Denne uka har KI-illustrasjoner fått stor oppmerksomhet her i barnebok-bobla, fordi de har dukket opp på steder jeg håpet skulle stå imot presset. Først på litteratursidene til NRK, til samlesaken «De ni beste norske krimbøkene i vår», der flere av de omtalte bøkene var barne- og ungdomsbøker. Så på Barnebokkritikk.no i kommentaren «Frå ketsjup til Kafka». Eller, som bildegeneratoren COPILOT skrev det i den tilhørende illustrasjonen: Ketyhup.

Debattinnlegget er skrevet av Nora Dåsnes, illustratør og forfatter. 

Sånn ser det ut når et menneske lager bilder.  Foto: Privat

Det vakte også sterke reaksjoner da Sporveien valgte å bruke KI-illustrasjoner i sin førjulskampanje, men det er ekstra brutalt å se dette fra publikasjoner som skriver om barnelitteratur. Som jeg selv skrev i en opprørt Facebook-kommentar: «Et tu, Barnebokkritikk?»

La meg forklare hvorfor.

Det er mange grunner til at norske medier, både små og store, bør holde seg for gode til å bruke KI-genererte illustrasjoner. Det første handler om opphavsrett. For å generere «nye» bilder, må modellene trenes med en enorm mengde eksisterende bilder. Disse bildene er, så vidt vi vet, bare skrapt fra nettet. Ingen illustratører eller fotografer har blitt kompensert en krone. Det til tross for at vi alle har investert vanvittig mye tid og penger for å kunne lage originalbildene som de store tech-selskapene driver rovdrift på.

Det andre handler om hvorvidt det er presseetisk forsvarlig å overlate alle valgene som blir tatt i en bildeskapingsprosess til tilfeldighetene. Uten hensyn til kulturell kontekst, historie, naturfaglig kompetanse eller evne til å reflektere over teksten den skal illustrere. Jeg tror dere alle har sett bildene av de mangfoldige SS-soldatene som ble delt for noen uker siden.

Det tredje er at ved å normalisere bruk av KI-illustrasjoner, normaliserer man at illustrasjoner skal være gratis. Om det gjøres av publikasjoner som ikke har råd til å betale illustratører eller dem som absolutt har det, spiller ingen rolle. Signalet blir det samme: Det er greit å ikke betale for bilder. Men selv om det per i dag er lov, så er det ikke greit. Og det eroderer inntekstgrunnlaget til en yrkesgruppe som allerede er hardt presset.

Det siste er det som ofte kommer først når man snakker om KI-illustrasjoner: Det ser ikke bra ut. Dette punktet gidder jeg ikke alltid å nevne lenger. Jeg er dessverre ikke overrasket over at Sporveien var kjempefornøyde med First Price Disney-bilder med perspektivfeil. Årsmøtevåren har vist at å snakke om litterær kvalitet er vanskelig nok, og å snakke om hvorfor et bilde funker kan være enda vanskeligere.

Jeg forventer derimot at de som skal anmelde illustrerte barnebøker har denne kompetansen.

For dette går rett inn i en frykt mange illustratører har fra før: At vårt arbeid blir sett på som dekorasjon istedenfor kommunikasjon. Mange har opplevd at illustrasjonene deres ikke vurderes med samme faglighet som teksten gjør, selv i gjennomillustrerte bøker. Da er det svært ødeleggende for tilliten at redaksjoner som driver med barnebokkritikk bruker KI til å illustrere sine tekster. Både fordi de burde ha større respekt for fagfeltet som KI-bildene undergraver. Og fordi de burde klare å se at dette er dårlige bilder.

Her er lenke til saken på barnebokkritikk.no 

Her er lenke til saken på NRK.no 

Skjermdump av KI-illustrasjonene under:

Innlegget KI-illustrasjoner er en dolk i ryggen på illustratørene dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Denne våren er det opptak på Masterstudiet i skrivekunst og litteraturformidling for barn og unge, og på Nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. 

Endre Lund Eriksen er fagleder ved Masterutdanningen i skrivekunst og litteraturformidling for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Foto: Niklas Lello

Masterstudiet i skrivekunst og litteraturformidling for barn og unge er et studieforløp som går over to år ved Norsk Barnebokinstitutt (NBI). Det er et fulltids studie og rundt ti studenter får tilbud om plass. Vi tok en prat med fagleder på utdanningen. Endre Lund Eriksen har lang fartstid som forfatter, litteraturformidler og manusforfatter for film. Han har også vært medlem av NBU i en årrekke og har mottatt flere priser for bøkene sine.

Endre, hvem oppfordrer du til søke inn på  Masterstudiet i skrivekunst og litteraturformidling for barn og unge? 

– Studiet passer for de som vil skrive for barn og unge, uansett sjanger eller format. Barn og unge trenger sterke fortellinger i bøker, film, tv-serier, spill, lyddrama og tegneserier, og de trenger poesi og sangtekster som er tilpasset virkeligheten de lever i. På masterstudiet lærer studentene å lage historier og universer som barn og unge kan leve seg inn i, og de får sjansen til å teste ut disse i ulike formater. I tillegg får de en god utdanning i formidling for barn og unge – noe som bare blir viktigere og viktigere, både for å nå målgruppene, men også for å sikre seg en inntekt å leve av, forteller han.

– Studiet passer godt også for illustratører og tegneserieskapere som vil fortelle egne historier, og for forfattere, dramatikere og filmforfattere som kanskje har skrevet mest for voksne, men som vil bli bedre på å skrive for de yngste målgruppene, sier han.

Det andre studieåret jobber studentene med et større skriveprosjekt, og får en veileder som følger prosessen tett.

Dette blir det første kullet du følger fra start til slutt, hva er det beste ved å være studieleder på masterprogrammet til NBI? 

– Det er et privilegium å komme så tett på den kunstneriske prosessen til ambisiøse studenter som vil skrive for de som virkelig trenger gode og relevante leseopplevelser – barn og unge. Det er inspirerende å jobbe sammen med andre skrivekunstnere, både ansatte og studenter, som brenner for det samme som jeg gjør: at barn og unge skal få kunstopplevelser av høyeste kvalitet. I en tid med fallende leseevner og lesing blant barn og unge, er det viktigere enn noen gang. Vi som skriver for barn og unge må bli enda bedre på å fortelle relevante, sterke og spennende historier som engasjerer de yngste, avslutter han.

NBIs masterstudium er unikt i Skandinavia og det er bare Bath Spa University som har en lignende utdannelse i England, og Endre understreker at søkere fra hele Norden er hjertelig velkomne.

Søknadsfrist for masterstudiet er 15. mai. 

Øystein Espe Bae er fagleder ved Nettstudiet i Samtidslitteratur.

Nettstudiet i samtidslitteratur

Men det er også opptak ved en annen linje på NBI denne våren. Nemlig Nettstudiet i samtidslitteratur. Dette er en ettårig utdanning på deltid der undervisningen foregår på nett. Øystein Espe Bae er fagleder ved denne utdanningen.

Øystein, du har vært fagleder for nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge en god stund nå, hvilke studenter er du på jakt etter?

– Det har vært ti veldig morsomme år, og hvert år møter jeg rundt 30 inspirerende formidlere, som er sultne på ny kunnskap om ulike former for ny barne- og ungdomslitteratur. Det er denne typen formidlere vi er på jakt etter, de som har stått noen år på gulvet, har erfaring, men ønsker et lite dytt for å komme enda mer i kontakt med målgruppene og se hvilke utviklinger som skjer i litteraturen, sier han.

Hva er det morsomste ved å være fagleder på denne videreutdanningen for litteraturformidlere? 

– Det mest inspirerende for meg som fagleder er å ta i mot studentene om høsten, og følge med på hvordan de utvikler kunnskap og evner til å tenke utenfor boksen i løpet av studiet. Det er slik studieløpet er rigga, at studentane jobber med å utvikle et tenkt formidlingsopplegg gjennom hele studieåret. Der oppfordrer vi studentane til å tenke helt nytt omformidlingsmetodikk og å ta i bruk nye tekster fra samtidslitteraturen i formidlingen. Når stundentene blir uteksaminert i juni,  gir det meg stor glede å se at den store innsatsen studentene har lagt ned i løpet av året faktisk har gitt resultat, forteller han.

Hvorfor er det viktig at litteraturformidlere holder seg oppdatert på samtidslitteraturen?

– Jeg tror det er umulig å viske ut generasjonskillene og gå helt opp i målgruppene som formidler. Så å komme i kontakt med barn og unges livsverden som formidler vil sånn sett alltid innebære en reflektert avstand. Men desto mer kunnskap og innsikt man som profesjonell formidler har om målgruppene og den litteraturen som til en hver tid kommer ut, til større evner får man jo til å skape gode møtepunkter mellom barn og unge og litteraturen. Spesielt i en tid der teknologiske endringer skjer fortere enn før, og der lesevaner, lesekultur og medievaner er i endring og landskapet framstår som uoversiktlig. De fleste av de 300 studentene vi har hatt de siste ti årene søker et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig for dem å møte barn og unge der de til en hver tid er, og det er vel essensen av det vi prøver å hjelpe dem med på studiet, avslutter han.

Søknadsfrist for Nettstudiet i samtidslitteratur er 15. april. 

Les mer på NBIs hjemmeside. 

(For ordens skyld: I skrivende stund er NBUs nettredaktør Elin Hansson student ved Masterutdanningen i skrivekunst og litteraturformidling ved NBI.)

Innlegget Nytt opptak ved NBIs utdanninger dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Hun har gitt ut 15 bøker på ni år. Monika Steinholm (f.1983) liker å holde på med flere skriveprosjekt samtidig og hun drømmer om en gang å skrive en bildebok. 

Monika Steinholm er født og oppvokst i Tromsø hvor hun bor sammen med mann, barn, hund og katt. Hun skriver bøker for både barn, ungdom og voksne. Hun debuterte i 2015 med ungdomsromanen «Fuck verden» på Vigmostad/Bjørke. Foto: Lars Åke Andersen

I fjor debuterte hun som voksenbokforfatter med en krimroman. Og hun har skrevet flere grøssere for barn og ungdom.  Ettersom det er påske, krimens høytid, tenkte vi det var på tide å ta en prat med Monika om hennes skriverutiner.

Hvorfor skriver du, Monika Steinholm?

– Jeg skriver fordi jeg syns det er gøy. Det er så klart veldig fint når andre også liker det jeg skriver, men den dagen jeg bare skriver for andre, er det over. Det betyr så klart ikke at jeg sitter på en rosa sky og nynner og drikker te mens jeg skriver. Å skrive er hardt arbeid, og noen ganger er det forbaska kjedelig, og jeg blir lei og jeg blir sliten og jeg får lyst til å gi opp. Noen dager føles det så håpløst at jeg gråter en skvett. Da pleier jeg å spørre meg selv: Er det noe annet du har mer lyst til å jobbe med, og svaret er alltid nei. Og så sender jeg en tanke til Monika sju år som frydet seg hver gang vi fikk lov til å skrive i forfatterboka på skolen. Hun ville vært veldig stolt av jobben min.

Hva er din skriverutine?

– Jeg skriver nesten hver dag, og gjerne på flere enn ett prosjekt av gangen. Og når jeg ikke skriver, jobber alltid hjernen videre med et av prosjektene likevel. Plutselig kan jeg komme på en løsning mens jeg går tur med hunden eller bretter klær eller lager middag. Sånn sett kan man vel si at jeg jobber hele døgnet, hver eneste dag i året. Samtidig er jeg en som trenger frister for å skrive litt effektivt, så hvis ikke forlaget gir meg en tidsfrist, setter jeg en selv. Og så er jeg nødt til å formidle datoen til redaktøren. På den måten har jeg liksom forpliktet meg, og er nødt til å holde min del av avtalen.

Er du en plotter, eller skriver du uten plan?

– Jeg må ha en slags plan, men den er ikke alltid like detaljert, og jeg klarer sjeldent å holde meg slavisk til planen, men den må ligge der i bunnen.

Hva gjør du når du står fast?

– Da lar jeg det enten ligge litte grann og jobber med et annet prosjekt i mellomtiden, men som oftest lufter jeg problemene med en forfatterkollega. Det er utrolig hvor mye som kan løse seg av å snakke om teksten.

Har du en rød tråd i forfatterskapet?

– Tja. Jeg vet ikke helt. Jeg liker å skrive om de som står litt utafor, som har noe særegent med seg. Du kan kanskje si jeg har en forkjærlighet for karakterer som er litt «rare» på en eller annen måte, små quirks. Mennesker som føler seg små og ubetydelige, men som likevel er modige på sin egen måte. Ellers er jeg en rastløs sjel som har skrevet i flere forskjellige sjangre og for flere forskjellige målgrupper. Jeg liker å prøve nye ting.

Hvordan har det å være medlem av NBU hjulpet ditt forfatterskap?

– Jeg synes det er så fint! Det er et felleskap, og jeg har blitt kjent med mange nye kolleger. Jeg har ikke vært på så mange av årsmøtene, men de jeg har vært på har vært både lærerike, sosiale og morsomme. Og så er det fint å vite at man har en forening i ryggen. At man kan søke råd og hjelp hvis det skulle oppstå situasjoner som man ikke klarer å håndtere alene. De er bare en telefonsamtale eller en e-post unna.

Hvordan syns du forfattertilværelsen har endret seg siden du debuterte for ni år siden?

– Det har blitt mye vanskeligere å være synlig i media. Før kunne man forvente et par avisanmeldelser når boka kom ut, nå kan man ikke det lenger. Om det dukker opp én anmeldelse nå, er det kryss i taket og jubel nesten uansett utfall. Og så synes jeg forlagene har blitt mye mer salgsorienterte enn de var tidligere. Det er ikke lenger nok å skrive bra. Man må skrive noe som selger godt nok også for at de skal ville gi det ut.

Er det noen andre sjangere du har lyst til å prøve eller målgrupper du kunne tenke deg å skrive for?

– Jeg har veldig lyst til å gi ut en bildebok.

Er det én bok du er spesielt stolt over, eller av andre grunner du har lyst til å trekke fram?

– Jeg er veldig glad i «Vi var engang». Den kom ut og endte opp med å bli den mest usynlige boka jeg har gitt ut, tror jeg. Derfor har jeg et litt merkelig sårt forhold til den. Så hvis du har lyst til å lese om vennskap som har tatt slutt og som kanskje eller kanskje ikke kan repareres, om en sommerjobb med å passe kyr for en bonde som har vunnet i lotto og rømt til Syden, om et kjælelemmen og kjærester og idiotiske naturfagoppgaver (og onklene til Jens i «Nærmere kommer vi ikke») så kan du jo gi denne en sjanse.

Innlegget Hvorfor skriver du, Monika Steinholm? dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Hvordan har samisk barnelitteratur, med sine røtter i muntlige fortellinger og joik, utviklet seg fra 1970-tallet til i dag? Hvordan ser framtida ut for den samiske barnelitteraturen, hva trenger den for å utvikle seg videre?

Mary Ailonieida Sombán Mari er forfatter, teaterarbeider og billedkunstner med et særlig engasjement for urfolksproblematikk. Hun har hatt en rekke litteraturpolitiske verv og vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og unge, og til Nordisk råds litteraturpris. I 2023 ble hun tildelt NBU-prisen. Og hun er en av flere samiske forfattere som deltar på seminaret. Foto: Tanya Busse

25. april holder Norsk Barnebokinstitutt et seminar om samisk barnelitteratur på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Seminaret er et samarbeid mellom Sametingets bibliotek, Juoigiid Searvi og Norsk barnebokinstitutt.

Sentrale samiske kunstnere skal snakke om hva samisk barnelitteratur er for dem.

– Vi ser på hvordan den har røtter i muntlige fortellinger og joik og ikke ble skriftlig før på 1970-tallet, skriver Kristin Ørjasæter.  – Vi ser også på hvordan den har utviklet seg dels i bokform, dels videre i muntlige formater og på scenen, siden den gang.  Og til slutt spør vi etter den samiske barnelitteraturens fremtid. Hvordan blir den? Hva trenger den for å kunne videreutvikle seg slik at samiske barn fortsatt har sin egen litteratur å identifisere seg med samtidig som ikke-samiske barn får innblikk i hva det betyr?

Les mer om seminaret og meld deg på her. Frist for påmelding er 12. april.

Innlegget Åpent seminar om samisk barnelitteratur 25. april på NBI dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Han er en av Norges mest produktive barne- og ungdomsbokforfattere, med 70 bøker i bibliografien, men Bjørn Ingvaldsen (f.1962)  ligger ikke på latsiden av den grunn. 

I tillegg til å skrive bøker for barn- og ungdom er Bjørn Ingvaldsen glad i å kjøre motorsykkel. Foto: Ingeborg Dirdal

Hvorfor skriver du, Bjørn Ingevaldsen?

Det er det jeg holder på med. Jeg har skrevet hele livet og har hatt noen jobber hvor det å skrive var hovedbeskjeftigelsen. Så at det ble til historier og bøker var ganske naturlig. Det ligger alltid noen historier der i bakhodet som vil ut.

Hva er din skriverutine?

Litt forskjellig, etter hvor jeg er og gjør resten av dagen. Men når jeg har skriveperioder er alltid dagsmålet å skrive tusen ord. Da blir det bok, til slutt.

Er du en plotter, eller skriver du uten plan?

Ja. Tidligere arbeidet jeg en del med å sette opp en plan for kommende skriverier, men med erfaring har jeg gått bort fra å skrive mer enn stikkord og mindre notater og heller la teksten danse litt fram på egenhånd. Men jeg vet alltid hvordan ei bok skal både begynne og slutte.

Hva gjør du når du står fast?

Der har jeg heldigvis aldri vært.

Hvilke forfattere inspirerer deg?

Jeg har ikke noen bestemt forfatter som har inspirert meg, men var som ung leser veldig begeistret for bøker der gutter på min egen alder etterforsket fæle forbrytelser. Som voksen har jeg innsett at de var svært lite realistiske, men jeg slukte dem rått og drømte om selv å ha detektivbyrå på gutterommet og oppklare mysterier politiet sto maktesløse overfor. Men det var ikke så mange forbrytelser å etterforske heller, jeg tror det mest mystiske som skjedde i vårt nabolag var at katten til naboen ble borte. Og den dukket opp av seg selv etter noen dager, sammen med en hurv av nyfødte kattunger.

Har du en rød tråd i forfatterskapet?

Ikke gjennom hele, det har nok vært for springende til det. Men fra den første barne- og ungdomsboka mi har jeg vært opptatt av den lille familien og de som lever utenfor det vanlige A4-livet.

Hvordan har det å være medlem av NBU hjulpet ditt forfatterskap?

Det aller viktigste med NBU har nok vært alle jeg har blitt kjent med, alle folkene som holder på med det samme som jeg. Det er uvurderlig. Jeg har også, gjennom NBU, lært bokbransjen å kjenne og vet hvordan ting henger sammen og fungerer. Selv om vi skriver barne- og ungdomsbøker, er vi del av et større fellesskap, kulturlivet. Jeg har fått mye kjennskap til hvordan andre deler av den litterære bransjer tenker og arbeider, våre kolleger i andre organisasjoner har mye til felles med oss i NBU, samtidig som de kanskje også har helt andre problemer og utfordringer. Det gjelder både på skribentsiden og forleggersiden. Samtidig har det gitt en forståelse for den verdikjeden vi er en del av, fra en forfatter begynner å arbeide med en idé til en bibliotekar skal formidle boka, er det en lang vei og mange som skal involveres. Samtidig skal det også være en økonomi i dette, både kommersielt og kulturelt. Vi er en del av et stort felt, og vi er en del av kulturlivet. Forfattere, skuespillere, billedkunstnere, musikere, dramatikere, filmskapere, journalister, forlagsansatte og bibliotekarer. Vi er en del av en helhet og det å få kunnskap om hvordan dette fungerer har vært viktig for meg.

Bjørn Ingvaldsen er oppvokst i Odda, men har bodd i Rogaland siden 1980 og bor nå på Høle i Sandnes. Han debuterte med «Landskap med gul Lada» i 1995. Foto: Otto Vålandsmyr/Sandnesposten

Hvordan syns du forfattertilværelsen har endret seg siden du debuterte for 30 år siden?

Mye av det praktiske er annerledes, før gikk det i bunker av papir sendt i posten og blyantstreker i manus. Nå er den ferdige boka det første jeg ser av den på papir, resten foregår digitalt. Samtidig har også bransjen endret seg mye, det blir stadig vanskeligere å nå ut med ei tradisjonell bok og de som skal produsere og selge bøker har en stadig mer krevende jobb. Men også formatet har blitt annerledes, det var skepsis til digitale bøker, det har vært skepsis til digitale utlån og til dels sterk motstand mot nye måter å presentere litteratur. Jeg var selv svært tvilende til at det skulle være noen økonomi i det for forfatterne, at bøker skulle komme som lydbøker i strømmetjenester. Der tok jeg grundig feil, for mange har det blitt en viktig inntektskilde. Man opplever i stadig større grad at forlagene hopper over papirutgaven og går rett på lydboka, ganske i tiden men også skremmende, det man før tenkte var skrevet for evigheten blir noe nokså flyktig.

Er det noen andre sjangere du har lyst til å prøve eller målgrupper du kunne tenke deg å skrive for?

Jeg har vært borti de sjangerne jeg har hatt noe å gjøre i, tror jeg, fra billedbøker til ungdomsromaner. Men jeg kunne nok tenkt meg å skrive flere dikt for barn.

Er det én bok du er spesielt stolt over, eller av andre grunner du har lyst til å trekke fram?

Jeg treffer relativt ofte på voksne som nevner serien jeg skrev om Elias og Bestemor, den begynte jeg på på 1990-tallet og tenker selv at mye av humoren er ganske utdatert. Men når lærere forteller at det var bøker de selv likte som barn og som de har presentert for utallige kull med skolebarn føler jeg meg litt stolt. Og veldig gammel.

Innlegget Hvorfor skriver du, Bjørn Ingvaldsen? dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Nå har NBU endret på inntakskriteriene fra to bøker til én. 

Alexander Løken oppfordrer alle debutanter til å søke om medlemskap i NBU. Foto: Elin Hansson

– NBU ønsker å være en raus og inkluderende forening, som hjelper både medlemmer og ikke-medlemmer ved behov, sier sier Alexander Løken, leder i NBU .

De nye inntakskriteriene ble vedtatt på NBUs årsmøte 16. mars.

Fra styrets begrunnelse: «Det er gjerne som fersk forfatter at man har behov for råd, veiledning og et faglig nettverk å kunne støtte seg til. Uten en medlemsorganisasjon i ryggen, vil det være forlaget som får utøve størst innflytelse på forfatteren. Styret mener at å endre inntakskriteriene fra to bøker til én, vil gjøre foreningen mer tilgjengelig, uten å rokke ved kvalitetskriteriene som NBU som kunstnerorganisasjon er tuftet på. Styret mener også at det vil styrke vår rolle som fagforening at vi har mer inkluderende inntakskriterier».

– Jeg er skikkelig glad for at NBU kan ønske velkommen til forfattere som har skrevet én bok, sier Alexander. – Hvert år møter vi nyskapende og talentfulle forfattere på NBUs debutanttreff, og nå kan vi endelig oppfordre dem til å søke om medlemskap. Det er avgjørende at foreningen oppleves relevant og inkluderende for den nye generasjonen med forfattere. Dette blir en prioritering for NBU framover.

Meld deg inn i NBU her!

Innlegget Nå kan du bli NBU-medlem med bare én bok! dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Foto: Elin Hansson

Kjære forfattere

Takk for vel gjennomført årsmøte 16. mars! Det var fint å samle såpass mange av dere, idet vinteren gjorde sine siste krampetrekninger utenfor vinduet på Leangkollen hotell. Høydepunktet for de fleste var nok å møte gode kollegaer og venner, men vi fikk også satt viktige saker på agendaen, og staket ut kursen for det kommende året.

Nye inntakskriterier

I år hadde styret kun satt én vedtakssak på agendaen, men det var også en viktig en: Å senke medlemskriteriene. Dette har vært et tema i styret i lang tid, blant annet på fjorårets styreseminar, og vi fremmet et forslag om at man kun må ha skrevet én bok for å kvalifisere til medlemskap, med begrunnelse om at «det er gjerne som fersk forfatter at man har behov for råd, veiledning og et faglig nettverk å kunne støtte seg til». Et klart flertall av årsmøtet stilte seg bak forslaget, og fra talerstolen ble det uttrykt at dette er et svært viktig vedtak for NBU, for å ivareta debutantene og være en relevant forening for ferske forfattere.

Så nå er det bare å spre det glade budskapet og oppfordre debutanter, og andre forfattere som har skrevet én bok, om å søke medlemskap: https://www.nbuforfattere.no/om-nbu/medlemskap/

Norsk Barnebokinstitutt og bokmessa i Kairo

Et av vårens store samtaleemner i barne- og ungdomsbokfeltet, har vært bokmessa i Kairo som gikk av stabelen 26. januar til 6. februar, der Norge var gjesteland. Som kjent er det NORLA som jobber med gjestelandsatsninger for litteraturfeltet, og det var også NORLA som utpekte Norsk Barnebokinstitutt (NBI) som samarbeidspartner og ansvarlig for barne- og ungdomsbokprogrammet.

I etterkant av messa mottok jeg og styret i NBU henvendelser fra forfattere som opplevde NBIs tilstedeværelse på messa som uryddig, og ved en nærmere gjennomgang, kom det fram at de fleste barne- og ungdomsbokforfatterne som ble sendt til Kairo, var ansatt i eller på andre måter tilknyttet NBI. Avisen Vårt Land har dekket saken og skriver 9. april: «Da Vårt Land talte opp forfattarane som var med bokmessa i regi av NBI, viste det seg at fire av dei ni forfattarane er tilsette i NBI. Ein er student på NBIs masterprogram. To har meir uformelle bindingar, ved at den eine nettopp har vore tilsett i ei fireårig professorstilling hos NBI. Den andre er gift med, og har gitt ut bok saman med, ein av dei tilsette som deltok som forfattar. Kort fortalt: Sju av ni av forfattarane som NBI sendte nedover, var eigne folk». Vårt Land viser også til at NBI fylte opp 51 programposter på bokmessa.

Saken har blitt grundig diskutert i NBUs styre, og det er liten tvil om at det er et alvorlig habilitetsproblem at NBI nesten utelukkende sender sine egne på en bokmesse som skal vise fram hele bredden av norsk barne- og ungdomslitteratur. At det er dyktige forfattere som jobber hos NBI, er det ingen tvil om, men det er heller ikke poenget i denne saken. Til sammenlikning: Ville NBU ha plassert hele vårt styre på scenen i Kairo, hvis vi hadde hatt ansvaret for messa? Naturligvis ikke. Problematikken har også blitt diskutert i styret til NORLA, der representanter fra forfatterorganisasjoner og forlag/agenturer er representert, og tonen der har vært den samme.

I Vårt Lands dekning av saken, blir også NBU kritisert for ikke å ha ropt opp på vegne av dere forfattere. Og jeg tar selvkritikk for at NBU har vært for tause i offentligheten. For selv om vi har tatt til orde for en grundig opprydding overfor NORLA, og kontinuerlig diskutert dette i styret, ser jeg at våre standpunkter burde ha vært tydeligere kommunisert utad. Så la det ikke være noen tvil: Det er NBUs ansvar å ivareta alle barne- og ungdomsbokforfatteres interesser, og styret mener at NBIs rolle i Kairo var både problematisk og kritikkverdig.

Nå trengs det en grundig oppvask, ikke minst for å unngå at tilsvarende skjer igjen, og NBU skal være en tydelig stemme inn i dette evalueringsarbeidet. Med Bologna 2026 kun to små år unna, er det viktig at alle grupper av forfattere, tegneserieskapere og illustratører får likeverdige muligheter, og at alle aktører; forlag, foreninger og andre på feltet, opptrer samlet og forvalter ansvaret på en profesjonell måte.

Fagdag for ungdomslitteratur

Mandag 8. april arrangerte Forfatterforbundet, NFFO og NBU fagdagen Er ungdomslitteraturen utrydningstruet? på Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Ubok.no, Foreningen !Les og NBI. Temaet for fagdagen oppsto etter at det i 2023 kun ble utgitt 23 ungdomsbøker, en klar nedgang fra tidligere år. NBU tok opp problematikken i fjor høst, både i et debattinnlegg på Bok365 og i en sak på Periskop.no.

Fagdagen ble åpnet med fagre ord av kulturminister Lubna Jaffery: «Vi har et vell av rik og mangfoldig barne- og ungdomslitteratur i Norge. Det skal vi være stolte av». Hun lovet også at den (etterlengtede) nasjonale leselyststrategien skal lanseres før sommeren.

Ole Ivar Burås Storø intervjuer Neda Alaei og Alexander Kielland Krag om hvordan det er å skrive for ungdom på fagdagen 8. april. Foto: Nina Borge

Til programmet bidro NBU med en samtale mellom Neda Alaei og Alexander Kielland Krag, ledet av Ole Ivar Burås Storø fra Foreningen !les, der de snakket om hvorfor de velger å skrive ungdomsbøker. Selv deltok jeg i en panelsamtale på slutten av dagen, der vi forsøkte å oppsummere utfordringen rundt manglende leselyst og om litteraturtilbudet for ungdom er mangfoldig nok. Seminaret var godt besøkt og strømmet, og særlig var det mange som satte pris på å høre innspill fra Ubok.nos ungdomsredaksjon. En belest, humoristisk og reflektert gjeng, som etterlot publikum med en følelse av håp på vegne av ungdomsbøkene – og deres lesere.

Den siste uka har debatten om ungdom og lesing blusset opp igjen – og bra er det! Vi trenger engasjement, og fortsette å sette utfordringene på agendaen. Les blant annet forfatter og lærer Ida Therese Klunglands poengterte innlegg i debatten.

Styrets årlige strategiseminar

Mandag til onsdag i neste uke er det duket for NBUs årlig styreseminar, der et bredt spekter av temaer står på agendaen. Turen går til Gøteborg, der vi blant annet skal besøke Stadsbiblioteket og litteraturhuset. Ellers skal vi fortsette arbeidet med foreningens strategi og aksjonspunkter, legge planer for det kommende årets medlemsaktiviteter og mediestrategier, samt diskutere paraplyorganisasjoner og KI-problematikk.

Apropos kunstig intelligens: Les styremedlem Nora Dåsnes glimrende debattinnlegg om bruk av KI-illustrasjoner på blant annet Barnebokkritikk.no og på NRKs boksider. Innlegget har engasjert mange av dere, og blitt delt mye i sosiale medier. Det er liten tvil om at KI vil fortsette å prege debatten framover og, ikke minst, forfattere og illustratørers arbeidshverdag. NBU skal møte disse utfordringene i månedene og årene som kommer.

I mellomtiden vil jeg oppfordre alle til å stå på. Skriv! Og skriv gjerne en ungdomsbok eller to …

Med det vil jeg ønske dere en fortsatt fin vår!

Av Alexander Løken, leder i NBU

Innlegget Årsmøte og bokmesse dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Ho har skrive over 50 bøker for barn, både skjønnlitteratur og sakprosa. Erna Osland (f. 1951) er ikkje i tvil om kvifor ho skriv. Men ho trur ikkje ho hadde våga å begynne og skrive i dag. 

Erna Osland er født mellom Høyangers høge fjell, bur nå ved havet ytst i Gulen. Ho debuterte med si første skjønnlitterære bok i 1987. Foto: Lene Løtvedt

– Det er moro!

– Eg skriv når eg har lyst, og det har eg mest kvar dag.

– Eg skriv i veg. Skriv og stryk. Synest ofte eg stryk meir enn eg skriv, og likevel blir det litt att.

– Stryk!

– Eg liker dei som lit på lesaren. Tormod Haugen var god på det, svært god den tid eg begynte å skrive. Dessutan lar eg meg begeistre av forfattarar som kan skrive bøker i lite format, men med stort innhald i elegant form. Vi har ei rekke slike forfattarar i NBU, inspirerande for kollegaer!

– Det var herleg å komme inn i NBU. Å få snakke om barnelitteratur med dei som verkeleg kunne skrive. Vi som var så heldige å få sitte i Rådet og lese alle andre sine bøker, hadde det strevsamt, men kjekt. Vi diskuterte, slik mange gjorde den tid, kva barnelitteratur eigentleg var, kva som skilde den frå litteratur for vaksne. Vi ville dei små lesarane vel, sjølv om vi gjorde det på ulike måtar. Og ser ein det i lys av den diskusjonen som går i dag, om kva god litteratur er, så var barnelitteraturens mange og ulike oppgåver heilt klare når stipend skulle fordelast.  Barnelesaren skulle lære å lese, (det er ikkje mindre viktig i dag!) gjerne mens hen let seg underhalde. Men barnelitteraturen, som all anna litteratur, skulle først og fremst hjelpe lesaren til oppdage slikt om berre språk og anna god kunst kan. Å konkurrere med barns eigen fantasi og leik, legg eit særskilt ansvar på den som vil skrive for barn!

– Eg trur ikkje eg hadde våga å begynne å skrive i dag. Eg er for uglad i nettet.

Er det ei bok du er spesielt stolt over, eller av andre grunner du har lyst til å trekkje fram?

– Eg er mest glad i dei uferdige bøkene mine, dei eg arbeider med. Av dei ferdige, tenker eg varmast om dei eg har laga med gode folk. Og gode folk har eg hatt rundt meg i fleng! Kloke redaktørar, gode konsulentar og strålande illustratørar og formgivarar. Og som om det ikkje var nok, eg har hatt korrekturlesarar som har vore så kunnskapsrike at også denne aller siste etappen for å få fram ei bok, blei ein fryd. Men om eg skulle velje ein tittel, vel eg Spring!, illustrert av Per Ragnar Nøkleby. Aldri har eg vore meir stolt for å få eit stipend som da eg fekk seniorstipend frå NBU. Stipendet var starten på skrivinga, enden på visa var at boka fekk Kulturdepartementets pris. Og aldri har eg vore meir glad for å lese kyndig lesarar si lesinga av ei bok som var mi.

Noko meir du vil si, på tampen? 

– Å skrive for barn har vore ei herleg rekke av ulike samarbeid. Ein fest. Og festen er ikkje slutt, til hausten kjem ei verdshistorie, illustrert av Victoria Sandøy. Vi følgjer barns levekår får steinalder og fram til vår tid, frå jakt til klasserom. Eit halsbrekkande prosjekt. Men det kan ein unne seg i min alder saman med eit ekstra modig forlag. Moro er det i alle fall.

Innlegget Kvifor skriv du, Erna Osland? dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Ingvild Bjerkland, Saia Stueng og Maria Parr og Åshild Irgens (ill.) er nominerte til Nordisk Rådslitteraturpris 2024.

14 nordiske bildebøker, barnebøker og ungdomsromaner er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

De nominerte fra Norge og de samiske språkområdene er:

Maria Parr og Åshild Irgens (illustratør) for Oskar og eg, Samlaget.

Ingvild Bjerkeland for Udyr, Cappelen Damm.

Saia Stueng for Hamburgerprinsessa – Eallá dušše oktii , Davvi Girji.

Maria Parr her fra Se og Les i Bergen tidligere i år. Foto: NBU

Oskar og eg

– I Parrs univers er det barnets følelser, funderinger og observasjoner i hverdagslivet som står i sentrum. Livet og dagene skal oppleves og oppdages. Ida og Oskar er aktive, kreative og nysgjerrige aktører i sitt eget liv, og de kan fungere som rollemodeller for barn i dag, som ofte kan bli passive mottakere av andres kreativitet, skriver juryen på Nordisk Råds hjemmeside.

Illustrasjonene til Åshild Irgens skaper situasjonsbilder som komplimenterer teksten godt, og som får Ida og Oskars hverdag til å tre fram på en sjarmerende, humoristisk og personlig måte.

Ingvild Bjerkeland. Foto Grethe Nyggard

Udyr

– Dette er en historie som ved siden av å være en ren spenningshistorie, også kan leses allegorisk, skriver juryen om Ingvild Bjerkelands tredje roman for barn og ungdom.

Udyrene er den uovervinnelige erobreren som tar over verden by for by, mens Abdi og Alva er to forsvarsløse barn på flukt i en verden som plutselig er uten mening.  Dette er et bilde på mange av krigene som foregår rundt i verden, og dette forsterkes ved sluttbildet av de to barna i en overfylt gummibåt på vei til en uviss skjebne. Udyr viser på en god måte den panikken, forvirringen og maktesløsheten man trolig kjenner når man er på flukt, og hvor vanskelig det er å stole på noen, selv de som vil en vel.

Det er også en varm kjærlighetshistorie om en bror som gjør alt han kan for at søsteren hans skal være trygg, selv om verden rundt dem holder på å gå i stykker.

Saia Stueng. Foto: Tanja Norbye

Hamburgerprinsessa – Eallá dušše oktii 

– Leseren får et nært og personlig perspektiv på hvordan spiseforstyrrelser kan dominere tanker og atferd, og hvordan noe så grunnleggende som mat kan bli et redskap for å håndtere følelsesmessige utfordringer. Stuengs skildring er både rå og følsom, og gir et verdifullt bidrag til forståelsen av spiseforstyrrelser blant ungdom, skriver juryen om Hamburgerprinsessa  – Eallá dušše oktii .

Forfatteren har en utmerket fortellerkunst og håndterer viktige temaer som ungdom kan kjenne seg igjen i og lære noe av. Saia Stuengs evne til å fange essensen av ungdomstiden er bemerkelsesverdig. Hun skildrer Márens indre og ytre kamper med en autentisitet som gjør at leseren ikke bare forstår, men også føler hovedpersonens smerte og håp. Gjennom et språk som vibrerer av ungdommelig energi og samtidig bærer modenhetens tyngde, formidler Stueng kompleksiteten i det å vokse opp i dagens samfunn. Drivet i Márens opp- og nedturer holder leseren fanget i Sápmi fra mørketiden gjennom vinteren til påskens festligheter.

Vinneren offentliggjøres 22. oktober. NBU gratulerer alle de nominerte!

Innlegget Her er de nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris for barn og ungdom! dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Øverst fra venstre: Aage Borchgrevink, Bjørn Vatne og Hilde Lyng. Nederst fra venstre: Alexander Løke, Ellisiv Lindkvist og Eystein Hanssen.

Henleggelsen av Nygaard-saken er et tilbakeskritt for demokratiet, skriver representanter for seks norske skribentorganisasjoner.

Som representanter for norske forfattere og oversettere, fremmer vi et felles krav om en grundig ny gjennomgang av saken som omhandler drapsforsøket på William Nygaard. Nygaard, forlagsdirektør i Aschehoug, ble skutt utenfor sitt hjem i Oslo i 1993, etter å ha utgitt Salman Rushdies Sataniske vers, oversatt til norsk av Kari Risvik. Angrepet kom som direkte konsekvens av en fatwa utstedt av Ayatollah Khomeini i Iran i 1989. 

Tross tydelige spor som koblet fatwaen og påfølgende trusler til angrepet, var responsen fra norsk politi svært kritikkverdig. Det tok nesten 25 år før noen ble siktet i saken, med knapp margin før foreldelsesfristen. Blant de siktede var en tidligere diplomat tilknyttet Irans ambassade, noe som antyder en mulig statlig involvering. 

For få dager siden varslet imidlertid statsadvokaten i Oslo at saken vil bli henlagt etter bevisets stilling. Vi, som skaper og formidler ord, mener norske myndigheter ikke ser hvilke konsekvenser denne henleggelsen har for rettssikkerheten og ytringsfriheten, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. At saken fremdeles er høyaktuell, viser knivangrepet mot Rushdie selv så sent som i 2022. 

En henleggelse av Nygaard-saken nå ville være et stort tilbakeskritt for demokratiet. Vi gir derfor vår fulle støtte til anken som nå vil innleveres til Riksadvokaten. Videre mener vi at en fullstendig gjennomgang av politiets rolle i denne saken, og en mulig gjenopptakelse av etterforskningen, ikke bare er avgjørende for rettferdigheten for Nygaard, men også for å ivareta vårt samfunns forpliktelse til å beskytte de prinsippene vi alle står for 

Med vennlig hilsen 

Alexander Løken, styreleder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Bjørn Vatne, styreleder i Den norske Forfatterforening
Ellisiv Lindkvist, styreleder i Dramatikerforbundet
Eystein Hanssen, styreleder i Forfatterforbundet
Hilde Lyng, foreningsleder i Norsk Oversetterforening
Aage S. Borchgrevink, styreleder Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 

Innlegget Norske forfattere og oversettere krever handling i Nygaard-saken! dukket først opp på NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere.