lesing engasjerte flere i salen, bl.a. Åse Ombustvedt, som også jobber som norsklærer.

Prisutdeling

Medlemsmøtet ble avsluttet med prisutdeling. NBU-prisen ble delt ut for første gang i 1988 og går til en person eller institusjon som har utført et prisverdig arbeid for barne- og ungdomslitteraturen i Norge. I år gikk prisen til litteraturfestivalen Appelsinia i Skien, som feirer ti år i år.

Les mer om prisoverrekkelsen her.

Anja Daae Jonassen og festivalsjef Stian Johansen fra Appelsinia litteraturfestival fikk overrakt prisen av Alexander Løken. Prisen er et trykk laget av billedkunstner, illustratør og forfatter Øyvind Torseter.

Innlegget Medlemsmøte med lesing i sentrum dukket først opp på NBU.

Lørdag 24. september var det duket for jubileumsforestilling og fest på Litteraturhuset i Oslo. Det ble en minneverdig kveld.

Det var forfatter, skuespiller og slampoet Fredrik Høyer som hadde fått æren av å åpne ballet. Han ga oss en vakker og rørende hyllest til fantasien.

Fredrik Høyer på scenen i Wergeland-salen. Alle foto: NBU

«Imagine», sa han. «Imagine den vakreste jenta i skolegården, en sau ved navn Ulla, en superbitch, en ensom gutt …»

Bak ham flimret bilder over skjermen, ikke fra barne- og ungdomsbøkene han viste til, men helt nye bilder, skapt av kunstig intelligens. Vi var flere i salen som ble blanke i blikket.

Stemningen steg ytterligere da NBU-leder Alexander Løken tok over stafettpinnen. I sin festtale om og til NBU trakk han linjer tilbake til stiftingsmøtet i 1947. Han skrøt av tidligere ledere og  fikk fram hvor mye NBU har oppnådd siden den spede starten, ikke minst en normalkontrakt for barne- og ungdomsbokforfattere. Les talen her.

«NBU er kommet for å bli», avsluttet Alexander Løken sin tale til NBU. «Vi skal fortsette å skrike. Og vi kommer ikke til å finne oss i å sitte ved barnebordet igjen.»

Anne Kristin Lande hadde full kontroll over historien til norsk barne- og ungdomslitteratur.

Deretter var det forskningsbibliotekar Anne Kristin Landes tur til å innta podiet. Lande er tidligere bibliotekleder ved Norsk barnebokinstitutt, og hennes gjennomgang av norsk barne- og ungdomslitteratur, samt NBU, fra 1947 og fram til i dag var både spennende og lærerik.

En inspirerende samtale på scenen ble det også tid til. «Kor kjem ideane frå?» spurte kveldens konferansier Heidi Marie Vestrheim tre taleføre forfattere. Muskler, talent, håndverk og magi var noen av forslagene. Og trass!

Mari Moen Holsve, Harald Rosenløw Eeg og Camilla Kuhn i samtale med Heidi Marie Vestrheim.

Fredrik Høyer avsluttet forestillingen med nok en medrivende hyllest, denne gangen til kjærligheten. Da medlemmer og gjester stimlet ut av salen for å fortsette festen, var stemningen upåklagelig.

Styremedlem Håkon Øvreås og Tyra T. Tronstad. Rådsmedlem Linn T. Sunne kan sees bak til venstre. 

Rådsmedlem Johan B. Mjønes. Bak ham sees Håkon Strand og Steffen Sørum.

Stian Hole, Bjørn Sortland og sjefredaktør for barne- og ungdomsbøker i Aschehoug, Johanne Askeland Røthing.

Nyvalgt leder i Dramatikerforbundet, Ellisiv Lindkvist, smiler til kamera. Bak til venstre skimtes bl.a. NBUs leder Alexander Løken, kveldens utmerkede konferansier Heidi Marie Vestrheim, NBUs nestleder Sanne Mathiassen, styremedlem Arne Svingen og forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande.

Ingenting å si på humøret til Christian Wiik Gjerde! Smilende til venstre for ham: redaktør for barne- og ungdomsbøker i Gyldendal, Bente Lothe Orheim. Enda mer smilende til høyre: markedsansvarlig for barne- og ungdomsbøker i Samlaget, Merete Pharo.

Festen er i gang! F.v. Signe Torp, Randi Fuglehaug, Christian Wiik Gjerde, Anna R. Folkestad, Maria Parr, Ina V. Steinman, Heidi Marie Vestrheim, Marianne Kaurin og Eldrid Johansen.

Tidligere leder i NBU Taran Bjørnstad i godt lag med Leser søker bok-leder Monica Helvig, Bjørn Sortland og Tyra T. Tronstad.

NBU vil gjerne takke alle som kom på jubileumsfesten og bidro til feiringen!

Innlegget Flott feiring av NBU! dukket først opp på NBU.

I dag er det nøyaktig 75 år siden NBU ble stiftet. 29. september 1947 møttes 15 forfattere hjemme hos Evi Bøgenæs og stiftet Ungdomslitteraturens Forfatterlag, som i 1994 ble omdøpt til  Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere. I anledning jubileet har våre søsterforeninger og samarbeidspartnere sendt sine gratulasjoner.  Her er alle samlet.

Hilsen fra Den norske Forfatterforening ved leder Heidi Marie Kriznik:

Litteraturen kan gjenspeile barnets virkelighet og forskyve den. Verden har ingen hjørner! Og den har mange.

Norske barne-og ungdomsbøker står sterkt.

Norske barne- og ungdomsbokforfattere er viktige og dyktige.

Norske barne- og ungdomsbokforfattere skaper lesere.

Den norske forfatterforening gratulerer NBU, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, med 75 viktige år.

Vi takker for bøkene, og illustrasjonene.

Vi takker for hvordan bøkene bidrar til å formulere verden. Og at det skapes så mange verdener.

Hilsen fra Foreningen !les:

Kjære NBU!

Norsk barne- og ungdomslitteratur har skyhøy kvalitet. Det kryr av gode forfattere, illustratører og tegneserieskapere. Som formidlere er vi takknemlige for alle de gode bøkene som skapes år etter år.

Dere har gjort, og gjør fortsatt, en utmerket jobb for norske barne- og ungdomsbokforfattere og for barne- og ungdomslitteraturen! NBU-medlemmer har bidratt til å gi mange barn og unge leselyst og gode leseopplevelser. Vi er stolte over å ha dere som samarbeidspartnere, og ser frem til videre samarbeid for både leserne, litteraturen og formidlerne i årene som kommer.

Gratulerer så mye med 75 år!

Vennlig hilsen
25-åringen Foreningen !les

Hilsen fra Dramatikerforbundet ved leder Ellisiv Lindkvist:

Kjære NBU

Dere er riktignok noen år yngre enn oss, men en verdig og viktig lillesøster. Vi har vokst opp sammen og henger fortsatt sammen. Vi har et nært og godt forhold, vi bor vegg i vegg, treffes ofte og har mange sammenfallende interesser som vi samarbeider tett om. Vi støtter og heier på dere i alle sammenhenger.

Dere holder dere da også usedvanlig godt, alderen tatt i betraktning. Muligens fordi dere følger godt med på hva barn og ungdom driver med.

Kjære NBU – gratulerer med 75-årsdagen!

Alle gode ønsker fra
Dramatikerforbundet (84)

Hilsen fra Norsk barnebokinstitutt (NBI):

Kjære Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere: Gratulerer med dagen! Hipp hurra!

Ungpikebokforfatternes betydning kan ikke overdrives. De skapte foreningen for de som skriver for de viktigste leserne og skrev bøker som formidlet et frigjøringspotensial.

Ungpikeboksjangeren var et resultat av kvinnekampen. Bøkene gav unge piker verdi i en tid da kvinner måtte kjempe seg til stemmerett, eiendomsrett og adgang til utdanning. Sjangeren gav de som var oppdratt til å være stille og føyelige nye forbilder, hovedpersoner som hadde handlekraft og et eget syn på tilværelsen, som tok utdanning, da det ikke var en selvfølge, og selv kunne bestemme over sin kjærlighet.

Ungpikeboksjangerens samfunnsbetydning kan sammenliknes med den moderne barnelitteraturens, den som setter barnets perspektiv på tilværelsen foran de voksnes. Hurra for alle dere forfattere som prioriterer barn og unge! I dag er dere 75 år og kampsakene er endret, men barnelitteraturens frigjøringspotensial er det like viktig å hegne om i dag som den gang.

Barn fortjener de beste litterære tekstene. NBUs medlemmer skriver og tegner dem, enten det er skjønn- eller faglitterært. Takk til NBU for foreningens takhøyde. Medlemmene deres skaper verbal og visuell tekst, den er både skjønn og saklig og formes opp mot ulike medier. Et slikt mangfold er den viktigste garantien for at barne- og ungdomslitteraturen ivaretar sin betydning for fremtidens barn og unge.

Norsk barnebokinstitutt er dere dypt takknemlige for at dere løfter den litterære fanen for dagens og morgendagens barn og unge. Hurra for dere! Og takk for at dere har hjulpet oss med å bygge opp vår virksomhet i løpet av de siste drøyt 40 årene; spesielt takk for bistanden til å bygge opp våre forfatterutdanninger på bachelor- og masternivå.

Norsk barnebokinstitutt gratulerer NBU med dagen og takker for alt godt samarbeid opp gjennom årene. Vi ønsker dere lykke til i det viktige videre arbeidet. Hurra for dere!

Vi overfører et beløp til Norsk PENs krisefond som jubileumsgave.

Hilsen fra Forleggerforeningen ved administrerende direktør Heidi Austlid:

Gratulerer med dagen til alle norske barne- og ungdomsforfattere. De viktigste leserne er barn og unge, og gjennom bøkene gir dere historier, kunnskap og opplevelser som pirrer nysgjerrighet, utvikler konsentrasjon, empati, fantasi og kreativitet. Takk for alt dere skriver som gir unge lyst til å lese – ikke bare en, men mange bøker. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Takk for godt samarbeid til alle NBUere, og fra Forleggerforeningen er jubileumsgaven et bidrag til Norsk PENs krisefond

Hilsen fra Bokhandlerforeningen ved direktør Anne Schiøtz:

Tusen, tusen takk for morsomme, spennende, fargerike, gale, fantasifulle, alvorlige, sprudlende, lærerike, gjenkjennelige, triste, altoppslukende og nyskapende bøker til unge lesere i 75 år! Barn og unge er, som kjent, våre aller viktigste lesere. Det gjør, også som kjent, barne- og ungdomsbokforfatterne til de aller viktigste forfatterne vi har.

Gode bøker er avgjørende for å skape nye generasjoner med lesere. Det er så mye i livet som er avhengig av at du leser godt. Derfor er det viktig at vi alle kan hjelpe barna å knekke lesekoden og finne lesegleden. Som en av våre mange dyktige bokhandlere sa; «Noe av den viktigste bokhandelen skal gjøre er å opplyse, underholde – og gjøre unge glade i bøker». Som samfunn er vi helt avhengige av gode forfattere, som har rom og mulighet for å skrive gode bøker for de viktigste leserne.

Årlig deler Bokhandlerforeningen, på vegne av landets bokhandlere, ut et stipend på til en barne- eller ungdomsbokforfatter. Stipendet har som formål å utvikle forfatterskap og løfte de nye barnebøkene frem. I anledning bursdagsfeiringen er vi glade for å fortelle at vi fra 2023 øker stipendet fra 40 000 til 60 000 kroner.

Tusen takk for den enormt viktige jobben dere gjør, og for langt og godt samarbeid.

Gratulerer med 75 år!

Hilsen fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) ved generalsekretær Arne Vestbø:

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) gratulerer Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) med 75-årsjubileet! Vi er glade for vårt mangeårige og tette samarbeid, og ser fram til videre felles innsats for best mulig ivaretakelse av forfatteres rettigheter og for mer lesing av skjønnlitteratur og sakprosa hos barn og unge.

Hilsen fra Kritikerlaget ved generalsekretær Anne Merethe K. Prinos:

Kjære NBU

Tusen takk for utrettelig arbeid for den norske barne- og ungdomslitteraturen gjennom 75 år! For som det het da NBU fylte 70 – det er deres medlemmer som skriver «de beste bøkene for de viktigste leserne».

Men NBU er også foreningen med det store hjertet, foreningen der døren alltid står åpen. Som eneste ansatte i en liten skribentorganisasjon har det for meg personlig vært uvurderlig. Så tusen takk til alle styreledere og nestledere jeg har sett komme og gå gjennom de siste 20 årene, og ikke minst til Ellen Liland, selve grunnpilaren i foreningen!

Hilsen fra Forfatterforbundet ved leder Eystein Hanssen:

Kjære jubilant, gratulerer med 75-årsdagen!

Det fins ikke viktigere lesere enn barn og unge. Om de ikke begynner å lese, vil det lesende mennesket sakte, men sikkert dø ut. Derfor er det så utrolig viktig, ja faktisk eksistensielt for litteraturen, at unge lesere blir særskilt ivaretatt. Det er barne- og ungdomsbokforfatterne som garanterer alle voksenbokforfattere framtidige lesere.

Forfatterforbundet sender sine varmeste gratulasjoner til Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere. Samtidig byr vi på et konstruktivt og støttende samarbeid i det videre, om litteratur for den viktigste lesergruppen.

Som gave gir vi et pengebidrag til PEN.

Hilsen fra Oversetterforeningen ved daglig leder Hilde Sveinsson:

Kjære barne- og ungdomsbokforfattere

Gratulerer hjerteligst med 75-årsdagen.

Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke for godt samarbeid, godt kollegialt samvær, og ikke minst den svært hyggelige sosiale omgangen.

Takk til alle NBU-forfattere for den viktige rollen dere har og har hatt i 75 år for barn i alle aldre.

Hilsen fra Norsk Oversetterforening

Innlegget Gratulerer med dagen, NBU! dukket først opp på NBU.

Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend øker fra 40 000 til 60 000 kroner.

Årlig gir Bokhandlerforeningen et stipend til en lovende barne- eller ungdomsbokforfatter. Stipendet blir delt ut på Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai og har som formål å utvikle forfatterskap og løfte de nye barnebøkene frem.

I anledning NBUs 75-årsjubileum kan Bokhandlerforeningen fortelle at de fra og med neste år øker Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend fra 40 000 til 60 000 kroner.

— Hjertelig takk til Bokhandlerforeningen for en virkelig raus økning av barne- og ungdomsbokstipendet. Dette blir det bøker av! sier NBU-leder Alexander Løken. — Stipendet har vært en viktig anerkjennelse av litteraturen for yngre lesere i over tjue år, og vi ser fram til fortsatt godt samarbeid med Bokhandlerforeningen.

Stipendmidlene dekkes av Bokhandlerforeningens medlemmer, mens det er NBUs litterære råd som innstiller mottakeren av stipendet. Stipendet er blitt delt ut siden 2001. Første mottaker var Hans Sande, i fjor var det Marianne Gretteberg Engedal som fikk det. Se hele lista her.

Marianne Kaurin mottok stipendet i 2019. Foto: NBU

Innlegget Større stipend fra Bokhandlerforeningen dukket først opp på NBU.

Innlegget 18. november: Fagleg og sosialt påfyll hos NFFO dukket først opp på NBU.

Anne Gunn Halvorsen debuterte som forfattar i 2017 med sakprosaboka Livet og korleis leve det. Men det var med ungdomsbokserien Halve kongeriket, skriven i samarbeid med Randi Fuglehaug, at det verkeleg tok av. 

Anne Gunn Halvorsen (f. 1984) kjem frå Vikedal og er busett i Oslo. Halve kongeriket tel nå snart fem bøker: Arvingen (2020), Drømmeprinsen (2021), På tronen (2021), Audiens (2022) og Blått blod (kjem om ein månad). Den første boka er dessutan blitt filmatisert av Netflix. Foto: Kagge

– Kva betydde bøker for deg i oppveksten?

Bøker var veldig viktig for meg i oppveksten. Eg er ei rastlaus sjel og kjem frå ein liten plass. Bøker var ein effektiv måte å utforske verda på og bli kjent med folk som ikkje fanst der eg budde. Det var nesten like bra som internett!

– Kvifor ville du bli forfattar?

Eg ville bli forfattar fordi det er ein god måte å få sagt det ein vil seie på utan å bli avbroten av andre.

– Kvifor valde du å skrive for ungdom?

Å skrive for ungdom er jo det dummaste ein kan gjere om ein vil leve av å skrive, men samstundes er det også kanskje noko av det kulaste. Uansett kor stor ein blir eller kor mykje suksess ein har, så er ein alltid smal og litt indie, liksom. Det liker eg. Dessutan er det mykje komisk potensial i ungdomsverda, mange store ambisjonar og ikkje heilt ferdig utvikla evner.

– Har du ein raud tråd eller fellesnemnar i bøkene dine?

Alle bøkene mine handlar om ei viss utforsking av og opprør mot eksisterande system. I Halve kongeriket seier nesten alle karakterane våre på eit eller anna tidspunkt ”fuck dette her!”.

– Er det noko du er spesielt opptatt av som forfattar?

Eg er oppteken av at unge bør bli eksponert for fersk og norsk litteratur.

– Kva likar du å gjere når du ikkje skriv?

Vere på internett.

– Kva forventningar har du til NBU?

Eg forventar at NBU skal gjere meg rik og mektig.

Innlegget Ny medlem i NBU: Anne Gunn Halvorsen dukket først opp på NBU.

Frode Eie Larsen hadde skrevet en rekke krimromaner for voksne da han for tre år siden ble spurt om å skrive for barn. Hele ti barne- og ungdomsbøker er det blitt siden det, flere av dem skrevet i samarbeid med Dag Otto Lauritzen. I år mottok de Bokslukerprisen for en av dem.

Frode Eie Larsen (f. 1973) er oppvokst og bosatt i Larvik. Foto: Kjersti Bache, Østlands-Posten

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Det første minnet mitt med bøker er mamma og pappa som leser høyt fra Asbjørnsen og Moe sine eventyr. Jeg husker forventningen til hver nye historie og hvordan jeg gledet meg til denne lesestunden hver kveld. Etter hvert begynte jeg å lese selv, og da var det først spenningsbøker som Hardy-guttene og Bobseybarna, etter hvert «Historien om»-bøkene, og Roald Dahl. Det aller sterkeste bokminnet jeg har, er da jeg leste Michael Endes Den uendelige historien. Boken lånte jeg på biblioteket, og akkurat som Bastian (hovedpersonen i boken), ble jeg sugd inn i fortellingen.

Selv om jeg ikke er noen utpreget lesehest, har jeg alltid hatt en bok liggende på nattbordet, også som voksen. Antagelig er det arven fra mamma og pappa, og frøet de sådde den gangen de leste høyt for meg på sengekanten. Jeg er fortsatt veldig glad i den fysiske boken, og fryder meg over fortellingen som venter når jeg åpner en ny bok.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg har ikke alltid drømt om å bli forfatter– som ung drømte jeg om å bli rockestjerne –men jeg har alltid vært glad i ord. Allerede på barneskolen skrev jeg teaterstykker som ble fremført på foreldreavslutninger, og på ungdomsskolen begynte jeg å skrive egne låter (ref. denne rockestjernedrømmen).

Det første bokmanuset fullførte jeg på midten av 90-tallet en gang, men det var først i år 2000 at jeg innså at det var forfatter jeg ville bli. Erkjennelsen kom etter en tragedie. Mamma døde, bare 46 år gammel, og jeg spurte meg selv hva jeg ville gjøre med resten av livet. Svaret var at jeg ville bli forfatter, og jeg begynte å jobbe bevisst mot denne drømmen. I 2011 ble den realisert, da jeg debuterte med krimboken Hemmeligheten.

– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge? 

– Egentlig var det litt tilfeldig. Jeg hadde gått med noen løse ideer en stund, men ikke hatt tid til å starte på noen historie for barn. Så ringte forlegger Anne Gaathaug meg en formiddag i februar 2019 og sa at hun ville at jeg skulle skrive barnebøker, og at jeg skulle skrive dem sammen med Dag Otto Lauritzen. Tåkedis kom på høsten samme år, og dette ga virkelig mersmak. Barn er en takknemlig målgruppe når historien din treffer dem, men de er også nådeløst ærlige. Det kreves derfor en skjerpet og spisset penn når man skriver bøker for denne målgruppen.

– Ser du noen rød tråd i bøkene dine?

– Samtlige barnebøker jeg har skrevet – og skriver på nå – hører til en serie og henger i så måte sammen. Ellers er nok historiene preget av at jeg også skriver krim for voksne, så alle bøkene har et snev av spenning i seg.

I Mot og mysterier løser nysgjerrige og kloke ungdommer mysterier selv ikke de voksne klarer å finne ut av. Dag Otto og jeg har tatt utgangspunkt i MOT, som i bunn og grunn handler om å bry seg. Tidsfikserne er en blanding av alt jeg syntes var kult å lese som barn. Her er det spenning og action knyttet opp mot en historisk hendelse, ispedd sprø innfall. I serien Leos magiske reise har jeg gått tilbake til starten. Dette er eventyraktige historier, med en dose magi og selvsagt spenning.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Jeg vil gjerne motivere barn til å lese og er derfor opptatt av å skrive gode og fengende historier som vekker denne lysten hos dem. Ellers har jeg litt ulik motivasjon for de ulike seriene. Når barn har lest en bok om Tidsfikserne, håper jeg selvfølgelig at de har lært noen historiske fakta. Klarer de å svare på de ti spørsmålene i Tidsfikser-quizen som avslutter hver bok, er jeg veldig fornøyd.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Jeg har en hund – Sita – og når jeg ikke skriver, liker jeg veldig godt å være ute i skogen sammen med henne. Det er faktisk gjerne på tur med Sita at ideer til nye historier dukker opp.

Jeg er også veldig glad i musikk, og selv om jeg aldri ble noe rockestjerne, liker jeg å høre på rock. Enten på plate, eller konsert, det er også fint. I tillegg liker jeg veldig godt å reise. Favorittlandet til kona mi Line og meg er Italia. Vi elsker maten, folkene og stemningen i landet.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Først og fremst ser jeg frem til å få et fellesskap med andre forfattere som skriver for barn og unge. Jeg har også hørt veldig mye fint om NBU som organisasjon, og har allerede opplevd å få en større forståelse for og innsikt i hvilke rettigheter og muligheter man har som barnebokforfatter. Det føles fint å være en del av en organisasjon som jobber for fremtida vår: barna.

Innlegget Nytt medlem i NBU: Frode Eie Larsen dukket først opp på NBU.

I dag presenterte Kultur- og likestillingsdepartementet sitt budsjett for 2023 (kan ses her). NBUs leder Alexander Løken er positiv til satsningen på leselyst, men etterlyser en økning i innkjøpsordningene og stipendmidlene.

I budsjettet foreslår regjeringen bl.a. å øke tilskuddene til litteratur- og leselysttiltak.

– Jeg skulle imidlertid ønske denne styrkingen også ble forfattere til del. Om vi skal få til en vellykket satsning på lesing, er det viktig at vi bevarer bredden av utgitt litteratur og gir forfattere gode arbeidsvilkår. Vi trenger sårt en økning i innkjøpsordningene og stipendmidlene som står i stil til prisveksten i samfunnet for øvrig.

– Et av de viktigste og beste virkemidlene for å få barn til å lese er god tilgang til litteratur, fortsetter Løken. – NBU har i en årrekke tatt til orde for en innkjøpsordning for skolebibliotek, og når vi nylig har sett tall på hvor gode resultater den midlertidige ordningen har hatt, er det på tide å gjøre denne ordningen permanent – og at den gjelder alle landets skolebibliotek. NBU ser fram til å gi vårt innspill budsjetthøringene som kommer.

Les mer om kulturbudsjettet her.

(Foto Alexander Løken: Moment studio)

Innlegget – Forfattere trenger gode arbeidsvilkår dukket først opp på NBU.

For ungdomsromanen Ulvehunger (2021) ble Marte Mittet nominert til Kulturdepartementets debutantpris. I år kom Heiloen, som i likheten med debuten foregår under andre verdenskrig. Begge er blitt svært godt mottatt.

Marte Mittet (f. 1974) er oppvokst i Hommelvik og bor i Trondheim. Foto: Magne Mittet

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Jeg vokste opp i et hjem fullt av bøker med foreldre som leste for meg på kveldene. Siden ble jeg glad i å lese selv. Bøker var inngangsporten til andre liv og andre verdener. De kunne fungere både som realitetsorientering og virkelighetsflukt.

Da jeg var 10–12, år fikk jeg og broren min i oppgave å katalogisere alle bøkene våre. Dette har nok også vært med på å forme min holdning til bøker. Det fortalte meg at bøker har verdi og er noe man bør ta godt vare på. Uten den store tilgangen på bøker i oppveksten hadde jeg nok ikke endt opp som forfatter selv.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg ville prøve å gi andre mennesker de følelsene jeg selv får når jeg leser ei bok. Jeg har hatt lyst til å bli forfatter så lenge jeg kan huske, men jeg trodde aldri jeg skulle greie å skrive ei hel bok. Jeg var derfor ganske så voksen før jeg våget meg på å starte.

Til å begynne med var jeg veldig selvbevisst og syntes det hele var litt flaut. Først da jeg bestemte meg for å skrive på engelsk, kom jeg ordentlig i gang. Da var det lettere å være litt dramatisk og bruke de store ordene. De første utkastene ble vel svulstige, men med tilbakemelding og konstruktiv kritikk på diverse skrivefora fikk jeg jekket meg litt ned. Det var likevel først da mannen min fikk overtalt meg til å oversette et av manusene til norsk, at det ble bok av det.

– Hvorfor valgte du å skrive for ungdom?

– Den første boka jeg begynte å skrive på, hadde en hovedperson som var forfatter. Etter noen kapitler fant jeg ut at jeg hadde mer lyst til å skrive boka hun skrev på – en fantasy. Og fantasy for voksne er ikke noe for meg, så da ble det ungdomsbok. Etterpå var det ingen vei tilbake.

Jeg skriver dessuten helst i førsteperson presens, og det passer fremdeles best i ungdomsgenren. Jeg liker det umiddelbare ved å la handlinga foregå i nåtid, og når du skriver i førsteperson, kan du komme skikkelig inn i hodet på hovedpersonen.

– Ser du noen rød tråd i bøkene dine?

– Bøkene mine har stort sett handling fra andre verdenskrig. Jeg har dyp respekt for mennesker som står opp for urett med fare for eget liv og helse. Dette har ført til at det er mye mørke i bøkene mine, men det er altså ikke brutaliteten som fascinerer meg, det er hvor mye enkelte kan tåle uten å miste seg selv. I første utkast har dessuten nesten alle historiene med en jugoslavisk krigsfange som heter Vuk.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Jeg syns det er trist at barn og unge leser stadig mindre. I fjor fikk jeg ei veldig hyggelig melding fra en ungdomsskoleelev som ikke var så glad i å lese. Hun sa at debutboka mi hadde gitt henne lyst til å lese mer. Jeg håper bøkene mine kan gi flere denne følelsen.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Når jeg ikke skriver, liker jeg å bade, sommer som vinter. Og så er jeg fremdeles glad i å lese. Ellers er jeg veldig glad i mat, og har tidligere også likt å lage mat. Dette er noe jeg håper å finne tilbake til.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Å skrive er en ensom jobb. I NBU ønsker jeg å finne et fellesskap. Jeg håper på å bli kjent med andre barne- og ungdomsbokforfattere gjennom dere. NBU jobber dessuten for å få barn og unge til å lese mer. Dette er noe jeg gjerne vil prøve å bidra til. Og så trenger vel alle arbeidere – hvis jeg kan kalle meg det – ei fagforening.

Innlegget Nytt medlem i NBU: Marte Mittet dukket først opp på NBU.

Denne kronikken signert av et samlet litteraturfelt sto på trykk i Morgenbladet 7. oktober 2002.

Mens lesetrenden peker nedover i samfunnet, øker interessen for tegneserier. Men pengene strekker ikke til.

I Norge har vi fantastiske ordninger for å tilby god litteratur til alle. Kulturrådet har øremerkede midler for å kjøpe bøker til folkebibliotekene, dette kalles Innkjøpsordningen. Vi ber om at tegneseriebudsjettet i Kulturrådet dobles til minst 8 millioner kroner.

I mer enn femti år har innkjøpsordningene for ny norsk litteratur vært en suksesshistorie. Bibliotek har formidlet et bredt utvalg skjønnlitteratur til lesere i hele landet, og forfatterskap har fått rom til å utvikle seg over tid.

Men der innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er automatisk og kjøper inn god litteratur i ulike sjangre, er ordningen for nye norske tegneserier selektiv med stramt budsjett. I 2022 forventes mellom 75 og 80 utgivelser. Med dagens pott kan Kulturrådet i beste fall kjøpe inn omtrent 30 prosent av titlene som meldes på tegneserieordningen.

Nora Dåsnes mottar pris i kategorien Tegneserier for Ti kniver i hjertet under Årets vakreste Bøker 2021. Hun ble også tildelt Pondusprisen og Kulturdepartementets pris for beste tegneserie i 2021. Foto: Magnus Berger Nordstrand

Satsing legges på hylla
Hva slags utslag gir dette? God natt, Hem av den internasjonalt anerkjente serieskaperen Jason ble ikke kjøpt inn i 2021. Publishers Weekly skrev: «Jason continues to be one of the best cartoonists working anywhere.» Utgivelsen fikk strålende mottagelse både nasjonalt og internasjonalt, men denne tittelen ble ikke sendt ut til folkebibliotekene. Det er som om Kulturrådet ikke skulle kjøpt inn Jon Fosse eller Per Pettersons siste verk. Leserne er den store taperen.

Jasons utgivelse er bare en av mange kvalitetsutgivelser ordningen ikke lenger rommer. Hva slags signaler sender det til serieskapere og forlag når tegneserier ikke har de samme rammebetingelsene som de skjønnlitterære utgivelsene?

Fra nittitallet og frem til i dag har Kulturrådet støttet produksjon av nye norske tegneserier. Utviklingen har ført til en profesjonalisering av hele feltet, fra serieskapere til forlag og formidling. Bredden og kvaliteten i norske tegneserier er i dag imponerende i form og tematikk, med nyskapende sakprosa, selvbiografi, spenning, dokumentar, historiske serier, science fiction og fantasy, og en stor variasjon innen stripeformatet.

Leserne har et mangfold av kvalitetsserier å velge mellom, og utviklingen viser stort potensial både kunstnerisk og kommersielt. Men uten økte økonomiske rammer må norske serieskapere og forlag legge satsingen på hylla. Da mister bibliotekene bredden av utgivelser som gir leseglede til barn, unge og voksne.

Produksjonen av gode norske tegneserier har for lengst sprengt innkjøpsordningens rammer. Bevilgningene har stått stille i en årrekke, mens antall kvalitetsutgivelser øker år for år. Det haster med en budsjettøkning – bibliotekene går allerede i dag glipp av verdifulle kvalitetstegneserier.

Tegneserier skaper leselyst
Et av innkjøpsordningens viktigste mål er å sikre leserne tilgang på ny norsk litteratur i alle landets folkebibliotek. Av de 100 mest lånte bøkene for barn og unge de siste seks månedene var over halvparten tegneserier (Bibsyst.no, 2022) – og norske tegneserier for målgruppen ligger blant topp ti på utlånsstatistikken i hele Norge.

Motivasjonen for å lese tegneserier er altså stor, særlig blant gutter. Og voksne lesere velger norske tegneserier fremfor oversatte. Tegneserier på norsk øker i både utlån og salg blant alle aldersgrupper, i motsetning til lesetrenden i samfunnet ellers. Tegneserier skaper leselyst!

Språk, lesing og litteratur er grunnsteiner for ytringsfrihet og utvikling i et demokrati. Lesing av skjønnlitteratur og tegneserier utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. I 2020 publiserte Høgskolen i Volda rapporten Logikker i strid. Utredningen så på Kulturrådets virkemidler i litteraturfeltet, og rapportens konklusjon var klar: Innkjøpsordningen er underfinansiert! Skal alle kvalitetstegneserier kjøpes inn til landets bibliotek, må potten økes betraktelig.

Vi burde være i startgropa på en ny gullalder for norske tegneserier. I stedet risikerer vi nå at utviklingen stopper opp. Nå har politikerne en mulighet for å ta et heltemodig ansvar for leserne og et kunstnerisk felt i vekst: Tegneseriebudsjettet i Kulturrådet må økes med minimum 4,2 millioner kroner til minst 8 millioner.

Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Foreningen !les
Forfatterforbundet
Grafill
Leser søker bok
Norsk barnebokinstitutt
Norsk Bibliotekforening
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk Oversetterforening
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Norske Billedkunstnere
Tegnerforbundet

Innlegget Vil politikerne redde norske tegneserier? dukket først opp på NBU.

Finnes det noen emner som er så betente at vi helst vil at barnelitteraturen holder kjeft om dem? Hva kan en barne- og ungdomsbokforfatter ikke skrive om i dag? Og hva kan man skrive om nå, som var strengt tabubelagt for bare noen år siden? 

Fredag 28. oktober inviterer Barnebokkritikk, Periskop og Norsk barnebokinstitutt til dagsseminar på Norsk barnebokinstitutt i Oslo. Seminaret er for litteraturkritikere og alle som er interessert i barne- og ungdomslitteratur.

Forbuden frukt smaker best, men hvilke litterære epletrær er tyngst bevoktet i 2022? For bare noen år siden fikk vi en bølge barne- og ungdomsbøker som tok for seg emner som porno, incest, alkoholisme, selvmord, spiseforstyrrelser og vold i hjemmet, mens andre forfattere frydefullt boltret seg i politisk ukorrekte klisjeer. Hva har skjedd siden da?

Program

9.30–10.00: Kaffe, registrering

10.00–10.10: Velkommen v/ Ingvild Bræin, redaktør i Barnebokkritikk

10.10–10.45: Innledning ved Kristine Holmelid fra Senter for undersøkende journalistikk.

10.50–11.50: Paneldebatt: Tabuer i barnelitteraturen. Hva er de gamle tabuene, hva er de nye? Hva er de evige?

Panel: Ingvild Alfheim (førstelektor ved OsloMet), Erlend Loe (forfatter), Guri Fjeldberg (kritiker i Aftenposten og Barnebokkritikk), Svein Nyhus (illustratør og forfatter). Moderator: Hilde Dybvik (førstelektor ved OsloMet, kritiker i Barnebokkritikk)

11.50–12.00: Pause

12.00–12.45: Workshops I

12.45–13.30: Lunsj

13.30–14.15: Workshops II

14.15–15.00: Workshops III

Workshopene er rullerende. Workshop-holdere er Guri Fjeldberg, Ingvild Alfheim og Erlend Loe.

Opplegg Erlend Loe:
Øvelser i krenking: en invitasjon til å boltre seg i tabuer. Skriveøvelser.

Opplegg Ingvild Alfheim:
De nye tabuene: Hva slags muligheter får parodien når stereotypien settes under samfunnets kritiske lupe? Diskusjon.

Opplegg Guri Fjeldberg:
Hemmelighetenes historie på minst fire felt: nasjonal stolthet, moralske begrensninger, vonde hemmeligheter og brutale sannheter.

15.00–15.15: Pause

15.15–15.45: Plenumssamtale + oppsummering v/ Karen Frøsland Nystøyl, Periskop.

Arrangementet er gratis for kritikere og støttegivere. For andre koster inngangsbilletten kr 300. Lunsj (inkludert kaffe/te/mineralvann under første del av seminaret) koster kr 300 for alle deltakere.

Påmelding innen 15. oktober til: redaksjonen@barnebokkritikk.no

NB! Gi beskjed om du ønsker lunsj, og om du har noen matallergier.

(Forsideillustrasjon: Ingvild Bræin)

Innlegget 28. oktober: Seminar om tabuer i barnelitteraturen dukket først opp på NBU.

NBUs litterære råd er foreningens sakkyndige i alle spørsmål av litterær karakter. De utgjør også foreningens stipendkomité. I årets tredje spalte tar de for seg kjendisfokuset i årets barne- og ungdomsbøker.

Vi lever i en tid med et stort fokus på kjendiser og konkurranser. I mediene kan vi følge kjente mennesker konkurrere om å danse best, om å drive en gård på gammelt vis eller å synge iført prangende kostymer, for å nevne noe. De har det til felles at de blir sett av mange.

Vi i rådet opplever i økende grad at kjendisfokuset også vises i barne- og ungdomsbøkene. Forlagene serverer kjendisstoff til de fleste aldersgrupper, fra bildebøker til ungdomsbøker. Unntaket er pekebøker. Altså ingen Pek på kjendisen blant årets titler. Foreløpig.

Som rådsmedlemmer er vi så privilegerte at vi får lese (bortimot) alle årets barne- og ungdomsbøker. Det gir oss en god oversikt over trender og tendenser. Selv om det er for tidlig på høsten til å fastslå trenden for 2022, har vi lest så mye om kjendiser, konkurranser og berømmelse at vi forsøker oss på en kategorisering av kjendisbøkene.

Kjendis light

Dette er en romslig kategori. I flere av årets bøker er klimakset en konkurranse, eller at hovedpersonen skal opp på å scene og gjøre noe vedkommende egentlig ikke tør. Belønningen kan være en premie, å oppleve å bryte egne barrierer eller i det minste å bli sett. For tenk om vi blir den beste skateren i pipen? Eller gode nok i piano til å ikke dumme oss ut under fremføringen på juleballet? Selv om dødens alvor lurer i bakgrunnen, kan det hjelpe å øve på sangen til musikkstykket på skolen.

Man kan også få anerkjennelse gjennom sosiale medier. Noen blogger litt om verden. Andre legger ut korte filmer om livet sitt. Kanskje blir man oppdaget, slik at man får lov til å dekke den store filmfestivalen?

Men for høyt press kan være skadelig. Særlig hvis man ønsker å være den beste fotballspilleren på laget og det dukker opp en ny spiller som både er dyktig og har en rik og berømt far.

Til og med dyrene føler et forventningspress i år. Hanen søker berømmelse i håp om å vinne venner. Er det egentlig så rart, da den fra eggestadiet har fått høre at den kan bli hva den vil, bare den vil det nok?

Tett på kjendis

Noen forfattere lar leseren få komme tett på kjendislivet. Vi drar på Europa-turné med det kjente bandet og får se begge sider av kjendismedaljen. Vi får også oppleve at en kjendis blir til. Ikke bare er vi flue på veggen da den helt vanlige gutten blir den mest kjente i Norden. Vi får til og med være kjæreste med han og komme på innsiden av den kyniske musikkbransjen.

Kongefamilien spares ikke. Heldigvis har de de samme problemene som oss, kanskje med unntak av mangel på materielle goder.

Det finnes litt kjendissnacks for de yngre også. Da den verdenskjente skuespilleren kommer til bygda for å spille inn en ny film, viser det seg at kjent ikke nødvendigvis betyr hverken sympatisk eller miljøbevisst. Kjendisene lurer seg også inn i leken. For tenk om vi hadde vært en verdensberømt fotballspiller? Eller rett og slett statsminister?

Dyrene er også kjendiser. De er dronejegere, rydder landminer og inntar verdensrommet. Til nytte for menneskene, vel å merke.

Tre av årets barne- og ungdomsbøker med en (fiktiv) kjendis blant karakterene.

Kjendis skriver selv

Disse bøkene skiller seg først og fremst ut i markedsføringen: Før vi legger merke til boka, ser vi et bilde av kjendisen. Popstjerne skriver om jenta som fant en sang. Kjendistvillinger skriver om turbotvillinger som er helt nødt til å vinne kanonballkonkurransen. Første bok i en planlagt serie, men allerede en kanonsuksess, ifølge forlaget.

Selv om man alltid kan diskutere kvaliteten i hvilken som helst bok, later denne type bøker til å ha stabilt skyhøye salgstall. Noe som kan provosere tradisjonelle forfattere, er følelsen av at kjendiser utgir bøker på bekostning av en selv. For leser vi ikke om dette til stadighet? Bloggeren som annonserte en bokidé og umiddelbart ble oppringt av sju forlag som tryglet om et møte. Realitykjendisen som kjøpte symaskin og tenkte det ville være morsomt å lage sybok.

Faglig tyngde? Ikke alltid. Men autoritet på sitt felt. Som kjendis har man allerede en fanskare, og kan nå et publikum utenfor forlagets kanaler. Det heter ikke lenger å selge bøker. Det kalles å nå mange. Og heldigvis er det er mulig å både være kjent og skrive bra.

Å bli sett

I litteraturen er som kjent alt mulig. Gjennom bøkene får vi se verden gjennom andres øyne og oppleve en akkurat passe dose berømmelse. Blir det for voldsomt, kan man alltids lukke boken.

Kjendisfokuset gjenspeiler bare tiden vi lever i. Selv om en bok tematisk sett er evigvarende, vil den inneholde spor av nåtiden. Barne- og ungdomsbokforfattere er kanskje derfor ekstra gode på å følge med i tiden, siden vi forsøker å nå en kritisk og oppdatert målgruppe.

Så fortsett med å skrive gode bøker! Enten de handler om kjendislivet, konkurranser eller om noe helt annet. Om du er kjendis, ønsker å bli det eller trives best under radaren, så er det DINE bøker vi ønsker å lese.

Fortsett med å innta postkassene våre. Dere blir sett og lest, alle sammen.

Les også:
Rådets hjørne: Litterær trend? (mai 2022)
Rådets hjørne: Stipend før og nå (februar 2022)
Rådets hjørne: Fra syndefloden til Cli-Fi (desember 2021)
Rådets hjørne: Skeiv trend i barne- og ungdomsbøker (juni 2021)
Rådets hjørne: Slik var 2020 (februar 2021)
Rådets hjørne: Imponerande bokhaust (november 2020)
Rådets hjørne: Sommar på Zoom (september 2020)
Rådets hjørne: En spesiell tid (mars 2020)
Rådets hjørne: Evaluering og begeistring (januar 2020)
Rådets hjørne: Den søte ventetid (desember 2019)
Rådets hjørne: Lesehøsten (oktober 2019)

Innlegget Rådets hjørne: Kjendishjørnet dukket først opp på NBU.

Anja Dahle Øverbye debuterte med Hundedagar (2015), som blei kåra til årets teikneserie under Oslo Comics Expo same år. Sidan er det blitt enda ein teikneserieroman og ei bildebok, som begge er blitt prisa for illustrasjonane sine.

Anja Dahle Øverbye (f. 1981) er oppvaksen i Rauma i Romsdalen. Ho er busett i Oslo. Foto: Thomas Ekström

– Kva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Bøker var ein utruleg viktig del av livet mitt. Enten teikna eg, eller så las eg. Eg vaks opp i ei lita bygd på Vestlandet, og det var mykje tid til å vere i si eiga verd. Eg elska å være på Bokbussen, og eg hugsar kor fint det var å komme inn i den varme og lyse bussen full av bøker mens det bles og regna i haustmørkret på fergekaia.

Eg hugsar at eg fekk lov til å låne frå vaksenhylla før dei andre, og eg blei veldig kry over det! Ein kan seie mykje fint om ein bokbuss, men ein får fort oversikt over alt som er i hyllene, og utvalet var ikkje så stort. Så det var kjærkomment å komme over i vaksenhyllene.

– Kvifor ville du bli forfattar?

– Sidan eg alltid har teikna, og alltid lese, så blei det ein naturleg yrkesveg å gå, å skulle teikne bøker eg skriv sjølv. Eg synest det er noko fint med det, at det eg interesserte meg for som born, er det eg jobbar med i dag.

Eg elskar å skape ei historie ut frå ingenting, og eg kan tenkje: Utan meg hadde ikkje denne karakteren funnest. Utan meg hadde ikkje denne historia blitt fortalt. Eg har skapt dette ut frå min eigen fantasi.

Bøker har på ein måte blitt ein identitetsmarkør for meg òg; det var det eg var mest opptatt av som born, det er noko eg tyr til for hygge (eller trøst!) som vaksen, det er noko eg jobbar med profesjonelt, og noko eg kan gå og kikke på i ein bokhandel i timesvis.

– Kvifor valde du å skrive for born og unge?

– Når ein er glad i å teikne, så henvender ein seg ofte til eit yngre publikum. Men eg har òg laga ein teikneserieroman for vaksne, og eg kan gjerne henvende meg til vaksne igjen. Det eg likar med å henvende meg til born eller ungdom, er at eg vil vise dei at det er OK å ha det vanskelig eller å kjenne seg åleine. Ein kan kjenne seg så åleine om kjenslene sine i den alderen, og ein trur gjerne at ein er den einaste som har det på den eller den måten.

– Finst det ein raud tråd i bøkene dine?

– Å kjenne seg åleine. Det er ei kjensle som er så vond, og som samtidig er så universell. Eg trur at uansett kva slags situasjon ein står i, så blir det vondare om ein kjenner seg åleine om å bere den. Eg forstod ikkje først at dette var fellesnemnaren for bøkene mine, men eg ser det no, og eg tippar eg kjem til å spinne rundt det temaet fleire gonger òg.

– Kva er du opptatt av som forfattar?

– Å skape dei bøkene som gjer at lesaren kjenner seg mindre einsam, trur eg. Også er eg opptatt av dei økonomiske kåra til alle som jobbar med å lage bøker, både forfattarar og illustratørar. Her er det mange som gjer ein viktig jobb, og det er viktig å heve lønnsnivået til alle oss som jobbar i feltet.

– Kva likar du å gjere når du ikkje skriv?

– Sjå på TV. Alle som kjenner meg, veit at eg ser mykje på reality-TV! Elles likar eg å gå på museum med sonen min på 11 år, og lese og teikne.

– Kva forventningar har du til NBU?

– Alle har skrytt slik av det gode samhaldet og dei kjekke festane til NBU, så akkurat no er det først og fremst det sosiale eg har høge forventningar til!

Innlegget Ny medlem i NBU: Anja Dahle Øverbye dukket først opp på NBU.

Rut Granli debuterte med bildeboka To blå hus i 2012 og fulgte opp med ei ny bildebok året etter, denne gangen om en forelska meitemark. Siden er det blitt to bøker for yngre barn om lille Reidar, som sliter med å tørre å være seg selv.

Rut Granli (f. 1986) er utdannet faglærer i formgivning, kunst og håndverk og jobber som lærer i tillegg til å skrive bøker. Hun er bosatt i Aurskog. Foto: Helene Sand

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Bøker har i stor grad betydd fellesskap for meg. Enten hjemme med søsken, mamma og pappa, eller med klassen på skolen. Bøkene som ble lest for oss, var noe vi opplevde sammen. Noe vi snakket om og levde med. Historiene var på mange måter ekte for oss. Bøkene jeg leste alene, ble min egen hemmelige hage av historier. Full av stemninger og steder, nye mennesker og opplevelser. Selskap og vennskap. Jeg opplevde alle historiene som en rikdom jeg bar med meg i hodet.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg har skrevet historier så lenge jeg kan huske. Hver historie jeg leste eller hørte, gjorde at jeg ville skape mine egne. Gjennom hele grunnskolen lengta jeg etter den perfekte skriveoppgaven.

Men det var under et forfatterbesøk på skolen i fjerde klasse at jeg forstod at det var mulig å bli forfatter på ordentlig. Forfatter Lise Männikkö fortalte at hun hadde stygg håndskrift som barn, men at det ikke hadde vært til hinder for hennes forfatterskap. Noe klikka på plass i meg da jeg hørte det. Det betydde at det var håp for meg òg. Så enkelt. I det øyeblikket bestemte jeg meg for at jeg skulle bli forfatter. Jeg ville være en av de som skapte historier i andres hemmelige hager.

– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?

–  Barne- og ungdomslitteraturen er en arena for tøys og fjas, alvor, utvikling og fantasi i skjønn forening. Jeg liker lek og utforsking. Det er mer enn nok hverdagsrealisme og voksensaker i livene våres. Jeg synes det er en befrielse å være sammen med ungene i deres verden. Også i det jeg leser og skriver. Det er kanskje litt som å forlenge egen barne- og ungdomstid?

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– The underdog! Jeg merker meg at jeg stadig skriver om den underlegne. Om den som føler seg liten, dum og rar, men som likevel får til noe.

– Hva er du opptatt av som forfatter?

– Jeg vil at litteraturen skal representere mangfoldet i samfunnet vårt. Gjennom bøkene har vi en unik mulighet til å normalisere forhold som folk har fordommer mot. Både i tekst og illustrasjoner. Vi som lager bøker for barn og unge, har et viktig samfunnsansvar, mener jeg. De skal kunne se seg selv, men også utvide egen horisont i møte med litteratur. Bøkene skal være både vindu og speil.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Når jeg ikke jobber eller skriver, vil jeg helst være i skogen. På stien bak minstegutten eller på hjul bak eldstegutten. Alene i ville skauen eller rundt bålet med mann og barn. Jeg er også glad i å tulle rundt med SUP og kajakk på tjernet. Og så må jeg selvfølgelig lese. Det er en nødvendighet.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– I NBU har jeg et håp om å oppleve fellesskap og kontakt med kollegaer.

Innlegget Nytt medlem i NBU: Rut Granli dukket først opp på NBU.

Av Alexander Løken, leder i NBU

Kjære forfattere, det var godt å se så mange av dere på NBUs medlemsmøte og 75-årsfeiring den 24. september. Fra både medlemmer og gjester har vi fått tilbakemeldinger om at det var en feiende flott fest, og det må sies at det er en takknemlig oppgave å skulle arrangere fest for en så sammensveiset og feststemt gjeng. Fellesskapsfølelsen står særlig sterkt i NBU, noe jeg også framhevet i jubileumstalen. Så gratulerer igjen – og måtte NBU leve i (minst!) 75 år til.

En spesiell takk til jubileumskomiteen, som foruten administrasjonen besto av Mari Kjetun, Karin Kinge Lindboe og Ragnar Aalbu. Sistnevnte designet også den flotte jubileumslogoen.

Noen av festdeltakerne på jubileumsfesten på Litteraturhuset 24. september: Foran f.v.: tidligere NBU-leder Taran Bjørnstad, Leser søker bok-leder Monica Helvig, Bjørn Sortland og Tyra T. Tronstad. Foto: NBU

Fortsatt krig og uro

Da vi møttes til årsmøte i mars, var det i skyggen av invasjonen av Ukraina. Brutaliteten vi var vitne til på tv, preget oss. Men årsmøtet var også preget av solidaritet, og vi vedtok at vi skulle gjøre det vi kunne for å hjelpe forfattere og flyktninger som var rammet av krigen.

At vi møttes til medlemsmøte idet vi så en opptrapping i krigen, er en tankevekker, men også en frustrerende påminnelse om at vi ikke må bli blaserte av den evige strømmen av inntrykk. Det er vanskelig å hjelpe, hvor mye vi enn ønsker det. Men jeg vil appellere til NBUs medlemmer om å sende oss ideer til hvordan vi kan bidra. Styret og administrasjonen er takknemlige for alle innspill og forslag.

Normalkontrakt

Siden striden rundt realisasjonsroyalty blusset opp for et år siden, er det blitt skapt et narrativ om at normalkontrakten er en dårlig avtale. Det syns jeg ikke at den er. Å si at kontrakten er dårlig når den tolkes i forfatterens disfavør, er en måte å fraskrive seg ansvar på.

Likevel, som de fleste avtaleverk må normalkontrakten fra tid til annen oppdateres, og jeg er helt enig i at vi trenger en avtale som er forståelig for alle. Ja, alle forfattere må lese avtalene de inngår nøye, men det må også ligge et premiss i bunn om at man skal kunne stole på forlaget sitt. Jeg oppfordrer dere til å kontakte oss i NBUs administrasjon om dere er usikre på avtalene dere blir tilbudt.

Uansett er jeg veldig glad for at NBU og Den norske Forfatterforening tidligere i høst ble enige med Forleggerforeningen om bruken av realisasjon og nedsettelsessalg. Vi har dermed fått på plass en definisjon av hva realisasjon er, og når det kan brukes:

1. Realisasjon er et alternativ til makulering.
2. Realisasjon er et unntak. Normalroyalty skal som hovedregel brukes i fripris.
3. Når en utgave realiseres, skal det ikke finnes planer om nytt opplag.
4. Mammut kan brukes til realisasjon, men er ikke ensbetydende med realisasjon.
5. Normale tilbud skal ikke utløse realisasjonsroyalty.

Nå som vi har fått en tydelig definisjon forankret i foreningene, håper jeg at det ryddes opp i de siste sakene der for lite royalty er utbetalt, så vi kan sette i gang med å oppdatere normalkontrakten.

Boklov og lydbøker

I disse dager jobber vi også med innspillet til boklovforslaget, som har frist 18. november. For å parafrasere nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, som har ledet arbeidet: Bokloven handler om å sementere den hellige treenighet: fastpris, innkjøpsordningene og normalkontraktene.

Jeg er absolutt enig i det, men jeg tror ikke vi skal underkjenne viktigheten av en boklov som også regulerer det digitale markedet. Lydbokmarkedet er et voksende marked, og loven må ta hensyn til alternative former for framføring av lydbøker. Vi må ikke glemme at det kan dukke opp forskjellige hybridformater i framtiden som kan være et positivt tilskudd til «formatfloraen» og gagne både forfattere og lesere/lyttere.

I forrige lederbrev advarte jeg mot at en del forfattere følte seg utelatt fra strømmetjenester eid av andre forlag enn deres eget. Dette er en uheldig utvikling, og det er derfor positivt at bransjenettstedet Bok365 har satt fokus på problematikken i flere saker den siste tiden:

Les: Dominerer i egne strømmetjenester

Les: – Det er et styrt valg av litteratur

Statsbudsjettet

Oktober er budsjettid, og at regjeringen har tilført friske midler til blant andre Leser søker bok, Foreningen !les og Norsk barnebokinstitutt, er et positivt signal om at den kommende leselyststrategien prioriteres.

Men en satsning på leselyst må også innebære en satsning på forfatterne som faktisk skal skrive bøker som fenger og underholder, ja, skaper nettopp leselyst. Vi behøver derfor en reell økning av stipendmidlene og styrking av innkjøpsordningene.

NBU leverer i disse dager et skriftlig innspill til kulturbudsjettet og håper å bli invitert til høring på Stortinget senere denne måneden. Vi ser fram til å minne kulturkomiteen på at forfattere, illustratører og tegneserieskapere er avhengig av gode arbeidsvilkår for å kunne skrive og tegne gode bøker.

Innlegget Hjertelig takk for sist! dukket først opp på NBU.

I år fyller NBU 75 år! I anledning jubileet har vi bedt våre medlemmer fortelle om hvilken av sine egne bøker de er mest fornøyd med.

Gro Nilsdatter Røsth (f. 1945) med et av de to eksemplarene av Bare et lite stikk. Boka var landets første skjønnlitterære barnebok med tema diabetes og fikk stor oppmerksomhet da den kom ut.  Foto: Privat

Mest fornøyd med? Kanskje ikke. Men denne boka står mitt hjerte aller nærmest:

Bare et lite stikk, utgitt på  Aschehoug i 1991.

Boka handler om en liten gutt på fem år som får diagnosen diabetes, og opplevelsene han har på sykehus og hjemme. Både psykisk og fysisk. Han må ta flere sprøyter hver dag. Og er livredd for hver eneste en.

Dette er selvopplevd. Når et barn får diabetes, blir hele familen involvert. Og i begynnelsen tenker man ikke lenger enn til neste sprøyte.

Hovedpersonen tror han blir frisk når han får komme hjem igjen. Og det er vanskelig å fortelle et lite barn at han må ha sprøyter resten av livet. Men det går. Det må jo det. I dag er det heldigvis et annet regime med bl.a. insulinpumpe.

Jeg får fremdeles spørsmål om jeg kan skaffe ei bok. Det kan jeg ikke. Har bare to fillete eksemplarer hjemme.

Innlegget Gro Røsth: Boka jeg er mest fornøyd med dukket først opp på NBU.

Skriver du sakprosa eller skjønnlitteratur? Er du bildebok- eller tegneserieskaper? Da kan du søke Leser søker bok om  utviklingsstøtte.

Leser søker bok gir økonomisk støtte og faglig rådgiving til forfattere, illustratører og serieskapere som vil nå lesere som av ulike grunner trenger utgivelser med ekstra omtanke i komposisjon og utforming.

I år er utviklingsstøtten fra Leser søker bok åpen for søknader rettet mot både barn, ungdom og voksne. Søknadsfrist er 1. november.

Les mer og søk her.

(Forsidefoto: Nikolaj Blegvad)

Innlegget Søk om stipend fra Leser søker bok dukket først opp på NBU.

Ber du på ein draum om å bli forfattar? Vil du utvikle deg innan skrivekunst? Minotenk og Samlaget har snart gjennomført det første året med Forfattarskulen for skrivande med minoritetserfaring. Nå kan du søke om plass neste år. Søknadsfristen er 17. november.

Det første elevkullet på Forfattarskulen. Foto: Samlaget og Minotenk

Forfattarskulen er eit gratis tilbod til dei ti elevane som blir plukka ut. Skulen går over eitt år med  fire helgesamlingar (fredag–søndag). I tillegg får ein tilbod om tilbakemelding på tekstar mellom samlingane. Første samling er 3.–5. februar 2023. Reise og opphald blir dekt. 

Forfattarskulen er eit samarbeid mellom Det Norske Samlaget og Minotenk. Målsettinga er å skape eit større litterært mangfald og å motivere fleire til å delta i den offentlege samtalen. Som søkar må du vere over 18 år og ikkje vere etablert forfattar. Du må også ha såkalla minoritetserfaring.

Nokre eksempel på kva Forfattarskulen legg i omgrepet minoritetserfaring: nasjonale minoritetar, skrivande med funksjonsnedsetjing eller funksjonsvariasjon, seksuelle minoritetar, kjønnsminoritetar, skrivande med samisk bakgrunn, fleirkulturell bakgrunn eller innvandrarbakgrunn. 

Les meir om Forfattarskulen her.

Innlegget Søk om plass på Forfattarskulen dukket først opp på NBU.

Har du utgitt di fyrste skjønnlitterære barne- eller ungdomsbok i år? Da er du hjarteleg velkommen til NBUs debutanttreff!

Kvart år inviterer NBU årets barne- og ungdomsbokdebutantar på debutanttreff. Her får dei vite meir om foreninga og forfattaryrket. Og dei får ikkje minst høve til å bli kjend med kvarandre og dele erfaringar om korleis det er å debutere som forfattar.

I år finn debutanttreffet stad torsdag 10. november kl. 18.00–21.00 i NBUs lokale i Kronprinsens gate 17 i Oslo (Ingeniørenes Hus, 6. etasje).

Program: 

• Alexander Løken, leiar i NBU, informerer om foreininga og gir nyttige tips for ferske forfattarar
• Lene Ask, leiar i NBUs litterære råd, informerer om rådet og kunsten å søke om stipend
• Harald Rosenløw Eeg, forfattar og dramatikar, fortel om bokdebuten og forfattaryrket
• Alfred Fidjestøl, leiar i Norsk Forfattersentrum, informerer om Norsk Forfattarsentrum og forfattarformidling

Det blir enkel servering.

Velkommen!

Er du debutant og har ikkje fått invitasjon på e-post? Ta kontakt med NBUs sekretariat: sekretariat@nbuforfattere.no.

NBU  har dessverre ikkje høve til å dekke eventuelle utgifter til reise og opphald.

(Bildet på framsida er frå debutanttreffet i 2021.  Foto: NBU)

Innlegget Velkommen til debutanttreff! dukket først opp på NBU.