Heidi Christine Schømer har flytta til et gammelt finnetorp på Finnskogen i Innlandet. Her skal hun fortsette å skrive bøker om små og store som gjør dumme ting. For å lese om dem gjør at vi forstår hverandre bedre og blir mindre ensomme, tenker hun.
Heidi Christine Schømer (f.1973) har skrevet bøkene: Elly juger ikke (2017) og Blodvenner (2023). Her er hun på finnetorpet sammen med hunden Grei. Foto: Håvard Aksnes
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Jeg var glad i å lese og bli lest for, men jeg var ingen boksluker. Jeg har alltid lest sakte, grublet, grunnet og tenkt over teksten, lest avsnitt på nytt og kost meg med ordene.
Hvorfor ville du bli forfattar?
Da jeg var liten skrev jeg dikt, små fortellinger, rim og regler, senere ble det noveller og essay. Å leke med og smake på ord, kjenne rytmen i setningene, musikken i teksten er noe jeg alltid har gjort og liker godt.
Hvorfor valgte du å skrive for barn og/eller ungdom?
Å skrive for barn har ikke vært et valg for meg. Jeg har ikke tenkt «jeg vil skrive for barn og ikke for voksne». Jeg skriver – punktum. Skillet mellom barnelitteraturen og voksenlitteraturen er jo et skapt skille. I virkeligheten er alt litteratur. Jeg tenker ikke målgruppe, tilpasser ikke språket og tenker ikke at tekstene bør være sånn og ikke sånn, at de skal være pedagogiske og oppdragende fordi de er for barn. Jeg skriver frem noen karakterer, og tilfeldigvis har hovedkarakterene mine vært barn.
Er det en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?
Jeg tror at bøkene mine handler om å bli forstått. Å ikke bli forstått er ensomt og vondt. Bøker der små og store mennesker kjenner seg igjen, kan trøste og hjelpe og gjøre godt. Også av denne grunn er jeg mot å gjøre barnebøker oppdragende og pedagogiske. Det er jo de sidene og egenskapene vi skjemmes for og skammer oss mest over som vi har behov for å se og gjenkjenne hos andre. Vi ønsker å høre om hele mennesker, mennesker som gjør dumme ting, som er sjalu og misunnelige og som gjør og tenker unevnelige ting. Å lese om slikt – å ikke være alene om det slemme, om stygge tanker og handlinger – gjør godt. Vi blir mindre ensomme og forstår hverandre bedre.
Så spennende å høre! Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?
Jeg liker gårdsarbeid. Å være sammen med dyr, hunder, høner, geiter og hester. All kosen, samtalene med dyrene, våre medskapninger, alt arbeidet rundt og med dyrene syns jeg er skikkelig trivelig. Jeg har store og gode planer for småbruket mitt. Før jul skal geitene være på plass, og til våren en liten alpakkaflokk. Å være sammen med kjæresten min er også fint. Jobbe på gården sammen, gå skogstur, eller ligge på armen i kosekroken i stua, høre musikk og lage mat. Så mange gleder! Livet på skogen er deilig.
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfattar?
Jeg er opptatt av frihet. I hele verden, også i Norge, er den kunstneriske ytringsfriheten under press på ulike måter. Forfattere trues, fengsles og tortureres for sin tekst, for sine uttrykk. I Norge er kanskje selvsensur det mest problematiske. Frykten for å miste økonomisk og institusjonell støtte, frykten for utestengelse sosialt og for å miste anseelse får kunstnere og forfattere til å sensurere seg selv. Litteraturen taper. Den blir fattigere, dårligere, puslete og ynkelig.
Hva slags forventninger har du til NBU?
At NBU forsvarer og kjemper for forfatternes rett til å skrive verk som flytter grenser og som er kontroversielle.
Innlegget Nytt medlem: Heidi Christine Schømer dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.