Folk som skiller seg ut irriterer. Som en stein i skoen. Som et
myggstikk som ikke vil slutte å klø. Hvorfor må de være så spesielle? Hvorfor
kan de bare ikke være som alle andre? Hvorfor kan de ikke bare forsvinne?
Sånn begynner mobbing.
Men sånt tenkte jeg også da jeg begynte å lese Zweet. Den
irriterte. Hvorfor må det alltid være så himla spesielt? Hvorfor kan boken ikke
bare fortelle
↧