Quantcast
Channel: NBU – Norske barne- og ungdomsbokforfattere
Viewing all 2898 articles
Browse latest View live

Søk om skriveopphold i Roma

$
0
0

Circolo Scandinavo tilbyr residenser til nordiske kunstnere for opphold i Roma. Kunstnere fra alle nordiske land og alle kunstfelt kan søke.

Opphold er minimum en måned. Programmet kan omfatte en kulturell begivenhet (litterære arrangement, konsert, etc), dvs alt som er åpent for allmennheten og andre prosjekter for å fremme nordiske kunstnere i Italia.

Søknadsfrist for perioden oktober 2018 til september 2019 er 1.april.

Hjemmeside: https://www.circoloscandinavo.it/

Les om alle forfatterboliger du kan søke på her.


Ny NBU-medlem: Hilde Matre Larsen

$
0
0

Foto: Cappelen Damm

Navn: Hilde Matre Larsen
Alder: 42
Debutbok: Sjørøver-Jenny og de to brødrene Buse (Barnebok, Figenschou, 2014)

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Nesten for mye. I perioder, både i oppveksten og senere, har jeg nesten lest meg bort. Tror jeg alltid har vært litt sånn lille Jill.

Jeg var barn i et berg av bøker og tegneserier. Ble lest mye for, og leste mye selv. Startet bibliotek med venninne i andre klasse, med lånelapper og greier. Lå med lommelykt under dynen og leste Donald og var livredd for dusteskurkene i B-gjengen. Dustete skurker er jo så uberegnelige. De klikker i vinkel for et godt ord, og eier ikke konsekvensforståelse.

Lese selv er lysende. Oppsøke noe annet, oppdage alt det andre. Du kan si at jeg alltid har hatt en indre utferdstrang, selv om jeg ytre sett knapt beveger jeg meg utenfor bydelen min.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

Fordi bøker.

– Hvorfor skriver du for barn?

Barn er de viktigste. Det er spennende å skrive for dem. Jeg har to små barn, så det har vært kort vei til researchmaterialet i det siste. Researchen hopper opp i sengen til meg i grisotta og er helt in medias res.

De bøkene jeg leste som barn og ungdom er med meg overalt, alltid. Ingen bøker jeg har lest som voksen sitter så sterkt som for eksempel Alice i eventyrland, Brødrene Løvehjerte og I huttetuenes land.

Har også studert barne- og ungdomslitteratur, og jobbet på kritiker-, redaktør- og oversettersiden av barne- og ungdomslitteraturen, i tillegg til å være barnebokforfatter selv. Men hvis jeg skal være ærlig, ble det bare sånn. I hvert fall i starten. Så ville jeg at det skulle være sånn.

– Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom forfatterskapet ditt?

Jeg liker å snu på ting. Når jeg ser på de bøkene jeg har skrevet hittil, tror jeg at jeg kan si at fellesnevneren er opp-ned eller inn-ut. Eller baklengs. Eller motsatt. Hulter til bulter.

Og så synes jeg det er artig med gøy humor, og har lyst til å få barn (og voksne) til å le og tenke. I den rekkefølgen.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Virkeligheten. Virkeligheten later som den er ryddig og rettlinjet, når det meste egentlig bare er rot og kaos rett under overflaten. (Sånn er jeg også. Har brettekanter på sokkene mine, men inni kokelikoker det.)

Jeg tenker veldig mye på målgruppe når jeg skriver, og vil gjerne at bøkene mine skal kommunisere med barn, ta dem på alvor. Forsøke å la dem forstå litt, lure på litt, strekke seg litt, men ikke legge listen så høyt at de ikke når opp.

Med småbarnsbøker er det alltid en voksen leser med på lasset, og jeg vil gjerne at voksenleseren ikke skal dø inni seg av å måtte lese en bok ørti millioner ganger. Derfor er det viktig for meg å kommunisere forskjellige ting på forskjellige nivåer.

– Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?

Kose og sose.

Leke, lese, loke.

Sove og spise.

Gå, sykle, svømme.

Snakke.

– Hvilke forventninger har du til NBU?

Jeg er glad for å tilhøre et engasjert og engasjerende kollegium, og ser frem til å bli bedre kjent med både organisasjonen og dens medlemmer.

NBU er en organisasjon som ivaretar barne- og ungdomsbokforfatteres interesser og rettigheter, og står opp for verdens viktigste bøker. Alt jeg forventer, er at dere fortsetter med det. Og det har jeg lyst til å være med på.

KOMMA, – ny visningsarena for litteraturproduksjoner

$
0
0

En av produksjonene som blir vist er Krokodilletyven med Kvadratteatret. Produksjonen er basert på Taran Bjørnstads bok med samme navn.

Litteraturproduksjoner for DKS får nå en ny visningsarena under Norsk Litteraturfestival.

Vi mener det er behov for en slik arena for litteratur – tilsvarende det som finnes innenfor andre kunstfelt. En visningsarena vil synliggjøre god litteratur og bidra til bedre spredning, større bredde og mangfold innen DKS og i andre sammenhenger der det er ønske og behov for god formidling av litteratur.

Les mer om programmet under KOMMA.

 

Bokslukerprisen utvides til nytt klassetrinn

$
0
0
Pressemelding fra Foreningen !les torsdag 22. mars 2018

Stadig flere ønsker å bli bokslukere, og nå kan de det: Foreningen !les utvider Bokslukerprisen til 5. trinn som følge av økt støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Troels Posselt. Foto: Kristine Strøm.

– Bokslukerprisen har frem til nå vært forbeholdt 6. klassinger i norsk skole. Fra høsten av kan også elever på 5. trinn være med på leseprisprosjektet. Vi er glade for å kunne utvide tilbudet til å gjelde flere elever, sier Troels Posselt, prosjektleder for Bokslukerprisen i Foreningen !les.

– Det har vært stor pågang etter å få delta i Bokslukerprisen, og vi har hatt rekorddeltakelse på antall anmeldelser og tilbakemeldinger fra elevene, legger han til.

Bakgrunnen for utvidelsen er økt støtte til Foreningen !les fra Utdanningsdirektoratet. 80 000 elever på 5. og 6. trinn vil ved påmelding vil få tilsendt en antologi med utdrag fra norske skjønnlitterære bøker i aldersgruppen 10-12 år. Elevene skal lese og stemme over utdragene. Vinneren av Bokslukerprisen kåres hvert år på Verdens bokdag.

– Siden 2014 har Bokslukerprisen skapt et stort engasjement for lesing og litteratur blant elever på mellomtrinnet. Mange klasser har imidlertid sagt at de har lyst til å være med flere år på rad, og vi ønsker å tilby gode leseopplevelser til flere barn. Nå blir det endelig mulig takket være støtten fra Utdanningsdirektoratet, sier Posselt.

Lærere kan melde klassen sin på Bokslukerprisen via foreningenles.no.

Om Bokslukerprisen

Bokslukerprisen er en nasjonal leselystpris for elever på 5. og 6. trinn i regi av Foreningen !les. Prisen har til hensikt å fremme lesing og leselyst, og å sette fokus på den gode norske skjønnlitteraturen som utgis for aldersgruppen 10-12 år. Les mer om prosjektet på www.bokslukerprisen.no

 

 

Åpent skriverom

$
0
0
Informasjon frå Norsk Barnebokinstitutt:

Har du en ide du ønsker å utvikle i et kreativt fellesskap? Skriverommet ved Norsk Barnebokinstitutt inviterer NBU-medlemmer og tidligere forfatterstudenter til Åpent skriverom.

Illustrasjon: Pixabay

Neste Åpne skriverom finner sted:

Fredag 13. april fra kl 10.00 – kl 15.00, i våre lokaler på Norsk barnebokinstitutt.

Konseptet er enkelt:

Du stiller med en idé/noen sider tekst i valgfri sjanger som du har lyst til å diskutere med kollegaer.

Vi stiller med snacks, lunsj, grupperom og generell heiing og applaus.

I forkant av skriverommet videresender vi tekster som dere skal respondere på i grupper.

Det er derfor viktig at påmelding og tekst (maks tre sider, minimum en halv) sendes seinest 6. april til: hilde.hagerup@barnebokinstituttet.no

Husk å søke Tekstforfatterfondet

$
0
0

Går du med en tekstforfatter i magen?

To ganger årlig kan tekstforfattere søke støtte hos Tekstforfatterfondet. Tekstforfattere kan selv søke fondet om arbeidsstipend, støtte til utstyr, reise, fordypning eller om opphold i fondets leilighet i Firenze.

Andre enn tekstforfattere kan søke i stipendkategorien spesielt om støtte til honorering av tekst til musikk. Eventuell støtte vil da bli utbetalt direkte til sangtekstforfatteren.

Husk å søk Tekstforfatterfondet, frist 3. april 2018.
Les mer her.

Kulturtankens strategi 2018-2020

$
0
0
Foto: Lars Opstad, DKS.

Foto: Lars Opstad, DKS

FORNYELSE – SAMarbeid – KvalitetKulturtankens Strategi 2018 – 2020

Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), som er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge.

Gjennom DKS-ordningen skal Kulturtanken sikre at barn og unge får oppleve profesjonell kunst og kultur i skolen. DKS skal være en arena der barn og unge får utfordret sin kreativitet.

Våre kjerneoppgaver er god forvaltning, styrking av kvaliteten i DKS, koordinering av feltene kunst, kultur og skole samt å bidra til fornyelse av ordningen gjennom forskning og utvikling. Kulturtanken skal bidra til at Den kulturelle skolesekken viderefører og utvikler Norge til en ledende kunst- og kulturnasjon for barn og unge.

Les mer om Kulturtankens strategi og last ned hele strategidokumentet på

Den Kulturelle Skolesekkens hjemmeside.

De nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris

$
0
0

De Norske Nominerte: Hans Petter Laberg og Torun Lian.

Under den internasjonale bokmessen i Bologna har bedømmingskomiteen mandag 26. mars presentert følgende 12 nominerte verk til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018:

Danmark

Lynkineser av Jesper Wung-Sung og Rasmus Meisler (ill.), Dansklærerforeningen, 2017
Hest Horse Pferd Cheval Love av Mette Vedsø, Jensen & Dalgaard, 2017

Finland

Kurnivamahainen kissa av Magdalena Hai og Teemu Juhani (ill.), Karisto, 2017
Pärlfiskaren av Karin Erlandsson, Schildts & Söderströms, 2017

Færøyene

Træið av Bárður Oskarsson, Bókadeild Føroya Lærarafelags, 2017

Island

Vertu ósýnilegur – Flóttasaga Ishmaels av Kristín Helga Gunnarsdóttir, Forlagið, 2017
Skrímsli í vanda av Áslaug Jónsdóttir, Kalle Güettler og Rakel Helmsdal, Forlagið, 2017

Norge

Ingenting blir som før av Hans Petter Laberg, Cappelen Damm, 2017
Alice og alt du ikke vet og godt er det av Torun Lian, Aschehoug forlag, 2017

Det samiske språkområdet

Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja av Anne-Grethe Leine Bientie og Meerke Laimi Thomasson Vekterli (ill.), Iđut, 2014

Sverige

Fågeln i mig flyger vart den vill av Sara Lundberg, Mirando Bok, 2017
Norra Latin av Sara Bergmark Elfgren, Rabén Sjögren, 2017

Åland

Pärlfiskaren av Karin Erlandsson, Schildts & Söderströms, 2017

 

Les mer her.


Fortellingenes år

$
0
0

Mandag 26. mars ble nomineringene til nordisk råds barne-og ungdomslitteraturpris offentliggjort på barnebokmessen i Bologna. Her er et lite overblikk over årets 12 nominasjoner. 

Av: Lise Männinkkö

Jurymedlem, Lise Männikkö, på plass i Bologna.

For første gang i prisens 6-årige historie er det i år en dobbeltnominasjon. Finland og Åland har begge ønsket å nominere Pärlfiskaren av Karin Erlandsson. Boka vant barnebok-konkurransen «Berättelsen är bäst!» og Runeberg Junior-priset 2018. Pärlfiskaren er en eventyrfortelling om Miranda, den beste perlefiskeren av alle og hennes opplevelser i havet. Boka hevdes å være en etterlengtet gjensyn med barneromanen og høytlesingsboka og følger dermed opp en finlandssvensk barnelitterær tradisjon. Karin Erlandssen er journalist og forfatter og har tidligere vært nominert til Nordisk råds pris for voksenromanen Minkriket. Hun bor på Åland.

Finlands andre nominasjon Kurnivamahainen kissa av Magdalena Hai og Teemu Juhani(ill.) («Katten med den murrende magen”, ikke oversatt til norsk) forteller om ei bitte lita jente og en kjempestor katt som spiser alt den kommer over. Historien foregår i et land med tørke og fattigdom. Til slutt sluker katten jenta også, men den sluker henne hel og uten å skade henne. I magen på katten finner hun årsaken til at katten alltid er så murrende sulten. Magdalena Hai har gitt ut barne- og ungdomslitteratur siden 2012. Teemu Juhani er en finsk illustratør, tegneseriekunstner og grafisk designer som for tiden arbeider i London.

En av de nominasjonene fra Danmarks er skrevet av en forfatter som også tidligere har vært nominert til prisen. Jesper Wung-Sung ble nominert for Ud med Knud i 2013. I år er han nominert for erindringsromanen Lynkineser, en oppveksthistorie. Historien begynner med at San Wung-Sung, forfatterens oldefar, kommer til Danmark  i 1902 fra Kina for å bli utstilt i Tivoli.  Foruten å være en familiehistorie er det en fortelling om å ikke alltid passe inn i, men likevel følge sitt hjerte. Lynkineser er illustrert av Rasmus Meisler.

I den andre boka fra Danmark, Hest Horse Pferd Cheval Love forteller Mette Vedsø om to veldig ulike 13-årige jenter på overgangen mellom barn og ungdom, mellom hester og gutter, mellom selvstendighet og bestemmende mødre. Forfatteren har villet leke med hestesjangeren for å se om hun kan bryte med klisjeene. Det er blitt en roman som er langt mer enn en hestebok. Det er en poetisk og samtidig realistisk fortelling som rykker leseren ut av den spesielle trygghetssonen som er der når man kjenner svarene.

Fra Sverige møter vi også en tidligere nominert forfatter og illustratør. Sara Lundberg ble nominert til prisen i 2013 med bildeboken Vita Streck og Øyvind. I år er hun nominert for en romanen Fågeln i mig flyger vart den vill. Det er en historie i tekst og bilder som er inspirert av den svenske kunstneren Berta Hanssons malerier og barndomsår. Boka har hentet stoff fra dagboksnotater, brev og skisser. Berta Hansson hadde tidlig kunstnerdrømmer, samtidig som hun som ung mistet sin mor i tuberkulose. Boka er en fortelling om sorg, lengsel, kompromissløshet og fantasiens kraft til å forandre.

Sara Bergmark Elfgren er nok en kjent ungdomsbokforfatter også for norske lesere med sine bøker Sirkelen, Nøkkelen og Ild som hun skrev sammen med Mats Strandberg. Hun er nominert for boka Norra Latin. To ulike ungdommer begynner på teaterlinja på Norra Latin i Stockholm, den ene har forlatt både familie og venner og flyttet til en ny by, den andre har bodd i Stockholm hele sitt liv. Den tradisjonsrike bygningen gjemmer hemmeligheter fra den gangen skolen var en gutteskole.  Hva er sannhet og hva er myte?  Sjangermessig hører romanen til den fantastiske realismen, og det er nettopp møtet mellom den skarpsynte realismen og de magiske innslagene som gir romanen styrke.

Fra Island møter vi også en gammel kjenning. Bøkene om Store og lille monster er et samarbeid mellom islandske Aslaug Jonsdottir, svenske Kalle Güettler og Rakel Helmsdal fra Færøyene. Den første utkom i 2004, og den syvende monsterboka ble nominert til den første Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2013.  Skrimsli i vanda («Monster i knipe», ikke oversatt til norsk) er den niende boka i denne serien, som opprinnelig ble til gjennom et samarbeid på Nordens Biskops Arnö, så her er det snakk om ekte nordisk samarbeid. Bøkene er oversatt til en rekke språk.

Nykommer som nominert er derimot Kristin Helga Gunnarsdottir med romanene Verta osynilegur-flottasaga Ishmaels. Men ny forfatter er hun ikke, Kristín Helga Gunnarsdóttir har skrevet en rekke barnebøker. Hun har mottatt flere islandske priser. “Vær usynlig” er rådet morfaren gir Ishmael på flukten fra Syria. I Aleppo har faren, moren og søsteren til Ishmael blitt drept, og hjemmet deres har blitt sønderbombet sammen med en stor del av bydelen, og de fleste vennene og slektningene. Historien bygger på kildemateriale og intervjuer med syriske familier på Island.

Bardur Oskarsson fra Færøyene har tidligere vært nominert to ganger, med Den flade kanin i 2014 og Striden om det gode graset i 2016. I år er han nominert for «Træið», Treet.  Det er historien om Bob som lurer på hva som kan finnes på den andre siden av treet.  Han har bare vært ved treet en gang, men da turte han ikke undersøke. Bobs venn Hilbert hevder han har sett hva som er på den andre siden flere ganger, men Bob er ikke helt sikker på hva han skal tro, Hilbert sier så mye rart.  Bardur Oskarsson er forfatter og illustratør og en av Færøyenes mest oversatte forfattere.

Nominert fra det samiske området er Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja («En skikkelig flink reingjeter», ikke oversatt til norsk) av Anne-Grethe Leine Bientie og Meerke Laimi Thomasen Vekterli (ill.) På grunn av uheldige omstendigheter blir den lille gutten Jaahke overlatt til seg selv i fjellet for å gjete familiens reinflokk. Det blir etterhvert ensomt og kaldt, og han er redd ulvene skal komme. Boka gir et bilde av hvordan samiske barn gjennom tidene har blitt oppdratt til selvstendighet og ansvar, og gir samtidig et godt innblikk i barnets egne opplevelser, følelser og dilemmaer. Boka er skrevet på sør-samisk.

De to norske nominerte er Torun Lian og Hans Petter Laberg.

Fra Norge er Torun Lian nominert for Alice og alt du ikke vet og godt er det. Dette er den fjerde boka om den innadvendte Alice Andersen, som ser og sanser og reflekterer over det meste, ikke minst sine egne reaksjoner og følelser. I denne boka blir hun overraskende forelsket i en større gutt, det avstedkommer både forvirring og mot. Alice og alt du ikke vet og godt er det både oppsummerer og utvider den historien de tidligere bøkene har fortalt. I denne siste boka fremstår Alice sterkere, mer selvbevisst enn i tidligere bøker. Torun Lian har mottatt en lang rekke norske og internasjonale priser for sitt arbeid. Boka er illustrert av Øyvind Torseter.

Hans Petter Laberg har skrevet en rekke bøker for ungdom, og er nominert for Ingenting blir som før. Romanen handler om Markus, en vanlig gutt på 15 år som har en eldre bror, Victor, som har flyttet hjemmefra og livnærer seg av å selge narkotika. Markus elsker, beundrer og savner storebroren sin. Romanen er strengt oppbygd som et klassisk drama og fornyer 1970-tallets samfunnsengasjerte ungdomsroman med dagens interesse for eksistensielle utfordringer. Alt skjer innenfor et kort tidsrom (tre døgn). Fortellerstemmen er dempet, det er begivenhetene selv som står i fokus, og de drives fram av hendelser i fortida.

Grønland nominerer ikke i år.

Om man skal se en tendens i nomineringene er det altså at flere etablerte forfattere nomineres for andre eller tredje gang. Bilder og ord forteller sammen i flere av bøkene, men rene billedbøker er det ikke så mange av i år. I fjor var det fire billedbøker, to grafiske romaner og en ord -og bilderoman, foruten to ungdomsbøker og tre barneromaner. I år står nok den tekstbaserte boka i sentrum, med ni fortellinger for barn og ungdom, og bare tre rene billedbøker.

Så langt har prisen gått til Finland, Norge, Island og Sverige (2 ganger). Til høsten velger juryen vinner av prisen for 2018, som blir delt ut i Oslo i november.

Snart påske, og NBU-tipset gjenoppstår i nytt og bedre format

$
0
0

Etter en grundig evaluering og påfølgende omarbeidelse lanseres NBU-tipset i et nytt format og oppdatert design. Innholdet er det samme: ny norsk barne- og ungdomslitteratur. Tidligere besto NBU-tipset av omtaler fra tilfeldig utvalgte titler, og i hovedsak fra NBU-medlemmer. I det nye formatet inkluderes alt som gis ut av bøker til barn og ungdom fra seriøse norske forlag, både fra medlemmer og ikke-medlemmer.

Forlagene har blitt invitert til å sende inn omtaler av nye bøker fortløpende, og vi har fått meget god respons og oppslutning. Omtalene formidles i en stram ramme utarbeidet for NBU-tipset, og alle har derfor samme form. Dette gjør siden tilgjengelig og oversiktlig. Siden vil gi en god oversikt over hele bredden av nye utgivelser og vil derfor fremstå mer relevant enn tidligere. I tillegg blir det redaksjonelt stoff, både i form av forfatterintervjuer og sjangeromtaler. Hver måned vil et tema eller en sjanger løftes frem spesielt. Redaksjonelt stoff og forfatterintervju vil knyttes til månedens tema. Både forlag og forfattere inviteres til å bidra.

Det vil ta tid å innarbeide dette som en god og helhetlig informasjonsplattform for ny norsk barne- og ungdomslitteratur, men det mangler et slikt forum i dag, og vi mener NBU-tipset har potensiale til å fylle dette tomrommet. Målet er at dette skal bli nettstedet lærere, elever, foreldre, bibliotekarer og alle andre leseglade velger når de vil orientere seg i den aktuelle barne- og ungdomslitteraturen.

Det nye NBU-tipset vil være på nett før årsmøtet 14. april.

Har du noen spørsmål, eller ideer og innspill, så nøl ikke med å ta kontakt med oss i Rådhusgata, eller med redaktøren for NBU-tipset, Ingelin Røssland, direkte:  redaktor@nbuforfattere.no

Ønsker alle en riktig god påske og gleder meg til å se mange NBU-forfattere på årsmøtet i april. Vel møtt!

Taran

Stipendtildelingar 2018

$
0
0

Illustrasjon: Jill Moursund

Stipend frå NBU

Arbeidsstpend År
Ingunn Aamodt 2
Synne Sun Løes 2
Arnfinn Kolerud 1
Ingeborg Arvola 1
Eldrid Johansen 1
Alice Lima de Faria 1
Veronica Salinas 1
Lars Mæhle 1
Diversestipend  NOK
Liv Marit Weberg 150000
Ingelin Røssland 150000
Helene Guåker 150000
Annette Münch 120000
Jill Moursund 120000
Audhild Solberg 120000
Svein Nyhus 120000
Alexander Løken 120000
Sissel Chipman 70000
Kaia Dahle Nyhus 70000
Lene Ask 70000
Nhu Diep 70000
Charlotte Glaser Munch 70000
Linde Hagerup 50000
Mari Moen Holsve 50000
Reidar Kjelsen 50000
Lena Lindahl 50000
Vegard Markhus 50000
Aslak Dørum 50000
Anna Folkestad 50000
Adel Khan Farooq 40000
Tone Almhjell 35000
Håkon Øvreås 35000
Hege Siri 35000
Jon Ewo 35000
Camilla Otterlei 35000
Levi Henriksen 25000
Ingvill Solberg 20000
Tania Kjeldset 20000
Veronica Erstad 20000
Ingunn Røyset 20000
Max Estes 20000
Randi Fuglehaug 20000
Sidsel Jøranlid 20000
Anneli Klepp 20000
Lise Knudsen 20000
Karin Kinge Llindboe 20000
Constance Ørbeck-Nilssen 20000

 

Oversikt over stipendtildelingar frå Staten finn du her.

Dei statlige stipenda blir offentliggjort 5. april klokka 12.00.

Reisebrev fra Bologna 2018

$
0
0

Bologna Book Fair er verdens største barnebokmesse. Her møtes kjøpere og selgere av barnebokrettigheter noen hektiske dager hver vår, og det er store haller med paviljonger og stands fra forlag fra hele verden.

 Av: Bjørn F. Rørvik

Under bokmessa er det kjøp og salg av rettigheter mellom forlag fra ulike land. (Foto: Bjørn F. Rørvik)

De nordiske landene har denne gangen sitt eget lille areal på feltet A51, et stykke nede i den ene store messehallen. Hvis man svinger til venstre gjennom vrimmelen når man kommer inn og følger det røde gulvteppet nedover langs glassveggen, ser man etter en liten stund skiltet med Norway og Nordic Countries. Her er hyller med bøker og navn man kjenner igjen; her sitter representanter for Cappelen Damm Agency, Oslo Literary Agency, Magikon, Gyldendal og NORLA og litt lenger inn Carlsen, Ena og Egmont. Rights and Brands er der med alle mummitingene sine, Lilla Piratförlaget har kapret et knøttlite hjørne med bord og tre stoler, og danskene fra Høst & Søn har egen disk og sjokolademus i plastkopp.

Agentene har forberedt seg til messa lenge, de har laget fine kataloger og brosjyrer og fylt ringpermen sin med avtaler. Nå er både neglelakken og bøkene på plass, og de er i sitt ess. Det går i ett med møter fra ni til fem, en halvtime på hvert møte. I tillegg kommer flere interesserte spontant innom og ber om en avtale – kanskje har de oppdaget noe på hylla, bladd i katalogen eller hørt snakk om ei spennende bok.

Selgerne sitter stand by ved bordet sitt, og så kommer representantene fra utenlandske forlag til avtalt tid og slår seg ned, en eller to stykker. Det blir som speed-dating, men ofte mellom gamle kjente, for her er erfaring og tillit ofte det beste utgangspunktet. Det gjelder å levere varene, å vite hva den andre vil ha og ikke kaste bort hverandres tid. Det er morsomt å stå litt på avstand og følge med, se selgeren som smiler og gestikulerer, kundens litt avmålte blaing, men av og til også begeistrede blikk tilbake, smil og nikk og fingre som peker. Det er gøy å se når kjøpere ikke klarer å legge fra seg ei norsk bok og til slutt må få den med seg under armen når de går videre.

Aschehoug viser fram boktitlene de håper å få solgt til utenlandske forlag. (Foto: Bjørn F. Rørvik)

For mens kjøperne, som gjerne er redaktører fra andre forlag, går fra bord til bord og kan fråtse på hele messeområdet, har ikke agentene mye tid til å se seg om. Dobesøk og kaffe må vente til kvelden. Men de norske var fornøyde med plasseringen i år, nær vindusrekka. Da fikk de lys og sol inn, og med litt flaks også en rask pust av frisk italiensk vårluft ute på plassen mellom hallene, hvis noen ikke dukket opp til avtalt tid.

Det er få salg som gjøres direkte på messa. Redaktørene må få tilsendt prøveoversettelser og bøker, sikkert vise fram godbitene de har funnet for resten av redaksjonen og få tommel opp eller ned. Kanskje er ikke hjemmeredaksjonen like begeistret. «Er den virkelig noe for oss? Har vi ikke en egen serie allerede som ligner litt for mye? Hvorfor tok du med deg denne, egentlig? Er ikke tegningene litt for … eh, utradisjonelle?»

Da gjelder det å argumentere, ha en «hook», noe å forsvare messefunnet sitt med. Kanskje har boka vunnet en pris, kanskje har den solgt godt i andre land, kanskje skal den bli tv-serie, kanskje det er en «ny Harry Potter» – bare helt annerledes?

Ute i solveggen mellom hall 21 og 22 er messelivets pauserom. Der sitter Ragnar Aalbu og forklarer hvordan man bruker en piperenser, Bente fra Samlaget benytter sjansen til å ta av seg skoene litt, Alice Lima de Faria og studievenninnene fra Konstfack sitter i en ring og spiser italiensk is og noen har fått tak i et plastbrett med Black Tiger sushi.

I halv to-tida kommer messetrettheten plutselig over en. Beina blir tyngre, bøkene bare står der, man ser ikke lenger enkeltbøker, bare et slags vagt firkantmønster av forsider som skimrer fjernt på vegg etter vegg etter vegg. Den ene boka glir over i den andre, man blunker litt og går halvhjertet mellom paviljongene. Korea, Argentina, Ungarn, Russland. Nei, ingen ting frister nå, selv ikke de lekreste franske billedbøker klarer å lokke deg bort for å bla.

Da er det på tide å ta seg en god pause, eller rett og slett sette seg på rutebuss 28 inn igjen til Centro Città og gamlebyen i Bologna, med sine overbygde fortau, smale gater og helt vanlige folk uten bøker og kataloger i hendene.

Eller kanskje man skulle gjøre noe helt annet. For eksempel ta en tur til Ferrarimuseet?

 

Våren lar vente på seg…

$
0
0
Taran Bjørnstad, styreleder

Taran Bjørnstad, leder

… men det spirer og gror i NBU. Vi har fått mange nye medlemmer, vi har forfattere som nomineres og høster både nasjonale og internasjonale priser. Det kommer stadig nye, flotte bøker fra forlagene. Norsk barne- og ungdomslitteratur oversettes som aldri før. Vi har en kulturminister som vil treffe oss, en bransje som samarbeider godt, så det er riktig mye å glede seg over om dagen. Ikke minst har en god del lykkelige forfattere mottatt stipend denne uken. Gratulerer til alle dere, og til alle skuffede sjeler: bedre lykke neste år. Det er dessverre langt flere kvalifiserte søkere og gode prosjekter enn det er stipender. Det forsøker NBU å gjøre noe med.

Som nevnt relanseres NBUtipset.no i nytt format: NBUtipset er nå en plattform for norsk barne- og ungdomslitteratur. Tipset er godt mottatt i bokbransjen, og det renner inn omtaler fra forlagene. Hjelp oss gjerne med å spre den glade nyheten.

 

I dag er vår digitale selvhjelp til forståelse av kontraktverket komplett. Den nye avtalen for E-bøker og utlån i bibliotek foreligger nå på hjemmesiden under «kontrakter», med forklaringer slik som Normalkontrakten og Agentkontrakten. Vi oppfordrer alle til å bruke dette. Disse avtalene er fremforhandlet mellom Den Norske Forleggerforening og NBU. Alle forlag som er medlem av Forleggerforeningen plikter å benytte Normalkontrakten når de inngår avtaler med NBU-medlemmer. De fleste etablerte forlag vil også benytte dette avtaleverket når de inngår avtaler med ikke-medlemmer, men ikke alle. Vi oppfordrer derfor alle forfattere til å sammenlikne kontrakten de får forelagt med kontraktene på nettsiden vår, og nøye gå gjennom alle punktene. En del mindre useriøse forlag benytter egne kontrakter og betegner dem som «normalkontrakt», men disse avviker gjerne fra Normalkontrakten fremforhandlet mellom foreningene. Vær oppmerksom her! NBU får ofte henvendelser fra fortvilte forfattere som har inngått avtaler som dessverre er særdeles lite gunstige for dem. Les derfor avtalen nøye før du signerer.

Lykke til og god vår!

Taran

Svensk bokpodd med Noregsspesial

$
0
0

Kvinnene bak den populære og djuptpløyande barne- og ungdomsbokpodden Bladen brinner vendte nasa og blikket mot Noreg for å finna ut kva det er som gjer at den norske bokbransjen er prega av eit mykje betre og varmare klima enn den svenske. Vi har intervjua Johanna Lindbäck, ein av kvinnene bak Bladen Brinner.

 Av: Ingelin Røssland

Foto: Bladen Brinner

 

– Først heilt kort; kven er det som står bak Bladen Brinner?

Vi er begge barne- og ungdomsbokforfattarar som har skrive ei heil mengd bøker, og i tillegg jobba med lesing, lesefremming og litteratur på ulike måtar i fleire år. Til slutt blei vi for frustrerte over hvor dårlig mediadekninga av barne- og ungdomslitteratur er, så vi tok saka i eigne hender og skapte Bladen brinner-podden. No har vi halde på i nesten to år og laga 30 episodar. Alle episodane er å finna på bladenbrinner.se.

– Kvifor vender Sveriges kulaste bokpodd blikket mot Noreg? 

Det er eit veldig lett svar: Vi hadde kjempelyst til å reisa til Oslo. Ha, ha!
Eit meir seriøst svar er at vi blei invitert till Barnebokkonferansen i Stavanger førre året. Der fekk vi opna blikket for det nordiske. Det er jo litt spesielt, sidan ein til vanlig er så oppteken av kva som skjer i sitt eige land at ein ikkje ensar anna. Men Stavanger gav perspektiv og ny innsikt, og vi fekk høyra på norska opphavspersonar, og alt dette gjorde oss nyfikne. Dette i kombinasjon med att det finns ein heil del skilnader mellom Noreg og Sverige som er interessante å prata om.
Og så ville vi faktisk veldig gjerne reisa til Noreg; Stavanger-reisa gav meirsmak.

– Kva fann de ut var dei største skilnadane mellom norsk og svensk bokbransje?

I Noreg verkar det som om kulturen viktigare og den får mykje meir støtte. I Sverige er det liksom: «Jaha, du vil vera forfattar? Lykke til med å skrapa saman ei inntekt til å leva av!» Det er kjempevanskelig å leva av forfattaryrket åleine. Stipenda er få og pengesummane låge, så ein må sysla med fleire ulike jobbar. Det er generelt veldig vanskelig å vera kulturarbeidar i Sverige, og det blir stadig tøffare. Når det blir gjort undersøkingar og rapportar viser det sig att kulturskaparar i Sverige i stor grad kjem frå miljø som kan støtta dei økonomisk. Det er nødvendig når inntektene er låge.
I Noreg opplever eg at det er meir: «Jaha, du skriv bra bøker? Fint! Då skal vi sjå kva vi kan gjera for å hjelpa litt til så du kan halda fram med det.» Stipenda er meir sjenerøse og frekvente, pluss denne innkjøpsordninga, som vi i Sverige ikkje er i nærleiken av å ha. Noreg verkar heilt enkelt å vera meir oppteken av at det skal finnast bra kultur som ikkje er på toppen av bestseljarlistene (og klarar seg sjølv av den grunn).

OM NOREGSSPESIALEN: «Vi har varit i Norge, och försökt lära oss allt om barnboksvärlden i vårt grannland! Hör förläggaren Sverre Henmo, Birgitte Eek på Norska barnboksinstitutet och bilderboksskaparen Mari Kanstad Johnsen berätta om förutsättningarna bakom böckerna, och om sitt arbete. Vad läser norska barn? Vad skriver norska författare om? Och hur kan norska bilderböcker vara så modiga? Dessutom: Lång, lång lista med norska barnbokstips!»

– Korleis er interessa for norske bøker i Sverige? 

Dessverre ganske laber, trur eg? Det er synd! Norsk krim har jo vore stort lenge, og det finns stjerner som gjer det godt i Sverige, men resten er enno uoppdaga. Det finns mykje som burde passa også for det svenske publikumet, men når det gjeld omsetjingar så er det bøker frå England og USA som dominerer her, som i mange andre land.

– Kva er svenske forfattarar og bokfolk mest misunnelige på når det gjeld norsk bokbransje?
Eg gissar att det er innkjøpsordninga og arbeidsstipenda. Det er deteger misunnelig på. Dei føresetnadane er vi ikkje i nærleiken av å ha, men det ville vore så digg å ha det. Eg trur forresten ikkje at det nokon sinne kjem til å henda. Den svenske bokmarknaden utviklar seg i stadig meir kommersiell retning. Dette gjeld både forlaga og opphavspersonane, noko som er supertrist.

– Kva er di norske barne- og ungdomsfavorittbok?

Neeei, gud så vanskeleg! Det er umulig å svara på sånne spørsmål. Jag seier Natt på Frognerbadetav Sverre Henmo, men eg kunne ha laga ei lang liste over norske bøker og forfattarar. Seriøst, dette er ikkje berre eit snilt svar; eg likar verkeleg Noreg som litteraturland.

Høyr podden: Avsnitt#30 – Norge, baby!

 

Forfattersentrum 50 år!

$
0
0

Leder i Norsk Forfattersentrum, Ingvild C Herzog. (Foto: Taran Bjørnstad, NBU)

Lørdag 7. april 2018 feiret Norsk Forfattersentrum 50 år, og det er et jubileum det er verdt å feire. Både NBUs leder, nestleder og administrasjonsleder var tilstede.

Forfattersentrum er den største og eldste formidleren av forfattere i Norge. De skaper og tilrettelegger for møter mellom forfattere og publikum; verdifulle møter som gjør terskelen til litteraturen lavere og opplevelsen større. Det tydelige og sentrale i Forfattersentrums arbeide er omsorgen for forfatteren, for leserne og for litteraturen. NBU gratulerer og takker dessuten Forfattersentrum for deres utrettelige og uvurderlig innsats for å sikre forfatterne gode sosiale og økonomiske rammebetingelser i formidlingsarbeidet. For å bruke lederen, Ingvild C Herzogs egne ord:

Vi må sørge for at forfatterne har råd til å bidra
til en rik samtidslitteratur.

Hipp hipp Hurra for Norsk Forfattersentrum og en spesiell takk til styreleder Mikkel Bugge og daglig leder Ingvild C Herzog. Det er en glede å være på lag med dere!

Taran Bjørnstad, leder NBU


«Mama huhu» NBUs boksirkel er i gang

$
0
0

«Mama huhu» en helt vanlig flokk med lesehester. (Foto: Ellen Liland, NBU)

NBU-lesesirkelen «Mama huhu», har gjennomført sitt første møte den 10.april. 9 glade lesehester møttes i Rådhusgata 7 og la en slagplan for både lesing og samtaler fremover.

Av: Synne Sun Løes

Planen er 6 møter i året.

Neste møte blir 13.06.2018  kl.19.00 hvor boka: «Hest, hest, tiger, tiger», av den danske barnebokforfatteren Mette Eike Neerlin vil bli diskutert.

I løpet av et år, vil ulike sjangre innenfor BU-litteratur bli tatt opp (også en voksenbok). Samtalene vil ikke være rettet mot godt/dårlig, riktig/galt, men mot selve leseopplevelsen. Hvis andre NBU-medlemmer har lyst til å delta på et møte, ta kontakt. Det er begrenset med plass, så det vil bli påmelding i forkant på fb-side (som opprettes innen kort tid av Liv Marit Weberg og Lise Forfang Grimnes).

Hvis spørsmål ang. lesesirkel, kan dere kontakte:

Synne Sun Løes, synnesun(@)gmail.com eller Karin.kinge.lindboe(@)gmail.com.

 

Trollkrittet til Magnhild Winsnes

$
0
0

Magnhild Winsnes blir tildelt Trollkrittet 2017 for debutboka Hysj. (Foto: Åse Holte)

Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres (NBU) debutantpris Trollkrittet ble innstiftet av årsmøtet i 2010 og er foreningens pris til fjorårets beste skjønnlitterære barne- eller ungdomsbokdebutant. Prisen deles ut for åttende gang 14.april på Leangkollen Hotell i Asker. Prisen består av 25 000 kroner og et diplom. Diplomet er laget av Stian Hole.

Prisjury er Norske Barne- og ungdomsbokforfatteres litterære råd.

Navnet Trollkrittet er hentet fra Zinkens Hopps bok ved samme navn. Boken kom første gang i 1948 og regnes som et høydepunkt i norsk nonsenslitteratur.

 

Trollkrittet for 2017 tildeles Magnhild Winsnes for boka ”Hysj”.

 

Juryens begrunnelse for tildelingen:

Det som virkelig kjennetegner norsk barne- og ungdomslitteratur er at den er rik og variert, med stort spenn i både form og innhold, og den er modig. Rikdommen er i 2017 særdeles iøynefallende i det visuelle.  Vi kan nevne Øyvind Torseters krispe strek. Bo Gaustads frodige fettstift. Ragnar Aalbu sine godmodige men snertne 50-tallskurver, og Mari Kanstad Johnsens stygg-pene perfeksjon. Og så, i tillegg, dukker det opp en bok fra en debutant – med en fortelling, fortellerstemme, en strek og komposisjon ingen har sett maken til.  Årets vinner av NBUs debutantpris, Trollkrittet, er innovativ, grensesprengende og unik.

Forfatteren lar oss få kikke inn livet til tre kusiner en sommeruke, der de står i krysningspunktet mellom barn, ungdom og voksen. Alt er i forandring og nye sosiale spilleregler må læres. For en er barndommens lek trygg og god å vende tilbake til, mens andre har vokst i fra den. Dette er smertefullt. Boka viser at nye fortellerstemmer kan gi nytt liv til tematikk som er flittig brukt i ungdomslitteraturen. Boka gir ingen svar, den insisterer ikke, men lar oss være tilskuere en liten stund.

Boka er stillfaren i både tekst og bilde. Ja, for det er en grafisk roman vi snakker om. Fargene er sobert avdempede, landskapene og interiørene er antydende og luftige. Historien får rom til å bevege seg fremover i det sakte tempoet den behøver. Teksten er begrenset til replikker, med dialog som flyter lett og ubesværlig, og gir oss akkurat så mye informasjon som vi trenger for å ta inn de små nyansene i stemning, og i spillet mellom karakterene.

Det kanskje aller fineste med denne boka, er at ting ikke løser seg til slutt. De stive avskjedsklemmene og unnvikende blikkene kusinene imellom, viser noe som de fleste nok har opplevd; folk endres, relasjoner endres, og både vennskap og magiske sommeruker tar slutt.

Og den norske barne- og ungdomslitteraturen endres med denne boka. Magnhild Winsnes har laget et mesterverk av en debutbok. Hysj er et stort løft for visuell fortelling i Norge og påvirker forventningene til hva en ungdomsbok kan være.

Magnhild Winsnes er illustratør og animatør. Hun har blant annet hatt art direction på kinofilmen om Albert Åberg og vært hovedanimatør på filmen «Moulton og meg», som ble nominert til Oscar i 2015. «Hysj» er hennes første bok.

Les om alle dei andre nominerte her.

Nye opptakskriterier i NBU

$
0
0

Historisk vedtak under NBUs årsmøte på Leangkollen 14. april 2018:

Årsmøtet mente at tiden var inne for å gjøre opptakskriteriene til foreningen mer forutsigbare og objektive. Både styret og medlem Arne Svingen hadde hver for seg et forslag for liberalisering og forenkling av opptak til foreningen.

 

 

Et overveldende flertall gikk inn for Arne Svingens forslag.

Den nye paragrafen lyder:

 

Medlemskap er åpent for alle forfattere som er bosatt i Norge, samt norske forfattere bosatt i utlandet, når de, som eneste forfatter, har skrevet minst to skjønnlitterære barne- eller ungdomsbøker som, uavhengig av skriftspråk, er innkjøpt av Norsk Kulturfond. Andre søkere med minimum to bøker vurderes av Det litterære råd etter nærmere retningslinjer.

Ny direktør i Norwaco

$
0
0
Pressemelding fra Norwaco:

Styret i Norwaco tilsatte fredag 13. april 2018 Elin Urkedal (51) som ny direktør. Elin kommer fra stillingen som assisterende direktør og økonomisjef i Norwaco og har fungert som konstituert direktør etter at Cathrine Nagell forlot stillingen i februar. 

Elin Urkedal. Foto: NORWACO

Elin Urkedal har vært i Norwaco siden 2007 da hun begynte som økonomi- og fordelingssjef. Hun ble assisterende direktør i 2010. Av formell bakgrunn kan nevnes utdanning innenfor økonomi og ledelse fra Handelsakademiet i Oslo og en MBA fra University of Hull, avdeling London. Urkedal har også lang erfaring fra Kopinor hvor hun har «gått gradene» som avtalekonsulent, fordelingssjef og avdelingsdirektør, før hun kom til Norwaco.

Styreleder i Norwaco, Jan Terje Helmli, uttaler at styret nå er glad for å ha fått ny direktør på plass. For å besette stillingen, er det gjennomført en grundig prosess hvor styret har vært bistått av Gro Møllerstad i Hodejegerne AS. Det var mange gode kandidater blant søkerne, men et samlet styre står bak tilsettingen av Elin. Styret ønsker henne lykke til med nye utfordringer i Norwacos tjeneste.

Elin Urkedal ser frem til å ta fatt på oppgavene som direktør, og sier at Norwaco ønsker å bidra til effektiv rettighetsklarering i et mediemarked i rivende utvikling, der opphavsrettigheter ofte er et tema som skaper debatt. Hun understreker at alle aktørene i markedet trenger hverandre – uansett hvor man befinner seg i verdikjeden.

SV foreslår femårig nasjonalt bibliotekløft

$
0
0

Stortingsrepresentant for SV Freddy André Øvstegård. (Foto: NBU)

Under et frokostmøte på Kulturhuset i Oslo i dag la stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård fram SVs forslag om et nasjonalt bibliotekløft. Flere representanter for litteratur- og biblioteksnorge var invitert for å holde innlegg, deriblant NBUs leder Taran L. Bjørnstad.

Av: Mari Moen Holsve

Forslaget presenteres for Stortinget og arbeidet fortsetter hos familie- og kulturkomiteen, der stortingsrepresentant Øvstegård sitter. Øvstegård la fram syv hovedpunkter for forslaget:

  • ny nasjonal strategi
  • øremerket opptrappingsplan for en bibliotekmilliard
  • nasjonalt, digitalt medieinnkjøpsbudsjett
  • øke tilskudd til og utarbeide plan for kompetanseheving, for aktiv formidling
  • nasjonal satsing på lokaler, legge til rette for meråpent og mobile bibliotek
  • ikke la nærheten bli svekka med kommunesammenslåing
  • egen sak og lov om skolebibliotek

Dette er et etterlengtet fokus i en tid der vi ser at skole- og folkebiblioteket er truet på flere fronter. NBUs leder Taran Bjørnstad fortalte de tilstedeværende om viktigheten av tilgangen på god og tilrettelagt litteratur for den oppvoksende slekt – uansett hvor man bor eller hva slags bakgrunn man kommer fra. Lesekoden vil alltid være elementær i et demokrati.

NBU støtter helhjertet dette initiativet og følger saken videre.

Viewing all 2898 articles
Browse latest View live