NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag:  Anna Fiske. Anna har vore medlem i NBU i om lag ti år.

Kva betyr NBU for deg?

En annerkjennelse som forfatter som betyr mye for meg, et stort faglig utbytte med alle spennende kolleger, mange nye fine venner, NBU-are er en generøs, varm inkluderende gjeng. Spennende foredrag og faglige debatter som gir dybde i faget.

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?

Mitt første årsmøte som jeg var nervøs over å gå på, og hvor godt jeg ble tatt vare på og respektert som nytt medlem og den fantastiske følelsen av å tilhøre en så viktig gjeng, av å være del av noe stort, Norske barne- og ungdomsboksforfattere.

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

Uten mitt forfatterskap hadde jeg vært et annet menneske, det å skrive og fortelle gjennom ord og bilder er en stor lykke i mitt liv som jeg ikke kan leve uten. Når jeg skriver og tegner er jeg 100 % meg selv, ellers prøver jeg så godt jeg kan å være meg.

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

Det jobbes mye med synligjøring av barne-og ungdomslitteratur, her kommer det til å skje ting og jobbes videre, tror jeg. Vi blir flere og flere og med det en sterkere gjeng.

Har du noko ønske for NBU?

Syns det er spennende at NBU har begynt med kurser i samarbeid med NBI, at de som er bra skal bli bedre og utfordre seg sammen, godt initiativ som kan bygges videre.

Oversikt over Statens stipendtildelinger finner du her.

Foto: Espen Tollefesen/Oktober forlag

Den norske forfatterforening fekk ny leiar på årsmøtet i helga, Heidi Marie Kriznik.

Heidi Marie Kriznik (f. 1970) bur i Oslo. Ho debuterte med romanen Applaus i 2002 og for denne mottok ho Tarjei Vesaas’ debutantpris. I 2007 kom romanen Borte en vinter, som vart nominert til Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris . For Borte en vinter  vart ho også tildelt Bohandelens forfatterstipend 2008. I 2009 mottok Kriznik Språklig samlings litteraturpris for forfatterskapen sin.

Heidi Marie Kriznik har vore med i DnF-styret frå 2016, og seier at arbeidet for ny boklov er den viktigaste oppgåva for henne.

Les intervju med den nye leiaren i Dagsavisen:

Meir om årsmøtet i DnF på heimesida deira:

Les også i Klassekampen: Klare for politisk omkamp

To norske bøker er blant dei nominerte til Deutscher Jugendliteraturpreis 2017:  Taran Bjørnstad og Christoffer Gravs Krokodilletyven (Cappelen Damm 2014) i Maike Dörries omsetjing, Der Krokodildieb, er nominert i barnebokkategorien. I same kategori finn vi også Håkon Øvreås og Øyvind Torseters Super-Bruno, omsett av Angelika Kutsch. For Brune (Gyldendal 2013) har Øverås tidlegare mottatt Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur for 2013 og Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris, Trollkrittet.

Meir om Deutscher Jugendliteraturpreis:

Foto: Haakon Thue Lie/Gyldendal

NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag:  Mari Kjetun. Mari har vore medlem i NBU i om lag sju år.

Kva betyr NBU for deg?

Jeg er svært glad for at NBU finnes. NBU betyr faglig påfyll, møte med kolleger, å få svar på spørsmål og å få råd, og å få ta del i et fellesskap. NBU er også kaffepauser på et møte hvor det bugner av twist, lakris, sjokolade, kaker og frukt. Da er NBU en godteripose, et stort barneselskap hvor store barn møter andre store barn. Da blir vi alle bedre til å skrive bøker for barn. 

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?

Første gangen jeg trådde inn i NBU-lokalet – som debutant – var det med stor ærefrykt, her var alle jeg beundret. Jeg satte meg bakerst i lokalet og oppdaget flere ting som gjorde meg oppstemt: Jeg så alle bakhodene med sovesveis, jeg så en med genseren på vrangen, jeg så mange fargerike skjerf og etter som kvelden skred fram, så jeg barnslig glød i mange øyne. Jeg tror jeg så meg selv i mange. Og da jeg måtte reise meg fordi jeg som debutant fikk applaus, kjente jeg på klisjeen. Om å ha funnet flokken min. 

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

Inne i meg har jeg alltid vært forfatter og da jeg fikk bøkene mine på trykk var det andre som skjønte det også. 

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

Vi er i en tid hvor vi stadig kjemper om å få oppmerksomheten til leserne våre og vi skal jobbe med å møte de unge på deres arenaer. Vi konkurrerer med oversatt – og masseprodusert litteratur. Vi skal jobbe sammen om å bli mer synlig, vi kan etablere en dag som heter norske forfatteres dag, vise Norge at vi er forfattere, vi har stemmer verdt å lytte til, lage et bok-demonstrasjonstog, vi er unike når vi står sammen.

Har du noko ønske for NBU? 

Jeg liker fagdager, jeg liker arbeidsgruppene som etableres, og jeg liker at NBU stadig tar mer plass i mediebildet. Jeg liker å få delta på seminarer og kurs, og at NBU samarbeider med blant annet NBI og forfattersentrum. Fortsett med det!

Foto: Cappelen/Damm

Taran Bjørnstad er forslått som ny leiar i NBU etter Bjørn Ingvaldsen.

Taran Lysne Bjørnstad (fødd 1966) er debuterte med barneboka Gjør det vondt når babyen sparker  i 1994, og har seinare gjeve ut fleire bøker for barn, ungdom og unge vaksne. Ho er utdanna medievitar og har arbeidd som medieanalytikar og forskar, med særskilt fokus på barn og ungdom. Sidan 2003 har Taran vore forfattar på heiltid.

Norsk forfattersentrum skal i 2017 fordele 810 000 kroner til utvikling av litterære produksjoner og strømidler. Midlene skal styrke litteraturen i Den kulturelle skulesekken generelt, og litterære produksjoner som formidlingsform spesielt.

Litteraturen kan, gjerne i samspill med andre kunstformer, skape stemninger og bilder hos leser og tilhørere. Den litterære produksjonen skal ta vare på formidlingen av det skrevne ord, men det trenger ikke nødvendigvis være formidlet av forfattaren selv.

Norsk Forfattersentrum lyser nå ut midler til nye litterære produksjoner og strømidler til produksjoner som bare trenger en finpuss. Et fagutvalg vil i vurderingen av søknadene legge vekt på kvalitet og profesjonalitet.

Vi ønsker særlig produksjoner med vekt på skrivekurs, kildekritikk, essay og noveller.

Alle søknader blir behandlet av et fagutvalg og skal godkjennes av styret i Norsk Forfattersentrum.

Søknadsfrist: 31. mars

Dramatikkens hus etterlyser barnedramatikk med kompleksitet, snert og klassikerpotensiale. Vi skal ha scenetekst for barn mellom som et av våre store satsingsområder i årene som kommer og søker derfor etter tekster som forholder seg aktivt og kreativt til den verden barn lever i.

Vi ønsker tekster som utvider og gir nye perspektiv på hva livet er eller kan være. Som åpner opp fantasien og skaper nye rom. Tekster som ved å tørre å være komplekse, inspirerer barn og unge til å være selvstendige, medskapende og tenkende individer. Vi vil ha tekster som er rike på nyanser, fabuleringer, utfordringer og vanskelige problemstillinger. Tekster som gjør oss sterkere i møte med virkeligheten. Målgruppe er 5-12 år.

Bidragene vil bli juryert. Fem forfattere plukkes ut til å bli med på satsingen som består av et faglig opplegg med inspirerende arbeidsmøter, seminar, oppfølging av dramaturg og finansielle midler til skriveprosessen.

Dramatikkens hus ønsker å lese ditt bidrag. Send idé/ synopsis og et kort teksteksempel på maks seks sider til: barn@dramatikkenshus.no

Frist 27.mai 2017.

Det inviteres også til åpent heldagsseminar «Vekst.Verk» om barnedramatikk for alle som interesserer seg for scenekunst for barn. Seminaret foregår den 24.august 2017. Mer informasjon kommer.

Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres (NBU) debutantpris Trollkrittet for 2016 er tildelt Gudrun Skretting. Utdelinga av prisen skjer under NBUs årsmøte på Leangkollen 1. april.

Gudrun Skretting får prisen for boka ”Anton og andre uhell”.

Grunngjevinga frå juryen:

Rådet har i fleire år etterlyst meir humor i barnebøkene, sjølvsagt har det vore unntak, men trenden har vist mykje alvor og tungsinn. Då er det ekstra herleg at årets vinnar er ei skikkeleg morosam bok. Og ikkje berre slik at du humrar for deg sjølv mens du leser. Du kan faktisk finne på å gapskratte, seie høgt «Huff!» og gremmast litt over pinlighetane.

Hovudpersonen i årets vinnar får vite at han ikkje var planlagt, og han byrjar å filosofere rundt dette. Mamma blei påkøyrt, og far er einsleg oppdragar. Han er liten, seint utvikla og har pipete stemme. Han føler seg generelt som eit einste stort ulykkestilfelle. I tillegg er far altfor trist, synest han. Han bestemmer seg for å finne ei dame til far, så saman med den handlekraftige bestevenen Ine heng dei opp ei kontaktannonse på butikken, og det tikkar inn med tekstmeldingar frå einslege kvinner. Problemet er korleis fortelje dette til far, og korleis få far til å tru at desse kvinnene ikkje er kundar til hyttetoalettfirmaet hans.

Ja, det er litt toaletthumor her, men det funkar. Det same med den heilt enormt pinlege seksualundervisninga på skulen, der hovudpersonen skal halde presentasjon om prevensjon. Stakkars gut.

Du føler verkeleg med hovudpersonen, Anton. Du vil at det skal gå han vel. For den leikne humoren og den litt tafatte og pinglete Anton er umulig å ikkje bli sjarmert av. Og under pinlighetane ligg heile tida sårheten i vere litt utanfor og i det å prøve så godt du kan for dei du er glad i. For så å gå på trynet gong etter gong. Og det er ikkje vanskeleg å kjenne seg igjen, i alle fall ikkje for det litterære rådet! Og det er denne sårheten som hevar boka opp til å bli så mykje meir enn rein slapstick (sjølv om det kan vere morosamt, det òg). Anton er ein fyr du blir glad i.

Dette er i tillegg herleg godt skrive av debutant Gudrun Skretting. Ho blandar pinlighetane med små kvardagsfilosofiske stikk, utan å moralisere og undervise. Det er berre feel-good heile vegen. Du blir varm og god inni deg når du les, og du ler høgt fleire gonger. Gapskrattar til og med.

Trollkrittet ble innstiftet av årsmøtet i 2010 og er foreningens pris til fjorårets beste skjønnlitterære barne- eller ungdomsbokdebutant. Prisen deles ut for sjuende gang 1.april på Leangkollen Hotell i Asker. Prisen består av 25 000 kroner og et diplom. Diplomet er laget av Stian Hole.

Prisjury er Norske Barne- og ungdomsbokforfatteres litterære råd.

Navnet Trollkrittet er hentet fra Zinkens Hopps bok ved samme navn. Boken kom første gang i 1948 og regnes som et høydepunkt i norsk nonsenslitteratur.

Årsmøtet i NBU 1. april vedtok å endre statuttane for NBUs vederlagsfond, slik at meir skal gå til varierte stipend, mindre til grunnstipend. Før endringa gjekk 2/3 til grunnstipend, den nye ordninga inneber at fordelinga blir 50-50.

Grunnstipendet er det delen av vederlaget som forfattarane får utbetalt kvart år for utgjevne bøker, det har dei siste åra som oftast legi på mellom 1000 og 1500 kroner for kvar bok, denne summen blir heretter noko mindre. På den andre sida vil det bli midlar til fleire varierte stipend.

Mange årsmøtedeltakarar engasjerte seg i ordskiftet om saka, dei som ville halde på den tidlegare ordninga, la vekt på kor mykje grunnstipendpengane betyr for dei. Det vart lagt fram forslag om å utsetja saka og utgreie den vidare. Etter ei skriftleg avstemming vart så ny fordeling vedtatt.

19 NBU-medlemmer stod bak forslaget, som også styret slutta seg til.

Vedtaket gjeld punkt 3 i ”Statutter for NBUs vederlagsfond”: ”Grunnstipendenes andel av vederlagsfondet er 50%”.

Grunngjevinga frå forslagstillarane:

Det har frå starten vore avklart at Bibliotekvederlaget er eit kulturpolitisk verkemiddel for å stimulera til nyskaping. Rett nok har bokstamma i norske bibliotek danna grunnlag for fastsettinga av vederlaget, men det har ikkje på noko tidspunkt vore opphavsrettsleg begrunna. Derfor erstatta NBU for nokre år sidan utbetalinga av bibliotekvederlag med eit grunnstipend som det må søkjast om årleg.

Lenge var fordelinga slik i både NBU og DnF at 2/3 gjekk til grunnstipend og 1/3 til varierte stipend. Dette forholdet har ved to høve dei siste 10 åra blitt endra av årsmøtet i DnF, sist i 2015, då fordelinga blei fastsett til 45% til grunnstipend og 55% til varierte stipend.

Det er nødvendig å finna midlar til fleire varierte stipend og arbeidsstipend, særleg for å gi unge lovande forfattarar arbeidsrom til å utvikla skrivinga si – noko som også er i pakt med intensjonen med vederlaget. Dette har DnF teke konsekvensen av, og det er no på tide at NBU snarast gjer det same. Talet på nye medlemmer aukar, forfattarinntektene går ned, og med ein stadig meir kommersialisert bokbransje er det vanskelegare enn før å setja av midlar til skriving for nye og unge forfattarar.

Forrige uke ble det klart hvem som skal fylle de utlyste direktørstillingene i Kulturtanken. Ståle Stenslie blir direktør for Forskning og utvikling, Mirhiban Rai blir direktør for Organisasjon og forvaltning og June Mariann Breivik blir direktør for Kunst, kultur og skole. Den siste direktørstillingen, leder for Teknologi og digital kunnskap, er ennå ikke besatt.

Blant de tre nyansatte har bare én kunstfaglig bakgrunn, nemlig Stenslie, som er professor i kunst og teknologi ved Ålborg Universitet i Danmark. Rai kommer fra stillingen som sjef for samfunn, service og utvikling i bydel Nordstrand i Oslo, og Breivik har vært leder for e-læring ved Handelshøyskolen BI.

Periskop har spurt de tre utvalgte hva som har trukket dem mot Kulturtanken, og hvordan de vil jobbe for å gjøre etaten til en velfungerende forvalter av Den kulturelle skolesekken.

Les intervjuet med de tre på Periskop.no

Vigmostad & Bjørke kjøper Ena forlag, og øker med dette sin satsning på barnebøker. Det melder Bok365.no.

En glad dag! skriver Ena forlag på Facebooksida si.

Ena forlag ble oppretta i 2014, og har flere etablerte norske forfattere og illustratører i stallen.

Forlaget har fire ansatte, gir ut rundt 30 bøker i året og blir ifølge V&B et verdifullt tilskudd til Vigmostad & Bjørkes eksisterende barne- og ungdomsbokredaksjon, som primært har jobbet med oversatte titler.

Les hele artikkelen på Bok365.no

  NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag:  Helga Gunerius Eriksen. Helga har vore medlem i NBU i 30 år, og har såleis jubileum som medlem.

Kva betyr NBU for deg?

NBU er knytt til min identitet som barne- og ungdomsbokforfattar. Det er møte med kolleger og vener på medlems- og årsmøter, tidlegare også på styremøte og møte i det litterære rådet. Diskusjonar om bøkene og levevilkåra våre, om institusjonane rundt oss. Og stipenda, sjølvsagt, som har sørga for mi overleving som nynorskskrivande ikkje-bestseljar i 30 år.

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?

Det må vere då eg talte styret midt imot då dei utan å spørje årsmøtet saman med dei andre organisasjonane i NFOF, løyvde ein millon kroner frå det felles stipendfondet vårt til Raudekrossen etter tsunamien 2004, der 230 000 mista livet, også nordmenn. Då kokte det i hovuda på formennene våre, sa eg på årsmøta i NBU og DnF, og endå dei vart forsvarte av styra i foreningane og eg stod åleine før møta, fekk kritikken min overveldande fleirtal på årsmøta. Stipendpengane skal gå til kunst, slo vi fast, skattepengane kan nyttast til redding av verda.

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

Skriving har vore den viktigaste uttrykksforma for meg, endå eg er utdanna kunsthandverkar. Bildebøker har stått i ei særstilling. I dei siste par-tre åra har eg vendt meg meir og meir i retning bildeuttrykk og såkalla Artist’s Books. Dette arbeidet er kanskje ikkje så mykje å leve av, men godt nok å leve for.

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

Eg tenkjer ikkje så mykje på framtida, eg ser fram mot å bli pensjonist og få halv pris på bussen i oktober. Eg lever endå meir i augneblinken enn nokon gong.

Har du noko ønske for NBU?

Eg vonar yngre, stoltare og endå meir kravstore medlemmer vil stake ut kursen for NBU. Samarbeidet med dei andre kunstnarorganisasjonane bør gi alle kunstnarar endå betre levekår i framtida.

29. september er det 70 år sidan NBU vart stifta. Fredag 29. september i år blir det fest på Månefisken i Oslo som ein del av feiringa.

Medlemsmøtet i haust blir arrangert i samband med jubileumsfeiringa, laurdag 30. september.

Meir om programmet seinare, set av dagen alt nå alle NBU-arar!

Almaprisen 2017 går til den tyske illustratøren Wolf Erlbruch. Prisen er verdas største barne- og ungdomslitteraturpris.

Bjørn Ingvaldsen og Anders N. Kvammen er nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2017. Ingvaldsen er nominert for boka «Far din», Kvammen for boka «Ungdomsskolen».

Her er oversikt over alle dei 12 nominerte:

Danmark:

Dyr med pels – og uden av Hanne Kvist, Gyldendal, 2016

Hjertestorm – Stormhjerte av Annette Herzog, Katrine Clante (ill.) og Rasmus Bregnhøi (ill.), Høst & Søn, 2016

Finland:

Vildare, värre Smilodon av Minna Lindeberg og Jenny Lucander (ill.), Förlaget, 2016

Yökirja av Inka Nousiainen og Satu Kettunen (ill.), Tammi, 2015

Færøyene:

Hon, sum róði eftir ælaboganum av Rakel Helmsdal, Bókadeild Føroya Lærarafelags, 2014

Island

Enginn sá hundinn av Hafsteinn Hafsteinsson, Mál og menning, 2016

Úlfur og Edda: Dýrgripurinn av Kristín Ragna Gunnarsdóttir, Bókabeitan, 2016

Norge 

Far din av Bjørn Ingvaldsen, Gyldendal Norsk Forlag, 2016

Ungdomsskolen av Anders N. Kvammen, No Comprendo Press, 2016

Det samiske språkområdet

Luohtojávrri oainnáhusat av Kirste Paltto, Davvi Girji, 2016

Sverige

Djur som ingen sett utom vi av Ulf Stark og Linda Bondestam (ill.), Förlaget Berghs, 2016

Ormbunkslandet av Elin Bengtsson, Natur & Kultur, 2016

De nasjonale medlemmene av Bedømmingskomiteen har nominert verkene. Vinneren av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris avsløres og prisen utdeles 1. november i Finlandiahuset i Helsingfors.

Du kan lesa meir om dei 12 nominerte forfattarane og bøkene på heimesida til Nordisk råd.

Foto: Cappelen/Damm

— NBUere er et herlig folk: Kreative, innovative, kloke, morsomme og rause.

Det seier den nye leiaren i NBU, Taran Bjørnstad.  Det ho gler seg mest til, er jamnlege møte med NBU-forfattarane. 

— Kvifor sa du ja til å bli leiar i NBU?

— Det samme spørsmålet stilte jeg meg selv igjen og igjen i dagene før årsmøtet og valg. Hjelp! Hva har jeg gjort nå? Jeg, som egentlig bare vil skrive bøker … Men etter to dager på kontoret i Rådhusgata 7 kjenner jeg meg veldig heldig og trygg på valget; Jeg får jobbe i det litteraturpolitiske spenningsfeltet i Norge, tett på kulturpolitikken. Jeg får samarbeide med organisasjoner og institutter som brenner for litteratur og lesning. Jeg får være med å påvirke fremtiden til NBU, som handler om fremtiden for norsk barne- og ungdomslitteratur, som igjen handler om fremtiden til barna våre. Hva kan vare viktigere enn det? Dessuten får jeg jobbe sammen med Ellen. Jeg har fått en utfordrende, variert og kjempespennende jobb – eller tillitsverv da, som det jo faktisk er. Så igjen; Tusen takk for tilliten!

–          Kva tenkjer du på som den største utfordringa?

— Tiden blir en utfordring. NBU har en lang og innholdsrik handlingsplan og medlemmer med mange forskjellige behov, ønsker og ideer. Det er bra, men prioriteringer blir nødvendig hvis vi skal få gjort noe som helst. Spørsmålet blir nok om man skal spre seg tynt over et stort område, eller konsentrere seg om noen fanesaker.  Kulturpolitisk er det mange utfordringer; Arbeidet for en ny boklov, oppfølging av kontrakter og avtaler, arbeidet for å bevare og styrke innkjøpsordningen, bibliotekene, samarbeid med kulturtanken, DKS for å nevne noe … Kjedelig blir det definitivt ikke og jeg har en bratt læringskurve …

–          Har du noko hjartesak?

— Til tross for at vi er et lite språkområde er norsk barne- og ungdomslitteratur i verdensklasse. Bøkene våre oversettes, nomineres og vinner priser internasjonalt. Det er en ikke ubetydelig kulturell eksportvare. Vi skriver de beste bøkene for de viktigste leserne. Bøkene må løftes frem, anmeldes og tas på alvor.  Synlighet og tilstedeværelse på arenaer der kulturpolitikk og litteraturpolitikk behandles er avgjørende. Barne- og ungdomsbokforfatteren må anerkjennes på lik linje med voksenskjønnforfatteren. Vi er ingen annenrangskunstnere.

NBU skal også ivareta medlemmenes faglige interesser. Jeg ønsker meg flere seminarer hvor det litterære står i sentrum. 

–          Kva har NBU betydd for deg som medlem?

— Som det har blitt sagt i mange av jubileumstekstene på hjemmesiden vår, er NBU flokken min. Følelsen av tilhørighet er viktig. Nettopp fordi forfatteryrket er så ensomt blir en forening eller et laug ekstra viktig.  Det er dessuten trygt og godt å vite at man har en organisasjon i ryggen dersom det skulle brygge opp til storm … 

–          Har du sjølv noko skriveprosjekt på gang?

— Det kommer en Ung Voksen roman til høsten –  så jeg skal bruke påsken til redigering og språkvask. Så blir det nok en god stund til jeg har tid til å skrive igjen er jeg redd.

Foto: Tove K. Breistein

NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag:  Mette Karlsvik. Mette har vore medlem i NBU i om lag to-tre år.

Kva betyr NBU for deg?

NBU er noko snilt i ei uroleg verd. Eg innbiller meg at NBU vil opne døra og invitere meg inn til brødskive med brunost om alt gjekk åt skogen. Korleis dette skulle skje, reint praktisk, er ikkje så viktig.

Det viktige er å ha slikt å tenkje på i svevnlause netter.

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram? 

Då eg var på første årsmøtet mitt fekk eg sitje på bord med styret under middagen og med folk frå Rådet til lunsj. Eg minnest at middagen var særs triveleg, og at eg grudde meg litt til lunsjen med Rådet. Då måtte eg prestere og vise meg som ein person som kunne skrive verk av litterær verdi, tenkte eg. Men så glømte eg det snart fordi dei var jo berre folk dei også, som skulle ete litt og drikke litt og prate om veret.

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt? 

Å lage bøker har blitt jobben min. Ein arbeidplass som eg sjølv skapar.

Eg kjenner det som at eg eig livet mitt og prosjekta mine. Å få lov til å vere forfattar har blitt viktig. 

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?/ Har du noko ønske for NBU? 

Eg opplever NBU som svært sterke, forut og engasjerte på fag og formidling av faget. Eg skulle ønske meg at foreninga tok meir iniativ i litteraturpolitikk, og, i større grad, sett agendaen.

Den 13. episoden av Svingens barnebokverden er tatt opp live på årsmøtet til Norske barne- og ungdomsbokforfattere. Og siden foreningen fyller 70 år i år, er forfattergjestene også to 70-åringer! Hør Per Olav Kaldestad fortelle om sine første poetiske skritt, hva som gjør et dikt godt for barn og sin dragning mot organisasjonslivet. Karin Kinge Lindboe snakker om faren som satt i Sachsenhausen under krigen, opplevelsen som fikk henne til å skrive om dødssyke Stella og sin dragning mot fantasy. Det blir gjestespørsmål fra ny NBU-leder Taran Bjørnstad og tidligere NBU-leder Kari Sverdrup. Episoden ligger ute på iTunes og Soundcloud: https://soundcloud.com/svingensbarnebokverden

«For Norsk Forfattersentrum har det igjen vært et rekordår med mer litteratur i skolesekken, flere formidlede forfattere, høyere utbetalinger til forfatterne og høyere omsetning.»

Det skriv Norsk forfattersentrum i årsmeldinga for 2016. Laurdag den 22. april har dei årsmøte.

Vidare frå årsmeldinga:

«Antall oppdrag og honorarutbetalinger har økt kraftig de siste femten årene. I 2016 utbetalte Forfattersentrum over tre millioner kroner mer i honorar til forfattere i Norge enn i 2015. Vi ser at Forfattersentrums innsats for å sikre forfattere oppdrag, rett honorar og rette vilkår bærer frukter. (…)

I 2016 registrerte Forfattersentrum 8243 oppdrag og fakturerte 25 973 872 kroner fordelt på 747 ulike forfattere. I tillegg kommer reise og diettutgifter for alle forfattere på oppdrag, tilsøkte midler til prosjekter, gjennomføring av arrangementer og generell drift. (…)

Vi har en økning på 13 % i honorarutbetaling målt i kroner, og en svak nedgang på 1,5 % i antall oppdrag. En liten nedgang i antall oppdrag, og en kraftig oppgang i utbetalt honorar ser vi som et tegn på at oppdragsgivere er blitt dyktigere til å bruke våre differensierte satser. Dette tyder også på at kvaliteten på de formidlede oppdrag er bedre, da høyere honorar fordrer mer omfattende forberedelser og forarbeid, samt at både oppdragsgivere og publikum vet å sette pris på dette. (…)

I 2016 fikk 306 865 elever oppleve litteratur gjennom Den kulturelle skolesekken, fordelt på 8 381 møter. Det er over 16 000 flere elever og over 110 flere møter enn i 2015. Det vi synes vi kan se av disse tallene, er at det er en liten tendens til at det er flere elever per arrangement. 35,1 elever i 2015 mot 36,6 elever i 2016. Dette tillegger vi i stor grad på økonomiske forhold: i 2016 var tippemiddelpotten den samme som i 2015, samtidig som antall elever i landet øker og honorarsatsene går opp. 1 828 av de ovennevnte oppdragene ble registrert og fakturert gjennom Forfattersentrum. Ett DKS-oppdrag registrert hos oss kan være alt fra ett til seks møter. Vi har estimert dette til  ca. 4 900 møter og ca. 133 000 elever.»

Du kan lesa heile årsmeldinga på forfattersentrum.no:

.

.