NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag: Ingeborg Kringeland Hald. Ingeborg har vore medlem sidan 2014.

— Kva betyr NBU for deg?

— Veldig kjekt at NBU finnes, stiller alltid opp med svar hvis jeg lurer på noe. 

 — Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?

 — Nei, ikke egentlig, jeg har ikke vært medlem så lenge, har deltatt på et medlemsmøte en gang, veldig hyggelig å treffe andre forfattere.

— Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

 — Skriving og det kreative har alltid vært viktig for meg, og det å kunne jobbe med det jeg liker aller best enten det er på den ene eller den andre måten er selvsagt veldig viktig. 

— Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

— Jeg syns det er viktig at NBU er der og tar vare på oss barne- og ungdomsbokforfattere.

I år har Det litterære rådet i NBU nominert heile fire bøker til årets beste debutant for bokåret 2016.

Dei nominerte til Trollkrittet for 2016 er:

Iben Akerlie «Lars er LOL» – Aschehoug

Anders N. Kvammen «Ungdomsskolen» – No comprendo press

Kathrine Nedrejord «Hvem er jeg når du blir borte?» – Aschehoug

Gudrun Skretting «Anton og andre uhell» – Aschehoug

Grunngjevingane finn de litt lenger nede i teksten.

Rådet består av seks medlemmer i NBU som les alle bøkene som kjem ut. Alle seks er sjølv forfattarar, eitt medlem er i tillegg illustratør. Nynorsk og bokmål er likt representert i rådet. Rådet har blant anna som oppgåve å ta inn nye medlemmer i foreininga, og å dele ut både Statens, og NBUs stipend for barne- og ungdomsbokforfattarar.

Ei av dei finaste oppgåvene er å dele ut debutantprisen. Kvart år les rådet alle debutantar med eit ekstra skarpt blikk, med tanke på Trollkrittet. Og 2016 hadde mange debutantar, i veldig ulike sjangrar.

Når rådet nominerer så tenkjer dei ikkje på kjønnskvotering, sjangervariasjon, målgrupper, forlagstilhøyrigheit eller andre forstyrrande faktorar. Bøkene blir grundig lesne, og dei lesaropplevingane som på eit eller anna nivå gjer inntrykk blir diskutert i månadsvis. Det er alltid mange kandidatar innom nomineringslista, men til slutt så klarer rådet å samlast, og mange blir til fire, som til slutt blir til ein vinnar.

Prisen har blitt delt ut sidan 2010, og dei tidlegare vinnarane er:

2010 Cecilie Treimo for «Løpe baklengs» 2011 Jan Henrik Nielsen for «Høsten» 2012 Nina Vogt-Østli for «Min tid kommer» 2013 Håkon Øvreås for «Brune» 2014 Kaia Dahle Nyhus for «Vil du høre en hemmelighet ?» 2015 Kjartan Hjulstad for «Minnesota og støvet»

 NBUs litterære råd har det ikkje travelt med å dele ut prisen før julerushet i bokhandelen. Dei ventar til året er ferdig, og til alle bøkene er nøye vurdert. Diskusjonen pågår heilt fram til den endelege avgjerdsla blir tatt i slutten av januar.

Vinnaren blir offentleggjort på NBUs årsmøte 1. april 2017.

Grunngjevinga for dei fire nominerte for 2016:

Anton og andre uhell  av Gudrun Skretting

Anton får vite at han blei til ved eit uhell, og byrjar å filosofere rundt dette. Mamma blei påkøyrt i eit anna uhell, og far er einsleg oppdragar. Anton er liten, seint utvikla og har pipete stemme. Han føler seg generelt som eit einste stort uhell. I tillegg er far altfor trist, synest Anton. Han bestemmer seg for å finne ei dame til far, noko som set i gang ein kjedereaksjon av pinlege og ekstremt humoristiske situasjonar.

Saman med bestevenen Ine heng dei opp ei kontaktannonse på butikken, og det tikkar inn med tekstmeldingar frå einslege kvinner. Problemet er korleis fortelje dette til far, og korleis få far til å tru at desse kvinnene ikkje er kundar til hyttetoalettfirmaet hans.

Ja, det er litt toaletthumor her, men det funkar. Det same med den heilt enormt pinlege seksualundervisninga på skulen, der Anton skal halde presentasjon om prevensjon. Stakkars gut.

Du føler verkeleg med han. Du vil at det skal gå han vel. For den leikne humoren og den litt tafatte og pinglete Anton er umulig å ikkje bli sjarmert av. Og under pinlighetane ligg heile tida sårheten i vere utanfor og i det å prøve så godt du kan for dei du er glad i. Og det er ikkje vanskeleg å kjenne seg igjen, i alle fall ikkje for det litterære rådet!

Dette er i tillegg herleg godt skrive av debutant Gudrun Skretting. Dette er ei bok du ler høgt av.

Anders N. Kvammen: Ungdomsskolen

Aksel startar på ny ungdomsskule. Han er spent og nervøs. Sjølv om bestevennen også skal starte i same klasse, ligg det ei uro hos Aksel. Korleis skal dette gå? Og det går ikkje så bra. Aksel blir eit offer for klassens bølle og det hjelper heller ikkje at han blir svikta av bestekameraten.

Men før alt dette, teikner debutant Anders N. Kvammen fram ei flott scene med Aksel og syskenbarnet på fjelltur. Aksel ser opp til fetteren sin – og kvar ferie med han er eit stort høgdepunkt.

Difor blir det allereie trasige livet til Aksel på ungdomsskulen forverra når fetteren døyr i ei ulykke.

Hendinga fører han inn i ein depresjon og vi får ta del i møte med psykolog.

Historia er sterk og gjenkjenneleg. Kvammen teikner og skriv seg raskt gjennom dei tre åra på ungdomsskulen, desse åra som også har sine lyspunkt for hovudpersonen. Kvammen går ikkje så djupt inn i situasjonene og kjenslene, men stansar i staden opp med ordlause scener, som får lesaren til å stanse opp og tenke.

Streken er litt rufsete i stilen, detaljrik, der einskilde oppslag framstår som storslåtte og poetisk flotte.

Anders N. Kvammen sin teikneserieroman for ungdom imponerer både i stil og innhald.

Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Nedrejord:

“Det er nok feil”, sier Henning. “Det er nok bare rykter. Folk snakker så mye dritt.”

   Jeg rister på hodet.

   “Det var læreren som sa det.”

   Henning stirrer i bakken nå.

   “Så han er … Michael er … han er død på ordentlig?”

“Ja”, svarer jeg.

   Henning svelger.

   “Hva skjedde?”spør han.

   Det er noe rart med stemmen hans.

Michael, en veldig stille gutt i klassen, er død. Det ryktes at han har begått selvmord.

Hendelsen skaper ringvirkninger og vennskapet mellom jeg-fortelleren Jenny og bestevennen Henning settes på prøve. Det virker som om Henning tar mer på vei enn andre og Jenny skjønner ikke hvorfor. Hva er det med ham, egentlig? Henning kjente da ikke Michael, han heller! Samtidig får Jenny full klaff med avstandsforelskelsen Julian. Hun prioriterer å være sammen med Julian og glemmer Henning litt. Han er jo uansett bare sur og merkelig for tida. Så forsvinner Henning. Ingen veit hvor han er. Hva har skjedd? Har han rømt? Han har vel ikke … ikke han også? Nå begynner det å brenne under føttene på Jenny. For kan det ha vært noe mellom Henning og Michael?

Kathrine Nedrejord har skrevet en pageturner med mye undertekst. Dialogene er tette og muntlige, og niendeklassingen Jenny er ei jente det går an å tro på. Også bipersonene framstår som hele mennesker med styrker og svakheter. Mange av dem har opplevd tap, men har gått videre og klart seg bra. Boka understreker at livet ikke er statisk, men at vi er i bevegelse og forandres i samspill med andre. Valgene vi tar, hva vi gjør og ikke gjør, hva vi sier og ikke sier til hverandre, kan ha stor betydning.

Dramaet utspiller seg i Kjøllefjord i Finnmark og Jennys nysgjerrige bestemor snakker både samisk og finsk. At handlingen er lagt til et ordentlig sted skaper ei troverdig ramme, og understreker hvordan landskap og natur også former hvem vi er.

Kathrine Nedrejord har sjøsamisk bakgrunn, hun har skrevet to romaner for voksne, bodd fire år i Paris og tatt en master i teaterstudier ved universitetet i Sorbonne. Nedrejord ble nominert til Ibsen-prisen 2016 for teksten til teaterstykket Brent jord. Hvem er jeg når du blir borte? er hennes debut som ungdomsbokforfatter. En sterk og tankevekkende debut.

Iben Akerli: Lars er LOL

Jeg er NØYTRAL. En posisjon jeg dessverre ikke skal få beholde så mye lenger, for det Janne sier nå snur opp ned på hele min lille verden (…):

 “Jo, Amanda, det har seg slik at om få dager så begynner det en ny gutt i klassen vår, og du er den første jeg informerer om dette. Han heter Lars, og er person som alle oss andre, men som kanskje trenger litt ekstra hjelp til å tilpasse seg miljøet og rutinene her på skolen.”

I stedet for å få en søt førsteklassing som fadderbarn,  sånn som de andre, får Amanda ansvaret for å følge opp jevnaldrende Lars, som har Downs syndrom. Det setter i gang en handlingsrekke som får ganske dramatiske, for ikke å si katastrofale følger for jeg-fortelleren Amanda. Hun, som mest av alt bare vil være ei helt vanlig, grei jente, roter det grusomt til for seg. Problemet er ikke Lars, som viser seg å være en litt sta og egentlig helt ok fyr, men Amanda selv, som lett blir flau, og ikke har nok ryggrad til å stå opp for Lars når det skrur seg til.

I stedet forråder hun ham på usleste vis. Sviket blir avslørt foran alle og det støter henne ut i det ytterste sosiale mørke. Så spørs det: Hva må til for at hun kan reise seg og se Lars og de andre i øynene igjen? Finnes det tilgivelse for svikeren?

Og hva med Adam som Amanda er forelsket i. Han er vel også tapt for henne nå?

Iben Akerlie har en historie hun vil fortelle, og hun skriver godt. Leseren får brukt hele følelsesregisteret, fra smil til tårer og tilbake igjen. Scenene hvor Lars er med er direkte lysende. Samspillet mellom Lars, Amanda og de andre i klassen er skildret så levende at det er som å se på film. Særlig Lars er fin, synes jeg. Ham tror jeg veldig på. Replikker og oppførsel er suverent på plass. Også scenene hjemme hos Lars, hvor Amanda føler seg fri fra de andres blikk og bare er seg selv i den glade leken med Lars og faren, er nydelige.

Idéen og intrigen er original, det er godt kommet på og fint gjennomført. Historien foregår her og nå, hovedpersonene tenker og handler som ungene rundt oss i 2017. Ikke minst er Amanda og venninnen Sari svært gjenkjennelige som to moderne og skoleflinke fjortisjenter. De er i det ene øyeblikket imponerende kloke og reflekterte, samtidig som Amanda i neste sekund kan miste hodet fullstendig. Fordi følelsene, og ikke minst skrekken for å stikke seg ut, trumfer all fornuft.

Iben Akerlie har levert en sterk debut som barnebokforfatter. Med henne er det en helt ny generasjon som tar ordet, også i bokform. Teksten er ikke feilfri, men mye annet fremstår som litt gammeldags og sidrumpa ved siden av denne boka. Kino neste?

Den nordiske barnebokkonferansen i Stavanger (6.-8. februar) står igjen som et svært vellykket arrangement og en klar indikator på at barnebokmiljøet nå har begynt å vokse opp og tar seg selv mer seriøst enn noensinne.

Det skriver kritiker og journalist Erle Marie Sørheim på Periskop. I artikkelen tar hun for seg flere av programpostene under konferansen.

Hun konkluderer med:

«Prosjektleder for konferansen, Siri Odfjell Risdal, skrev i fjor en kommentar på Periskop om at barnebokfeltet trenger mer refleksjon og mindre ukritisk entusiasme. Jeg vil si at hun med Nordisk barnebokkonferanse kom et godt stykke på vei, men ikke helt i mål.

For det er kanskje ikke helt tilfeldig at «kos» og «hygge» er nordiske ord som nå begynner å slå igjennom i det store utland. Nordmenn, og dermed også barnebokmiljøet, liker å ha det harmonisk og hyggelig. Derfor var det heller ikke så rart at det var en utenforstående, fra NRK, som fikk mest (konstruktiv) kritikk. Og det var her festivalfølelsen ble byttet ut med opplevelsen av å være på en skikkelig konferanse. Konferanse som begrep lyder mer seriøst, og i ordboka blir det gitt synonymer som forhandling, rådslåing, drøfting og samtale. På en konferanse skal man altså ikke bare underholdes fra en scene, det skal også drøftes og diskuteres og man skal gå litt bortenfor lanseringsintervjuenes varme favn.»

Les hele omtalen på Periskop:

Les meir om program og inntrykk frå barnebokkonferansen her:

Pegasus fyller ti år i år! I dei åra har programmet for barne- og ungdomslitteraturen vakse seg stadig større og sterkare.  Nå er Pegasus-programmet for skolar og barnehagar 2017  lansert! Alle programpostane ligg nå ute på www.litteraturfestival.no. Og pågangen er større enn nokonsinne, seier prosjektkoordinator Anne-Thea Haavind.

Festivalen skriv på facebooksida:

«Pegasus har gitt betydelige bidrag til å sørge for at barne- og ungdomslitteraturen er der den hører hjemme», sier Dag Larsen i Norsk barnebokinstitutt til GD.no i dag. Det å være med på å løfte og synliggjøre barne- og ungdomslitteraturen er en viktig ambisjon for festivalen som vi kommer til å fortsette å fokusere på i de kommende 10 årene også.

Årets Pegasus-illustrasjonar er laga av Svein Nyhus, som er årets Boklekforfatter.

Heile Pegasusprogrammet kan du lesa her:

Foto: Anja Ivanowitz

— Jeg er en av dem som alltid har villet bli forfatter. Jeg tror det handler om kjærlighet til gode fortellinger. Jeg har jobbet hardt og målbevisst for å få det til, men jeg trengte lang modningstid.

Det seier Lise F. Grimnes, som nyleg vart medlem i NBU. Lise har gjeve ut to ungdomsromanar, Kaoshjerte (2014) og Blodskraft (2016.

— Jeg har det alltid best når jeg sitter for meg selv ved et skrivebord og jobber med de tingene som jeg synes er aller morsomt. Å dikte opp en hel verden akkurat som jeg selv vil ha det, i mitt eget selskap. Lage orden og systemer, pusle med setninger og ord, skrive akkurat det jeg selv vil. Det kan liksom ikke bli bedre.

— Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?

— Jeg kan ikke huske å ha valgt det helt bevisst. Det bare ble sånn da jeg skrev. Kanskje fordi jeg fortsatt har noen leseopplevelser i meg fra jeg var ung, blant annet Maria Gripe sine bøker, og det var naturlig for meg å være i forlengelsen av de opplevelsene?

 — Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?

— Jeg er opptatt av kvalitet i det segmentet som på klingende norsk heter YA-litteratur. Her er det enorme mengder søppellitteratur, men også mye bra, og av og til undres jeg over hva som blir kjøpt opp av forlagene. Det er også spennende hvordan norske forfattere kan utfordre og plassere seg innenfor sjangeren. Jeg gleder meg i det hele tatt til vi får flere stemmer enn de amerikansk-engelske til å runge når det gjelder ungdomsbøker. Tenk når vi får den første persiske fantasy-suksessen! Dette handler om rettigheter og muligheter for forfattere fra land hvor det knyttes utfordringer til det å være en fri forfatter, for eksempel fra Midtøsten og en del andre områder. Dette er jeg opptatt av!

— Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?

— Da er jeg i stallen og i skogen sammen med hesten min.

— Kva forventningar har du til NBU?

 — NBUs viktigste oppgave er å sørge for at normalkontrakten, bibliotekvederlaget, avtalen med Norsk Kulturråd og kopieringsvederlagene kan leve og bli sterkere. Det er disse avtalene som har gitt norske forfattere arbeidsmuligheter og som har sørget for at barne- og ungdomslitteraturen i Norge står så sterkt som den gjør.

NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag: Guri B. Hagen . Guri har vore medlem sidan 2004.

Kva betyr NBU for deg?

NBU er for meg min fagforening, et sted hvor mine rettigheter som forfatter blir tatt på alvor, og hvor jeg kan motta råd når jeg trenger det. NBU er også et kvalitetsstempel fordi jeg ble tatt opp som medlem ( at bøkene mine var gode nok). Og ikke minst, de andre medlemmene er mine kolleger ( ensomt yrke, så godt og møtes).

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?

En gang henvendte jeg meg til NBU fordi det manglet 1700 eks av en bok ( i følge forlagets royalty og beholdning ). Da fikk jeg den hjelpen jeg trengte og forlaget måtte be om unnskyldning for rotet.

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

Det har vært utrolig viktig. Kanskje det beste som har hendt meg på jobbsiden. Jeg er oppvokst med bøker (min far hadde forlag) jeg er litterat av rang, jeg var tekstforfatter og vant med målgrupper og det å formulere meg, jeg var svært opptatt av barn og oppvekst, det å få ut min første bok var utrolig  fint.  Jeg rett og slett elsker å skrive, tenke, formulere og kanskje skape leselyst, være til  hjelp gjennom bøkene med å alminneliggjør ting for en leser ( du er ikke alene om å føle slik, eller sånn).

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

Jeg tenker meg at NBU fortsatt vil jobbe aktivt for våre rettigheter og kår. At de forfekter at bøker fortsatt er noe av det viktigste et barn, ungdom, voksen kan befatte seg med. At de holder glødende innlegg for regjering og andre i maktposisjoner slik at vi flere får stipendier, slik en forfatter trenger for å leve rimelig godt.

Har du noko ønske for NBU?

Jeg ønsker at NBU vil fortsette å jobbe for våre rettigheter. Jeg ønsker også at flere forfattere får stipendier og at flere får anledning til å bli framhevet, vist interesse. Synes ofte at de samme går igjen.

For bokåret 2016 er til saman 25 forfattarar, illustratørar, omsetjarar og teikneserieskaparar nominerte innanfor sju priskategoriar:  Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Illustrasjonsprisen, Debutantprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen.

Prisutdelinga skjer tysdag 7. mars 2017 kl 13.00 ved kulturminister Linda Hofstad Helleland.  Stad: Nasjonalbibliotekets Store auditorium i Henrik Ibsensgt. 110 (Solli plass), Oslo.

Dei nominerte er:

Litteraturprisen

Ida Jackson: Danielle, Aschehoug

Torun Lian: Alice svømmer ikke, Aschehoug

Veronica Salinas: OG, Cappelen Damm

Bildebokprisen

Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.): Blekkspruten, Cappelen Damm

Gry Moursund: Tre biler og en død katt, Gyldendal

Brynjulf Jung Tjønn og Øyvind Torseter (ill.): Den finaste historia, Cappelen Damm

Fagbokprisen

Marta Breen og Jenny Jordahl: 60 damer du skulle ha møtt, Manifest

Bjørn Arild Ersland: Hvor gammel blir en tiger? Cappelen Damm

Eldrid Johansen og Steffen R.M. Sørum: Skriv genialt! Aschehoug

Illustrasjonsprisen

Per Dybvig: for illustrasjonene til Bjørn Arild Erslands Hvor gammel blir en tiger? Cappelen Damm

Endre Skandfer: for illustrasjonene til Lena Lindahls Biene i New York, Cappelen Damm

Øyvind Torseter: for illustrasjonene til Torun Lians Alice svømmer ikke, Aschehoug

Debutantprisen

Gudrun Skretting: Anton og andre uhell, Aschehoug

Trude Tjensvold: Bo flyttar ut, Samlaget

Ingrid Ovedie Volden: Alt som teller, Aschehoug

Oversetterprisen

Line Almhjell: for oversettelsen fra svensk av Sara Lövenstam Som ild, Gyldendal

Bodil Engen: for oversettelsen fra svensk av Jakob Wegelius Morderens ape, Cappelen Damm

Tiril Broch Aakre: for oversettelsen fra engelsk av Sarah Crossan En, Aschehoug

Tegneserieprisen

Anna Fiske: Palle Puddel drar til New York, No Comprendo Press

Flu Hartberg: Moderator, No Comprendo Press

Anders N. Kvammen: Ungdomsskolen, No Comprendo Press

Les meir om bøkene og grunngjevinga for nominasjonane på  barnebokinstituttet.no:

Foto: Marius Knutsen

NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag: Atle Hansen. Atle har vore medlem i NBU i 15-16 år.

Kva betyr NBU for deg?

Å vera medlem i NBU har vore viktig for meg som person og for forfattarskapen min, på mange måtar. Eg har møtt mange kjekke folk som eg elles kanskje ikkje hadde møtt, eg har fått mange gode og nære venner, og eg har hatt det frykteleg kjekt på veldig mange møte og samkommer. Eg er også med i laget til dei vaksne forfattarane, hadde eg nær sagt, og har vore på nokre møter der utan å finna meg til rette. Det er arenaen for dei med store namn og større ego, tenkjer eg, NBU er ein heim med opne dørar og med mange varme smil og opne armar. Eg føler meg vel der, eg treng ikkje visa meg, gjera meg til, eller vera ein annan enn den eg er.

Eg har også fått vera med å setja meg inn i og diskutera barne- og ungdomslitteratur – og lært utruleg mykje av det – med skarpskodde lesarar og forfattarar i Det litterære rådet gjennom fem fine år. Der har eg også fått den store æra og gleda å vera med på å dela ut store og små stipend og slik bidra til at gode forfattarskap skal få leva vidare og utvikla seg. Så har eg også vore så heldig og fått nokre stipend sjølv opp gjennom åra, både arbeidsstipend og diversestipend, som har gjort livet og skrivinga lettare. Til sist, det alle viktigaste, NBU har vore med å gjera livet mitt som forfattar også tryggare, gjennom å dagleg jobba for betre og tryggare forhold for oss som skriv. Det er kanskje det viktigaste av alt.

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?

Første gongen eg møtte i det litterære rådet sitt seminar på Lillehammer og fekk diskutera bøker med ein gjeng litterære tungvektarar som hadde lese grundig og argumenterte skarpt og reflektert. Det var ein rein fest. Elles er det årsmøta og medlemsmøta som eg har vore på, om ikkje kvar gong, og hatt det kjekt saman med kjekke folk. Mange seine festar med song rundt pianoet til Hovland må nemnast, og etter at alle hadde gått og lagt seg – Jan Deberitz og eg med kvar vår røyk og eit siste glas vin utanfor hotelldøra på Leangkollen medan morgonen kom tuslande gjennom skodda.

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

Viktigare og viktigare. Eg debuterte seint, som 43-åring og er nesten nett på fjorden rodd som forfattar. I alle fall kjennest det stundom slik. Like glad kvar gong eg får gitt ut ei bok. Like spent på om nokon kjem til å lesa og lika det eg skriv. Draumen har vore å skriva på heiltid.  No har eg slutta i fast jobb, tek ut pensjon, og håpar å kunna skriva i mange år enno.

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

Fleire og fleire barne- og ungdomsbokforfattar kjem til. Sjølv om all slags digitale medium vil ta merksemda vekk frå boka og papiret, og om boka kjem til å verta borte, noko eg ikkje har det minste tru på, så vil forfattarane finnast. Me treng ein stad å samlast, me treng ein organisasjon som arbeider for vår sak, og me treng ein stad å diskutera fag og politikk – og ein stad å feira oss sjølve. Eg trur NBU vil bli veksa seg større og sterkare, og eg meiner at me må seriøst og grundig diskutera medlemskriterium og opptakskrav.  Skal me ha faglege minstemål, eller skal me vera opne for alle som skriv bøker for barn og unge. Eg tenkjer at dette er ein diskusjon som har vore der alltid, og som stundom kjem opp til overflata, men som aldri er vorten gjort grundig nok.

Har du noko ønske for NBU? 

At me vert større, sterkare og får meire stipendmidlar til rådvelde og at det framleis skal vera like hyggjeleg, ope og inkluderande på møta i laget.

Tyra Tronstad ble torsdag tildelt Norsk Kritikerlags pris for beste barne- og ungdomsbok i 2016. Tronstad fikk prisen for ungdomsromanen «Mørket kommer innenfra» (Aschehoug).

Kritikerlaget skriver blant annet dette om boka og forfatterskapet:

Tyra Teodora Tronstad har skrevet seks bøker til nå. Hvis ser på de fire barne- og ungdomsromanene hun har skrevet til nå som en kjerne i forfatterskapet, ser vi et samlende tema: «Ingen slipper unna livet uten å bli merket av det – uten å miste uskylden».

I Mørket kommer innenfra har Tronstad valgt en kjent popkulturell sjanger: postapokalypsen, hvor byen har blitt lovløs. Dette er likevel ikke bare sjangerlitteratur, det er også en påminnelse om at borgerkrig og ødelagte byer er bitter virkelighet i mange land. Max og Linnea forstår ikke umiddelbart at familiene deres står på hver sin side. Linneas mor er sykepleier og spion for de forhatte myndighetene, Max’ brødre er ledere i den militante opprørsbevegelsen. Tronstad velger en moderne helteskildring; hvor de etiske og episke dilemmaene stiller større krav til oss. Ingen er rene, hvite riddere, og selv skurkene har noen gode intensjoner.

Les mer fra juryen på hjemmesida til Kritikerlaget her:

De andre kritikerprisene:

Vigdis Hjorth fikk kritikerprisen for beste skjønnlitterære bok for voksne med romanen «Arv og miljø», som også er nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne gikk til Marit Paasche for boka «Hannah Ryggen. En fri».
Kritikerprisen for beste oversettelse ble tildelt Kristin Sørsdal for «Historia om det tapte barnet», skrevet av Elena Ferrante.

Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur skal egentlig ta inn alt som er «godt nok». Likevel ble 15 av 60 nye bildebøker som ble meldt inn til ordningen, nullet i fjor. Var en fjerdedel av bildebøkene utgitt i 2016 virkelig så dårlige?

Det spørsmålet stiller Erle Marie Sørheim i ein artikkel på Periskop.no.

I 2016 ble 60 nye norske bildebøker meldt inn til Kulturrådets innkjøpsordning. Av dem ble 15 avslått, det vil si 25 prosent. Det er et betydelig antall med tanke på at bildebøker er med i den delen av innkjøpsordningen hvor alt som anses for å være «godt nok» skal kjøpes inn.

Var altså en fjerdedel av alle bildebøker som ble utgitt i 2016 for dårlige? Ifølge Kulturrådet skjer avslagene på grunnlag av «manglende litterær kvalitet» eller at bøkene faller utenfor ordningen. Men kan man egentlig vurdere en bildebok på grunnlag av dens litterære kvalitet? Det kan være nærliggende å spørre: Opererer Kulturrådet med for snevre og for litterære kriterier for å avgjøre bildebøkers kvalitet?

Sørheim viser mellom anna til nullinga av bøker av Lene Ask, nullingar som overraskar Asks redaktør i Gyldendal Forlag, Nina Méd. Ho etterlyser den tidlegare moglegheita til å anke.

– Jeg skjønner ikke hvorfor Lenes bok ble nullet, det virker vilkårlig. Og når man ikke får noen begrunnelse for hva de har tenkt føler vi oss veldig maktesløse, sier hun til Periskop.

Mèd påpeker at de økonomiske følgene av en nulling er store, og at de kan være dramatiske, særlig for de mindre forlagene.

Les heile artikkelen på periskop.no

Kulturminister Linda Hofstad Helleland delte tysdag ut Kuturdepartementets prisar for barne- og ungdomslitteratur i 2016. I alt sju prisar vart tildelt  forfattarar, omsetjarar, illustratørar og teikneserieskaparar.

Prisvinnarane er:

LITTERATURPRISEN
Torun Lian for Alice svømmer ikke
Aschehoug (kr 50 000)

BILDEBOKPRISEN
Gry Moursund for Tre biler og en død katt
Gyldendal (kr 50 000)

FAGBOKPRISEN
Eldrid Johansen og Steffen R.M. Sørum
for Skriv genialt!
Aschehoug (kr 50 000 deles mellom prisvinnerne)

ILLUSTRASJONSPRISEN
Øyvind Torseter for illustrasjonene til Alice svømmer ikke av Torun Lian
Aschehoug (kr 45 000)

DEBUTANTPRISEN
Gudrun Skretting for Anton og andre uhell
Aschehoug (kr 45 000)

OVERSETTERPRISEN
Bodil Engen for oversettelsen fra svensk av
Jakob Wegelius Morderens ape,
Cappelen Damm (kr 45 000)

TEGNESERIEPRISEN
Anna Fiske for Palle Puddel drar til New York
No Comprendo Press (kr 45 000)

 Juryen sett ned av Norsk barnebokinstitutt kommenterer bokåret slik:

«2016 er et usedvanlig godt år for den norske barne- og ungdomsboka. Bøkene er både humoristiske og alvorlige. Utgivelsene preges av forfattere og illustratører som stadig løfter seg og bringer noe nytt til bøkene. Dette gjelder innen alle de premierte kategoriene. Forfatterne viker ikke unna eksistensielle temaer som identitet, tvangstanker og sorg. «Hvem er jeg?», «hvor hører jeg hjemme?» og «hva skjer når noen dør?» er spørsmål som løftes fram. Store temaer blir behandlet med varsomhet, men også de små tingene i livet skrives det innsiktsfullt om. Det har også i år vært spesielt mange gode debutanter. Det bærer bud om spennende tider framover. Med andre ord: Dette er litteratur som betyr noe!»

Mer informasjon om prisene og juryens begrunnelser

Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdelingsarrangement.

NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag:  Kine Hellebust. Kine har vore medlem i NBU i om lag ti år.

Kva betyr NBU for deg?

NBU er for meg ein solid kanal å møte andre ordkunstnarar til både fagleg og uhøgtideleg ordskifte.

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?

Å få melding om at eg var vurdert av Det litterære rådet, godkjent som medlem og ønska velkommen i laget. Det var stort

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

Kan eg seie det så pretensiøst som at det å ha høve til å skrive og arbeide med ord, reise på forfattarferd i skolar og institusjonar, gir livet ei ufatteleg stor gleda.

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

Som ei botnsolid fagforeining til hjelp og støtte for medlemsmassen.

Har du noko ønske for NBU?

Ja, må ho leve. Ja, må ho leve, ja, må ho leve uti hundrade år… Javisst skal ho leve, javisst skal ho leve, javisst skal ho leve uti hundrade år!

Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les

Ungdommens kritikerpris 2017 ble torsdag tildelt Nina Lykke for romanen «Nei og atter nei».

Sju juryklasser i videregående skole har i løpet av fire måneder lest og diskutert de åtte nominerte bøkene til Ungdommens kritikerpris. I dag ble prisen delt ut på Sentralen i Oslo med juryklassene og de nominerte forfatterne til stede. Nina Lykke ble av elevene kåret til vinner av prisen.

– Dette var fantastisk! Jeg er veldig overrasket. Å bli nominert betydde mye, men å vinne i tillegg er nesten uvirkelig i et sånt selskap. Tusen takk til alle elevene som har lest og vurdert boka, og til lærerne som har jobbet med prisen i klasserommene, sa Lykke etter å ha mottatt prisen.

I juryens uttalelse heter det blant annet:

Romanen er mer tragisk enn morsom, men den bruker masse humor for å åpne opp de alvorlige temaene. […] Mange av oss tenker og reflekterer over samfunnet, verden og livet på nye måter etter å ha lest boka. Boka treffer vår generasjon. […] Det er en samfunnskritisk og generasjonskritisk roman som gjør at vi tenker over livene våre og hva som virkelig er viktig i livet.

De nominerte var:

Nina Lykke: Nei og atter nei. Oktober

Vigdis Hjorth: Arv og miljø. Cappelen Damm

Thomas Marco Blatt: Varsjøen. Kolon

Kjartan Hatløy: Den kvite vegen: stemningar frå Salbu. Oktober

Gro Dahle: Søster. Cappelen Damm

Terje Holtet Larsen: Angiveren. Oktober

Victoria Kielland: Dammyr. No Comprendo Press
Inghill Johansen: Bungalow. Oktober

Juryklassene kom fra følgende skoler:

Akershus: Bjertnes, 2. klasse STF
Sør-Trøndelag: Strinda, 2. klasse STF
Finnmark: Kirkenes, 2. klasse, Helse og oppvekst
Hordaland: Knarvik – Hordaland, 2. klasse STF
Hedmark: Hamar katedralskole, 2. klasse STF
Rogaland: Stavanger offshore, 2. klasse, Brønnteknikk
Aust-Agder: Møglestu, 1. klasse STF

Nominasjonsjuryen har bestått av kritikerne Silje Stavrum Norevik, Olav Løkken Reisop og Morten Langeland.

Aldri har vurderingsutvalget for skjønnlitteratur til barn og unge hatt mer makt. Gjør medlemmene en god nok jobb?

Det spørsmålet stiller Guri Fjeldberg i en artikkel på Barnebokkritikk.no.

«Trass i at den blå-blå regjeringa foretok store nedskjæringer i Kulturfondet i 2014, klarte Kulturrådet å skjerme innkjøpsordningen av litteratur for barn og unge. Det som forsvant, var klageorganet. Dermed kan ikke lenger vurderingsutvalgets vedtak ankes. Det gir langt større makt enn før til medlemmene. De fem klarerte i fjor innkjøp for rundt 30 millioner kroner. Aller størst makt har suppleanten, ekstramedlemmet som trekkes inn når utvalget er i tvil. Jo mer makt som samles, desto viktigere er det å diskutere den. Men hvordan vurderer vi om utvalget gjør en god nok jobb?»

Fjeldberg drøfter i artikkelen ekspertise på bildebøker, kunstnerisk frihet, hvilke sjangre som er viktigst, hvilke kriterier som skal veie tyngst og i hvilken grad det er konsekvens i vedtakene om innkjøp eller nulling. Hun har også flere sammenligninger av bøker som er kjøpte inn og bøker som er avslått.

Guri Fjeldberg skriver:

«Å vurdere kunst krever skjønn, derfor må utvalgets retningslinjer være få. Ordningen skal bidra til at barn og unge får tilgang til best mulig bøker, samtidig må den ikke legge så tydelige føringer på litteraturen at den bidrar til å ensrette den. Tvert i mot skal den støtte bøker slik at ‘forlaga kan gi ut litteratur som det elles ikkje hadde vore så lett å publisere med tanke på salet på den kommersielle marknaden åleine.’ Det er i den frie kunstens interesse at medlemmene i utvalget står nokså fritt til å bestemme hvordan de vil definere litterær kvalitet og hvor høyt de vil legge lista.

Samtidig er det dypt problematisk. Samtlige forlagsredaktører jeg har snakket med, rapporterer at de ikke klarer å forutse hva som holder mål. Når skjønn danner grunnlag for avgjørelsene, vil vedtakene variere med utvalgets sammensetning.»

Les hele artikkelen på Barnebokkritikk.no:

Les også Periskopartikkelen Bildebøkene som blir skvisa ut av innkjøpsordninga:

NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag:  Stein Erik Lunde. Stein Erik har vore medlem i NBU sidan 1998.

Kva betyr NBU for deg?

Masse. Det er stedet der jeg treffer likesinnete, mennesker som er opptatt av å skrive for barn og unge, som vet hvem jeg er og hva jeg har skrevet. Som viser meg aktelse og respekt. Og som det alltid, uten unntak, er hyggelig og berikende å være sammen med. Dessuten var mine seks år i rådet viktig for meg, både personlig og litterært.

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?

Da jeg hadde debutert med ungdomsromanen «Gjennom ild og vann», var det en skolebibliotekar som skrev i Aftenposten at de eksplisitte seksuelle skildringene ikke passet for målgruppa. Daværende leder Dag Larsen ringte meg sporenstreks og ga meg full støtte. Dette var før jeg ble medlem, og Dags omsorg betydde følgelig mye.

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

Den har vært avgjørende for hvem jeg har blitt. Det er forfatter jeg er, både i egne og andres øyne.

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

Vet ikke. Jeg ser jo at nå er det yngre folk som dominerer. Og slik må det være.

Har du noko ønske for NBU?

At man hele tiden diskuterer litterær kvalitet, slik at medlemmene blir rustet til å skrive gode bøker.

Annette Münch, Endre Lund Eriksen, Nina Elisabeth Grøntvedt og Maria Parr er blant Europas 39 mest lovende barne- og ungdomsbokforfattere under 40 år – i følge Hay Festival. Det skriver Bok365.no

De fire norske forfatterne vil inngå i den ambisiøse satsingen til Aarhus – som er Europeisk kulturhovedstad i år. Hay Festival Aarhus 39 inkluderer blant annet en ny barnebokfestival og to store antologier.

Les saken på Bok365.no.

Har du en ide du ønsker å utvikle i et kreativt fellesskap? Skriverommet ved Norsk Barnebokinstitutt inviterer NBU-medlemmer og tidligere forfatterstudenter til Åpent skriverom.

Neste Åpne skriverom finner sted:

Onsdag 19. april fra kl 10.00 – kl 15.00, i våre lokaler på Norsk barnebokinstitutt.

Konseptet er enkelt:

Du stiller med en idé/noen sider tekst i valgfri sjanger som du har lyst til å diskutere med kollegaer.

Vi stiller med snacks, lunsj, grupperom og generell heiing og applaus.

I forkant av skriverommet videresender vi tekster som dere skal respondere på i grupper.

Det er derfor viktig at påmelding og tekst (maks tre sider, minimum en halv) sendes seinest 30. mars til

hilde.hagerup@barnebokinstituttet.no

Foto: Magikon forlag

NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag:  Constance Ørbeck-Nilssen. Constance har vore medlem i NBU sidan 2010.

Kva betyr NBU for deg?

De fleste trenger et hjem, ønsker et hjem, planlegger et hjem, har et hjem.

Et sted å vende tilbake til, søke ly, koble av og koble på, være til stede, bli inspirert, samle krefter, gjøre seg klare for å åpne døra så de kan møte verden der ute igjen og igjen.

Det handler om å ha et sted med muligheter for tilhørighet, identitet, fellesskap og inspirasjon.

Som forfattere har vi et lite sted i Rådhusgata 7. For forbipasserende så lite og lukket ut mot gata, at det knapt blir lagt merke til.

Men for dem som har turt å åpne porten en gang, som vender tilbake, er det blitt et sted hvor det finnes mulighet for tilhørighet, identitet, fellesskap og inspirasjon.

Et sted der de kan møte mennesker som deler samme interesser.

En institusjon som gjennom år har bygget opp noe som skaper orden, retning og muligheter for de som etter hvert tør å kalle seg forfatter.

Det er et sted hvor hjerter banker for bøker og for barn og unge mennesker,

de som trenger stemmer, kanaler, rom, et mellomrom i denne verden som vi alle er en del av.

Bøkene vi skriver kan bli alt dette, med god hjelp fra NBU.

Det er et sted med bevegelse, med mennesker med meninger som kan river ned veggene og åpner taket når det virkelig gjelder.

Så vi et øyeblikk kan gjenkjenne en følelse av frihet og glede over å være forfatter.

For meg har NBU etter hvert blitt alt dette. Jeg måler ofte betydningen av steder, hendelser og relasjoner, i det som skjer på innsiden når noen henvender seg til meg.

Et nyhetsbrev, en invitasjon om et møte, en samling med hilsen NBU, skaper en god reaksjon i meg.

Det er ikke alltid det er mulig å delta, men bare vissheten om at det er noen der, en gjeng med stempelet på innsiden av brystkassa som du gjenkjenner: Vi trenger dere, vi trenger stemmene deres.

Har du nokon spesielle minne du vil trekkje fram?

Det største minnet, må vel være den dagen jeg fikk beskjed om at jeg var tatt opp som medlem i NBU.

Etter den opplevelsen, åpnet det seg en ny verden, med opplevelser som ikke lar seg nummerere, men summere i et ord: betydning.

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?

Jeg har vært et skrivende menneske så lenge jeg kan huske. Fra de spede forsøkene på noen dikt som jeg skrev ned da jeg satt og ventet på at moren min skulle komme hjem fra nattevakt , eller da det ble slutt mellom storesøster og kjæresten hennes og jeg prøvde meg på dikt som minnet faretruende om Tarjei Vesaas sitt dikt om «Blomen som reiser seg” fra samlingen “Livet ved straumen”.

Til journalist jobbingen med kultur og feature gjennom mange år, som dekket noe av behovet for skriving. Men jeg kjente hele tiden at  det var noe annet jeg ville.

Det var først da jeg begynte på forfatterskolen med Morken og på NBI, der jeg møtte Dag Larsen og alle de sultne og søkende skrivende menneskene, at brikkene falt på plass. Jeg hadde funnet det jeg hadde lett etter gjennom så mange år med omveier og utsettelser. Nå hadde jeg sjansen. Satse fullt og helt på skrivingen.

Det ble viktig og naturlig å fokusere på barn og unge. I løpet av de to årene på NBI, ble bildebøker noe som fascinerte meg mest. Hva ord og bilder sammen kunne kommunisere. Hvordan bilder kunne bygge ut og gjøre historien større og annerledes. Det var magisk.

Samarbeidet med illustratørene, Akin Duzakin, Ragnar Aalbu, Ana Ventura og Hilde Hodnefjeld, har brakt meg inn i verdener som har utvidet rommet rundt og ikke minst inni meg der stadig nye ideer dukker opp.

Etterhvert så jeg en rød tråd I bøkene mine. Det var kommunikasjonen mellom barn og voksne som opptok meg. De voksnes manglende tilstedeværelse i barnas liv som lyttende og søkende mennesker. Fraværet av samtalen og undringen, tilstedeværelsen av tausheten ofte som løsningen på vanskelige livssituasjoner.

Derfor ble mine bøker også bøker for de voksne. Det beste eksempelet på dette, var da psykolog Per Lorentzen fra Høgskolen I Oslo, som under lanseringen av boka til Hilde Hodnefjeld og meg i november, introduserte den voksnes reaksjoner og assosiasjoner under lesningen av boka, “Hva er det med pappa?”  De som møtte opp fikk mye å tenke på og snakke videre om den kvelden.

Bildebøker åpner for muligheten for et møte med barn og voksne. Det tror jeg på og det inspirerer meg.

Så lenge hjertet banker, og banker for de små og unge der ute, vil bøkene komme.

Jeg skriver bøker både for barn, unge og voksne med et sterkt ønske om at vi bedre kan forstå oss selv, hverandre og verden vi lever i. At vi sakte kan framkalles for hverandre i hverandres nærvær.

Korleis tenkjer du deg NBU framover- kvar går vi?

Den gamle 70 åringen, NBU, vil fortsatt være viktig både når det gjelder å ta vare på de faglige og økonomiske interessene til alle medlemmene. Kanskje enda viktigere enn før, å verne og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur, som ser ut til å tape terreng. Noe en statistikk utført av NBI i 2015 over bokutgivelser for barn og unge, viser. En statistikk som Nationalbiblioteket har utarbeidet for NBI.

Et seminar i høst viste også hvor viktig det er at vi er engasjerte i medias og bokhandlernes rolle i markedsføringen og formidlingen av litteratur for barn og unge. NBU må fortsette å kjempe for bredden av denne litteraturen og de norske bidragene.

Et møte er ikke nok. Å nedsette en gruppe som skal jobbe videre, er kanskje ikke løsningen heller. Men at NBU kan bli et større kraftsenter ut mot disse aktørene om vi står samlet, tror jeg på. At energien fra møtene fortsetter. La oss snake videre om hvordan.

Har du nokon ønske for NBU?

Kanskje det er en ide å se på hvordan NBU kan være en viktigere formidler av den litteraturen som kommer ut. Med tanke på den varslede nedtrappingen, nedleggelsen av formidlingsdelen av U-boka og mangelen på ressurser og prioriteringer i mediene, vil, som enkelte innlegg på facebook uttrykker, mye litteratur lett forsvinne etter lanseringen, til tross formidlingsmulighetene i den kulturelle skolesekken der søknadsfristene resulterer i at bøkene kommer ut på veiene ofte året etter at de er kommet ut.

Bare en ide.

Foreningen !les ved Vibeke Røgler, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere ved Mari Moen Holsve, rektor Randi Nysæther fra Gulskogen skole, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Leser søker bok ved Eva Rekve, Norsk Bibliotekforening ved Mari Hopland.

Mandag møtte Mari Moen Holsve fra NBU, Norsk Bibliotekforening, Leser søker bok og Foreningen !les kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å snakke om skolebibliotek. De snakket om situasjonen for grunnskolebibliotekene og hva statsråden kan gjøre for at alle elever skal få tilgang til gode skolebibliotek.

Etter at elleve organisasjoner sendte felles brev om skolebibliotek i januar, ba initiativtakerne om møte med kunnskapsministeren for å diskutere hvordan skolebibliotek kan styrkes. I Klassekampen sa Torbjørn Røe Isaksen at han ville møte oss, og 20. mars var Norsk Bibliotekforening, Foreningen !les, Leser søker bok og Norske barne- og ungdomsbokforfattere i møte med kunnskapsminister Røe Isaksen.

Dette skriver Norsk Bibliotekforening om møtet:

Vi snakket om

• hvordan skolebibliotek ikke er en del av utdanningspolitikken i dag.
• at hvis skolebibliotek skal få en aktiv plass i skolens undervisning, må det prioriteres.
• at prioriteringer må forankres i politisk ledelse, i departement, og deretter hos direktorat og hos skoleeiere.
• hvordan manglende forankring i politisk ledelse overlater biblioteket til enkelte skolers ildsjeler. Det gir forskjellig tilbud til elevene, og er hverken bærekraftig eller gjennomgripende.

Vi viste naturligvis til forskning og tall som viser de muligheter og resultater aktiv bruk av skolebibliotek gir.

Vi tok med oss rektor Randi Nysæther fra Gulskogen skole i Drammen. Denne skolen har et godt skolebibliotek, og bruker biblioteket aktivt i undervisningen. Hun kunne gi ministeren hands on-erfaring med hvordan skolebiblioteket bidrar til en bedre skole.

Vi diskuterte konkret

• styrking av lovverket
• å få skolebibliotek inn i læreplanene
• oppfølging av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013
• hvorfor departementet må delta i arbeidet med ny skolebibliotekstatistikk

Kunnskapsministeren og tre rådgivere møtte oss i 45 minutter, og vi opplevde at vi fikk god dialog.

Trenger man gullbillett til skolebiblioteket:

På årsmøtet i NBU 1. april kjem det opp forslag om å endre fordelinga av Bibliotekvederlaget, slik at meir skal gå til varierte stipend, mindre til grunnstipend. Per i dag går 2/3 til grunnstipend, forslaget går ut på at det skal bli fordeling 50-50.

19 NBU-medlemmer står bak forslaget, som lyder slik:

Det har frå starten vore avklart at Bibliotekvederlaget er eit kulturpolitisk verkemiddel for å stimulera til nyskaping. Rett nok har bokstamma i norske bibliotek danna grunnlag for fastsettinga av vederlaget, men det har ikkje på noko tidspunkt vore opphavsrettsleg begrunna. Derfor erstatta NBU for nokre år sidan utbetalinga av bibliotekvederlag med eit grunnstipend som det må søkjast om årleg.

Lenge var fordelinga slik i både NBU og DnF at 2/3 gjekk til grunnstipend og 1/3 til varierte stipend. Dette forholdet har ved to høve dei siste 10 åra blitt endra av årsmøtet i DnF, sist i 2015, då fordelinga blei fastsett til 45% til grunnstipend og 55% til varierte stipend.

Det er nødvendig å finna midlar til fleire varierte stipend og arbeidsstipend, særleg for å gi unge lovande forfattarar arbeidsrom til å utvikla skrivinga si – noko som også er i pakt med intensjonen med vederlaget. Dette har DnF teke konsekvensen av, og det er no på tide at NBU snarast gjer det same. Talet på nye medlemmer aukar, forfattarinntektene går ned, og med ein stadig meir kommersialisert bokbransje er det vanskelegare enn før å setja av midlar til skriving for nye og unge forfattarar.

Underteikna gjer framlegg om følgjande endring i ”Statutter for NBUs vederlagsfond”, punkt 3: ”Grunnstipendenes andel av vederlagsfondet er 50%”.

 Frøydis Alvær    Widar Aspeli    Gro Dahle    Harald Rosenløw Eeg    Jon Ewo      Nina Elisabeth Grøntvedt    Hilde Hagerup    Sissel Horndal    Mahmona Khan   

Per Olav Kaldestad    Mette Karlsvik    Dag Larsen    Stein Erik Lunde           Vera Micaelsen    Svein Nyhus    A. Audhild Solberg    Kari Stai                      Tyra T. Tronstad    Liv Marit Weberg  

 Innstilling frå styret:

NBU har på sitt styremøte behandlet dette forslaget og vil tilrå at det blir vedtatt. Som det heter i forslaget er Bibliotekvederlaget kulturpolitisk begrunnet og styret mener at det nå vil være riktig at en større andel av vederlaget går til stipendmidler for forfattere med et aktivt forfatterskap. Styret synes forslaget er fremtidsrettet og vil gi flere forfattere mulighet til å skrive ny litteratur. Vi oppfordrer årsmøtet til å stemme for forslaget.