Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' new children's picture book "Aquarium" ("Akvarium" in Norwegian) will be out in October. All illustrations are rendered digitally. The book is about a girl whose mother is a fish.
I oktober 2014 kommer «Akvarium», ei bildebok som Gro Dahle har skrevet og jeg illustrert. Den handler om Moa og mora hennes som er fisk.
Bildene er tegna i typisk sveinnyhusk pirkestil med konstruerte tablåer, overdrevne kontraster, vridde former, rare skygger, symbolske detaljer, runde dokkehoder, marmorerte bakgrunner og grått, blått og brunt. Men istedenfor å bruke blyant som flere ganger før, forsøkte jeg å jobbe videre med heldigital kollasj og tegneskjerm.
Dette illustrasjonsoppdraget ble et tegneteknisk eksperiment som tok mye, mye lenger tid enn planlagt. Alle elementene i bildene ble tegna som løse biter på egne lag i Photoshop. Jeg brukte penseletterlikninger («brushes») og innstillinger med dekkende farge som skjulte de første strekene. Penslene hadde ulike strukturer, farger og strekbredder, og jeg bytta og bytta og prøvde meg fram hele tida for å få det greit nok. Prosessen ble tidvis fullstendig utmattende, og jeg rakk verken leveringsfristen eller den siste finpussen. Jeg ville for mye på én gang, både skjære skarpt og male mykt, med og uten tynne streker, og lage uttrykket både overkontrollert og løst, flatt og dypt, alvorlig og tøysete, i sin egen overvirkelige akvarietydelighet.
Jeg skulle ha snudd i tide og valgt en annen metode. Men jeg er fornøyd med å ha fullført, tross alt, og med enkelte detaljer. Hoveduttrykket ble likevel annerledes enn jeg hadde tenkt, overarbeida og klisjeprega. I ettertid, når jeg får slitet på avstand, innser jeg samtidig at det har gitt interessant erfaring. Uansett er teksten er god. Enkel og sterk som alltid når Gro skriver. Da kan ikke boka bli helt umulig.
Forrige bok Gro og jeg lagde sammen, var «God natt, natt» i 2009. I mellomtida har dattera vår Kaia illustrert tre av barnebøkene hennes: «Håpe, sa gåsa» (2011), «Jeg kunne spise en ku» (2012) og «Krigen» (2013). De er fine.

Bildene er tegna i typisk sveinnyhusk pirkestil med konstruerte tablåer, overdrevne kontraster, vridde former, rare skygger, symbolske detaljer, runde dokkehoder, marmorerte bakgrunner og grått, blått og brunt. Men istedenfor å bruke blyant som flere ganger før, forsøkte jeg å jobbe videre med heldigital kollasj og tegneskjerm.

Jeg skulle ha snudd i tide og valgt en annen metode. Men jeg er fornøyd med å ha fullført, tross alt, og med enkelte detaljer. Hoveduttrykket ble likevel annerledes enn jeg hadde tenkt, overarbeida og klisjeprega. I ettertid, når jeg får slitet på avstand, innser jeg samtidig at det har gitt interessant erfaring. Uansett er teksten er god. Enkel og sterk som alltid når Gro skriver. Da kan ikke boka bli helt umulig.



Forrige bok Gro og jeg lagde sammen, var «God natt, natt» i 2009. I mellomtida har dattera vår Kaia illustrert tre av barnebøkene hennes: «Håpe, sa gåsa» (2011), «Jeg kunne spise en ku» (2012) og «Krigen» (2013). De er fine.