Styret i Forfatternes klimaaksjon § 110b inviterer til temamøte torsdag 9. januar 2014. Temaet er Statoils tjæresandutvinning i Kanada. Tid og stad er: Fra klokka 13.00 til 15.0 i Forfatternes Hus, Rådhusgata 7, Oslo
Er Grunnlovens § 110b et rettslig hjelpemiddel for å tvinge Statoil ut av tjæresand?
«Hvem tar ansvaret når Jens og Erna ikke vil?» spør advokat Pål T. Lorentzen i en kronikk i Aftenposten 22.11 i år. Han argumenterer for at folket må sette politikerne under press for å få til det grønne skiftet som Norge og verden trenger. Han sier: » Hver og en av oss har i denne forbindelse også et rettslig hjelpemiddel, nemlig Grunnlovens § 110b. som blant annet gir enhver rett til et sundt miljø og en natur som har sin produksjonsevne og artsmangfold i behold. Denne bestemmelsen – miljøets generalklausul – forplikter Storting, regjering og alle oss andre. Myndighetenes forsømmelser gjennom mange år tilsier at bestemmelsen nå må kunne bringes til anvendelse. Skal det bli domstolene som blir menneskehetens redning?”
Dette viktige spørsmålet vil Fkas styre innlede arbeidsåret – og grunnlovsjubiléåret – 2014 med. Målet med møtet er å drøfte miljøparagrafens potensielle rolle som juridisk virkemiddel i klimakampen; konkret å utrede mulighetene for et søksmål mot staten, som kan tvinge Oljefondet til å trekke ut investeringer i selskaper som utvinner olje fra tjæresand. Hvilke forutsetninger må ligge til rette for å reise et slikt søksmål? Hvordan kan det eventuelt finansieres? Hvem blir saksøker?
Juristene som innleder har lenge vært opptatt av diskusjonen om hva som skal til for et søksmål mot staten som hovedeier av Statoil. Greenpeace har i lang tid vært en sentral aktør i kampen mot tjæresand, med mye praktisk erfaring fra Statoils Leismerfelt, og samarbeid med urfolksgrupper og miljøbevegelse i Canada. Natur og Ungdom er norsk ungdoms mest slagkraftige talerør for et grønt skifte.
Espen Stueland, leder i Forfatternes klimaaksjon ønsker velkommen.
Innledere:
Advokat Pål T. Lorentzen. styreleder i Norsk Klimastiftelse. 30 min.
Prof. dr. juris Beate Sjåfjell, UiO, leder i CSNorway. 30 min.
Kommentarer:
Martin Norman, tjæresand og klimarådgiver i Greenpeace. 15 min.
Etter disse innledningen følger debatt.
Møtet vil bli ledet av en svært dyktig møteleder.
Til debatt: Hva må til for å utrede/ forberede et søksmål mot staten om Oljefondets investeringer i selskaper som er involvert i tjæresand, og/eller mot staten som Statoils hovedaksjonær som utvinner olje fra tjæresand i Alberta,Canada?
Vennligst gi beskjed om du/dere kommer så raskt som mulig, og senest innen 7. januar.
Med vennlig hilsen styret i Forfatternes klimaaksjon
Meir om bakgrunnen:
Da Forfatternes klimaaksjon ble stiftet i mai 2013 inkluderte vi Grunnlovens § 110b i navnet for
å signalisere at Grunnloven er sentral i det videre arbeidet med klimaspørsmål. I 2014 er
Grunnloven 200 år, og vil bli behørig feiret. Men hvilken betydning har paragrafen i regjeringens
politikk? Har den forpliktende juridiske implikasjoner? Er dette en paragraf våre politikere
beleilig har glemt når Pensjonsfondet tillater oljeutvinning av tjæresand? Hvordan kan i så fall
Forfatternes klimaaksjon bidra til at paragrafen aktualiseres i politikken og i den offentlige
samtalen?
På møtet den 9. januar er vår agenda er å initiere en diskusjon om muligheten for å finne ut om
det er mulig å skape en allianse som saksøker Oljefondet for brudd på grunnlovens § 110b. Vi
innleder 2014 med å spørre hvordan paragrafens intensjon om å imøtekomme grunnleggende
behov hos de kommende generasjoner kan omsettes i bindende politikk og handling her og nå.
Flere jurister har allerede undersøkt muligheten for et søksmål. Høyesterettsadvokat og
styremedlem i Norsk Klimastiftelse Pål W. Lorentzen omtaler i et innlegg i Aftenposten
paragrafen som «miljøets generalklausul» og antyder at den må tas i bruk for å få regjeringen til å
iverksette en bærekraftig klima og energipolitikk. Cathrine Hambro, advokat i Wahl-Larsens
Advokatfirma har på vegne av Norsk Klimastiftelse skrevet en rapporten «Er oljefondets
tjæresandinvesteringer ulovlige?» Rapporten er banebrytende i norsk sammenheng. Hun mener
at det er «mulig å føre en prosedabel sak mot staten ved Finansdepartementet der investeringene
[i selskaper som produserer olje fra kanadisk tjæresand] problematiseres og det nedlegges en
påstand som oppfyller de prosessuelle krav [i tvisteloven]»
.
Fka inviterer til arrangere en diskusjon hvor det tenkes høyt om paragrafen og om hvordan vi
kan bruke den konkret i arbeidet for en bedre klimapolitikk. Vi ønsker et panel som drøfter dens
rettslige, klimapolitiske, nasjonaløkonomiske og sosiale dimensjoner. Med oss har vi blant annet
juristene Beate Sjåfjell og Pål T. Lorentzen, og Martin Norman fra Greenpeace.
Styret i Fka ønsker å skape en arena for likesinnede fra mange ulike organisasjoner. I tillegg til å
invitere alle medlemmene i Fka, i Fkas Ressursgruppe og Grunnlovsaksjonen,
vil vi invitere representanter for DnF, NBU, NFF, NDF, CAN, Norsk Forfattersentrum,
Foreningen !Les og muligens noen andre ungdomspolitiske organisasjoner som arbeider med
miljø- og klimaspørsmål.
Klimapolitisk betraktet står det ennå dårligere til med Oljefondet enn Fka var klar over da vi
begynte å planlegge dette møtet. Onsdag 20. november offentliggjorde
The Guardian en liste
over selskaper som har stått bak de største utslippene av klimagasser siden den industrielle
tidsalder, på midten av 1700-tallet. Oljefondet har investert penger i 44 av de 90 verste
selskapene, ifølge Naturvernforbundet. Oljefondets retningslinjer som gir mulighet til å utelukke
selskaper når det er mistanke om at de bidrar til alvorlig miljøskade, er åpenbart ikke tilstrekkelig
virksomme. The Guardian-undersøkelsen viser at Statoil har «sluppet ut mer CO2 enn jordkloden
klarer å resirkulere i løpet av et år». Dette kvalifiserer Statoil til en 34. plass på listen over
historiens største klimaverstinger.