Foto: CappelenDamm
– Jeg liker barnebøker som tar barnet som menneske på alvor – hele deres følelsesregister, hele deres vesen og verden. Som når Astrid Lindgren bygger en hel bok rundt Lottas trassanfall i «Lotta fra Bråkmakergata», og vi som lesere virkelig føler med Lotta. Vi kjenner på urettferdigheten hun føler, og vi skjønner hvor bittert det er å tape ansikt og være den som kryper tilbake. Jeg tenker at ingen tema er for små til å tas opp i barnelitteraturen, og ingenting er tabu, så lenge det formidles på barnas premisser.
Det seier Ingvild Bjerkeland, ny NBU-medlem nå i haust. Ingvild har skrive ein ungdomsroman, «Oscar Blue går under» i 2005, og to bildebøker, «Pøbler i pels og pysjamas» i 2013 (illustrert av Jens Kristensen) og «Monsterbølger» i 2015 (illustrert av Åshild Irgens).
– Kvifor ville du bli forfattar?
Det er noe jeg har snakket om siden jeg var barn, da jeg forsto at noen faktisk hadde diktet opp de historiene jeg leste. Jeg tenkte at det måtte være verdens beste jobb, og frem til jeg var i 20-årene, var forfatter det eneste jeg ville bli. Nå har jeg etter hvert fått meg en annen jobb jeg liker ved siden av, men jeg synes fremdeles at det er få ting som kan måle seg med en skriveøkt hvor jeg føler at ting klaffer. Da kjører jeg hjem med et stort smil om munnen.
– Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?
– Jeg vet ikke hvor bevisst det valget er egentlig; det er de historiene som dukker opp i hodet mitt, de historiene jeg har hatt lyst til å fortelle.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Det blir mye skrivearbeid uansett. Jeg holder på med en avhandling, og i blant skriver jeg også analyser og artikler for filmnettsteder og akademiske tidsskrift. Jeg underviser også i film- og fjernsynsvitenskap på Høgskolen i Lillehammer og er kasserer og styremedlem i Lillehammer Barnefilmklubb på fritida.
– Foruten arbeid, tilbringes mesteparten av tiden min sammen med fireåringen min. Heldigvis er hun like glad i å lese som meg, så det blir mange kosestunder med høytlesning. Nå har vi akkurat lest «Danny og den store fasanjakten» og er så vidt i gang med «Mathilda». Like gøy for meg som for henne.
– Kva forventningar har du til NBU?
Først og fremst er det bare fint å være del av et slikt fellesskap. Det er også fint å få bedre innsikt i de sakene som opptar andre barne- og ungdomsbokforfattere. Jeg tror jeg kommer til å lære mye og ser frem til å dra på medlemsmøter.